10 Økonomiske effekter for den enkelte

Dette kapittelet viser eksempler på beregninger av samlet pensjon som andel av tidligere inntekt. Kompensasjonsgradene som vises, er med særalderspåslag og tidligpensjon som foreslått i denne proposisjonen. I tråd med Stortingets pensjonsforlik og forslagene i Meld. St. 6 (2023–2024) er det i beregningene lagt til grunn lønnsregulering av satsene for garantipensjon og økte aldersgrenser. De detaljerte reglene for hvordan aldersgrensene skal økes er ikke vedtatt av Stortinget. Som en forenklet tilnærming er det i beregningene derfor forutsatt at aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden økes med ett år per tiende årskull fra og med 1964-kullet. Denne alderen, som i dag er 67 år, kalles «normalder» og øvrige aldersgrenser i folketrygden følger økningen i denne. Forutsetningen om økning i aldersgrensene med ett år per tiende årskull er den samme som ble lagt til grunn i utredningsprosessen før avtalen ble inngått 25. august 2023.

Forutsetninger for beregningene er ellers:

• Enslig med full trygdetid

• Tidligere jevn inntekt på 6 G

• Startalder i folketrygden: 27 år

• Startalder i offentlig sektor i full stilling med særaldersgrense: 27 år

• Nedre og øvre aldersgrense for mottak av særalderspensjon øker med normalder

• Satsen for garantipensjon reguleres med lønnsvekst fra 2026 med utgangspunkt i gjennomsnittlig sats for 2024. Det er brukt delingstall per juni 2024.

• Øvre grense for opptjening til AFP/betinget tjenestepensjon øker når normalderen passerer et helt år

• Med dagens regler legges delingstallet ved 70 år til grunn ved uttak av AFP/betinget tjenestepensjon etter fylte 70 år. Dette delingstallet følger her normalderen pluss 3 år

• Uttaksalder er ensbetydende med avgang fra arbeidslivet i illustrasjonene som viser kompensasjonsnivå

10.1 Aldersgrense 65 år

Personer som i dag har aldersgrense 65 år, og som er født før 1965, skal beholde dagens tidligpensjonsordning (særalderspensjon). Pensjonsnivåene ved uttak og ved 70 års alder er illustrert i figur 10.1. Her vises samlet pensjon som andel av pensjonsgrunnlaget (kompensasjonsgrad) for personer født i 1963 som tar ut tidligpensjon i alderen fra 62 år til 67 år. Figurene viser også tilsvarende kompensasjonsgrader for de som tar ut pensjon i alderen 67–70 år, og som dermed ikke vil kunne motta tidligpensjon. Det venstre panelet i figuren viser at kompensasjonsgraden ved uttak før 67 år blir 66 prosent, som er kompensasjonsnivået tidligpensjonen gir ved uttak.

Når tidligpensjonen opphører ved 67 år, utbetales alderspensjon etter ordinære regler. Særalderspåslaget vil da kunne komme til utbetaling, og heve kompensasjonsnivået for de som har tatt ut tidligpensjon med 5,8 prosentpoeng. Det høyre panelet av figuren viser det livsvarige nivået på pensjonen etter ulik alder for uttak. Dette nivået måles tre år etter alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, som vil si 70 år for 1963-kullet. Ved 70 år er samlet kompensasjonsgrad for de som har mottatt tidligpensjon mellom 62 og 65 prosent. Ved uttak ved særaldersgrensen på 65 år blir kompensasjonsnivået ved 70 år 64 prosent.

Figur 10.2 viser pensjonsnivåene for personer med aldersgrense 65 år født i 1963, som tar ut fleksibel pensjon. Venstre del av figuren viser at de som tar ut pensjon med særalderspåslag får en kompensasjonsgrad ved uttak på mellom 58 og 71 prosent. Dersom særalderspåslaget tas ut senere enn alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden fratrukket to år, skal det reduseres med 1/36 av ytelsen for hver måned senere uttaket skjer. For 1963-kullet innebærer det at særalderspåslaget reduseres ved uttak senere enn 65 år.

