7 Ny tidligpensjonsordning

7.1 Innledning og sammendrag

I avtalen fra 25. august 2023 går det fram at årskullene fra og med 1967 med aldersgrense 63 år, og fra og med 1970 med aldersgrense 60 år, skal få en ny tidligpensjonsordning. Det ble ikke avtalt at personer med en særaldersgrense på 65 år skal ha ny tidligpensjon.

Departementet foreslår i punkt 7.2.3 kvalifikasjonsregler for ny tidligpensjon. Det foreslås at kvalifikasjonskravet skal være at en har stått i en særaldersgrensestilling i 10 av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før avgang med rett til pensjon. Det foreslås videre at en må ha fratrådt, helt eller delvis, for å kvalifisere for tidligpensjon.

Departementet foreslår i punkt 7.3.3 beregningsregler for ny tidligpensjon. Det foreslås at tidligpensjonen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for de som har stått i en stilling med særaldersgrense i 30 år eller mer. For de som har kortere opptjeningstid enn 30 år skal pensjonen reduseres forholdsmessig. Det foreslås særskilte regler for hvordan tid før 1. januar 2025 skal håndteres. For de som fratrer delvis fra medlemspliktig stilling, foreslår departementet at det gis en gradert pensjon som står i forhold til den gjenværende stillingen.

Departementet foreslår i punkt 7.4.3 regler for de som hatt flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet. Departementet foreslår at den siste særaldersgrensen legges til grunn for tidligpensjonen, forutsatt at en har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser tidligpensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon. Ved samtidige stillinger foreslås det at den laveste aldersgrensen legges til grunn, forutsatt at en har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser tidligpensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon.

Departementet foreslår i punkt 7.5.3 regler for utbetalingsperiode for ny tidligpensjon og regler for utfasing av 85-årsregelen. Departementet foreslår at tidligpensjonen gis fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. Tidligpensjonen utbetales til og med måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Departementet foreslår i punkt 7.6.4 regler for kombinasjon av ny tidligpensjon og inntekt. Departementet foreslår blant annet at tidligpensjonen skal reduseres med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over en inntektsgrense. For de som fratrer helt fra medlemspliktig stilling er inntektsgrensen 2,7 G. Det foreslås at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon, skal inntektsgrensen være pensjonsgrunnlaget i den medlemspliktige stillingen etter uttak, tillagt 2,7 G.

Departementet foreslår i punkt 7.7.3 regler for forholdet mellom ny tidligpensjon og andre ytelser.

7.2 Kvalifikasjonsregler

7.2.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

I avtalen går det fram at en må ha fratrådt medlemspliktig stilling for å få ny tidligpensjon. I høringsnotatet ble det foreslått at en må ha fratrådt medlemspliktig stilling, helt eller delvis, for å få tidligpensjon. For de som fratrer delvis med ny tidligpensjon, ble det i høringsnotatet foreslått at pensjonen skulle gis i forhold til gjenværende medlemspliktig stillingsprosent. I tilfeller hvor en person først har fratrådt delvis, og på et senere tidspunkt fratrer helt, ble det i høringsnotatet foreslått at det skal beregnes en ny tidligpensjon for det nye deluttaket, og at de to deluttakene deretter løper parallelt.

Videre går det fram av avtalen at tidligpensjon gis til de som i løpet av de siste 15 årene før de når aldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon, har stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år. I høringsnotatet foreslo departementet at 15-årsperioden enten gjelder før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av tidligpensjon. Departementet foreslo at tiden en person har mottatt midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke skal medregnes som tid i tiårskravet. Det går også fram av avtalen at det kreves en stillingsandel på minimum 20 prosent i stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid. Departementet foreslo i høringsnotatet at samtidige stillinger med særaldersgrense kan legges sammen for å tilfredsstille minimumskravet til stillingsprosent.

I høringsnotatet foreslo departementet at kravet til tid i en stilling med særaldersgrense, ikke er knyttet til tid med en bestemt særaldersgrense, dvs. det er tilstrekkelig å ha stått i en stilling med særaldersgrense, uavhengig av om særaldersgrensen var 60, 63 eller 65 år. Departementet foreslo i høringsnotatet at tid i stilling fastsettes med én desimal og at minstekravet til tid i stilling skal gjelde etter avrunding.

Departementet foreslo videre at det skal være et vilkår for uttak av tidligpensjon at vedkommende ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller avtalefestet pensjon.

7.2.2 Høringsinstansenes syn

Datakvalitet og krav om minimum 20 prosent stilling for å få medregnet tid

Mange høringssvar, inkludert et flertall fra privatpersoner, er kritiske til at det innføres kvalifikasjonsregler som er strengere enn det som gjelder i dag. Mange er særlig kritiske til at det vil være vanskelig å dokumentere tid i stilling med særaldersgrense mange år bakover i tid, da lang opptjeningstid i en stilling med særaldersgrense ikke er et kvalifikasjonskrav etter gjeldende regler.

Alle tjenestepensjonsleverandørene som har gitt høringssvar (Gabler, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Oslo Pensjonsforsikring (OPF), Statens pensjonskasse (SPK) og Storebrand Livsforsikring) uttrykker at datakvaliteten for registrering av særaldersgrenser bakover i tid er svært mangelfull. Tjenestepensjonsleverandørene ber derfor departementet om å vurdere mulige tilpasninger.

Også LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, peker på at det vil være utfordrende med manglende registrering av stillinger med særaldersgrense bakover i tid.

I dag kreves det at man har stått i særaldersgrensestilling i ett år i de kommunale tjenestepensjonsordningene og i tre år i de lovfestede ordningene. Pensjonen utmåles på bakgrunn av all tjenestetid og ikke spesifikt tid i stilling med særaldersgrense. Det har derfor ikke vært behov for å ta vare på informasjon om tid i stilling med særaldersgrense tilbake i tid.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at bakgrunnen for at innmeldingsgrensene har blitt senket og fjernet, og at merarbeid har blitt pensjonsgivende, har vært at de tidligere reglene ble erkjent å være diskriminerende mot deltidsansatte og i strid med forbud mot diskriminering knyttet til kjønn (fordi kvinner jobber mest deltid). Å innføre en 20 prosent-regel i 2025 har etter arbeidstakerorganisasjonenes syn en klart kjønnsskjev og deltidsdiskriminerende effekt. De utrykker at det er beklagelig at departementet ikke har gjort en diskrimineringsrettslig vurdering av å innføre et slikt krav. De utrykker at det bør være tilstrekkelig at pensjonene regnes ut fra gjennomsnittlig stillingsandel registrert hos pensjonsleverandør, basert på de årene som vedkommende er innmeldt eller kan dokumentere å ha hatt inntekt tilsvarende 20 prosent stilling eller mer.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at for alle som får avkortede ytelser, bør det anbefales å klage dersom man vet at man har jobbet mer enn 20 prosent stilling i mer enn 30 år, enten dette var som ekstravakt, deltidsansatt med merarbeid eller hos to ulike arbeidsgivere. De skriver at dette kommer til å skape omfattende merarbeid hos pensjonsleverandørene og at det derfor bør gjøres en pragmatisk tilnærming som løser disse utfordringene.

Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at de foreslåtte reglene vil ha en klar kjønnsskjev effekt fordi det er flest kvinner som har jobbet deltid, og som dermed risikerer å gå glipp av en ytelse. De skriver at dette ikke er belyst i kapittelet om likestillingsmessige konsekvenser. De skriver også at det blir en ytterligere kjønnsmessig effekt ved at Statens pensjonskasse, som har særaldersgrenser dominert av menn innen forsvar og politi, faktisk har lagret informasjon om stillinger under innmeldingsgrensen, mens tilsvarende ikke er tilfelle i de kommunale pensjonsordningene (pensjonsordningene for helseforetakene og Sykepleierordningen), der særaldersgrensene er dominert av kvinner. Dermed vil, hevder arbeidstakerorganisasjonene, mannsdominerte særaldergrupper i langt mindre grad få avkortet ytelser enn de kvinnedominerte.

Akademikerforbundet mener at det må være den høyeste av formell og reell stilling som må vurderes mot 20-prosentgrensen. De peker på at mange, særlig blant helsepersonell i kommunesektoren, har lave formelle stillingsbrøker, men at reell stillingsbrøk ofte er vesentlig høyere grunnet ekstravakter og turnus. De mener at disse personene må få rett til særaldersgrense etter reell stillingsprosent og at dette bør reguleres i forskriftsteksten.

SPK uttaler at det ikke er gjennomført noen datakvalitetskontroller for aldersgrenser i opplysningene de mottar fra arbeidsgivere eller partene i overføringsavtalen. Med forslaget til nytt regelverk vil SPK måtte gjennomføre dette for aldersgrenser. SPK skriver at det er et omfattende arbeid for å sikre gyldige aldersgrenser i opptjeningsdata. SPK skriver at dette både gjelder betjeningsprosesser og juridiske vedtak som fører til utbetaling. Riktig datagrunnlag for aldersgrense påvirker både om et medlem oppfyller vilkår og beregningen av korrekt pensjon. Det å håndtere ulike aldersgrenser for medlemmer utover pensjoneringstidspunktet, mener SPK vil kreve merarbeid for å sikre at de kontinuerlig har korrekte data om aldersgrenser.

Gabler utrykker at innføringen av særalderspåslag og ny tidligpensjon innebærer at en komponent som det tidligere har vært mindre viktig å ha korrekte opplysninger om langt tilbake i tid, nå kommer til å spille en mye større rolle i saksbehandlingen. Dette medfører et betydelig opprydningsbehov hos mange av pensjonsordningene som omfattes av lovforslaget, og dette vil igjen kunne være til hinder for automatisert saksbehandling. Gabler skriver at det nok også vil være vanskelig å unngå at det oppstår konflikter om hvorvidt medlemmet er berettiget til særalderspåslag og/eller tidligpensjon, og om hvordan ytelsene skal beregnes. Gabler stiller spørsmål om det bør lages noen kjøreregler som forenkler saksbehandlingen i tilfeller der det foreligger kvalifisert tvil om hvilken aldersgrense medlemmet har hatt tilbake i tid, eller om man skal søke å rekonstruere korrekt historikk i hver enkelt sak så langt det lar seg gjøre.

Gabler peker på at offentlige tjenestepensjonsordninger tidligere har hatt høyere innmeldingsgrense enn 20 prosent. Både staten, sykepleierordningen, KS-området og Oslo Pensjonsforsikring hadde tidligere en innmeldingsgrense på 14 arbeidstimer per uke. Gabler bemerker at perioder der medlemmet har hatt minst 20 prosent deltid, men under innmeldingsgrensen, vil det i de fleste tilfeller ikke finnes spor av i ordningenes medlemsregistre.

Også KLP skriver at de ikke har oversikt over stillingsandeler som er lavere enn reglene for innmelding, og ser det derfor som sannsynlig at det i praksis vil være umulig å innhente komplette opplysninger som er nødvendig for å beregne korrekte ytelser.

KLP og Gabler informerer om at i særavtalen for pensjonsordninger i KS-området, er det for arbeidstakere som har forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgiver, hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldersgrense som meldes inn til pensjonsordningen, noe som betyr at en person med 40 prosent stilling med særaldersgrense 65 år og 60 prosent aldersgrense 70, vil være innmeldt med aldersgrense 70 år. KLP ber departementet tydeliggjøre om tid i 40 prosent stilling i et slikt tilfelle skal inngå i kvalifikasjonskravet.

OPF uttaler at de avtalte pensjonsreglene for personer med særaldersgrense og forslagene i høringsnotatet baserer seg på en forutsetning om svært høy datakvalitet for hele den perioden som er relevant å ta i betraktning, både i relasjon til vilkårsprøving og i relasjon til beregning. OPF skriver at de nye særaldergrenserettighetene forutsetter tilstrekkelig detaljert historikk, og det i ytterste konsekvens tilbake til rundt 1980. OPF uttaler at det vil kunne være varierende grad av kvalitet på historikk med det nivået som kreves så langt tilbake i tid. Dette med bakgrunn i historiske rapporteringsrutiner mellom arbeidsgiver og tjenestepensjonsleverandør, endringer i IKT-systemer, flytting av pensjonsordninger mellom tjenestepensjonsleverandører og historiske regler for rett til medlemskap, som igjen har vært førende for hva som til enhver tid har vært vurdert som relevant å rapportere til tjenestepensjonsordningen som medlemsberettiget. OPF skriver: «Med bakgrunn i de nevnte forholdene er ikke nødvendigvis alle opplysninger som nå potensielt vil kunne være relevant for å foreta korrekt vilkårsvurdering og beregning i henhold til de foreslåtte særaldersgrensereglene tilgjengelig hos alle tjenestepensjonsleverandører. Det vil sannsynligvis også være en krevende oppgave for arbeidsgivere å avklare historikk så langt tilbake i tid.» OPF ber departementet om å vurdere mulige tilpasninger som så langt det lar seg gjøre ivaretar disse hensynene.

