5 Uføre fra stillinger med særaldersgrense

5.1 Innledning og sammendrag

Avtalen fra 25. august 2023 omtaler ikke uføre, men endringene som følger av avtalen krever likevel tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon for uføre fra stillinger med særaldersgrense.

Avtalen innebærer at tidligpensjonsordningen skal avvikles for de som har særaldersgrense 65 år. Det betyr at det ikke lenger vil være mulig å overføre uføre fra uførepensjon til bruttoberegnet tidligpensjon ved 65 år. Dersom uføre fra stillinger med særaldersgrense 65 år fortsatt skal overføres til alderspensjon ved særaldersgrensen, betyr det i praksis at de tvinges til å starte uttaket av ordinær offentlig tjenestepensjon fra 65 år, samtidig som de må ta ut alderspensjon fra folketrygden. De som er 100 prosent uføre, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. For disse vil det derfor ikke være mulig å ta ut oppsatt bruttopensjon før 67 år, og det vil da kun være påslagspensjon som kan kombineres med uføretrygd fra folketrygden.

Avtalen innebærer videre at de med aldersgrense 60 og 63 år fortsatt skal ha en tidligpensjon, men beregningsreglene legges om, og det innføres nye kvalifikasjonsregler (stå i stilling med særaldersgrense 10 av siste 15 år). Uføre med aldersgrense 60 og 63 år vil derfor ikke nødvendigvis kvalifisere for ny tidligpensjon, noe som gjør det problematisk at uførepensjonen opphører ved særaldersgrensen.

På bakgrunn av dette foreslo departementet i høringsnotatet at alle uføre som er født i 1963 eller senere skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

Departementet foreslår i avsnitt 5.4 at uføre fra stillinger med særaldersgrenser skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved samme alder som i folketrygden. Etter ordinære regler gis det opptjening til påslagspensjon (og betinget tjenestepensjon fram til 62 år) for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon, og de som er uføre fra stillinger med særaldersgrense vil altså få opptjening av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon like lenge som de som ikke har særaldersgrense. Departementet foreslår at beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon, oppsatt bruttopensjon og enke- og enkemannspensjon ikke skal endres selv om uførepensjonen skal løpe fram til ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Departementet foreslår at de som allerede har blitt overført fra uførepensjon eller midlertidig uførepensjon til alderspensjon før lovforslagene i denne proposisjonen trer i kraft, ikke skal overføres tilbake til uførepensjon. Departementet foreslår at disse skal fortsette å motta tidligpensjon fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Departementet foreslår imidlertid at disse likevel skal få opptjening av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon, som om de mottok uførepensjon.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at alle uføre som er født i 1963 eller senere skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

Uføre som er født fra og med 1963 vil allerede kunne ha blitt overført fra uførepensjon til alderspensjon fra særaldersgrensen. Departementet ba i høringsnotatet særskilt om innspill til hvorvidt disse bør overføres tilbake til uførepensjon, eventuelt om det enkelte medlem kan be om å få omregnet pensjonen til uførepensjon.

5.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har kommentert forslaget støtter at uføre med særaldersgrense skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, støtter forslaget og uttaler at konsekvensen av forslaget, slik de forstår det, er at det vil være mulig for den som eventuelt jobber ut over særaldersgrensen å få innvilget uførepensjon også etter aldersgrensen dersom kriteriene ellers er oppfylt. De ber om at dette kommenteres i oppfølgingen av høringsnotatet. Akademikerne utrykker også at de støtter forslaget.

Både Kommunesektorens organisasjon (KS) og Spekter støtter departementets forslag om at alle uføre født 1963 eller senere skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. De utrykker at en slik løsning vil forenkle regelverket, og det vil bidra til å ivareta en rimelig alderspensjonsytelse til disse arbeidstakerne. For de som allerede har blitt overført fra uførepensjon til alderspensjon ved særaldersgrensen, mener Spekter det bør gis en kompensasjon i tillegg til alderspensjonen dersom de beregningsmessig kommer bedre ut med nye regler.

Også tjenestepensjonsleverandørene, herunder Statens pensjonskasse (SPK), KLP, Gabler, Oslo Pensjonsforsikring (OPF) og Storebrand, støtter forslaget om at alle uføre født i 1963 eller senere skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Også Aktuarforeningen utrykker at de støtter forslaget.