Av figuren framgår nedtrappingen av særalderspåslaget for de som tar ut fleksibel pensjon etter særaldersgrensen: Uttak ved 66 år og 67 år gir hhv. 2/3 og 1/3 av fullt særalderspåslag. Uttak ved 68 år gir ikke særalderspåslag. Ved 70 år er kompensasjonsnivået for de som har tatt ut fleksibel pensjon med særalderspåslag mellom 55 og 69 prosent. Ved uttak ved særaldersgrensen på 65 år blir kompensasjonsnivået ved 70 år 65 prosent.

Figur 10.3 viser pensjonsnivåene for 1973-kullet med særalderspåslag. I figuren er aldersgrensene forskjøvet med ett år, jf. forutsetningene. Tidligste mulighet for å ta ut pensjon vil dermed bli ved 63 år for dette årskullet. Alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon er forutsatt økt til 68 år og uttak ved 67 år og 68 år gir hhv. 2/3 og 1/3 av fullt særalderspåslag.

Av hensyn til sammenlignbarhet mellom årskullene i figurene, måles livsvarig pensjonsnivå i høyre panel i figurene ved tre år etter anslått normalder, som her blir 71 år. Dette vil gi like lang tid med løpende regulering av pensjon i høyre panel i alle figurer for de ulike årskullene. Det framgår av figur 10.3 at for de som tar ut fleksibel pensjon med særalderspåslag blir livsvarig pensjonsnivå mellom 54 og 70 prosent. Dette er om lag samme nivå som for 1963-årskullet.

Figur 10.4 viser pensjonsnivåene for 1983-kullet med særalderspåslag. Tidligste mulighet for å ta ut pensjon blir ved 64 år for 1983-kullet, jf. forutsetningene. Alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon for 1983-kullet er forutsatt økt til 69 år, og særalderspåslaget nedtrappes dermed ved uttak senere enn 67 år. Det framgår av figur 10.4 at for de som tar ut fleksibel pensjon med særalderspåslag blir livsvarig pensjonsnivå mellom 54 og 70 prosent, altså de samme nivåene som for 1973-kullet.

Figur 10.5 viser pensjonsnivåene for 1993-kullet med særalderspåslag. Tidligste mulighet for å ta ut pensjon blir 65 år for 1993-kullet, jf. forutsetningene. Alder for ubetinget rett til uttak av alderspensjon er forutsatt økt til 70 år og særalderspåslaget nedtrappes ved uttak senere enn 68 år. Det framgår av figuren at for de som tar ut fleksibel pensjon med særalderspåslag blir livsvarig pensjonsnivå mellom 54 og 71 prosent, altså om lag det samme som for 1983-kullet.

10.2 Aldersgrense 63 år

Personer som i dag har aldersgrense 63 år og som er født før 1967 skal beholde dagens tidligpensjonsordning. Pensjonsnivåene ved uttak og ved 70 års alder er illustrert i figur 10.6 for personer født i 1963 som tar ut tidligpensjon i alderen fra 60 år til 67 år. Figuren viser også pensjonsnivåene for de som tar ut pensjon i alderen 67–70 år, og dermed ikke vil motta tidligpensjon, men i stedet tar ut fleksibel pensjon. Personer som tar ut fleksibel pensjon, får redusert særalderspåslaget ved uttak senere enn to år før alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. I figur 10.6 framgår nedtrappingen ved at uttak ved 67 år kun gir 1/3 av fullt særalderspåslag.

Kompensasjonsnivået ved uttak før 67 år blir 66 prosent, som er kompensasjonsnivået tidligpensjonen gir ved uttak. Når tidligpensjonen opphører ved 67 år, utbetales pensjon etter ordinære regler. Særalderspåslaget vil da kunne komme til utbetaling, og det vil heve kompensasjonsnivået ved uttak med 6,5 prosentpoeng. Ved 70 års alder er samlet kompensasjonsnivå for de som har mottatt tidligpensjon på mellom 63 og 66 prosent. Ved uttak ved særaldersgrensen blir kompensasjonsnivået ved 70 år 64 prosent. Dette er samme nivå som for personer med aldersgrense 65 år som tar ut tidligpensjon ved særaldersgrensen.