Storebrand Livsforsikring skriver at kvalifikasjonsreglene og beregningsreglene medfører at det er behov for opplysninger om tid, stillingsandel og lønn i stilling med særaldersgrense langt tilbake i tid. Storebrand Livsforsikring utrykker at det derfor kan være ansettelsesperioder med stillingsandel lavere en minstekravet for rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen, men høyere enn 20 prosent stilling, som ikke er registrert. Dette medfører at det kan være utfordrende å skaffe til veie gode nok opplysninger, fordi det vil være varierende datakvalitet på opplysninger tilbake i tid.

Delvis fratreden

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til departementets vurdering av at delvis fratreden skal kunne gi rett til å motta tidligpensjon, og at tidligpensjonen da skal graderes i forhold til gjenværende stillingsandel. OPF er usikker på om dette skal forstås som gjenværende stillingsandel i stilling med særaldersgrense eller om det skal forstås som gjenværende medlemspliktig stillingsandel generelt. De mener at om gjenværende stilling med alminnelig aldersgrense også skal regnes som delvis fratreden, så harmoniserer det i mindre grad med de foreslåtte tidligpensjonsreglene ellers, hvor det i utgangspunktet bare er særaldersgrensetid som teller i relasjon til både vilkår og beregning. Videre anser OPF at det vil innebære en relativt stor forenkling av regelverket om ny tidligpensjon ikke skal kunne tas ut med bakgrunn i det som defineres som delvis fratreden. De mener at avtalen gir rom for dette, siden avtalen ikke regulerer delvis fratreden.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er enig med departementet i at det er naturlig å kunne ta ut også ny tidligpensjon gradert, men ber departementet presisere hvorvidt det ved delvis fratreden skal være et minstekrav til fratreden. Gabler viser til at det i lovforslaget ikke er angitt en nedre grense for hvor stor stillingsreduksjonen må være. I kommunal sektor er denne grensen ti prosent for tradisjonell bruttoberegnet alderspensjon.

KLP påpeker at forslaget i høringsnotatet tilsier at kvalifiseringsvilkåret må oppfylles på nytt ved et nytt deluttak. KLP mener høringsnotatet ikke omtaler hva som skal skje dersom man etter uttak øker den medlemspliktige stillingen, og ber departementet redegjøre for dette.

Oppsatte rettigheter

Flere instanser mener at ordlyden til lovforslaget om ny tidligpensjon til den som «fratrer» medlemspliktig stilling kan lede til forvirring for hva som gjelder for de med oppsatte rettigheter. Gabler mener at dersom det er ment at også personer med oppsatte rettigheter skal omfattes, kan man isteden vurdere å skrive «har fratrådt medlemspliktig stilling» e.l. Statens pensjonskasse (SPK) påpeker at det er henvist til eksisterende regler om oppsatt pensjon for overgangskullene født i 1963–1969 i utkast til Statens pensjonskasseloven § 26 n siste ledd, mens når det gjelder de nye reglene om tidligpensjon i § 26 o og § 26 p, er det ikke gitt tilsvarende henvisning til eksisterende regler om oppsatt pensjon. Også Politiets Fellesforbund og LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener det er uklart om departementet mener at ansatte må stå i stilling med særaldersgrense ved aldersgrensen eller på fratredelsestidspunktet for å ha rett på tidligpensjon.

Avrundingsregler

Akademikerne, Statens pensjonskasse (SPK) og Gabler påpeker at departementet foreslår forskjellige avrundingsregler for tjenestetid i kvalifikasjonsreglene for ny tidligpensjon og i beregningen av ny tidligpensjon. I høringsnotatet foreslås det at tid i kvalifikasjonskravet måles i år og fastsettes med én desimal, mens tid i beregningen foreslås beregnet til heltall. Gabler anbefaler at tjenestetid for ny tidligpensjon, etter § 26 o og § 26 p, avrundes med én desimal, både i kvalifikasjonsreglene og i pensjonsberegningen. De viser til at disse årskullene får ordinær oppsatt bruttopensjon beregnet med tjenestetid fastsatt med én desimal.

Permisjon fra stilling

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener at med de nye reglene vil midlertidig fravær fra stillingen kunne få stor betydning både for om den ansatte kvalifiserer for tidligpensjon og særalderspåslag, og for størrelsen på tidligpensjonen og særalderspåslaget. De skriver at dette i liten grad er omtalt i høringsnotatet. Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund forutsetter at permisjoner også godskrives som tjenestetid i særaldersgrensestilling. Videre forutsetter de at sykefravær ikke regnes som fravær fra stillingen i reglenes forstand, og at det samme gjelder for fravær i forbindelse med lovfestede permisjoner som fødsels- og omsorgspermisjon o.l.

Uførepensjon og midlertidig uførepensjon

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, viser til at det i høringsnotatet, i omtalen av kvalifiseringsregler for tidligpensjon, står at perioder med mottak av midlertidig eller varig uførepensjon ikke skal regnes som å «stå i stilling». De er uenige i denne forståelsen av avtalen og mener at det uansett ikke bør være slik at perioder med delvis uførhet, herunder lave uføregrader, skal diskvalifisere. Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det i AFP-reglene i offentlig sektor er foreslått mildere regler for å kvalifisere.

Storebrand Livsforsikring noterer at det er foreslått at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med. De mener dette er basert på at man i høringsnotatet og tilhørende forslag til bestemmelser bruker uttrykket «stå (stått) i stilling», og at man i høringsnotatet kommenterer at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke anses som å «stå i stilling». Storebrand Livsforsikring henviser til lov om Statens pensjonskasse § 20, der tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon regnes med som tjenestetid. Storebrand Livsforsikring mener at departementets forslag dermed blir et avvik i forhold til § 20. Storebrand Livsforsikring anser at departementet bør vurdere en klarere beskrivelse av hva man mener med uttrykket. Storebrand Livsforsikring mener også at det er uklart om uttrykket «stå (stått) i stilling» kun gjelder i forhold til kvalifikasjon til ny tidligpensjon eller særalderspåslag, eller om det også skal gjelde for beregning av ny tidligpensjon eller særalderspåslag.

Gabler mener at det bør framgå direkte av lovteksten at perioder der søker har mottatt midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke skal regnes med.

Annet

Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening (KOL) konstaterer at kravet til foregående 10 av 15 års tjeneste i særaldersstilling vil kunne være vanskelig å oppnå for en del kritiske personellgrupper i Forsvaret, f.eks. leger, veterinærer og psykologer. KOL ber om at det åpnes for en dispensasjonsadgang fra kravet om forutgående tjeneste dersom rekrutteringssituasjonen for disse gruppene viser seg å gå utover operativ kapasitet.

Videre påpeker Forsvarsdepartementet at Forsvaret har ansatte som ved omorganisering har blitt overført fra sivile til militære stillinger. Disse har i dag pliktig fratreden ved 60 år, men har ikke nødvendigvis rett på tidligpensjon da de ikke har jobbet lenge nok i stilling med særaldersgrense. De påpeker at dette utgjør en liten gruppe, men bør like fullt ses på. Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) argumenterer også for at denne gruppen må håndteres særskilt. De mener at de tidligere rettighetene primært bør videreføres som individuelle rettigheter. De foreslår videre at det, hvis den enkelte ønsker det, skal legges til rette for at tilsatte skal kunne arbeide inntil de har oppfylt kvalifikasjonskravene og har opptjent full tidligpensjon.

Forsvarsdepartementet, Forsvaret, Forsvarsmateriell og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) påpeker også at de nye kvalifikasjonsreglene kan gjøre det vanskelig å re-rekruttere erfarent personell i 50-årene til en jobb i Forsvaret med pliktig fratreden ved fylte 60 år. BFO påpeker at det påhviler arbeidsgiver en særskilt informasjonsplikt, dersom tilsettingen medfører at personen ikke er kvalifisert for tidligpensjon.

Akershus fylkeskommunes eldreråd og Pensjonistpartiet Holtålen påpeker at kravet om minst 10 av de siste 15 årene i særaldersstilling, vil gi rekrutteringsutfordringer, særlig av eldre arbeidstakere inn i slike stillinger. De ber om at det benyttes samme kvalifikasjonsregel som i ny AFP, ved å endre minst 10 av de siste 15 årene i særaldersstilling til 6 av de siste 9 årene i særaldersstilling.

Norsk Kommunedirektørforum påpeker at kvalifikasjonsregelen som foreslås vil diskvalifisere de fleste kommunedirektører fra å kunne gå av med pensjon ved særaldersgrensen på 65 år. De viser til at det er svært få kommunedirektører som har stått i stilling med særaldersgrense i minst 10 år av de siste 15 årene. De ber departementet å vurdere å senke kvalifikasjonskravet.

Det har kommet et høringssvar fra Maritim pensjonskasse (MPK) som gjelder statslosers mulighet til å fortsatt kunne bruke tid opptjent i Statens pensjonskasse på statlige skip for å nå kravet om 12,5 år i fartstidsbasert ordning. MPK er bekymret for hvordan de foreslåtte pensjonsreglene kan komme til å påvirke statslosers mulighet til å bruke ekstern fartstid i tilfelle de ikke oppnår kravet om fartstid internt.

7.2.3 Departementets vurdering og forslag

Krav om å fratre for å motta ny tidligpensjon, samt krav om 10 av de siste 15 årene med særaldersstilling, følger direkte av avtalen fra 25. august 2023. Det går også fram av avtalen at det kreves en stillingsandel på minimum 20 prosent i stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid. Departementets overordnede vurdering er at regelverket skal utformes slik at det er i tråd med avtalen.

Departementet opprettholder forslaget om at en må fratre, helt eller delvis, for å kunne motta tidligpensjon.

Departementet ser at det kan være utfordringer knyttet til å vurdere kvalifikasjonskravet ettersom data om hvilke aldersgrenser som er registrert bakover i tid kan være mangelfull, men opprettholder likevel kravet om at man må ha hatt en særaldersgrensestilling i 10 av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før avgang med rett til pensjon. Departementet mener det vil være nødvendig å kreve en viss tid i stilling med særaldersgrense, ellers ville langt flere enn i dag få tidligpensjon. Kvalifikasjonskravet om 10 av de siste 15 årene i stilling med særaldersgrense innebærer at en ikke må stå i en stilling med særaldersgrense ved uttak. Aldersgrensen ved uttak, eller de siste årene før uttak, kan altså være uten betydning for om man kvalifiserer for ny tidligpensjon. Dette tilsier at en må kreve en viss tid med særaldersgrense forut for aldersgrensen, eller før avgang med rett til pensjon, for å unngå at langt flere enn i dag får tidligpensjon.

Kvalifikasjonskravet gjelder 10 av de siste 15 årene før aldersgrensen eller før avgang med rett til pensjon, og for de som omfattes av reglene for ny tidligpensjon vil det være maksimalt 15 år tilbake i tid, altså halvparten av det som gjelder for beregningsreglene. De første årskullene som vil få ny tidligpensjon vil være 1967-årskullet og 1970-årskullet som tar ut tidligpensjon fra henholdsvis 60 og 57 år i 2027.

I lys av høringsinstansenes uttalelse om datakvalitet og at innmeldingsgrensene har vært endret i løpet av de siste 15 årene, mener departementet likevel at det bør gjøres enkelte justeringer sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring. Departementet vurderer at de administrative utfordringene som er framkommet når det gjelder kravet om minst 20 prosent stilling, tilsier at dette kravet bortfaller.

Når beregningsreglene uansett tar hensyn til gjennomsnittlig stilling, vil de som over tid kun har en lav stillingsandel med særaldersgrense uansett få en lav ytelse. Dette tilsier at det er liten mulighet for uheldig tilpasning og de økonomiske konsekvensene av at kravet bortfaller er følgelig begrenset. Departementet foreslår derfor at kravet om 20 prosent stilling for å få medregnet tid bortfaller. Departementet foreslår at kvalifikasjonskravet skal være at en i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av tidligpensjon, har hatt medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år.

Departementet viser til at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Gabler tar opp et forhold som gjelder samtidige stillinger med ulike aldersgrenser. Det påpekes at arbeidstakere kan ha hatt «forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgivere», og at etter særavtalen i KS-området så er det hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldersgrense vedkommende skal ha, jf. § 6-1 Aldersgrenser i SGS 2020. Departementet viser til at i Statens pensjonskasse vil samtidige stillinger med ulike aldersgrenser meldes inn hver for seg. Departementet legger til grunn at eventuelle tilpasninger i SGS 2020 til kommunal sektor, som følge av lovforslaget her, følges opp av partene i KS-området.