Departementet ba i høringsnotatet særskilt om innspill til hvordan uføre som er født fra og med 1963 og som allerede har blitt overført til alderspensjon bør håndteres.

Arbeidstakerorganisasjonene og Akademikerforbundet mener at disse personene, som de antar er få i antall, bør få muligheten til å velge ut fra det som gir best resultat. Arbeidstakerorganisasjonene viser til at departementet i høringsnotatet sier at det i forbindelse med oppfølgingen av pensjonsforliket 2024, jf. Innst. 233 S (2023–2034), vil vurdere hvordan uføres alderspensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses prinsippene i pensjonsforliket for skjerming av uføre mot levealdersjusteringen. Arbeidstakerorganisasjonene minner her om at avtalen fra 3. mars 2018 om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor sier at «Dette arbeidet utføres i samarbeid med partene i denne avtalen». De forventer at dette følges opp.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener den beste pensjonsutbetalingen bør legges til grunn for medlemmer som har blitt uføre. De peker på at SPK har en slik ordning for de som tar ut folketrygdberegnet AFP, der medlemmet får det som gir best uttelling av folketrygdberegnet AFP eller tjenestepensjon.

Akademikerne mener den økonomiske konsekvensen av ulike alternativer for den det gjelder bør være styrende. De antar at det enkleste er at de som allerede er overført til alderspensjon beholder gjeldende ytelse, men med mulighet for å velge tilbakeføring til uførepensjon eller eventuelt en beregnet økonomisk kompensasjon. Akademikerne peker på at det er flere momenter som må avklares:

• Skal uførepensjonen omregnes med ny tjenestetid (fram til alderen uførepensjonen opphører)?

• Skal det skje opptjening av tjenestepensjon og betinget tjenestepensjon i tiden fram til uførepensjonen opphører?

• Skal særalderspåslaget beregnes ut fra tjenestetiden fram til alderen uførepensjonen opphører?

• Skal etterlattepensjon baseres på tjenestetid fram til alderen uførepensjonen opphører?

Akademikerne tar også opp tilfellet hvor den uføre blir friskmeldt etter særaldersgrensen, men før uførepensjonen opphører. De skriver at det må vurderes om vedkommende da kan få særalderspåslaget beregnet ut fra tjenestetid til friskmeldingen.

Spekter mener at de som allerede er overført fra uførepensjon til alderspensjon bør gis en kompensasjon i tillegg til alderspensjonen dersom de kommer bedre ut med nye regler. KS har ikke konkrete forslag til hvordan disse bør håndteres.

Politiets Fellesforbund mener at det sentrale er at disse ikke skal tape økonomisk sammenlignet med om de hadde fått sin uføre- og alderspensjon fastsatt etter dagens regler. Reglene bør, etter Politiets Fellesforbund sitt syn, også utformes slik at det ikke er (uføre)pensjonisten selv som alene har ansvar for å ta valg som sikrer at pensjonisten ikke taper. Til dette vil regelverket være for komplisert.

Tjenestepensjonsleverandørene, herunder Statens pensjonskasse (SPK), KLP, Storebrand og Oslo Pensjonsforsikring (OPF) uttaler at de ikke ønsker en løsning hvor det enkelte medlemmet selv skal ta stilling til om de skal tilbakeføres til uførepensjon eller ikke.

SPK mener at en tilbakeføring fra tidligpensjon til uførepensjon ikke bør være noe medlemmet selv kan få velge. Årsaken er at dette vil skape usikkerhet hos mange medlemmer om hva som kan være et riktig valg. Det vil også stille krav til god veiledning fra SPK som kan være utfordrende, fordi det vil være basert på forutsetninger, og som vil gi administrativ kompleksitet og økte kostnader. SPK foreslår at de medlemmene som allerede har gått over fra uførepensjon til tidligpensjon fortsetter med denne ytelsen, men at de får opptjening som om de hadde hatt årene med uførepensjon med i opptjeningen til påslagspensjon.

KLP ser det som mest hensiktsmessig at denne gruppen ikke blir tilbakeført til uførepensjon. Det er flere årsaker til dette, blant annet at pensjonistene har innrettet seg etter inntektsregler som gjelder for alderspensjon, samt administrative konsekvenser for pensjonsleverandørene. Manglende opptjening av alderspensjon, og andre eventuelle fordeler ved mottak av uførepensjon, anser KLP at kan løses på annen måte enn ved faktisk tilbakeføring til uførepensjon. Ut fra et likebehandlingsprinsipp anbefaler de ikke at det enkelte medlem kan be om å få omregnet pensjonen til uførepensjon.