Figur 10.7 viser pensjonsnivåene for 1973-kullet med særalderspåslaget. I figuren er aldersgrensene forskjøvet med ett år, jf. forutsetningene. For de som er født i 1970 eller senere kan tidligpensjonen gis i fire år fra særaldersgrensen, som her er anslått til 64 år. Livsvarig pensjonsnivå måles i høyre panel i figuren ved 71 år. Det framgår av figuren at for de som tar ut tidligpensjonen blir livsvarig pensjonsnivå mellom 64 og 67 prosent. Dette er om lag samme nivå som for 1963-kullet.

Figur 10.8 viser pensjonsnivåene for 1983-kullet med særalderspåslag. Aldersgrensene er økt med to år sammenlignet med 1963-kullet. Det innebærer at tidligpensjonen tidligst kan tas ut ved 65 år, som her anslås å bli særaldersgrensen for årskullet. Livsvarig pensjonsnivå måles ved 72 år. Det framgår av figur 10.8 at for de som tar ut tidligpensjon blir livsvarig pensjonsnivå med særalderspåslaget mellom 66 og 69 prosent for 1983-kullet. Dette er om lag to prosentpoeng høyere enn tilsvarende for 1973-kullet. De høyere nivåene for 1983-kullet henger sammen med at forutsetningen om en økning i aldersgrensene med ett år per tiår, er mer enn det som er tilstrekkelig for å kompensere for levealdersjusteringen, med gjeldende anslag for delingstall. I tillegg har 1983-kullet en større del av opptjeningen i ny offentlig tjenestepensjon, som gir bedre pensjonsmessig uttelling ved økt opptjening.

Figur 10.9 viser pensjonsnivåene for 1993-kullet med særalderspåslag. Aldersgrensene er økt med tre år sammenlignet med 1963-kullet. Tidligste mulighet for å ta ut pensjon blir ved 66 år, som er anslått ny særaldersgrense for årskullet. Livsvarig pensjonsnivå måles ved 73 år. Det framgår av figuren at for de som tar ut tidligpensjon blir livsvarig pensjonsnivå med særalderspåslaget mellom 67 og 71 prosent. Også her er årsaken til de noe høyere nivåene at forutsetningen om en økning i aldersgrensene på ett år per tiår, er noe mer enn det som er tilstrekkelig for å kompensere for levealdersjusteringen. I tillegg har 1993-kullet, med forutsetningene for beregningene her, all opptjening i ny offentlig tjenestepensjon, som gir bedre pensjonsmessig uttelling ved økt opptjening enn den gamle bruttoordningen.

10.3 Aldersgrense 60 år

Personer som i dag har aldersgrense 60 år og som er født før 1970 skal beholde dagens tidligpensjonsordning. Pensjonsnivåene ved uttak og ved 70 års alder er illustrert i figur 10.10 for personer født i 1963 som tar ut tidligpensjon i alderen fra 57 år til 67 år. Figuren viser også pensjonsnivåene for de som tar ut pensjon i alderen 67–70 år, og dermed ikke vil motta tidligpensjon.

Kompensasjonsnivået ved uttak før 67 år blir 66 prosent, som er kompensasjonsnivået tidligpensjonen gir ved uttak. Når tidligpensjonen opphører ved 67 år, utbetales det pensjon etter ordinære regler. Særalderspåslaget vil da kunne komme til utbetaling, og heve kompensasjonsnivået ved uttak med 7,7 prosentpoeng. Ved 70 års alder er samlet kompensasjonsnivå for de som har mottatt tidligpensjon på mellom 64 og 68 prosent. Ved uttak ved aldersgrensen blir kompensasjonsnivået ved 70 år 65 prosent. Dette er marginalt høyere enn nivået for personer med særaldersgrense 65 år og 63 år som tar ut tidligpensjon ved aldersgrensen.

