4 Høringsnotatet fra 28. juni 2024, avtalen fra 13. januar 2025 om økt fribeløp og oversikt over lovforslagene

4.1 Forslagene i høringsnotatet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. juni 2024 på høring et lovforslag om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser, i tråd med avtalen fra 25. august 2023 inngått med arbeidslivets parter i offentlig sektor.

I høringsnotatet ble det foreslått pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere. Departementet foreslo en ny tidligpensjonsordning for personer som i dag har en særaldersgrense på 63 år født fra og med 1967, og for personer som i dag har en særaldersgrense på 60 år født fra og med 1970. Videre ble det foreslått at gjeldende tidligpensjonsordning videreføres for eldre årskull med særaldersgrense 60 og 63 år, samt for personer med særaldersgrense 65 år født i 1963 og 1964.

Som vilkår for å få ny tidligpensjon ble det foreslått krav om de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon å ha stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år. Det skulle være krav om minimum 20 prosent stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid.

For personer som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene ble det foreslått at ny tidligpensjon skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense for de som har minst 30 års samlet opptjening i full stilling med særaldersgrense. Videre ble det foreslått at tidligpensjonen skal avkortes dersom pensjonsgivende inntekt etter uttak overstiger et fribeløp på 1 G. Det ble også foreslått at 85-årsregelen gradvis skal utfases.

I høringsnotatet ble det også foreslått en ny pensjonsytelse til personer med særaldersgrenser, kalt særalderspåslag. Særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense for de som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Det ble foreslått at satsen skal utgjøre 5,8 prosent for de med særaldersgrense 65 år, 6,5 prosent for de med særaldersgrense 63 år og 7,7 prosent for de med særaldersgrense 60 år. I utmålingen av ytelsen skal det tas hensyn til både tjenestetid og gjennomsnittlig stillingsprosent i stilling med særaldersgrense. Det ble foreslått at personer som har hatt ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet skal få beregnet særalderspåslag med ulike satser. Det ble også foreslått at særalderspåslaget ikke gis i kombinasjon med tidligpensjon, og at særalderspåslaget kommer til utbetaling når tidligpensjonen opphører for de som først mottar tidligpensjon. Det ble foreslått at særalderspåslag fritt skal kunne kombineres med alderspensjon fra folketrygden, ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og betinget tjenestepensjon.

Departementet foreslo også regler for reduksjon av særalderspåslaget. Det ble foreslått at det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres dersom den pensjonsgivende inntekten etter uttak av særalderspåslag overstiger et fribeløp på 1 G. Det ble også foreslått at det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres for de som fratrer med tidligpensjon og har inntekt over 1 G senere enn to år før ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. For de som fratrer senere enn to år før ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden uten å ha mottatt tidligpensjon, foreslo departementet at påslaget reduseres med 1/36 av ytelsen for hver måned senere uttaket skjer.

Avtalen fra 25. august 2023 omtaler ikke uføre, men endringene som følger av avtalen krever likevel tilpasninger i regelverket i offentlig tjenestepensjon for uføre fra stillinger med særaldersgrense. Med denne bakgrunnen ble det foreslått at alle uføre som er født i 1963 eller senere skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

I avtalen fra 25. august 2023 går det fram at særaldersgrensene skal øke i takt med økende levealder, jf. avtalens punkt 2. Det innebærer at utbetalingsperioden for tidligpensjon og særalderspåslag forskyves. Økningen skal skje i tråd med økningen i aldersgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden.

I Meld. St. 6 (2023–2024) er det foreslått å øke aldersgrensene i pensjonssystemet og i de andre inntektssikringsordningene i folketrygden, og Stortinget har stilt seg bak forslagene. Forslaget om å øke aldersgrensene i takt med levealderen gjelder alle, ikke bare for stillinger med særaldersgrenser. Arbeidet med lovforslag om økte aldersgrenser er pågående, og dette arbeidet vil også omfatte forslag om økte aldersgrenser for personer med særaldersgrenser. Det ble ikke foreslått regler om økte aldersgrenser i høringsnotatet. Lovforslagene ble imidlertid utformet slik at det vises til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, og ikke til dagens særaldersgrenser som er 60, 63 og 65 år. Dette sikrer at regelverket fungerer også i et system med økende aldersgrenser.