Storebrand mener at uføre som allerede er overført til alderspensjon ved nådd særaldersgrense bør fortsette å motta alderspensjon. De mener altså at de ikke skal bli tilbakeført til uførepensjon. For å sikre en felles og lik løsning for alle, mener Storebrand at det ikke er ønskelig med valgmulighet for den enkelte.

OPF antar at hva som vil gi den beste samlede pensjonsutbetalingen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden fram til tidspunktet for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden av henholdsvis 1) omregning tilbake til tjenesteuførepensjon eller 2) fortsatt mottak av tidligpensjon, vil kunne variere avhengig av forutsetningene for beregningen i den enkelte sak, herunder om medlemmet mottar enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, og av om tjenesteuførepensjonen er en konvertert uførepensjon eller ikke. I tillegg spiller ulikheter i skattereglene inn på størrelsen på utbetalt pensjon etter skatt. Med bakgrunn i disse usikkerhetsmomentene, vurderer OPF at det kan forsvares at den aktuelle gruppen forblir mottakere av den tidligpensjonen de allerede har blitt innvilget og innrettet seg etter i tråd med dagens regler, uten mulighet til å be om å få omregnet tidligpensjonen til uførepensjon. De skriver at dette også er den enkleste løsningen. OPF påpeker at en slik løsning innebærer at den aktuelle gruppen vil gå glipp av opptjening til pensjon i tjenestepensjonsordningen for perioden etter særaldersgrensen. OPF mener at dette kan avhjelpes ved særskilt regulering av at den aktuelle gruppen skal godskrives opptjening utover særaldersgrensen på lik linje med de som fortsetter å være mottakere av tjenesteuførepensjon utover særaldersgrensen.

Gabler tar ikke stilling til spørsmålet om uføre med særaldersgrense som allerede er overført til alderspensjon skal tilbakeføres til uførepensjon eller fortsette å motta alderspensjon. De skriver at en rekke forhold kan bestemme om det er mest fordelaktig å være uførepensjonist eller alderspensjonist. De nevner som en mulighet at pensjonsinnretningen på eget initiativ gjør en «besteberegning» for dem det gjelder. Gabler gjør oppmerksom på at det kan være tilfeller der personen ble syk før vedkommende nådde aldersgrensen, men hvor maksdato for sykemelding ble nådd etter at særaldersgrensen ble passert, slik at vedkommende fikk innvilget alderspensjon direkte, dvs. at det ikke var noen forutgående uførepensjon. Gabler spør om slike tilfeller også skal være kandidater for omregning, og bemerker at slike saker kan bli krevende å identifisere i ettertid.

Aktuarforeningen mener at det må reguleres at de ansatte som allerede har blitt overført til alderspensjon skal sikres opptjening av alderspensjon frem til 67 år da det vil kunne utgjøre en betydelig andel av samlet alderspensjon. For de som allerede får utbetalt tidligpensjon, mener Aktuarforeningen at det bør det gjøres vurderinger av hvordan en eventuell omlegging til uførepensjonen treffer den enkelte. De skriver at den gunstigste løsningen for de uføre nok vil være overgang til uførepensjon som gir en høyere ytelse enn særalderspensjon. Aktuarforeningen påpeker at dette samtidig vil gi økt kostnad for arbeidsgiverne. De mener at den enkleste løsningen vil være at utbetalingen av alderspensjonen videreføres for de som allerede får særalderspensjon utbetalt.

En rekke instanser reiser spørsmål om hvorvidt også beregningen av oppsatt bruttopensjon, uførepensjon og midlertidig uførepensjon og enke- og enkemannspensjon skal påvirkes av at uførepensjonen løper fram til ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

KLP bemerker at departementet ikke har foreslått endringer i framtidig medlemstid for beregning av uførepensjon, og at det fortsatt skal beregnes fram til aldersgrensen, og ikke fram til tidspunkt for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. KLP mener at det framstår som noe inkonsekvent at uførepensjonister skal få opptjening til alderspensjon fram til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestetid ved beregning av uførepensjon kun skal medregnes fram til aldersgrensen, eller 67 år. KLP ber departementet vurdere en harmonisering av opptjeningen av alderspensjon og medregning av tjenestetid.