Dagens regler for tidligpensjon til de med særaldersgrense gir mulighet for delvis fratreden, og departementet mener det er rimelig å videreføre mulighet for delvis uttak av tidligpensjon. Delvis uttak gir den enkelte mulighet til å trappe ned gradvis ved å kombinere uttak av tidligpensjon med fortsatt arbeid. Selv om det ifølge SPK er få medlemmer som i dag tar ut særalderspensjon delvis, kan det være flere som vil ønske å benytte denne muligheten i framtiden. Departementet foreslår at uttaksgraden ved delvis fratreden settes til 100 prosent fratrukket stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen.

Departementet foreslo at de som mottar en ugradert uføreytelse ikke skal kunne motta tidligpensjon, men at tidligpensjon skal kunne mottas ved mottak av graderte uføreytelser. Departementets vurdering er at mottak av uførepensjon, midlertidig uførepensjon og/eller uføretrygd i slike tilfeller skal påvirke graden på tidligpensjonen. Departementet foreslår at summen av graden for tidligpensjonen og uføregraden maksimalt kan utgjøre 100 prosent.

I tilfeller hvor et medlem både har en medlemspliktig stilling og mottar en uføreytelse, så kan summen av graden på tidligpensjonen, uføregraden og reststillingen maksimalt være 100 prosent.

Departementet viser til Oslo pensjonsforsikrings (OPF) spørsmål om hvorvidt gjenværende stilling med alminnelig aldersgrense også skal gradere tidligpensjonen. Departementet bekrefter at tidligpensjonen skal graderes i forhold til alle medlemspliktige stillinger i offentlig sektor – både stillinger med og uten særaldersgrense.

Departementet viser til KLP og Gablers spørsmål om hvorvidt det ved delvis fratreden skal være et minstekrav til fratreden. Departementet viser til at det ikke er en nedre grense for stillingsreduksjon for å motta særalderspensjon i Statens pensjonskasseloven i dag. Departementet foreslår ikke å innføre en nedre grense for stillingsreduksjon for å motta tidligpensjon. I kommunal sektor er det et minstekrav for stillingsreduksjon på ti prosent for tradisjonell bruttoberegnet alderspensjon. Det vil være opp til partene i kommunal sektor å bestemme hvorvidt denne regelen skal videreføres for ny tidligpensjon.

Departementet har vurdert om kvalifiseringsvilkåret må oppfylles på nytt ved et nytt deluttak, slik forslaget i høringsnotatet la opp til. Det vil imidlertid kunne være uheldig for den enkelte, og også for tillitten til ordningen, om fortsatt arbeid i en deltidsstilling i offentlig sektor skulle innebære at en faller ut av 10/15 regelen og av den grunn mister muligheten til ugradert tidligpensjon. I lovforslaget foreslås det derfor at når kvalifiseringsvilkåret regnes som oppfylt ved første deluttak, så regnes det som oppfylt også ved neste deluttak.

Departementet foreslo i høringsnotatet at ny tidligpensjon gis til den som fratrer medlemspliktig stilling. Flere høringsinstanser mener det er uklart om ny tidligpensjon også kan gis til allerede fratrådte. Intensjonen i lovforslaget er at ny tidligpensjon skal kunne gis både til de som har fratrådt direkte fra aktiv stilling og til de som allerede har fratrådt, så lenge kvalifikasjonskravet er oppfylt. Departementet ser at ordlyden «fratrer» kan være uklar når det gjelder de som allerede har fratrådt, og er enige i at ordlyden «har fratrådt», som Gabler foreslår, er mer treffende. I lovforslaget tydeliggjøres dette ved at det står «har fratrådt» i stedet for «fratrer», som det stod i høringsnotatet.

Departementet viser til at det i utkastet til lovforslag i høringsnotatet framstod som at tjenestetiden ved beregning av pensjon etter kapittel 5 b skulle avrundes med heltall. Departementet viser til at det framgår av § 19, tredje ledd i Statens pensjonskasseloven at tjenestetid for ordinær alderspensjon etter kapittel 5 a fastsettes i antall år, avrundet til én desimal. Departementet er enig med høringsinstansene i at både kvalifikasjon og beregning av tidligpensjon bør fastsettes med én desimal. I lovforslaget som legges fram i denne proposisjonen er lovforslaget § 19 tredje ledd justert slik at også tjenestetid i kapittel 5 b (tidligpensjon og særalderspåslag) fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.

Departementet deler arbeidstakerorganisasjonenes vurdering angående permisjoner. Lovforslaget har ikke hatt som intensjon å endre på reglene om pensjonsopptjening ved fravær i forbindelse med permisjoner etter permisjonsavtalen. Permisjoner som gis pensjonsopptjening fra stilling i særaldersgrense vil bli medregnet som pensjonsgivende tjenestetid i kvalifisering og beregning av tidligpensjon og særalderspåslag.

Departementet foreslo i høringsnotatet at perioder med mottak av midlertidig eller varig uførepensjon ikke skal regnes med i kvalifiseringskravet for tidligpensjon. Departementet opprettholder dette forslaget. Perioder hvor medlemmet mottar delvis midlertidig eller varig uførepensjon og delvis står i en stilling med særaldersgrense skal regnes som kvalifiseringstid, og slike perioder skal medregnes.

Departementet viser til at kravet til foregående 10 av 15 år i særaldersstilling kan være vanskelig å oppnå for en del personellgrupper i Forsvaret, f.eks. leger, veterinærer og psykologer, ettersom disse ikke har særaldersgrense ved aktuelle arbeidssteder utenfor Forsvaret. I lys av at plikten til å fratre skal fjernes i Forsvaret, vil det være mulig for personellgrupper i Forsvaret å stå utover aldersgrensen for å kompensere for manglende kvalifikasjonstid. Departementets vurdering er at dette bør være tilstrekkelig for å muliggjøre at disse personellgruppene kan kvalifisere for ny tidligpensjon, hvis de ved aldersgrensen ikke har tilstrekkelig kvalifikasjonstid.

Departementet noterer høringssvaret fra Maritim Pensjonskasse (MPK) om statslosers mulighet til å fortsatt kunne bruke tid opptjent i Statens pensjonskasse på statlige skip for å nå kravet om 12,5 år i fartstidsbasert ordning. Særaldersgrensen på 65 år skal fortsatt gjelde framover. Tidligpensjonen vil imidlertid fjernes for 1965-kullet med særaldersgrense 65 år. Statsloser vil derfor fortsatt kunne bruke tid opptjent i Statens pensjonskasse på statlige skip for å nå kravet om 12,5 år.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 o første, andre og tredje ledd og § 26 p første, andre og tredje ledd. Det vises også til § 19 tredje ledd.

7.3 Beregningsregler

7.3.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

I avtalen går det fram at tidligpensjonen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense for de som har minst 30 års samlet opptjening i en stilling med særaldersgrense, uavhengig av om særaldersgrensen er 60, 63 eller 65 år. Det går også fram at hvis tid i stilling med særaldersgrense er kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Videre går det fram at tidligpensjonen skal reduseres forholdsmessig dersom gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense er lavere enn 100 prosent.

I høringsnotatet foreslo departementet at beregningsgrunnlaget fastsettes som sluttlønnen i stilling med særaldersgrense, omgjort til full stilling. Tidligpensjonen utgjør da 66 prosent av sluttlønnen i stillingen med særaldersgrense, omregnet til fulltidsstilling, justert med en brøk hvor tid i stilling med særaldersgrense, men maksimalt 30 år, er telleren og 30 år er nevneren.

Departementet foreslo videre at gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense bestemmer hvilken grad tidligpensjonen maksimalt kan utgjøre, begrenset til 100 prosent.

7.3.2 Høringsinstansenes syn

Datakvalitet og krav om minimum 20 prosent stilling for å få medregnet tid

De høringsuttalelsene som gjelder datakvalitet og krav om 20 prosent stilling for å få medregnet tid for kvalifikasjonskravet gjelder tilsvarende for beregningsreglene, se punkt 7.2.2.

Alle tjenestepensjonsleverandørene som har gitt høringssvar (Gabler, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Oslo Pensjonsforsikring (OPF), Statens pensjonskasse (SPK) og Storebrand Livsforsikring) påpeker at datakvaliteten for registrering av særaldersgrenser bakover i tid vil få betydning for beregning av ny tidligpensjon, som foreslås basert på 30 års samlet opptjening i en stilling med særaldersgrense med minst 20 prosent stillingsandel. Også LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, peker på at det vil være utfordrende med manglende registrering av stillinger med særaldersgrense bakover i tid.

OPF mener at alle opplysninger som vil kunne være relevante for å foreta korrekt beregning av tidligpensjon i henhold til de foreslåtte særaldersgrensereglene, ikke er tilgjengelige hos alle tjenestepensjonsleverandører.

KLP uttaler at de fleste med stilling med særaldersgrense har samme særaldersgrense gjennom hele karrieren. For de fleste vil det derfor være liten forskjell på ordinær tjenestetid og tjenestetid med særaldersgrense.

Gabler mener at flere av pensjonsordningene vil ha utfordringer knyttet til datakvalitet. De skriver at en må påregne at det er betydelige «hull» og feilregistreringer i flere av ordningenes medlemsregistre når det gjelder hvilke aldersgrenser medlemmene har hatt til enhver tid. De skriver at det er en ikke uregelmessig foreteelse at det innrapporteres feil aldersgrense i forbindelse med de kvartalsvise lønnsdatainnlesningene, og at jo lenger tilbake i tid man går, jo større er sannsynligheten for at det er registrert feil stillingskoder og feil aldersgrenser i historikken på det enkelte medlem, hvis det da er registrert noe i det hele tatt.

Gabler uttaler at for å behandle søknader om særalderspåslag og ny tidligpensjon, må man i noen tilfeller avdekke hva som var søkers riktige aldersgrense helt tilbake til 1980- og 1990-tallet. De mener at historikken kan være høyst mangelfull. Gabler skriver videre at pensjonsordningen dessuten kan ha blitt flyttet mellom leverandører en eller flere ganger, og det kan i den forbindelse ha skjedd feil i overføringen av medlemshistorikk. Gabler viser til at det først var tidlig på 2000-tallet at det ble innført et standardisert format for overføring av medlemsdata mellom pensjonsleverandørene. Dette innebærer at det i mange tilfeller mangler informasjon om medlemmenes aldersgrense tilbake i tid. Denne informasjonen kan det bli krevende å få tak i mange år etterpå, da arbeidsgiveren ikke nødvendigvis har tilgang til så gamle opplysninger. Gabler skriver at lønnssystemet kan ha vært byttet ut en eller flere ganger, fysiske saksmapper kan ha blitt makulert etc. Det kan derfor bli utfordrende å rekonstruere korrekt aldersgrensehistorikk i forbindelse med at det fremsettes søknad om særalderspåslag og ny tidligpensjon.

Gabler skriver videre at det tidligere har vært av underordnet betydning hvilken aldersgrense medlemmet har hatt historisk. Ettersom ny aldersgrense gjelder etter et år i KS-området (jf. SGS 2020 del I § 6-2), har det sjelden vært maktpåliggende å undersøke hva som har vært riktig aldersgrense lenger tilbake i tid. Personer som har hatt overgang til høyere aldersgrense kan riktignok få rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Gablers erfaring er imidlertid at denne regelen relativt sjelden kommer til anvendelse i praksis, og det har vært overkommelig å undersøke historikken i de tilfellene hvor den har vært aktuell. Gabler skriver at aldersgrensen dessuten primært har hatt betydning for å vurdere fra hvilket tidspunkt det foreligger en pensjonsrett. I selve pensjonsberegningen er det lønn og deltid som er de sentrale variablene i de «tradisjonelle» ytelsene i offentlig tjenestepensjon.

Pensjonsgrunnlag, beregningsgrunnlag og sluttlønn

Flere høringsinstanser er usikre på hvordan begrepene «pensjonsgrunnlag», «sluttlønn» og «beregningsgrunnlag» skal tolkes i lovforslaget. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener det er uklart om sluttlønn er det samme som «pensjonsgrunnlaget» eller «beregningsgrunnlaget», som begge brukes i lovforslaget.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at sluttlønnsbegrepet, slik det har vært i tidligere bruttoordning, må legges til grunn, herunder lønnsoppgangs- og lønnsnedgangsbestemmelser. De mener at dette ikke er ivaretatt i lovforslaget i høringsnotatet. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at det ble etterspurt og bekreftet «under forhandlingene» at sluttlønnsberegningen skulle følge dagens regler med alt det innebærer, både for ny tidligpensjon og særalderspåslag.