I høringsnotatet ble det presentert forslag til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (Statens pensjonskasseloven), lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven), lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

4.2 Høringsinstansene

Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 28. juni 2024, slik at det var allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 1. november 2024.

Høringsnotatet ble dessuten sendt direkte til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Hovedredningssentralen

• Konkurransetilsynet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Statens seniorråd

• Statistisk sentralbyrå

• Sysselmesteren på Svalbard

• Trygderetten

• Sivilombudet

• Maritim pensjonskasse

• Pensjonsordning for apotekvirksomhet

• Pensjonsordning for sykepleiere

• Garantikassen for fiskere

• Oslo kommune

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforening

• Farmasiforbundet

• Fellesordningen for AFP

• Finans Norge

• Forsvarets seniorforbund

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Gabler AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LO Kommune

• LO Stat

• NITO

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norsk Pensjon AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen for Uføres rettigheter

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjon for alle – fagbevegelsens pensjonsnettverk

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonskontoret

• Regnskap Norge

• Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Senter for et aldersvennlig Norge

• Storebrand

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Til sammen har 38 instanser og 41 privatpersoner gitt merknader til høringsnotatet. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS har levert en felles høringsuttalelse.

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:

• Akademikerforbundet

• Akademikerne

• Akershus fylkeskommunes eldreråd

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Befalets Fellesorganisasjon (BFO)

• Den norske legeforening

• Forsvarets seniorforbund

• Forsvarsdepartementet

• Forsvarsmateriell

• Gabler AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening (KOL)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• LO Kommune

• LO Stat

• Maritim pensjonskasse

• Norges offisers- og spesialistforbund (NOF)

• Den Norske Aktuarforening

• Norsk Kommunedirektørforum

• Norsk Lokomotivførerforbund

• Norsk Tjenestemannslag, Samfunnssikkerhet og beredskap

• Oslo kommune

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjon for alle

• Pensjonistforbundet

• Pensjonistpartiet Akershus

• Pensjonistpartiet Holtålen

• Politiets Fellesforbund

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Skattedirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Storebrand Livsforsikring AS

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

I tillegg har 41 privatpersoner gitt høringssvar.

Følgende instanser har meddelt at de ikke har merknader:

• Domstoladministrasjonen

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Norges Høyesterett

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

Til sammen har 38 instanser og 41 privatpersoner gitt merknader til høringsnotatet. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS har levert en felles høringsuttalelse.

4.3 Generelle inntrykk fra høringen

I dette avsnittet gis det en overordnet oversikt over tilbakemeldingene på forslagene i høringsnotatet. Mer detaljerte synpunkter på de enkelte lovforslagene blir presentert under omtalen i kapitlene 5 til 9.

De viktigste temaene som går igjen i innspillene gjelder grunnlovsvern og kritikk av for korte og strenge overgangsordninger, bekymringer for kompleksiteten i regelverket, problemer med datakvalitet for registrering av tid med særaldersgrenser bakover i tid, krav om 20 prosent stilling for å få medregnet tid, dårlige arbeidsinsentiver, sene regelverksavklaringer og likestillingsmessige konsekvenser av å innføre et minstekrav til stillingsstørrelse for å få medregnet tid.

Departementets forslag om at uføre med særaldersgrense skal overføres til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden har fått bred støtte i høringen.

Det har også kommet synspunkter som ikke berører det materielle innholdet i lovforslagene. Dette sammenfattes under «andre innspill» avslutningsvis i dette avsnittet.

Grunnlovsvern og strenge overgangsordninger

Flertallet av høringssvarene fra privatpersoner er svært kritiske til det de opplever er en for rask utfasing av 85-årsregelen, og innføring av avkorting mot inntekt fra privat sektor. De mener at dette er inngripende i opptjente rettigheter og i systemets forutsigbarhet. Mange mener de har basert sine karrierevalg på de eksisterende pensjonsvilkårene, og de føler nå at de rammes hardt av endringene som skjer sent i deres yrkesliv. Generelt uttrykker mange en følelse av at tilliten til statens pensjonsmessige forpliktelser er blitt svekket.