KLP mener at det framstår som uklart om departementet mener at uføre automatisk skal omregnes til alderspensjon. KLP legger her til grunn at pensjonisten må kunne velge om de vil ta ut alderspensjon/AFP og eventuelt hvilke deler. Dette fordi en manglende rett til AFP på tidspunkt for opphør av uførepensjon kan repareres ved å jobbe lengre, noe som vil kunne gjelde i en situasjon der en person kun mottar uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning.

Gabler tar opp samme problemstilling som KLP og stiller også spørsmål om hvorvidt forslaget skal påvirke beregningen av nevner i oppsatt uførepensjon for personer med særaldersgrense. De spør om mulig opptjeningstid skal regnes frem til aldersgrensen, til normalderen, eller til den ordinære aldersgrensen. Gabler mener at denne problemstillingen også er aktuell for ektefelle- og barnepensjon.

Gabler stiller også spørsmål om man skal kunne få innvilget uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon etter at særaldersgrensen er passert. Videre stiller de spørsmål om tjenestetiden i så fall fortsatt skal framskrives til aldersgrensen eller om den skal framskrives til samme tidspunkt som for dem som ikke har særaldersgrense.

Gabler skriver at dersom tjenestetid skal fremskrives til samme tidspunkt for alle som innvilges straksløpende uførepensjon, uavhengig av hvilken aldersgrense de har, blir det et spørsmål om løpende uførepensjoner som allerede er innvilget når de foreslåtte lovendringene trer i kraft, skal beregnes på nytt og få ny tjenestetid. Gabler vil ikke anbefale dette. De skriver at man da blir nødt til å omregne svært mange pensjoner og at det da vil måtte gjøres nye etteroppgjør.

Aktuarforeningen skriver at det er behov for avklaring av om det for bruttopensjoner (opptjent før 2020 for de som er født etter 1962), herunder etterlattepensjoner, skal gis opptjening i form av økt tjenestetid frem til 67 år, i motsetning til fram til særaldersgrensen. De skriver at tilsvarende spørsmål kan stilles til opptjeningstid for særalderspåslaget.

Enkelte høringsinstanser har påpekt at lovforslaget om at uføre med særaldersgrense skal overføres til alderspensjon ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden er utformet slik at det ikke skiller mellom de som er født før 1963 og fra og med 1963. De viser til at det i forarbeidene er vist til at lovforslaget kun skal gjelde årskull født fra og med 1963.

Enkelte instanser har også tatt opp forhold knyttet til finansiering og andre forhold relatert til lovforslaget om at uføre skal overføres til alderspensjon ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

Aktuarforeningen skriver at forslaget om at utbetaling av uførepensjon skjer fram til 67 år betyr at premiereserven må styrkes. For de som allerede er uføre må premiereserven styrkes dersom de skal få uførepensjon i stedet for særalderspensjon, da perioden for utbetaling forlenges. Aktuarforeningen skriver at dette også gjelder for ansatte som opptjener pensjon. Aktuarforeningen mener at det er naturlig at gjeldende premiereserve for den oppsatte alderspensjonen fra aldersgrensen til 67 år benyttes til både finansiering av den økte utbetalingslengden for uføre og til finansiering av manglende opptjening for ansatte som opptjener uførepensjon. Aktuarforeningen skriver at for nye uførepensjonister vil man måtte avsette en premiereserve, muligens inkludert premiefritak, frem til 67 år. De uttaler at en forlengelse av uførepensjonens utbetalingsperiode vil måtte føre til økning i premie tilknyttet uførerisiko. På den annen side vil all alderspensjon før 67 år bortfalle, noe som vil føre til redusert premie til opptjening av alderspensjon. Aktuarforeningen skriver at nettoeffekten foreløpig er uklar.