Statens pensjonskasse (SPK) viser til departementets forslag til regler om fastsettelse av grunnlag for beregning av tidligpensjon og påpeker at «sluttlønn» ikke nødvendigvis har det samme juridiske innhold som begrepet «pensjonsgrunnlag» i Statens pensjonskasseloven § 11. SPK mener at for å oppnå en enhetlig forståelse og praktisering bør innholdet i gjeldende § 11 være bestemmende.

SPK mener videre at formuleringen «pensjonsgrunnlag fastsettes som sluttlønnen i stillingen, omregnet til full stilling, begrenset til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp», synes å utelukke delt pensjonsgrunnlag etter § 15 annet ledd, midlertidig høyere pensjonsgrunnlag etter § 15 annet ledd annet punktum og høyere grunnlag ved flere stillinger, jf. § 15 tredje ledd. Også Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Forsvarsdepartementet, Forsvaret, Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Politiets Fellesforbund, Akademikerne og arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for samme bekymring. Høringsinstansene ber departementet om å tydeliggjøre hva som gjelder for å unngå tvil.

Forsvaret viser til at militært ansatte etter forsvarsloven er underlagt beordringsplikt til stillinger i Norge og utlandet etter Forsvarets behov. Militært ansatte kan etter samme paragraf også beordres fra en stilling når det er nødvendig av for eksempel helsemessige årsaker. Dette innebærer at militært ansatte kan beordres mot villighet til alle de tjenestesteder Forsvaret er lokalisert, og man kan også beordres til stilling med høyere eller lavere lønn. Forsvaret presiserer viktigheten av at prinsippet om delt pensjonsgrunnlag etter pensjonskasseloven § 15 andre ledd også blir gjeldende for ny tidligpensjon og særalderspåslag. De skriver at dette særlig er viktig for Forsvarets personell som er underlagt beordringsplikten, da det i ytterste tilfelle kan innebære beordring til stilling med lavere lønn og dermed lavere pensjon.

KLP mener det er noe uklart hvilken lønn pensjonsgrunnlaget skal beregnes etter i de tilfellene hvor medlemmet har gått over til en stilling med høyere aldersgrense, etter at medlemmet fylte vilkårene for å kunne ta ut ny tidligpensjon. De mener det er nærliggende å tenke at det i disse tilfellene er lønnen i stillingen med særaldersgrense som gir rett til ny tidligpensjon (med eventuell lønnsnedgang/oppgang), som skal legges til grunn. De ber departementet klargjøre dette, og tydeliggjøre om pensjonsgrunnlaget fra stillingen med særaldersgrense i så fall skal reguleres med grunnbeløpet fram til fratreden.

Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener at lovforslaget er ufullstendig når det gjelder regulering. De påpeker at i tilfeller der for eksempel lov om Statens pensjonskasse § 15 andre ledd kommer til anvendelse, må pensjonsgrunnlaget også reguleres fra tidspunktet for det høyere pensjonsgrunnlaget og frem til uttakstidspunktet, og de antar at dette er ivaretatt gjennom dagens § 42 femte ledd. For ansatte som har krav på ny tidligpensjon og særalderspåslag etter regelen om «10 av siste 15 år», men som ikke står i særaldersgrensestilling på uttakstidspunktet, må pensjonsgrunnlaget i særaldersgrensestillingen også reguleres med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet. Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener at dette ikke er ivaretatt gjennom dagens § 42 femte ledd. Også Storebrand Livsforsikring påpeker dette. Storebrand Livsforsikring mener det bør vurderes om dette må presiseres nærmere i nevnte bestemmelse.

Gabler og Storebrand Livsforsikring mener det er uklart om tid der vedkommende har mottatt midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra stilling med særaldersgrense regnes med i beregningen av tidligpensjon. De viser til at det ikke skal regnes med i kvalifikasjon til tidligpensjon, men påpeker at det ikke står eksplisitt noe om betydningen for beregningen av ytelsen.

KLP støtter departementets vurdering av å unngå dobbeltavkorting, og ser at metoden for gradering kan fungere i enkle situasjoner. De er imidlertid usikre på om ordlyden i lovforslaget § 26 o femte ledd og § 26 p femte ledd faktisk gir uttrykk for at det er den laveste graden av gjennomsnittlig stillingsandel og 100 prosent minus gjenværende medlemspliktig stillingsandel som skal legges til grunn, og anbefaler at bestemmelsen tydeliggjøres. Tilsvarende kommentar gjelder for særalderspåslaget.

KLP mener videre at dersom en pensjonist øker eller reduserer stillingen sin etter uttak av gradert tidligpensjon, er det uklart hvorvidt det skal beregnes en ny grad, eller om det kun skal skje en justering av pensjonen i etteroppgjøret. Hvis det skal beregnes ny grad, vil dette i praksis innebære at personer med tidligpensjon ikke kun vil ha en inntektsgrense når de jobber i medlemspliktig stilling. I tillegg vil selv marginale endringer i stilling medføre justeringer av graden på tidligpensjonen. Til sammenligning har man i privat sektor ett fribeløp før pensjonen blir justert.

Den norske legeforening påpeker at slik de nye tidligpensjonsreglene er utformet, med krav om 30 år i særaldersstilling for å få full opptjening, vil man som lege ikke lenger få tellende opptjeningstid fra annen offentlig tjeneste, siden leger ikke har særaldersgrense ved aktuelle arbeidssteder utenfor Forsvaret. De mener at det vil få den konsekvensen at nesten ingen leger vil kunne oppnå full opptjeningstid før de når aldersgrensen for særalderspensjon. Også Forsvaret mener at kravet på 30 år i full særaldersgrensestilling for å få full opptjening er et strengt krav. Akershus fylkeskommunes eldreråd, Pensjonistpartiet Holtålen og BFO anfører at endringen fra å kreve 30 års tjenestetid, til å kreve 30 år i en stilling med særaldersgrense, for å få full ytelse, kan være grunnlovsstridig. Akershus fylkeskommunes eldreråd og Pensjonistpartiet Holtålen mener at krav om 30 år i en særalderstilling for å få full tidligpensjon, på mange måter vil si at individet må bestemme seg for å jobbe i en slik stilling store deler av sitt yrkesaktive liv. De mener at dette helt klart vil være et hinder for nyrekruttering av eldre arbeidstakere til de yrkene som har slik særaldersgrense. NOF argumenterer for at militært tilsatte som tidligere oppfylte kravene for særalderspensjon, men som ved overgang til nye regler ikke har full opptjening av tidligpensjon, må håndteres særskilt.

7.3.3 Departementets vurdering og forslag

Avtalen fra 25. august 2023 sier at tidligpensjonen skal være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for de med minst 30 års opptjening i en stilling med særaldersgrense, og at pensjonen skal reduseres forholdsmessig hvis opptjeningstiden er under 30 år. Det følger også av avtalen at det kreves en stillingsandel på minimum 20 prosent i en stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid.

Høringen har avdekket at tjenestepensjonsinnretningene har betydelige utfordringer knyttet til registrering av tid med særaldersgrensestillinger tilbake i tid. Departementet mener det er uheldig at noen vil kunne få en høyere tidligpensjonsytelse enn andre, utelukkende som følge av at en tjenestepensjonsleverandør har bedre historiske data enn en annen, eller fordi man har en arbeidsgiver som kan verifisere stillingsbrøker på minst 20 prosent inntil 30 år tilbake i tid. Departementet foreslår derfor at reglene for opptjeningstid justeres noe.

Departementet foreslår at all tid i medlemspliktig stilling før 1. januar 2025 regnes med i beregningen av tidligpensjonen, mens kun tjenestetid med særaldersgrense regnes med fra 1. januar 2025. Dette innebærer at det skilles mellom tilbakelagt tid og tid framover, slik at all tid i medlemspliktig stilling før 1. januar 2025 regnes med ved beregning av tidligpensjonen, også tid med ordinær aldersgrense, mens kun tjenestetid med særaldersgrense regnes med fra 1. januar 2025.

Departementet mener videre at kravet om minst 20 prosent stilling for å få medregnet tid også bortfaller ved beregning av ny tidligpensjon. Det vises til punkt 7.2.3 hvor departementet har vurdert 20-prosentkravet i kvalifikasjonsreglene.

Siden beregningsreglene tar hensyn til gjennomsnittlig stillingsprosent, vil de som over tid kun har en lav stillingsandel med særaldersgrense uansett få en lav ytelse. Dette tilsier at det er liten mulighet for uheldig tilpasning, og at de økonomiske konsekvensene av at dette kravet bortfaller er begrenset. Departementet foreslår derfor at kravet om minimum 20 prosent stilling for å få medregnet tid bortfaller.

I høringsnotatet foreslo departementet at for å unngå dobbelavkorting av grunnlaget for beregning av tidligpensjon, skulle beregningsgrunnlaget fastsettes som sluttlønn i stilling med særaldersgrense, omgjort til full stilling. Dette innebar et avvik fra hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes etter gjeldende regler. Høringsinstansene påpeker blant annet at «sluttlønn» ikke nødvendigvis har det samme juridiske innhold som begrepet «pensjonsgrunnlag» i Statens pensjonskasseloven § 11, og at departementets forslag synes å utelukke delt pensjonsgrunnlag etter § 15 andre ledd, midlertidig høyere pensjonsgrunnlag etter § 15 andre ledd andre punktum og høyere grunnlag ved flere stillinger, jf. § 15 tredje ledd.

Departementet har ikke hatt som intensjon å endre innholdet i hva som er pensjonsgrunnlag, utover at kun tid i stilling med særaldersgrense skal inngå, og ser at begrepet sluttlønn derfor har vært upresist. I lys av dette, og i lys av høringsinnspillene, ser departementet at det vil forenkle regelverket betydelig hvis pensjonsgrunnlaget fastsettes som etter gjeldende bestemmelser i Statens pensjonskasseloven kapittel 3. Gjennomsnittlig stillingsandel vil da være en del av pensjonsgrunnlaget, og pensjonen vil ikke reduseres med deltid utover gjennomsnittlig stillingsandel. Denne forenklingen vil innebære en mer enhetlig forståelse og praktisering av begrepene i lovforslaget.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at regulering av ny tidligpensjon etter Statens pensjonskasseloven kapittel 5 b under utbetaling skal foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det er det samme som gjelder etter kapitlene om bruttopensjon, jf. Statens pensjonskasseloven kapittel 5 og sykepleierpensjonsloven kapittel 4. Ellers viser departementet til merknader om at lovforslaget er ufullstendig når det gjelder regulering av pensjonsgrunnlaget for de som ikke står i særaldersgrensestilling på uttakstidspunktet. Departementet er enig i at pensjonsgrunnlaget skal reguleres med lønnsveksten frem til tidspunktet det ytes pensjon. Dette er tilsvarende regel som gjelder i situasjonen hvor et medlem har en oppsatt rett til alderspensjon, jf. Statens pensjonskasseloven § 23. Samme reguleringsregler gjelder for øvrig i situasjonen hvor et medlem har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 15 andre ledd. I slike tilfeller skal det tidligere grunnlaget som har betydning for pensjonsberegningen reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon. Dette er ivaretatt i lovforslaget her, jf. § 42 femte ledd tredje punktum.

Departementet foreslo i høringsnotatet at gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense bestemmer hvilken grad tidligpensjonen maksimalt kan utgjøre, begrenset til maksimalt 100 prosent. Departementet foreslo at de som har en gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense som er lavere enn 100 prosent, får en gradert tidligpensjon hvor graden settes lik den gjennomsnittlige stillingsandelen, eller 100 prosent minus stillingsandelen i den gjenværende medlemspliktige stillingen hvis dette er lavere. I lys av at departementet i proposisjonen her foreslår at pensjonsgrunnlaget skal fastsettes etter gjeldende bestemmelser i Statens pensjonskasseloven kapittel 3, og ikke som sluttlønn i stilling med særaldersgrense omgjort til full stilling, vil beregningsreglene ved delvis fratreden være annerledes enn det som ble sendt på høring. I forslaget her vil gjennomsnittlig stilling være en del av pensjonsgrunnlaget. Dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling og/eller uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden for tidligpensjonen maksimalt settes til 100 prosent minus stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og/eller uføregraden. Dette vil innebære en forenkling av regelverket.

Departementet foreslo i høringsnotatet at i tilfeller hvor en person først har fratrådt delvis, og på et senere tidspunkt fratrer helt, er det naturlig at en får beregnet en ny tidligpensjon for det nye deluttaket og at de to deluttakene deretter løper parallelt. Departementet viser til spørsmål om hvorvidt det skal beregnes en ny grad dersom en pensjonist øker eller reduserer stillingen sin etter uttak av gradert tidligpensjon, eller om det kun skal skje en justering av pensjonen i etteroppgjøret. Departementets vurdering er at det skal beregnes et nytt deluttak når et medlem reduserer sin medlemspliktige stilling etter uttak av gradert tidligpensjon. Dersom et medlem øker sin medlemspliktige stilling, skal tidligpensjonen beregnes med ny grad. Det vil derfor kunne løpe flere deluttak parallelt.