Figur 10.11 viser pensjonsnivåene for 1973-kullet med særalderspåslag. I figuren er aldersgrensene forskjøvet med ett år, jf. forutsetningene. For de som er født i 1973 eller senere kan tidligpensjonen gis i syv år fra særaldersgrensen, som her er anslått til 61 år. Livsvarig pensjonsnivå måles i høyre panel i figuren ved 71 år. Det framgår av figuren at for de som tar ut tidligpensjonen blir livsvarig pensjonsnivå mellom 64 og 69 prosent. Dette er nær tilsvarende nivåer som for 1963-kullet.

Figur 10.12 viser pensjonsnivåene for 1983-kullet med særalderspåslag. I figuren er aldersgrensene forskjøvet med to år. Tidligpensjonen kan dermed tidligst tas ut ved 62 år, som er anslått særaldersgrense for årskullet. Livsvarig pensjonsnivå måles ved 72 år. Det framgår av figuren at for de som tar ut tidligpensjonen blir livsvarig pensjonsnivå mellom 64 og 71 prosent. Dette er noe høyere en tilsvarende nivåer for 1973-kullet, og differansen skyldes de samme effektene som for de med særaldersgrense 4 år før alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. omtale av figur 10.8.

Figur 10.13 viser pensjonsnivåene for 1993-kullet med særalderspåslag. Aldersgrensene er økt med tre år sammenlignet med 1963-kullet. Tidligste mulighet for å ta ut pensjon blir ved 63 år for 1993-kullet, dvs. den nye særaldersgrensen for dette årskullet. Livsvarig pensjonsnivå måles i høyre panel i figuren ved 73 år. For de som tar ut tidligpensjon blir livsvarig pensjonsnivå med særalderspåslaget mellom 64 og 73 prosent, altså noe høyere enn for 1983-kullet. Differansen henger sammen med de samme effektene som er beskrevet i tilknytning til figur 10.9.

10.4 Reduksjon av ny tidligpensjon

Ny tidligpensjon skal reduseres med 66 av pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen, jf. avsnitt 7.6. Eksemplene nedenfor illustrerer reglene som foreslås ved kombinasjon av tidligpensjon og inntekt.

Anders fratrer helt en medlemspliktig stilling og tar ut 100 prosent tidligpensjon. Tidligpensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, dvs. 3,96 G. Anders tar så arbeid i privat sektor med en pensjonsgivende inntekt på 3 G det første året etter uttak av pensjon. Tidligpensjonen reduseres med 66 prosent av inntekten som overstiger 2,7 G, dvs. 0,198 G (0,66×0,3 G). Tidligpensjonen det første året blir dermed 3,762 G, og samlet inntekt fra pensjon og arbeid blir 6,762 G. Hvordan Anders’ samlede inntekt blir det første året etter uttak av tidligpensjon er vist i figur 10.14, for ulike nivåer på inntekt ved siden av tidligpensjonen.

Christine jobber 100 prosent i medlemspliktig stilling med særaldersgrense. Hun fratrer så 50 prosent, og får dermed en pensjonsgrad på 50 prosent. Christine får så i tillegg en pensjonsgivende inntekt på 3 G fra ikke medlemspliktig stilling, det første året etter uttak av delvis tidligpensjon.

Inntektsgrensen ved gradert tidligpensjon økes med pensjonsgrunnlaget i den gjenværende medlemspliktige stillingen. Dette kommer i tillegg til fribeløpet på 2,7 G. Christines inntektsgrense blir dermed 5,7 G (3 G+2,7 G). Tidligpensjonen avkortes med 66 prosent av inntekten som overstiger Christines inntektsgrense. Christines inntekt er 6 G (3 G fra medlemspliktig stilling og 3 G fra stilling i privat sektor). Inntekten overstiger inntektsgrensen med 0,3 G. Tidligpensjonen skal dermed reduseres med 0,198 G (0,66×0,3 G).