Storebrand stiller spørsmål om hvordan økning i premiereserven for uføre skal finansieres. De spør om den skal dekkes ved engangspremie fra forsikringstaker eller utjevningsfellesskapet, eller om den skal den motregnes og finansieres med avsatt premiereserve for alderspensjonsytelsen fra særaldersgrensen til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Storebrand uttaler at de mener at premiereservebehovet for uførepensjonsdekningen må kunne finansieres med avsatt premiereserve fra alderspensjonsytelsen. Storebrand skriver videre at behov for ytterligere premiereserve bør belastes forsikringstaker eller utjevningsfellesskapet, og motsatt ved eventuell frigjøring. De ber om at det kommer på plass et hjemmelsgrunnlag for dette.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har en kommentar til de endringer som ble foreslått i forskrift av 1. desember 2015 nr. 1374 om overgangsregler for samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden jf. høringsbrev med tilhørende høringsnotat av 12. september 2024. OPF viser til at det i det aktuelle høringsnotatet ikke foreslås videreføring av overgangsregelen for samordning av tidligpensjon med folketrygdens uføretrygd for de som har særaldersgrense 60 år. Dette med bakgrunn i forslaget om at uføre som er født i 1963 og senere skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon først ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. OPF påpeker at personer født 1963 og 1964 med særaldersgrense 60 år, og som altså allerede vil ha nådd aldersgrensen i 2023 eller 2024, allerede er omfattet av forskriftens virkeområde og har fått tidligpensjon samordnet i henhold til overgangsreglene. OPF skriver at dersom nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrense ikke blir vedtatt før en gang i 2025 og med ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2026, vil også personer i 1965-kullet med særaldersgrense 60 år, i mangel av andre føringer, ha blitt regnet om fra uførepensjon til tidligpensjon ved nådd særaldersgrense. OPF mener at personer i 1965-kullet med særaldersgrense 60 år dermed også vil kunne ha behov for en videreføring av overgangsreglene i den aktuelle forskriften på linje med videreføringen som foreslås knyttet til særaldersgrense 65 år (1960–1962 kullene) og 63 år (1960 kullet). OPF mener at dette særlig er relevant hvis departementet kommer til at den aktuelle gruppen som allerede har fått uførepensjonen overført til alderspensjon, ikke skal kunne overføres tilbake til uførepensjon.

Gabler viser til at enkelte personer mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon fra stillinger med ulike aldersgrenser. I perioden etter at de har nådd aldersgrensen for den ene stillingen, men ikke den andre, vil de ha en kombinasjon av uføre- og særalderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Hvis de i tillegg har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, gjelder reglene i forskrift 22. januar 2015 nr. 52 om samordningsfritak for ytelsen(e) fra folketrygden. Gabler viser til at forskriften medfører at en del pensjonister kommer meget gunstig ut i tidsrommet der de har kombinasjon av uføre- og særalderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, og at det for denne gruppen uføre ikke nødvendigvis vil være en fordel at man endrer regelverket slik at uførepensjonen i alle tilfeller skal løpe fram til normalderen.

5.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at forslaget om at uføre med særaldersgrense skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved samme tidspunkt som de uten særaldersgrense, har fått bred støtte fra høringsinstansene. Departementet opprettholder forslaget, men har justert selve lovforslaget sammenlignet med det som ble sendt på høring. I lovforslaget som ble sendt på høring var det ikke skilt mellom årskull født før 1963 og fra og med 1963. Som påpekt av flere av høringsinstansene var det i høringsnotatet lagt opp til at kun årskull født fra og med 1963 skulle overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, mens det i selve lovforslaget ikke ble skilt mellom årskull. Departementet har justert lovforslaget slik at det nå går fram at det kun er uføre fra stilling med særaldersgrense født fra og med 1963 som skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Det vises til lovforslaget Statens pensjonskasseloven § 31 andre ledd første og andre punktum og sykepleierpensjonsloven § 17 andre ledd første og andre punktum.

I høringsnotatet ba departementet særskilt om innspill til hvordan uføre som er født fra og med 1963 og som allerede har blitt overført til alderspensjon bør håndteres. Departementet konstaterer at høringsinstansene har ulike oppfatninger om hva som er den beste løsningen. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, ønsker at det som gir høyest ytelse for den enkelte skal legges til grunn, mens tjenestepensjonsleverandørene i hovedsak ønsker at alle behandles likt og peker på at fortsatt alderspensjon trolig er den beste løsningen. Departementet mener at likebehandling bør tillegges vekt og dette taler for at alle dette gjelder bør behandles likt. Departementet ser videre at en individuell veiledning i disse tilfellene vil være svært krevende. Hva som er til gunst for den enkelte vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert skatt, og det vil derfor være vanskelig for den enkelte å vurdere hva som er til gunst. Slik departementet vurderer det, trekker også dette i retning av at alle dette gjelder for bør få samme løsning. Departementet legger også vekt på å unngå store mengder merarbeid for tjenestepensjonsleverandørene. Samlet har derfor departementet kommet til at de som er født i 1963 eller senere og som allerede er overført fra uførepensjon til alderspensjon, ikke skal tilbakeføres til uførepensjon. Departementet mener likevel at disse skal få opptjening til påslagspensjon og betinget tjenestepensjon, som om de mottok uførepensjon. Dette er presisert i lovforslaget. Ingen med aldersgrense 65 år som er født fra og med 1963 vil være overført fra uførepensjon til alderspensjon på grunn av at de har nådd særaldersgrensen. Det er derfor ikke behov for å regulere dette i sykepleierpensjonsloven.