Det er også flere instanser som tar opp de samme problemstillingene, blant dem Forsvaret, Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Politiets Fellesforbund, Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). De mener at departementet bør foreslå bedre overgangsordninger for de eldste årskullene som omfattes av de nye reglene.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS (heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene) utrykker at det er en mangel ved høringsnotatet at departementet ikke har vurdert om lovendringene er forenlig med Grunnloven § 97. De viser til at forhandlings- og lovendringsarbeidet har trukket betydelig ut i tid, slik at de endringer som nå foreslås vil få virkning for ansatte som etter dagens regler allerede har gått av, eller kan gå av med tidligpensjon to år fra lovendringene trer i kraft. De viser til at dette er kort tid og i liten grad gir forutberegnelighet for de eldste årskullene. Arbeidstakerorganisasjonene mener at det burde ha vært foreslått bedre overgangsregler for de eldste årskullene som omfattes av de nye reglene, særlig når det gjelder avkorting, bortfall/utfasing av 85-årsregelen og levealdersjustering av aldersgrensene.

Akershus fylkeskommunes eldreråd, Pensjonistpartiet Holtålen og BFO anfører også at endringen fra å kreve 30 års tjenestetid, til å kreve 30 år i en stilling med særaldersgrense, for å få full ytelse, kan være grunnlovsstridig.

Tilpasning for de med færre enn ti år igjen til pensjonsalder 1. januar 2020

I sitt høringssvar siterer arbeidstakerorganisasjonene pensjonsavtalen av 3. mars 2018. Her heter det under overskriften «Tilpasning for personer født i 1963 eller senere» at «Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres». Arbeidstakerorganisasjonene mener at bestemmelsen (som de omtaler som sikringsbestemmelsen) er ivaretatt når det gjelder tidligpensjon, men at det livsvarige nivået på alderspensjonen vil kunne bli dårligere enn dagens regler for de som ikke kvalifiserer til det nye særalderspåslaget. Politiets Fellesforbund påpeker også dette. Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener departementet må foreslå ordninger som gjør at de eldste årskullene ikke får et dårligere livsvarig pensjonsnivå enn om de gamle reglene ble videreført, og at det må gis en forskriftshjemmel for å ivareta dette.

Kompleksitet

Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK), Oslo Pensjonsforsikring (OPF), Gabler og Den Norske Aktuarforeningen påpeker at forslagene i høringsnotatet er svært komplekse, særlig når det gjelder avkortingsregler og kvalifikasjonskrav. Pensjonsleverandørene mener at de foreslåtte reglenes kompleksitet kan skape usikkerhet og gjøre det vanskelig for den enkelte å ta informerte beslutninger om pensjon, samtidig som arbeidsgivere og pensjonsleverandører vil ha utfordringer med å informere ansatte i tilfredsstillende grad.

Også arbeidstakerorganisasjonene og Akademikerne er bekymret over kompleksiteten i det foreslåtte regelverket og konsekvensene for den enkelte. De mener at det er svært krevende å forstå bestemmelsene og at kompleksiteten i reglene trolig vil medføre stor pågang mot pensjonsinnretningene. Arbeidstakerorganisasjonene ber om forenkling i den grad det er mulig. Hovedorganisasjonen Virke gir uttrykk for lignende synspunkter og uttaler:

«Det bekymrer oss at regelverket i denne høringen er blitt så komplisert. For den enkelte som skulle ønske å bytte jobb et stykke ut i 50 års alder, tror vi det vil være nær sagt umulig å få klarhet i implikasjonene for fremtidig pensjon.»