Departementet viser til merknader fra Gabler og Storebrand Livsforsikring om hvorvidt midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra stilling med særaldersgrense skal regnes med i beregningen av tidligpensjon. Departementet presiserer at tid med uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra stilling med særaldersgrense skal regnes med som pensjonsgivende tjenestetid i beregningen av tidligpensjon, men ikke som tid for å vurdere kvalifikasjonskravet (se punkt 7.2.3)

Departementet viser til punkt 7.2.3 der det går fram at både kvalifikasjon og beregning av tidligpensjon skal fastsettes med én desimal. Lovforslaget her er justert slik at tjenestetid i kapittel 5 b (tidligpensjon og særalderspåslag) fastsettes i antall år, avrundet til én desimal, se § 19 tredje ledd.

Departementet ser at enkelte instanser har pekt på at 30 års samlet opptjening i en stilling med særaldersgrense kan være vanskelig å oppnå for visse personellgrupper i Forsvaret. Departementet viser til at reglene for opptjeningstid skal justeres, slik at ordinær tjenestetid brukes til beregning av tidligpensjonen for tid før 2025, mens tid i særaldersgrensestilling legges til grunn for tid fra og med 1. januar 2025.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 o fjerde, femte og sjette ledd og § 26 p fjerde, femte og sjette ledd. Det vises også til § 19 tredje ledd og § 11 tredje ledd.

7.4 Flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet

7.4.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet pekte departementet på at det vil være tilfeller hvor den enkelte, enten samtidig eller på ulike tidspunkt i yrkeskarrieren, har hatt stillinger med ulike særaldersgrenser. Regelverket må derfor ha bestemmelser om hvilken særaldersgrense som skal legges til grunn, når den enkelte har hatt ulike særaldersgrenser. I høringsnotatet foreslo departementet at den siste særaldersgrensen legges til grunn for beregning av tidligpensjonen ved etterfølgende stillinger. For å unngå uheldig tilpasninger foreslo departementet at ved skifte fra stilling med høy særaldersgrense til stilling med lavere aldersgrense, må en ha stått i stilling med den lavere særaldersgrensen i minst tre år.

Departementet foreslo videre at de som har samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser kan gis ny tidligpensjon med utgangspunkt i den laveste aldersgrensen, forutsatt at en har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser tidligpensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon.

7.4.2 Høringsinstansenes syn

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) er usikre på hva som skal gjelde som pensjonsgrunnlag i tilfeller med samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser, og der uttak av tidligpensjon utsettes til det tidspunkt hvor det foreligger rett også i henhold til den høyeste aldersgrensen. De ber om en presisering av hvordan pensjonsgrunnlaget skal fastsettes i slike tilfeller.

7.4.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at den siste særaldersgrensen legges til grunn for tidligpensjonen når vedkommende har hatt stillinger med ulike særaldersgrenser. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette. Videre har det ikke kommet merknader til forslaget om at ved skifte fra stilling med høy særaldersgrense til stilling med lavere aldersgrense, må en ha stått i den lavere særaldersstillingen i minst tre år. Det har heller ikke kommet merknader til forslaget om at den laveste aldersgrensen kan legges til grunn, også ved samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser, forutsatt at en har stått i stiling med den lavere særaldersgrensen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon. Departementet opprettholder disse forslagene.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 t første og andre ledd.

Departementet viser til spørsmålet om hvordan pensjonsgrunnlaget skal fastsettes i tilfeller med samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser, og der uttak av tidligpensjon utsettes til det tidspunkt hvor det foreligger rett også i henhold til den høyeste aldersgrensen. Som følge av at pensjonsgrunnlaget skal fastsettes etter gjeldende regler i lov om Statens pensjonskasse kapittel 3, mener departementet at § 14 andre ledd vil gjelde i slike tilfeller.

7.5 Utbetalingsperiode og utfasing av 85-årsregelen

7.5.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

Aldersgrense 63 år

Det går fram i avtalen at de som er født i 1970 eller senere kan ta ut tidligpensjonen tidligst fra særaldersgrensen. Videre går det fram at årskullene 1967–1969 kan ta ut tidligpensjonen før særaldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 85 år. Det går fram av avtalen at 85-årsregelen skal fases ut, og at denne utfasingen skal skje gradvis for årskullene 1967–1969. Som følge av den gradvise utfasingen av 85-årsregelen, kan årskullene 1967–1969 ta ut tidligpensjon tidligere enn fire år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. De som er født i 1970 eller senere kan ta ut tidligpensjonen tidligst fra særaldersgrensen på 63 år.

I høringsnotatet foreslo departementet at tidligpensjonen gis fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. Tidligpensjonen utbetales til og med måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Dersom et medlem som mottar tidligpensjon dør før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, foreslo departementet at tidligpensjonen opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.

Departementet foreslo videre at tidligpensjonen skal falle bort ved uttak av pensjon etter kapittel 5 a.

Departementet foreslo at endringer i tidligpensjonen får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. Dette vil kunne være endringer som følge av økt eller redusert pensjonsgrad.

Aldersgrense 60 år

Det går fram av avtalen at tidligpensjonen gis i sju år fra aldersgrensen for de som er født i 1973 eller senere. Videre går det fram at årskullene 1970–1972 kan ta ut tidligpensjon før særaldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 85 år.

Det går også fram av avtalen at hvor lenge før særaldersgrensen tidligpensjonen kan tas ut, fases ut månedlig slik at de som er født i januar 1970 kan ta ut tidligpensjon inntil tre år før særaldersgrensen, mens de som er født i februar 1970 kan ta ut tidligpensjonen inntil to år og elleve måneder før aldersgrensen, osv.

I høringsnotatet foreslo departementet at tidligpensjonen gis fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. Tidligpensjonen utbetales til og med måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Dersom et medlem som mottar tidligpensjon dør før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, foreslo departementet at tidligpensjonen opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.

Departementet foreslo videre at tidligpensjonen skal falle bort ved uttak av pensjon etter kapittel 5 a.

Departementet foreslo at endringer i tidligpensjon får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. Dette vil kunne være endringer som følge av økt eller redusert pensjonsgrad.

7.5.2 Høringsinstansenes syn

Gabler mener det bør vurderes å åpne for å innvilge tidligpensjon tilbake i tid. Gabler mener at ettersom uttak av tidligpensjon krever nedtrapping eller fratredelse, kan retten til tidligpensjon bli avdekket etterskuddsvis – noe som tilsier at det bør kunne gis tidligpensjon med tilbakevirkende kraft.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) viser til departementets forslag i § 26 u om at endringer i tidligpensjon får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. KLP påpeker at dette vil være praktisk ved endringer i tidligpensjonsgraden, men konstaterer at dersom en person mottar 100 prosent tidligpensjon, og begynner å arbeide fullt igjen, vil vedkommende motta både full lønn og pensjon i en hel måned.

Mange høringsinstanser har hatt innvendinger mot de foreslåtte reglene om utfasingen av 85-årsregelen. Akershus fylkeskommunes eldreråd, Pensjonistpartiet Akershus, Pensjon for alle, NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, Befalets Fellesorganisasjon (BFO), og Politiets Fellesforbund, blant andre, mener at utfasingen av 85-årsregelen kommer for tidlig for de som er nær særaldersgrensen. Flere instanser mener at det er inngripende i opptjente rettigheter og i systemets forutsigbarhet, og at dette kan utgjøre et brudd mot Grunnloven § 97. Mange instanser oppfordrer departementet til å vurdere lengre og bedre overgangsordninger.

Pensjon for alle, NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, Akershus fylkeskommunes eldreråd og Pensjonistpartiet Akershus mener det er uheldig at utfasingen av 85-årsregelen kommer samtidig med innfasing av normert aldersgrense. De mener dette vil føre til flere uføre og skape uverdige avganger. Politiets Fellesforbund uttrykker at den samlede negative effekten av endringene vil kunne avdempes betydelig ved å øke fribeløpet for annen inntekt for årskullene 1970–1973 for de med særaldersgrense 60 år og årskullene 1967–1970 for de med særaldersgrense 63 år. Pensjonistpartiet Akershus påpeker at årskullene fra 1970 og yngre kommer i en krevende situasjon og mener at man må vurdere overgangsordninger for årskullene frem til og med 1979.

BFO påpeker at personellet i Forsvaret har planlagt å kunne gå av med 85-årsregelen når de søkte om tilsetting i Forsvaret, og at mange kan ha tatt seg en ny yrkesutdannelse i den hensikt å være konkurransedyktige i privat sektor. BFO mener at personell som fratas muligheten til å avgå ved bruk av 85-årsregelen (årskullene 1970–1972 og 1973–1979) skal kunne gis permisjon uten lønn i inntil 3 år frem til særaldersgrensen for stillingen, uten plikt til å gjeninntre. De mener at permisjonstiden i slike tilfeller skal medregnes i tjenestetiden.

Samtidig uttrykker Forsvaret at utfasingen av 85-års regelen vil kunne være positivt for Forsvarets kompetansesituasjon. De mener at det kan gi Forsvaret tilgang til potensielt 600 flere ansatte, men påpeker at det også kan være en utfordring når endringer i særaldersgrensen gjøres på kort varsel. Samfunnsbedriftene mener at Molanderutvalgets rapport i 2023 argumenterte godt for å avvikle 85-årsregelen og støtter forslaget om å fase ut denne.

7.5.3 Departementets vurdering og forslag

Avtalen fra 25. august 2023 er utformet som en langsiktig løsning for personer med særaldersgrense. Avtalen ivaretar dette ved at særaldersgrensene økes i takt med økende levealder, i samsvar med økningen i aldersgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, og ved å forskyve utbetalingsperioden for tidligpensjonen.

I tråd med gjeldende regelverk foreslo departementet i høringsnotatet at tidligpensjonen gis fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, og tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. Departementet foreslo at tidligpensjonen gis til og med måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette og departementet opprettholder forslaget.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 u første ledd.

Departementet foreslo at endringer i tidligpensjon får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) påpeker at en person som mottar 100 prosent tidligpensjon, og begynner å arbeide fullt igjen, vil kunne motta både full lønn og pensjon i en hel måned. Departementet mener at forslaget er i tråd med gjeldende regelverk for når endringer i alderspensjon får virkning. Departementets opprettholder derfor forslaget.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 u tredje ledd.

Departementet viser til synpunkter om at det bør åpnes for å innvilge tidligpensjon tilbake i tid. Regelverket åpner for at det også kan gis tidligpensjon til personer som har sluttet i medlemspliktig stilling, og det er altså ingen forutsetning for å motta tidligpensjon at pensjoneringen skjer fra en medlemspliktig stilling. Det innføres avkorting mot inntekt, og departementet mener at dette tilsier at den enkelte må ta en vurdering av når de ønsker å få utbetalt tidligpensjon. Departementets vurdering er at det ikke skal kunne gis tidligpensjon tilbake i tid.

Det går fram av avtalen fra 25. august 2023 at 85-årsregelen skal utfases gradvis for årskullene 1967–1969 med aldersgrense 63 år, og for årskullene 1970–1972 med aldersgrense 60 år. Flere av høringssvarene, inkludert et flertall fra privatpersoner, har likevel hatt innvendinger mot de foreslåtte reglene om utfasingen av 85-årsregelen. De mener at det er inngripende i opptjente rettigheter og kan utgjøre et brudd mot Grunnloven § 97.

Departementet har gjort en grunnlovsvurdering av de forholdene som høringsinstansene mener kan være i strid med Grunnloven § 97, inklusive avviklingen av 85-årsregelen. Grunnlovsvurderingen i sin helhet kan leses i kapittel 11. Departementets vurdering er at avviklingen av 85-årsregelen ikke er i strid med Grunnloven § 97. Departementet opprettholder forslagene om utfasingen av 85-årsregelen.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 o tredje ledd og § 26 p tredje ledd.

Departementet har merket seg at flere instanser har pekt på at et økt fribeløp vil kunne dempe den opplevde negative effekten av endringene for de første årskullene som berøres av nye regler for tidligpensjon. Departementet viser til avtalen som ble inngått den 13. januar 2025 mellom regjeringen og partene i offentlig sektor om økt fribeløp for ny tidligpensjon. Avtalen innebærer at fribeløpet for avkorting av ny tidligpensjon økes fra 1 G til 2,7 G. Økningen i fribeløpet gjelder alle som skal ha ny tidligpensjon, dvs. årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år.