Det vises til lovforslaget Statens pensjonskasseloven § 26 b andre ledd, § 26 e tredje ledd.

Enkelte høringsinstanser tar opp spørsmålet om det skal være mulig å få uførepensjon for den som eventuelt jobber ut over særaldersgrensen. Departementet bekrefter at en konsekvens av lovforslaget vil være at det kan innvilges uførepensjon eller midlertidig uførepensjon etter særaldersgrensen.

Departementet ser at enkelte av høringsinstansene stiller spørsmål om endret alder for overføring fra uførepensjon til alderspensjon også skal påvirke tjenestetiden for øvrige ytelser, herunder uførepensjon (og midlertidig uførepensjon), tjenestetidsbrøken for oppsatt bruttopensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon. Departementets vurdering er at beregningen av de nevnte ytelsene ikke skal endres som følge av at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon endres for uføre med særaldersgrense. Det er fortsatt aldersgrensen som skal legges til grunn for beregningen av disse ytelsene. Det er også stilt spørsmål om økt alder for overføring fra uførepensjon til alderspensjon skal gi økt opptjening av tjenestepensjon og betinget tjenestepensjon. Departementet legger opp til at det vil gis opptjening av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon like lenge som for uføre uten særaldersgrense. Det gis etter gjeldende regler opptjening til påslagspensjon og betinget tjenestepensjon ved mottak av uførepensjon, og det foreslås ikke noe unntak fra dette for uføre med særaldersgrense.

Departementet vil i forbindelse med oppfølgingen av pensjonsforliket 2024, jf. Innst. 233 S (2023–2024), vurdere hvordan regelverket for offentlig tjenestepensjon skal påvirkes av at aldersgrensene skal øke i takt med normert pensjonsalder. Departementet vil også i forbindelse med oppfølgingen av pensjonsforliket vurdere hvordan uføres alderspensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses prinsippet i pensjonsforliket om skjerming av uføre mot levealdersjusteringen. Departementet vil involvere partene i offentlig sektor i dette arbeidet, slik det også går fram av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018.

Det er også reist spørsmål om hvorvidt særalderspåslaget skal beregnes ut fra tjenestetiden fram til uførepensjonen opphører. Forholdet mellom uførepensjon og særalderspåslag vurderes i kapittel 8. Her går det fram at det skal medregnes tjenestetid også ved mottak av uførepensjon fra stilling med særaldersgrense, men at tid med uførepensjon ikke anses som kvalifikasjonstid. Normalt vil derfor de som er helt uføre ikke kvalifisere for særalderspåslag.

Enkelte instanser har tatt opp tilfeller hvor en ufør fra stilling med særaldersgrense blir friskmeldt etter særaldersgrensen, men før uførepensjonen opphører. Det stilles spørsmål ved hvordan særalderspåslaget da skal beregnes. I slike tilfeller vil tjenestetiden for særalderspåslaget være samlet tjenestetid i stilling med særaldersgrense, inkludert perioden ved mottak av uførepensjon fra særaldersstilling. Det vil også her være krav om at kvalifikasjonsreglene er oppfylt, se avsnitt 8.2 og avsnitt 8.3, og mottak av uførepensjon vil ikke anses som kvalifikasjonstid.