Datakvalitet

Alle tjenestepensjonsleverandører som har gitt høringssvar informerer om at de mangler dokumentasjon av særaldersgrensestillinger bakover i tid. De påpeker at ettersom historiske særaldersgrenser tidligere ikke har hatt betydning for pensjonsberegning, har det ikke vært behov for å spare på denne informasjonen. Videre vises det til at det har vært ulike innmeldingsgrenser for medlemskap bakover i tid. Flere av leverandørene ber departementet vurdere om «opptjening» bakover i tid kan gjøres på en forenklet måte.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at ansatte som bakover i tid har hatt stillingsbrøker mellom 20 prosent og cirka 37 prosent (under tidligere innmeldingsgrense) eller stillinger hos ulike arbeidsgivere som til sammen oppfyller innmeldingskravet, vil få problemer med å dokumentere 20-prosentkravet i en særalderstilling 30 år tilbake i tid. Arbeidstakerorganisasjonene mener det bør finnes enklere løsninger enn at den enkelte må lete etter dokumentasjon for å bevise 20-prosent stilling i særaldersgrense.

Arbeidsinsentiver

Flere instanser peker på hva de mener er dårlige arbeidsinsentiver i det foreslåtte regelverket. KLP mener det er uheldig at departementet foreslår et regelverk for personer med særaldersgrenser som gir sterke insentiver til å slutte i en offentlig stilling og i stedet jobbe i privat sektor. Akademikerne påpeker at reglene for avkorting mot inntekt er både strenge og kompliserte, og mener at regelverket burde legge bedre økonomisk til rette for utnyttelse av restarbeidsevnen. BFO og Forsvaret mener at kvalifikasjonskravene og avkortingsreglene som foreslås vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere folk inn i stillinger med særaldersgrense.

Sene regelverksavklaringer

Arbeidstakerorganisasjonene, Akademikerne og KLP mener det er uheldig at pensjonsreglene kommer sent. KLP påpeker at sene regelverksavklaringer skaper mindre forutsigbarhet for den enkelte, vanskeliggjør kommunikasjon for pensjonsleverandører, og gir utfordringer for systemutviklingen. Arbeidstakerorganisasjonene innrømmer samtidig at det er den eneste løsning for at reglene skal kunne virke fra 2025.

Likestillingsmessige konsekvenser

Arbeidstakerorganisasjonene mener at det å innføre en regel om minst 20 prosent stilling for å få medregnet tid har en klart kjønnsskjev og deltidsdiskriminerende effekt, fordi kvinner er den gruppen som jobber mest deltid. De påpeker at dette ikke er belyst i kapittelet om likestillingsmessige konsekvenser. De viser videre til at avtalen som ble inngått 25. august 2023 inneholder en særmerknad hvor det påpekes at organisasjonene mener dette er diskriminerende.

Uføre med særaldersgrense

Alle høringsinstansene som har kommentert temaet støtter forslaget om at uføre med særaldersgrense skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved samme alder som øvrige uføre, altså når uføretrygden opphører (i dag ved 67 år). Departementet ba særskilt om innspill på hvorvidt personer med særaldersgrense, som allerede kan være overført til alderspensjon, bør overføres tilbake til uførepensjon. Arbeidstakerorganisasjonene mener at disse personene må få muligheten til å velge uførepensjon, tidligpensjon eller alderspensjon etter særaldersgrense, ut fra det som gir best resultat for disse, basert på beregning etter både gammelt og nytt regelverk. Tjenestepensjonsleverandørene ønsker ikke en løsning der den enkelte kan velge, og ber om at ingen overføres tilbake til uførepensjon. De peker på at dette heller kan ivaretas gjennom at alderen for opptjening av påslagspensjon forlenges til 67 år, også for de som allerede er overført til alderspensjon.