7.6 Kombinasjon av ny tidligpensjon og inntekt

7.6.1 Avtalen av 25. august 2023 og forslagene i høringsnotatet

I pensjonsavtalen går det fram at tidligpensjonen skal avkortes med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over 1 G. Dersom den pensjonsgivende inntekten overstiger 1 G, er det kun den delen av inntekten som overstiger 1 G som gir avkorting av tidligpensjonen.

I høringsnotatet foreslo departementet at tidligpensjon også gis til de som delvis fratrer medlemspliktig stilling, ved at det gis en gradert pensjon som står i forhold til den gjenværende stillingen. Dersom tidligpensjonen er gradert, foreslo departementet i høringsnotatet at dette skal hensyntas i avkortingen av tidligpensjonen mot inntekt. Departementet foreslo at inntektsgrensen på 1 G økes i tilfeller med gradert tidligpensjon. Departementet foreslo at inntektsgrensen ved gradert tidligpensjon økes med beregningsgrunnlaget for tidligpensjonen multiplisert med 100 prosent minus graden for tidligpensjonen, pluss fribeløpet på 1 G.

For personer som har en tjenestetidsbrøk for tidligpensjonen som er lavere enn 1, det vil si personer som har mindre enn 30 års samlet opptjening i en stilling med særaldersgrense, vil kompensasjonsgraden for tidligpensjonen være lavere enn 66 prosent. Departementet foreslo at dette hensyntas i avkortingsreglene ved at satsen for avkorting utgjør 66 prosent multiplisert med tjenestetidsbrøken for tidligpensjonen.

Departementet viste i høringsnotatet til at regler om periodisering av inntektsgrensen i uttaks- og opphørsåret for tidligpensjonen, i tråd med hvor mange måneder av året tidligpensjonen skal utbetales i, fortsatt var til vurdering. Departementet ba særskilt om innspill til dette fra høringsinstansene.

Departementet foreslo at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting av pensjonen. Dette vil normalt tilsvare vedkommende sin arbeidsinntekt.

Departementet foreslo at tidligpensjonen ikke skal reduseres når stønadsmottakeren dokumenterer at inntekten, herunder feriepenger, stammer fra arbeid eller virksomhet før stønadsperioden for tidligpensjonen startet. Departementet foreslo at tidligpensjonen heller ikke skal reduseres ved etterbetalinger av trygdeytelser som gjelder for tidsrom før stønadsperioden for tidligpensjonen startet. Departementet foreslo at dette, og andre detaljer om reduksjonen og etteroppgjør, reguleres i en ny forskrift om reduksjon av tidligpensjon og særalderspåslag og om etteroppgjør.

Departementet foreslo at det tas inn i loven at medlemmet plikter å gi opplysninger om inntekt og forventet inntekt, både ved innvilgelsen og ved endrede forhold.

Selv om medlemmet plikter å gi opplysninger om inntekt, kan det likevel vise seg at den enkelte har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon. Departementet foreslo å regulere i loven at det skal foretas et etteroppgjør.

7.6.2 Høringsinstansenes syn

Avkorting, inntekt og inntektsgrense

Mange av høringssvarene, inkludert flertallet fra privatpersoner, er generelt kritiske til at det innføres avkorting av tidligpensjon mot inntekt fra privat sektor. Det pekes på dårlige arbeidsinsentiver og målsettingen om at flere skal stå lenger i jobb. Mange av høringssvarene ber departementet vurdere et høyere fribeløp, enten permanent, eller for de eldste årskullene som skal ha ny tidligpensjon.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) mener forslaget til forskrift om reduksjon av tidligpensjon og særalderspåslag og om etteroppgjør § 2 bør tydeliggjøres, slik at når det står «inntekt» så menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Også Gabler påpeker at det bør framgå direkte av lov- og/eller forskriftsteksten at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting av pensjonen. Videre stiller KLP spørsmål ved hvorfor det ikke er foreslått i forskrift § 2 at unntak også skal gjelde pensjonsgivende inntekt knyttet til erstatning for inntektstap etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 og pasientskadeloven § 4 første ledd, slik det er gjort i uføreforskriften.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, og Politiets Fellesforbund mener det bare er inntekt fra eget arbeid som bør føre til reduksjon av tidligpensjon. De mener det er rimelig å ta utgangspunkt i hva folketrygdloven § 3-15 definerer som pensjonsgivende inntekt, men peker på at denne definisjonen rekker videre enn det som med rimelighet kan begrunne reduksjon i tidligpensjonen. For eksempel nevner de at utbetalinger fra enkelte spareprodukter regnes som pensjonsgivende inntekt, mens andre ikke gjør det. Arbeidstakerorganisasjonene mener derfor at det å bruke folketrygdlovens definisjon for reduksjon av tidligpensjon kan føre til urimelige og utilsiktede konsekvenser.

Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener departementet også bør vurdere å unnta pensjonistlønn fra inntekt som skal redusere tidligpensjonen, begrunnet med at pensjonistlønn allerede er lav. De mener at dersom tidligpensjon i tillegg skal avkortes mot pensjonistlønn, vil få eller ingen påta seg slikt arbeid.

Politiets Fellesforbund mener reglene for avkortning av tidligpensjon mot pensjonsgivende inntekt i størst mulig grad bør stå i loven. De mener dette er særlig viktig for regler som pålegger medlemmene/pensjonistene plikter, slik disse reglene vil gjøre. I den grad departementet skal gis fullmakt til å gi utfyllende regler, mener Politiets Fellesforbund at dette bør være begrenset til regler som utfyller regler som er nedfelt i loven.

Politiets Fellesforbund er uenig i departementets forslag til § 26 r tredje ledd i høringsnotatet om at medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten, og forslaget om at dersom et medlem har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Politiets Fellesforbund mener at forslaget legger en for stor del av ansvaret for å administrere avkortingsbestemmelsene på pensjonistene selv. De skriver at dette er kompliserte regler som det er all grunn til å tro mange vil streve med å forstå. De mener videre at forslaget til regler om tilbakebetaling også er krevende, og de mener at det vil kunne lede til helt urimelige resultater. De skriver at forslaget vil kunne føre til store tilbakebetalingskrav for mange år tilbake i tid, uten noen begrensninger i adgangen til å gjøre trekk i pensjonene.

Gabler er usikre på om det er tenkt at pensjonsgraden på en tidligpensjon skal settes kun én gang – ved uttak – og ikke endres senere, eller om det skal åpnes for fortløpende justering av graden. De ber departementet kommentere dette.

Gabler viser til departementets forslag om at ved flere delpensjoner, skal avkortingen skje separat for hvert deluttak. Gabler noterer at det vil bli svært krevende å operere med separate inntektsgrenser for hvert deluttak, og påpeker at administrative hensyn tilsier at det er én inntektsgrense pr. person, ikke én inntektsgrense pr. delpensjon. Gabler mener det bør vurderes å isteden benytte aggregerte verdier for kompensasjonsgrad i beregningene.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) er usikre på om forslaget om inntektsgrense skal forstås slik at inntektsgrensen bare skal økes i tilfeller der tidligpensjonen er gradert som følge av delvis fratreden og/eller samtidig mottak av tjenesteuførepensjon, og ikke i tilfeller hvor tidligpensjonen regnes som gradert kun som følge av reduksjon for gjennomsnittlig stillingsandel (men med full fratreden). OPF ber departementet avklare hva som skal gjelde.

Gabler noterer at inntektsgrensen skal økes dersom tidligpensjonen er gradert. De viser til at det kan løpe gradert uførepensjon og tidligpensjon samtidig. Med departementets forslag i høringsnotatet skal inntektsgrensen på tidligpensjonen ta høyde for graden på uførepensjonen. Gabler spør om inntektsgrensen på uførepensjonen skal være uendret etter at tidligpensjonen tas ut. De viser til at etter dagens regler for årskullene til og med 1962 kan uførepensjonister som er delvis uføre i mange tilfeller ta ut AFP i «friskdelen» fra 62 år. En del personer kan også ta ut særalderspensjon ved siden av en gradert uførepensjon – da oftest gjennom 85-årsregelen. Gabler konstaterer at de ikke gjør noe med inntektsgrensen på uførepensjonen i disse tilfellene, og lurer på om samme prinsippet skal videreføres når det gjelder tidligpensjon. De påpeker at dette kan gi en del utslag som ikke er rimelige, f.eks. kan en person motta en fullverdig inntektssikring og samtidig kunne ha to høye fribeløp.

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) mener avtalens bestemmelser og forslaget om avkorting av tidligpensjon mot inntekt på sikt vil undergrave de offentlige pensjonsordningene. De påpeker at når forutsetningene for utbetalinger av opptjent offentlig tjenestepensjon kan endres gjennom politiske vedtak, er det liten grunn til å tro at oppslutningen om den offentlige tjenestepensjonen blant offentlig ansatte vil bestå. Pensjonistforbundet mener at forslaget om at all pensjonsgivende inntekt skal gi avkorting vil gjøre det mindre attraktivt å fortsette i jobb, noe som svekker pensjonistens muligheter og strider mot målet om at flere skal stå lenger i arbeid. De mener at dagens regler, hvor kun arbeidsinntekt fra et stillingsforhold som gir ny opptjening i offentlig tjenestepensjon medfører reduksjon av alderspensjon, også bør gjelde for den nye tidligpensjonen.

Pensjonistpartiet Akershus er i utgangspunktet helt imot avkorting av pensjon ved fortsatt lønnet arbeid etter avgang ved særaldersgrensen. De mener dette strider imot arbeidslinja, er kontraproduktiv og vil føre til at personell som fortsatt ønsker å jobbe velger å ikke gjøre det. De mener at fribeløpet ved arbeid etter uttak av særalderspensjon bør være minst 4 G, men aller helst 6 G, for å motivere de ansatte til å ta seg lønnet arbeid etter avgang for særalderspensjon. Også Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener at regler som reduserer pensjonsutbetalingen basert på en inntekt over 1 G er kontraproduktiv, og vil føre til at flere velger seg bort fra arbeid. De mener at fribeløpet bør økes til 4 G som en overgangsordning t.o.m. 1979-kullet, og deretter reduseres til 2 G.

Akademikerne påpeker at reglene for avkorting mot inntekt er både strenge og kompliserte. De fremhever spesielt de som har inntekt ved siden av mottak av tidligpensjon etter 2 år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, der inntekt kan medføre både avkorting av tidligpensjonen og avkorting med varig virkning av det kommende særalderspåslaget. Akademikerne påpeker at de gikk inn i forhandlingene med utgangspunkt i at regelverket burde legge bedre økonomisk til rette for utnyttelse av restarbeidsevnen.

Forsvaret informerer om at regelen om avkorting ved inntekt over 1 G, og den korte varslingen av reglene, har vekket reaksjoner blant Forsvarets militært ansatte. Også Forsvarsmateriell (FMA) mener at avkortingen er uhensiktsmessig og vil ha negative virkninger på rekruttering av personell. FMA mener at inntektsgrensen bør økes. Forsvaret mener at hvis inntektsgrensen på 1 G opprettholdes, også for personell med plikt til å fratre, vil det kunne bli svært krevende for Forsvaret å beholde dagens ansatte og å rekruttere nytt personell. Forsvarsdepartementet deler langt på vei bekymringen som løftes av Forsvaret og FMA om konsekvenser dersom de foreslåtte avkortningsreglene også blir gjeldende for personer med pliktig fratreden. Forsvarsdepartementet mener at så lenge militært tilsatte har pliktig fratreden ved særaldersgrensen, vil det være rimelig å gi denne gruppen særegne avkortningsregler med gunstigere betingelser enn det som gjelder for personer uten plikt til å fratre.

Statens pensjonskasse (SPK) uttaler at de må få nødvendige hjemler for å innhente inntektsopplysninger fra Skatteetaten. Også Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at systemet med inntektsavkorting og tilhørende etteroppgjør knyttet til tidligpensjon og særalderspåslag vil kreve særskilt hjemmelsgrunnlag for innhenting av opplysninger om medlemmets pensjonsgivende inntekt fra Skatteetaten.

Periodisering og etteroppgjør

Kommunal Landspensjonskasse (KLP), mener at man ved periodiseringen av inntektsgrensen bør følge de samme prinsippene som foreligger ved uførepensjon og AFP i gammel ordning. Det vil innebære at man setter en samlet inntektsgrense for hver periode uttaksgraden eventuelt endres. Videre påpeker KLP at det da vil bli fastsatt en vektet inntektsgrense for ytelsesåret, og gjøres en samlet inntektsavkorting og ett etteroppgjør mot denne inntektsgrensen. Gabler mener at det er nærliggende at fribeløpet avkortes med antall måneder personen mottar tidligpensjon i det aktuelle året.