Tidligpensjonen det første året blir 1,782 G ((0,5×6 G×0,66)–0,198 G), og samlet inntekt fra pensjon og arbeid blir 7,782 G. Dette er identisk med nivået på samlet inntekt for Anders i figur 10.14, når Anders har likt samlet nivå på arbeidsinntekt, altså 6 G. Hvordan Christines samlede inntekt blir det første året etter uttak av tidligpensjon, for ulike nivåer på inntekt i tillegg til inntekten fra medlemspliktig stilling, er vist i figur 10.15.

Eksemplene Ellen og Silje under viser beregningseksempler hvor medlemspliktig stilling endres etter uttak av pensjon.

Eksempelet Ellen viser et beregningseksempel med økt medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon. Det forutsettes at Ellen tar ut 100 prosent tidligpensjon 1. februar, men gjeninntrer i medlemspliktig stilling 50 prosent 1. september samme år. Det ses av forenklingshensyn bort fra regulering i eksempelet.

Tidligpensjonen 1. februar blir 0,33 G per måned (6 G×0,66/12). Inntektsgrensen er 2,7 G og skal periodiseres etter hvor mange måneder inntektsgrensen gjelder for.

I perioden fra 1. februar til 1. september har Ellen inntekt fra ikke medlemspliktig stilling på totalt 2,7 G for perioden.

Ellen gjeninntrer 50 prosent i medlemspliktig stilling 1. september med en årslønn på 3 G. Ny pensjon fra 1. september blir 0,165 G per måned (6 G×0,66×0,5/12) og ny inntektsgrense er 5,7 G (3 G+2,7 G). Også den nye inntektsgrensen skal periodiseres etter hvor mange måneder inntektsgrensen gjelder for.

I perioden fra 1. september og ut året har Ellen inntekt fra medlemspliktig stilling og fra stilling som ikke er medlemspliktig på totalt 2 G for perioden.

Ellen har fått utbetalt en samlet tidligpensjon i løpet av året på 2,97 G ((0,33 G×7)+(0,165 G×4)).

Inntektsgrensen etter uttak for kalenderåret er 3,475 G ((2,7 G×7/12)+(5,7×4/12)). Ellen har samlet hatt en inntekt etter uttak av tidligpensjonen på 4,7 G (2,7 G+2 G). Ellen har altså hatt inntekt over inntektsgrensen lik 1,225 G og pensjonen skal reduseres med 0,8085 G (1,225 G×0,66). Samlet utbetalt tidligpensjon i perioden etter reduksjon blir da 2,1615 G (2,97 G–0,8085 G).

Eksempelet Silje viser et beregningseksempel med redusert medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon.

Det forutsettes at Silje tar ut 50 prosent tidligpensjon 1. januar, og slutter helt i medlemspliktig stilling 1. november samme år. Det ses av forenklingshensyn bort fra regulering i eksempelet.

Tidligpensjonen 1. januar blir 0,165 G (6 G ×0,66×0,5/12) per måned. Inntektsgrensen er 5,7 G (3 G+2,7 G). Inntektsgrensen skal periodiseres etter hvor mange måneder inntektsgrensen gjelder for.

I perioden fra 1. januar til 1. november har Silje inntekt fra medlemspliktig og ikke medlemspliktig stilling på totalt 5 G for perioden.

Silje slutter helt i medlemspliktig stilling 1. november. Silje får et nytt deluttak på 50 prosent lik 0,165 G (6 G×0,66×0,5/12) per måned. Samlet månedlig pensjon fra 1. november er 0,33 G. Ny inntektsgrense fra 1. november er 2,7 G.

I perioden fra 1. november og ut året har Silje inntekt på 0,5 G fra ikke medlemspliktig stilling.

Silje har fått utbetalt en samlet tidligpensjon i løpet av året på 2,31 G (0,165 G×12+0,165 G×2).

Inntektsgrensen for kalenderåret er 5,2 G ((5,7 G×10/12)+(2,7×2/12)). Silje har hatt en inntekt etter uttak på 5,5 G (5 G+0,5 G). Silje har altså hatt inntekt over inntektsgrensen lik 0,3 G og samlet tidligpensjon skal reduseres med 0,198 G (0,66×0,3 G).