Andre innspill

Det har kommet en rekke synspunkter fra instanser som ikke berører det materielle innholdet i lovforslagene. Flere av disse innspillene gjelder prosessen om særregler for de som har plikt til å fratre ved særaldersgrensen (militært ansatte). Noen har også berørt ordningen med særaldersgrenser mer generelt, samt at særaldersgrensene framover skal øke i tråd med levealderen.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at forslaget innebærer at begrepet «ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden» brukes flere steder. De skriver at formålet med dette er at regelverket for særaldersgrenser vil fungere i tråd med økt aldersgrense i folketrygden som avtalt i det siste pensjonsforliket på Stortinget. Arbeidstakerorganisasjonene har ikke merknader vedrørende dette, men legger til grunn at det på sikt kommer en bedre ordlyd enn å vise til antall år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, for eksempel «normalderen» som ble brukt av evalueringsutvalget eller et annet bedre uttrykk. Arbeidstakerorganisasjonene viser til at begrepet går igjen i en rekke bestemmelser i høringsnotatet og de mener at dette gjør lovbestemmelsene lite tilgjengelige.

Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund viser til at i punkt 2 siste avsnitt i avtalen av 25. august 2023 heter det: «Ved endringer i hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, skal ansatte i en stilling med særaldersgrense som får endret aldersgrensen og har ti eller færre år igjen til aldersgrensen, beholde de aldersgrensene som da gjelder.» Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund uttaler at i dette ligger (også) at ansatte som har ti år eller færre igjen til aldersgrensen skal få beregnet sin pensjon basert på de opprinnelige aldersgrensene. De mener at avtalen må forstås slik at den også omfatter endringer (økninger) i aldersgrensen for stillinger som fra før har særaldersgrense. Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund viser til at departementet ikke har foreslått lovregler som fastsetter dette som en rettighet for de ansatte. De mener departementet plikter å gjøre dette etter avtalen av 25. august 2023.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) og NTL Samfunnssikkerhet og beredskap stiller seg kritiske til at plikten til å fratre kan fjernes for militært ansatte. BFO påpeker at forsvarssjefen har uttrykt behov for flere yngre militære ansatte, og at en eventuell fjerning av plikten til å fratre undergraver dette behovet. BFO mener også at Forsvarets beredskap og sikkerhet kan settes i spill ved opphevelse av plikten til å fratre. KOL påpeker at fjerning av plikten til å fratre kan medføre at Forsvaret får et eldre personell, med behov for tilpassede stillinger – noe de mener vil være vanskelig for Forsvaret å tilby. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap understreker at de er enige med fagbevegelsen (unntatt Akademikerne) om at det å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrensen undergraver hele ordningen. De uttrykker skuffelse over at regjeringen ikke har fulgt opp sin egen erklæring om å reversere lovendringen. Tilknyttet diskusjonen om plikten til å fratre anbefaler Forsvaret å vurdere det nederlandske systemet, der militært personell følger sivil pensjonsalder minus fem år.

Samtidig er det flere instanser som uttrykker støtte til fjerning av plikten til å fratre. Forsvarets Seniorforbund (FSF) mener at opphevelse av plikten til å fratre er et viktig steg mot å styrke Forsvaret. FSF anser også at aldersgrensene i Forsvaret bør oppheves, og at det i stedet settes en grense på 75 år, slik at den er i samsvar med pensjonsopptjening i folketrygden. Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) mener også at Forsvaret bør få plikten til å fratre opphevet, og understreker at det er viktig for alle å ha muligheten til å jobbe lenger, for å kompensere for den generelle levealdersjusteringen av pensjonene.

Videre understreker Politiets Fellesforbund at politiansatte ikke må få dårligere pensjonsregler enn andre grupper med særaldersgrense 60 år. De mener at dette gjelder uavhengig av om forsvarsansatte i framtiden skal ha pliktig fratreden ved aldersgrensen eller ikke.

FSF uttrykker også at dagens særaldersgrenser bør revurderes og knyttes opp mot det reelle behovet for å opprettholde disse. Spekter mener at ordningen med særaldersgrenser i offentlig tjenestepensjon bør utfases. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap og Pensjon for alle uttaler at det mangler et kompetansegrunnlag som dokumenterer at eldre ansatte vil kunne opprettholde eller forbedre arbeidsevnen sin i høyere alder. De stiller seg kritiske til at særaldersgrensene økes i takt med pensjonsalderen. Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) viser til avtalen fra 25. august 2023 som legger til grunn at selve særaldersgrensen skal levealdersjusteres og understrekker at arbeidsgivere må forplikte seg til å legge til rette for at personellet skal kunne stå utover 60 år når denne aldersgrensen levealdersjusteres.