Akademikerne mener at regler om periodisering av inntektsgrensen i uttaks- og opphørsåret kan ha noe for seg, men fort vil oppleves komplisert for den enkelte. De mener at dersom slike regler skal innføres, må reglene være så enkle som mulig for den enkelte å forholde seg til, og det vil være særlig viktig med god rådgivning fra leverandørenes side.

Pensjonistforbundet mener det skaper unødvendig kompleksitet dersom inntektsgrensen skal periodiseres. De foreslår i stedet at inntektsgrensen er 1 G for kalenderåret uavhengig av tidspunkt for uttak eller opphør. Oslo Pensjonsforsikring (OPF) bemerker at systemet med inntektsavkorting og etterskuddsvis etteroppgjør er relativt komplisert og administrativt krevende. De påpeker at det også vil kreve hjemmelsgrunnlag for innhenting av opplysninger om medlemmets pensjonsgivende inntekt fra Skatteetaten.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener at når det gjelder regler om periodisering av inntektsgrensen, må det skilles mellom inntekt som er helt uavhengig av tidligere ansettelsesforhold og inntekt som er en konsekvens av tidligere arbeidsforhold. For pensjonsgivende inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling, aksepterer arbeidstakerorganisasjonene samme regler for tidligpensjon som gjelder for uføretrygd.

7.6.3 Avtalen fra 13. januar 2025 om økt fribeløp

Den 13. januar 2025 ble det enighet mellom regjeringen og partene i offentlig sektor om en løsning som svarer ut behovet for særregler for de som har pliktig fratreden. Denne avtalen innebærer at plikten til å fratre skal oppheves i Forsvaret, samt at fribeløpet for avkorting av ny tidligpensjon økes fra 1 G til 2,7 G. Økt fribeløp gjelder alle som skal ha ny tidligpensjon, dvs. årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Lovforslagene i proposisjonen her ivaretar avtalen om økt fribeløp for avkorting av ny tidligpensjon.

7.6.4 Departementets vurdering og forslag

Flere har i høringen pekt på at reglene som ble foreslått ved kombinasjon av tidligpensjon og arbeid er kompliserte. En del har også pekt på at reduksjonsreglene for ny tidligpensjon er lite gunstige, og ytret ønske om at fribeløpet burde økes. Særlig gjelder dette innspillene fra privatpersoner. Departementet viser til at det i pensjonsavtalen av 25. august 2023 ble avtalt at tidligpensjonen skal reduseres med 66 prosent av pensjonsgivende av inntekt over 1 G, og at forslagene som ble sendt på høring hadde dette som utgangspunkt. Når fribeløpet nå er økt til 2,7 G, vil det gjøre det gunstigere for mange mottakere å kombinere ny tidligpensjon og inntekt. Departementet mener økningen i fribeløpet gir rom for forenklinger i regelverket for gradering og reduksjon av ny tidligpensjon.

I høringsnotatet ble det foreslått at gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense skal bestemme hvilken grad tidligpensjonen maksimalt kan utgjøre, begrenset til 100 prosent. I punkt 7.3.3 foreslår departementet at gjennomsnittlig deltid skal inngå i pensjonsgrunnlaget, tilsvarende som med dagens regler. Gjennomsnittlig deltid bør derfor ikke i tillegg bestemme maksimal grad, siden det vil kunne innebære en «dobbeltavkorting».

Departementet foreslår derfor nå at inntektsgrensen, ved reduksjon av ny tidligpensjon, skal bestå av 2,7 G, tillagt pensjonsgrunnlaget i eventuell gjenværende medlemspliktig stilling etter uttak. Dette vil innebære en vesentlig forenkling. For personer uten gjenværende medlemspliktig stilling, vil inntektsgrensen være lik fribeløpet på 2,7 G, per kalenderår.

Departementet opprettholder forslaget om at tidligpensjonen skal reduseres med 66 prosent, justert for tjenestetidsbrøken, av inntekten som overstiger inntektsgrensen.

Departementet foreslo i høringsnotatet at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved reduksjon av pensjonen, som normalt tilsvarer arbeidsinntekt. I høringen har det kommet opp spørsmål om hvorfor det ikke er foreslått et unntak for pensjonsgivende inntekt knyttet til erstatning for inntektstap etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 og pasientskadeloven § 4 første ledd, slik det er gjort i uføreforskriften (forskrift om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør § 3 a). Departementet viser til at det i avtalen av 25. august 2023 ikke var gjort unntak for denne type inntekter, men er likevel enig i at det i forskriften bør gjøres et slikt unntak. Når mottak av uførepensjon vil kunne begrense graden på tidligpensjonen, jf. punkt 7.3.3, vil det også være rimelig at det er samme typer inntekter som skal føre til avkorting av de to ytelsene. Det vil også gi et enklere regelverk å forholde seg til for mottakere av begge ytelsene. Departementet viser videre til at det i uføreforskriften ikke er gjort unntak for spareprodukter som skattlegges som pensjonsgivende inntekt, og mener derfor at det heller ikke bør gjøres et slikt unntak for tidligpensjon.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener det må skilles mellom inntekt som er helt uavhengig av tidligere ansettelsesforhold, og inntekt som er en konsekvens av tidligere arbeidsforhold. Departementet mener at det bør ses bort fra inntekt som stammer fra avsluttet arbeidshold før tidligpensjonen ble tatt ut. Dette er også tilsvarende som dagens regler ved reduksjon av uførepensjon, hvor såkalte etterslepsinntekter ikke fører til reduksjon av uførepensjonen. I tillegg er etterbetaling av trygdeytelser unntatt, og departementet mener det samme bør gjelde for tidligpensjon. I punkt 7.7.3 foreslår departementet i tillegg et unntak for arbeidsavklaringspenger, for personer som mottar midlertidig uførepensjon i kombinasjon med tidligpensjon. Annen pensjonsgivende inntekt vil kunne gi avkorting av tidligpensjonen. For inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling, viser arbeidstakerorganisasjonene til reglene for uføretrygd. Pensjonsgivende inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling, unntas ikke ved reduksjon av uførepensjon. Departementet mener at pensjonsgivende inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling også skal redusere tidligpensjonen.

Når det gjelder hvorvidt pensjonistlønn bør unntas fra inntekt som skal redusere tidligpensjonen, viser departementet til at ny tidligpensjonsordning er et supplement til de ordinære pensjonsreglene for personer som slutter i jobb fordi de har hatt en stilling med særaldersgrense. Det er også avtalt at ytelsen skal reduseres mot inntekt. Regelverket er ment å hensynta arbeidstakere som må slutte tidlig, og insentiver til arbeid etter uttak er følgelig ikke en hovedmålsetting. Når fribeløpet er 2,7 G, vil det dessuten være fullt mulig å arbeide en god del før tidligpensjonen avkortes.

Tjenestepensjonsleverandørene foretrekker ulike metoder for fastsettelse av inntektsgrense ved deluttak og endring i medlemspliktig stilling etter uttak. Departementet viser til at de foreslåtte reglene for reduksjon vil innebære at beløpet tidligpensjonen skal reduseres med vil være uavhengig av nivået på tidligpensjon, bortsett fra gjennom tjenestetidsbrøken. Dette gjelder også dersom det er beregnet flere deluttak, jf. forslag omtalt i punkt 7.3.3. Departementet mener derfor at det bør beregnes én inntektsgrense per mottaker av tidligpensjon. Ved eventuelle endringer i pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling etter uttak, skal inntektsgrensen endres. Ved endring av inntektsgrensen underveis i et kalenderår foreslår departementet at det skal tas hensyn til antall måneder med hver inntektsgrense.

For de som reduserer medlemspliktig stilling etter uttak av gradert tidligpensjon, vil det altså være flere deluttak, men én inntektsgrense. Departementet foreslår at ved flere deluttak skal den laveste tjenestetidsbrøken legges til grunn ved reduksjon. Dette vil være til gunst for personer som ikke har full tjenestetid ved første uttak av tidligpensjon, og som fortsetter i medlemspliktig stilling.

Se lovforslag i Statens pensjonskasseloven § 26 q første ledd. I boks 10.3 og boks 10.4 (i punkt 10.4), gis det eksempler på periodisering av inntektsgrensen.

Enkelte tjenestepensjonsleverandører har pekt på at forslaget til forskrift § 2 om reduksjon av tidligpensjon og særalderspåslag og om etteroppgjør bør tydeliggjøres, slik at når det står «inntekt» så menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Departementet er enig i at dette bør framgå av forskriften.

Departementet ba særskilt om innspill til hvordan inntektsgrensen kunne periodiseres. Høringsinstansene har ulike meninger om hvordan dette bør gjøres. Enkelte har foreslått at fribeløpet ikke periodiseres. Departementet viser til at det vil være lite hensiktsmessig hvis inntektsgrensen er den samme, uavhengig av om man har mottatt tidligpensjon én måned eller hele året. I uttaksåret vil da nivået på månedlig inntekt som man kan ha uten reduksjon av pensjon, for de som tar ut tidligpensjon fra første mulighet, avhenge av når man er født. Departementet foreslår derfor at inntektsgrensen periodiseres i uttaksåret og opphørsåret, avhengig av hvor mange måneder av året det utbetales tidligpensjon.

I sitt høringssvar har Statens pensjonskasse (SPK) uttalt at de må få nødvendige hjemler for å innhente inntektsopplysninger fra Skatteetaten. De viser til departements høringsforslag om forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse mv. av 1. juli 2024 side 18 flg. Også Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at systemet med inntektsavkorting og tilhørende etteroppgjør knyttet til tidligpensjon og særalderspåslag vil kreve særskilt hjemmelsgrunnlag for innhenting av opplysninger om medlemmets pensjonsgivende inntekt fra Skatteetaten.

Departementet viser til at behovet for hjemler for innhenting av inntektsopplysninger fra Skatteetaten ikke var tema i høringsnotatet som følges opp i denne proposisjonen, og vil følge opp dette i en egen prosess. Departementet viser videre til at de kommunale tjenestepensjonsleverandørene er underlagt lovgivning som hører til Finansdepartementet, og vil følge opp deres innspill overfor Finansdepartementet. Departementet tar sikte på å få nødvendige hjemler på plass før 1. januar 2026.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 q første, andre, tredje og fjerde ledd.

7.7 Forholdet til andre ytelser

7.7.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til at uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning ytes fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden og representerer en fullverdig inntektssikring. Dette tilsier at det ikke skal være mulig å motta en ugradert uføreytelse i kombinasjon med tidligpensjon.

Departementet viste videre til at medlemmer som mottar en gradert uførepensjon kombinert med en deltidsstilling kan ha samme behov for tidligpensjon fra reststillingen som medlemmer som ikke mottar uførepensjon. For gradert uføre som ellers kvalifiserer til tidligpensjon, foreslo departementet at det kan gis tidligpensjon så lenge summen av uføregraden på uførepensjonen og graden på tidligpensjonen ikke overstiger 100 prosent. I slike tilfeller vil graden på tidligpensjonen være det som er lavest av gjennomsnittlig stillingsprosent i stilling med særaldersgrense og 100 prosent fratrukket uføregraden. I forslaget i høringsnotatet var det slik at når gradert tidligpensjon kombineres med gradert uførepensjon, ble inntektsgrensen økt tilsvarende beregningsgrunnlaget for tidligpensjonen multiplisert med 100 prosent minus graden på tidligpensjonen.

I høringsnotatet viste departementet til at det gis fulle arbeidsavklaringspenger til en som har tapt hele arbeidsevnen. Dersom en kun har tapt en del av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene slik at ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt. Beregningen av den reduserte ytelsen tar utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer medlemmet har vært i eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid.

Videre viste departementet til at de som mottar arbeidsavklaringspenger i kombinasjon med gradert midlertidig uførepensjon, kan gis tidligpensjon så lenge summen av uføregraden på den midlertidige uførepensjonen og graden på tidligpensjonen ikke overstiger 100 prosent. Departementet foreslo at ved slike tilfeller skal graden på tidligpensjonen være det som er lavest av gjennomsnittlig stillingsprosent i stilling med særaldersgrense og 100 prosent fratrukket uføregraden. Når gradert tidligpensjon kombineres med gradert midlertidig uførepensjon, øker inntektsgrensen tilsvarende beregningsgrunnlaget for tidligpensjonen multiplisert med 100 prosent minus graden på tidligpensjonen. Arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt og tidligpensjonen reduseres dersom arbeidsavklaringspengene og annen pensjonsgivende inntekt overstiger inntektsgrensen.