Gabler har i sitt høringssvar tatt opp tilfeller hvor en person har blitt syk før vedkommende nådde aldersgrensen, men hvor maksdato for sykemelding ble nådd etter at særaldersgrensen ble passert, slik at vedkommende fikk innvilget alderspensjon direkte, dvs. at det ikke var noen forutgående uførepensjon. Gabler spør om slike tilfeller også skal være kandidater for omregning, og bemerker at slike saker kan bli krevende å identifisere i ettertid. Departementet viser til at det ikke foreslås å tilbakeføre noen til uførepensjon, og at det således heller ikke vil være aktuelt for denne gruppen. Spørsmålet er likevel om det i slike tilfeller skal gis økt opptjening av påslagspensjon. Departementet mener at årskull født fra og med 1963, som er overført til alderspensjon på grunn av at de har nådd aldersgrensen før loven her trer i kraft, bør kunne gis opptjening til påslagspensjon (og eventuelt betinget tjenestepensjon) dersom de ville fått opptjening som følge av mottak av uførepensjon etter særaldersgrensen. Departementets vurdering er at denne gruppen kan identifiseres gjennom å se på mottak av tidligpensjon (bruttopensjon før 67 år) som samordnes med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dette spesifiseres ikke særskilt i loven da departementet vurderer at lovendringen som foreslås i bestemmelsene om påslagspensjon og betinget tjenestepensjon, også rommer dette alternativet. Disse personene har imidlertid ikke fått et beregningsgrunnlag for uførepensjon, og det er naturlig at opptjeningen skjer som om de mottok uførepensjon, men hvor pensjonsgrunnlaget som tidligpensjonen er beregnet av erstatter pensjonsgrunnlaget for uførepensjonen.

Departementet viser til Oslo Pensjonsforsikring (OPF) sin kommentar til endringene i forskrift av 1. desember 2015 nr. 1374 om overgangsregler for samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden. OPF påpeker at dersom nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrense ikke blir vedtatt før en gang i 2025 og med ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2026, vil også personer i 1965-kullet med særaldersgrense 60 år, i mangel av andre føringer, ha blitt regnet om fra uførepensjon til tidligpensjon ved nådd særaldersgrense. Departementet deler OPF sin vurdering av at også 1965-kullet med særaldersgrense 60 år kan ha behov for overgangsregelen for samordning av tidligpensjon med folketrygdens uføretrygd når nytt regelverk ikke er på plass til 2025. Departementet har derfor utvidet overgangsregelen i forskriften til også å omfatte 1965-kullet med særaldersgrense 60 år.

Gabler har i sitt høringssvar vist til at en del pensjonister kommer meget gunstig ut i tidsrommet der de har kombinasjon av uføre- og særalderspensjon fra offentlig tjenestepensjon og at det for denne gruppen uføre ikke nødvendigvis vil være en fordel å endre regelverket slik at uførepensjonen i alle tilfeller skal løpe fram til normalderen. Departementet deler vurderingen til Gabler om at det kan være tilfeller hvor det i perioden fram til ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden gir en høyere samlet ytelse ved å bli overført til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen. Departementet mener likevel at alle tilfeller skal likebehandles og at uførepensjonen for alle som er født fra og med 1963-kullet skal løpe fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

KLP har pekt på at det fremstår som uklart om departementet mener at uføre automatisk skal omregnes til alderspensjon. KLP legger her til grunn at pensjonisten må kunne velge om de vil ta ut alderspensjon og AFP og eventuelt hvilke deler. Departementet viser til at uførepensjon skal omregnes til alderspensjon fra samme tidspunkt som for uføre uten særaldersgrense, dvs. etter at perioden med tidligpensjon opphører. Uførepensjon vil derfor ikke bli omregnet til tidligpensjon. Departementet viser også til at det er et vilkår for utbetaling av betinget tjenestepensjon at offentlig avtalefestet pensjon er avslått.

Flere instanser har påpekt at økt alder for overgang fra uføretrygd til alderspensjon vil øke kostnadene ved uførepensjon og kostnadene til påslagspensjon gjennom økt opptjening og har stilt spørsmål om finansiering.

Departementet gir ikke noen føringer for hvordan kostnadene til uførepensjon og økte kostnader til påslagspensjon skal finansieres og legger til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige løsninger innenfor eksisterende regelverk. Departementet viser til at det har kommet ønske om at det kommer på plass et hjemmelsgrunnlag for at premiereservebehovet for uførepensjonsdekningen må kunne finansieres med avsatt premiereserve fra alderspensjonsytelsen.

Departementet viser til at spørsmålene om premieberegning, utjevning av premie og endringer i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for kommunale pensjonsordninger er regulert i forsikringsvirksomhetsloven §§ 4-5, 4-6 og 4-8. Spørsmålet om hvorvidt styrking av premiereserven for uførepensjonen kan finansieres gjennom premiereserven som bortfaller for særalderspensjonen, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det er Finansdepartementet som er ansvarlig for forsikringsvirksomhetsloven, og som eventuelt må ta stilling til konkrete spørsmål om anvendelsen av dette regelverket.