I høringsnotatet viste departementet til at personer som mottar gradert tidligpensjon i kombinasjon med en deltidsstilling uten særaldersgrense, kan ønske å gå av før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden i stillingen med alminnelig aldersgrense, altså før tidligpensjonen opphører. Departementet vurderte at det bør være mulig å ta ut ordinær alderspensjon fra reststillingen i slike tilfeller. Departementet foreslo at tidligpensjon kan kombineres med alderspensjon fra folketrygden og ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon så lenge summen av uttaksgraden for ordinær alderspensjon og tidligpensjonen ikke overstiger 100 prosent. Personer som tidligere har mottatt 100 prosent ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, mister ikke retten til tidligpensjon, og kan motta tidligpensjon dersom uttak av ordinær tjenestepensjon stanses eller uttaksgraden endres.

Dagpenger er pensjonsgivende inntekt, og departementet viste i høringsnotatet til at tidligpensjonen skal avkortes dersom pensjonsgivende inntekt, inkludert dagpenger, overstiger inntektsgrensen.

Omstillingsstønad er pensjonsgivende inntekt, og departementet viste i høringsnotatet til at tidligpensjonen skal avkortes dersom pensjonsgivende inntekt, inkludert omstillingsstønad, overstiger inntektsgrensen.

I tråd med avtalen skal særalderspåslag ikke gis i kombinasjon med tidligpensjon. Departementet foreslo derfor at det ikke gis tidligpensjon til personer som mottar, eller har mottatt særalderspåslag, uavhengig av uttaksgrad.

Departementet foreslo at det skal være et vilkår for å motta tidligpensjon at vedkommende ikke mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon. Dette er også lagt til grunn i Prop. 35 L (2023–2024) Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon).

7.7.2 Høringsinstansenes syn

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til departementets forslag om at det bør være mulig å ta ut ordinær alderspensjon fra reststilling i tilfeller hvor en person mottar gradert tidligpensjon i kombinasjon med deltidsstilling uten særaldersgrense, og hvor vedkommende ønsker å gå av med pensjon før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. OPF er usikre på hvorvidt tidligpensjonen i et slikt tilfelle faktisk skal betraktes som gradert. OPF legger til grunn at det med ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordning i denne sammenheng siktes til påslagspensjon, men ber om at dette tydeliggjøres.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP), viser til at kravet om at årlig påslagspensjon må utgjøre minst 30 prosent av grunnbeløpet for gradert uttak, ble tatt inn i sykepleierpensjonsloven § 11 c tredje ledd og Statens pensjonskasseloven § 26 c tredje ledd etter innspill fra høringen av Prop. 87 L (2018–2019). Bakgrunnen var et ønske om å begrense fleksibiliteten noe ut fra administrative hensyn. KLP uttaler at mange i de første årskullene som mottar gradert tidligpensjon, ikke vil oppfylle vilkåret for å kunne ta ut gradert påslagspensjon.

Gabler mener at forslaget om at arbeidsavklaringspenger (AAP) skal regnes som inntekt som kan redusere tidligpensjonen dersom en person har en kombinasjon av gradert midlertidig uførepensjon og gradert tidligpensjon, bør revurderes. Gabler påpeker at den midlertidige uførepensjonen ytes med en sats som er tilpasset at det løper AAP fra folketrygden. Gabler mener at dersom AAP også skal inntektsredusere tidligpensjonen, får det karakter av dobbeltavkorting.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det i departementets forslag er et vilkår for uttak av tidligpensjon at vedkommende ikke mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at ordlyden kan forstås som å omfatte både livsvarig AFP i offentlig sektor, livsvarig AFP i privat sektor, AFP som tidligpensjonsordning fra Pensjonsordning for apotekvirksomhet i henholdsvis alderen 62 til og med 64 år og 65 til og med 66 år, AFP fra pensjonsordningen i Private barnehagers landsforbund, og eventuelle andre AFP-ordninger. Alle disse AFP-ordningene gjelder for 1963-årskullet og i det minste noen senere årskull. De påpeker følgende:

«Det er kun gjeldende rett for forholdet mellom særalderspensjon og livsvarig offentlig AFP som er beskrevet, i punkt 3.2.4. Det finnes slik vi forstår det ikke regler om at dagens særalderspensjon i offentlig sektor etter lov om Statens pensjonskasse § 21 første og andre ledd og AFP i privat sektor etter AFP-tilskottsloven ikke kan kombineres, forutsatt at ikke utbetaling av særalderspensjon før fylte 62 år har medført at vilkåret i Fellesordningens vedtekter § 3-7 ikke er oppfylt.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det må tydeliggjøres i proposisjonen hva slags AFP-ytelser som er ment å omfattes av bestemmelsene om at tidligpensjon ikke kan kombineres med «avtalefestet pensjon». Statens pensjonskasse (SPK) ber om at det tydeliggjøres i regelverket at et medlem ikke kan ta ut oppsatt bruttopensjon og tidligpensjon samtidig.

Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være et vilkår for uttak av tidligpensjon at vedkommende ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller AFP. De påpeker at det ikke er et vilkår for så vidt gjelder AFP i dag, og at det derfor ikke er riktig at det ikke finnes gjeldende rett å videreføre. Videre mener de at pensjonsreglene i offentlig sektor er kompliserte og uoversiktlige, og det vil være stor risiko for at medlemmer trår feil og gjennom dette mister retten til tidligpensjon. Arbeidstakerorganisasjonene mener det må være tilstrekkelig at medlemmene ikke kan ta ut tidligpensjon og særalderspåslag samtidig. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at den samme problemstillingen gjelder for påslagspensjon.

Pensjonistforbundet er uenige i departementets vurdering av at mottak av tidligpensjon skal være diskvalifiserende for å motta ny AFP. Pensjonistforbundet mener vilkårene for å motta AFP må være innrettet slik at flest mulig innfrir dem, og at det ikke er ulogiske eller urimelige krav som gjør at enkelte mister retten til AFP.

Pensjonistpartiet Akershus mener at de som mottar tidligpensjon bør kunne kombinere dette med særalderspåslaget. Dette for å likestille med andre som mottar fleksibel alderspensjon, pensjon fra ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon eller AFP.

Videre noterer Arbeids- og velferdsdirektoratet at hvis privat AFP ikke skal kunne ytes til personer som mottar eller har mottatt tidligpensjon for arbeidstakere med særaldersgrense, kan det hende Nav vil måtte utvikle tjenester for å utlevere opplysninger om tidligpensjon fra samordningsregisteret til Fellesordningen for AFP. De mener at eventuelle administrative konsekvenser trolig blir små.

7.7.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viste i høringsnotatet til at uførepensjon fra tjenestepensjonsordning og uføretrygd fra folketrygden ytes fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, og at dette tilsier at man ikke skal kunne motta en ugradert uføreytelse i kombinasjon med tidligpensjon. I tråd med dette ble det foreslått at uføre som mottar gradert uførepensjon skal kunne få innvilget tidligpensjon, så lenge summen av graden på tidligpensjonen og uføregraden ikke overstiger 100 prosent. Videre ble det foreslått at inntektsgrensen skulle økes i slike tilfeller, tilsvarende grunnlaget for tidligpensjonen, multiplisert med 100 prosent minus graden for tidligpensjonen.

Gabler har påpekt at dette vil kunne gi utslag som ikke er rimelige, ved at man kan ha en forholdsvis høy inntekt uten at noen av ytelsene blir avkortet. Departementet mener nå at prinsippet bør være at inntektsgrensen for tidligpensjonen kun økes i de tilfellene man har en gjenværende medlemspliktig stilling, jf. forslag i avsnitt 7.6. Inntektsgrensen for tidligpensjonen vil dermed ikke økes, som følge av at tidligpensjonen kombineres med uførepensjon. Departementet viser videre til at når fribeløpet er økt til 2,7 G, vil også full tidligpensjon kunne kombineres med forholdsvis høy inntekt.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er pensjonsgivende inntekt. For de som mottar arbeidsavklaringspenger i kombinasjon med gradert midlertidig uførepensjon, ble det i høringsnotatet foreslått tilsvarende regler, og inntektsgrensen økes på samme vis som ved varig uførepensjon. Gabler mener dette vil gi dobbeltavkorting, siden den midlertidige uførepensjonen er lavere som følge av at det løper en folketrygdytelse, og den samme folketrygdytelsen kan gi avkorting av tidligpensjonen. Departementet viser til at det opprinnelige forslaget ville medføre at inntektsgrensen normalt økes langt mer enn det som vil være nødvendig for å unngå avkorting av arbeidsavklaringspenger, som følge av at ytelsen er 66 prosent av et beregningsgrunnlag på maksimalt 6 G. Når reglene for gradering nå foreslås endret sammenlignet med høringsforslaget, ser departementet likevel at problemstillingen vil kunne være aktuell i visse tilfeller, dersom graden på tidligpensjonen er lav og graden på den midlertidige uførepensjonen høy. Departementet foreslår derfor at i tilfeller der arbeidsavklaringspenger kombineres med midlertidig uførepensjon, skal ikke arbeidsavklaringspenger gi reduksjon av tidligpensjonen. Se lovforslag i Statens pensjonskasseloven § 26 q andre ledd.

For personer som ikke mottar midlertidig uførepensjon, vil arbeidsavklaringspenger kunne gi reduksjon av tidligpensjonen dersom arbeidsavklaringspengene utgjør mer enn fribeløpet på 2,7 G. Departementet viser i denne sammenheng til at også mottak av uføretrygd fra folketrygden vil kunne redusere tidligpensjonen.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet mener også at det er rimelig at man ikke skal kunne motta en full ytelse fra folketrygden i kombinasjon med full tidligpensjon.

Angående forholdet mellom ny tidligpensjon og AFP og særalderspåslag, vises det til omtale i punkt 6.4, som i hovedsak omhandler samme problemstillinger for personer med videreført tidligpensjon. Departementet viser her til at det vil kunne oppleves urimelig at selv et kortvarig uttak av avtalefestet pensjon vil innebære at man mister retten til framtidig uttak av tidligpensjon. På denne bakgrunn foreslår departementet at vilkåret for å kunne ta ut ny tidligpensjon endres til kun å omfatte at man ikke mottar avtalefestet pensjon. Departementet presiserer at det aktuelle vilkåret er ment å gjelde både offentlig og privat avtalefestet pensjon, tilsvarende som for videreført tidligpensjonsordning. Når det gjelder særalderspåslaget, mener departementet det vil være et kompliserende element dersom tidligpensjonen skal kunne mottas etter uttak av særalderspåslag, blant annet som følge av at de to ytelsene har ulike regler for reduksjon mot inntekt. Departementet viser også til at hensikten med særalderspåslaget er å øke nivået på livsvarig pensjon, og opprettholder derfor vilkåret som gjelder særalderspåslaget. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 o og § 26 p andre ledd.

Departementet foreslo at tidligpensjonen skal falle bort ved uttak av pensjon etter kapittel 5 a, før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Departementet har på bakgrunn av høringsinnspillene gjort en ny vurdering, se omtale i punkt 6.4, og foreslår en tilsvarende justering i forslaget til ny tidligpensjon som for videreført tidligpensjon. Med forslaget kan tidligpensjonen tas ut dersom pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning, er stanset. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 o og § 26 p andre ledd.

Betinget tjenestepensjon og oppsatt bruttopensjon kan ikke stanses eller graderes, og uttak av disse ytelsene vil derfor medføre at man ikke kan ta ut tidligpensjon. Forslaget innebærer dermed at tidligpensjon kan tas ut dersom påslagspensjon etter kapittel 5 a, jf. lov om Statens pensjonskasse § 26 c, er stanset. Det samme vil gjelde sykepleierpensjonsloven, jf. § 11 c. Departementet foreslår i tillegg endringer som innebærer at ytelser etter kapittel 5 a i Statens pensjonskasseloven og kapittel 4 a i sykepleierpensjonsloven ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon, jf. omtale i avsnitt 6.4.

I høringsnotatet viste departementet til at dagpenger og omstillingsstønad er pensjonsgivende inntekt og at tidligpensjon avkortes dersom pensjonsgivende inntekt, inkludert dagpenger eller omstillingsstønad, overstiger inntektsgrensen. Departementet kan ikke se at det har framkommet noe som tilsier endringer når det gjelder forholdet mellom tidligpensjon og dagpenger eller omstillingsstønad.

Departementet opprettholder ellers forslaget om en tilpasning i reglene om enke- og enkemannspensjon, som følge av at hjemmelsgrunnlaget for tidligpensjonen endres. Det vises til Statens pensjonskasseloven § 35 og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20. Reglene slår i dag fast at dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon etter kapittel 5, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra SPK, eller fra annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen fra SPK reduseres. Departementet foreslår at blant annet tidligpensjon etter Statens pensjonskasseloven § 26 o og § 26 p skal føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen fra Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for sykepleiere.