Samfunnsbedriftene henviser til at plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense ble opphevet i 2022. De mener at endringen var riktig av flere grunner, bl.a. for å beholde tilgjengelig erfaren arbeidskraft og for å gi ansatte større fleksibilitet. Samtidig mener de at denne endringen, kombinert med sterke insentiver til å stå lenger i arbeid i høringsforslaget, kunne skape noen økonomiske og personellmessige utfordringer i brann- og redningssektoren. De påpeker at risikoen for å ikke oppfylle jobbens fysiske krav øker med alderen. Dette skaper utfordringer med å tilby passende alternative jobber, da det er færre tilgjengelige «retrettstillinger». De mener at økt fleksibilitet og høyere særaldersgrenser, sammen med sterke økonomiske insentiver til å stå lengere i arbeid, kan føre til flere uverdige avganger sent i karrieren. Det påpeker også at det kan gjøre planlegging og ressursstyring vanskeligere, samt øke kostnader knyttet til lønn og pensjon.

Gabler antar at særalderspåslag og ny tidligpensjon skal være omfattet av overføringsavtalen, og uttaler at de forventer at dette omtales i proposisjonen.

KLP viser til pensjonsforliket som ble avtalt 29. februar 2024, der det ble avtalt å etablere en sliterordning i folketrygden etter modell av sliterordningen i privat sektor. KLP påpeker at slitertillegget ser ut til å ha en konstruksjon som ligner veldig på særalderspåslaget. De oppfatter at det så langt ikke er avklart om slitertillegget skal komme i tillegg til eller som et alternativ til særalderspåslaget. De mener at dersom slitertillegget skal komme i tillegg til særalderspåslaget, må det avklares hvordan avkortningsregler for begge ytelsene skal fungere i sammenheng. Dersom det kun vil være mulig å velge en av ytelsene, mener de at slitertillegget nok vil gi en høyere ytelse for mange. De påpeker at pensjonsgrunnlaget ved «full opptjening» må overstige 4,3 G for at særalderspåslaget på 5,8 prosent skal være over 0,25 G. Enten slitertillegget skal komme i tillegg til eller som alternativ til særalderspåslaget, konstaterer KLP at det vil bidra til ytterligere kompleksitet i regelverket.

Noen instanser har hatt innspill til regneeksemplene som viser de økonomiske konsekvensene av de foreslåtte regelverket for den enkelte. De mener at forutsetningene som er blitt lagt til grunn ikke er representative for mange medlemmer med særaldersgrense, og etterspør eksempler som tar hensyn til blant annet redusert trygdetid, lavere stillingsbrøk i stilling med særaldersgrense og scenarier for personer som både har hatt stilling med ordinær aldersgrense og stilling med særaldersgrense.

Gabler bemerker at høringsnotatet ikke sier noe om hvordan de nye ordningene skal finansieres.

4.4 Avtale fra 13. januar 2025 om økt fribeløp

I avtalen fra 25. august 2023 går det fram at partene erkjenner at de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen står i en særstilling, og at det skal gjennomføres en prosess for å avklare særregler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen. I avtalen går det fram at denne prosessen skal avsluttes innen 1. juli 2024, men partene ble senere enige om å utsette fristen først til 1. oktober 2024 og deretter til 13. januar 2025.

13. januar 2025 ble det enighet mellom regjeringen og partene i offentlig sektor om en løsning som svarer ut behovet for særregler for de som har pliktig fratreden. Avtalen innebærer at plikten til å fratre i Forsvaret skal oppheves. Avtalens punkt om å oppheve plikten til å fratre lyder som følger:

«Regjeringen vil snarlig fremme lovforslag om å oppheve plikten til å fratre ved aldersgrensen for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen i dag. Siktemålet er at plikten til å fratre blir opphevet fra og med 1.7.2025.

Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Det må så snart som mulig igangsettes en prosess i forsvarssektoren med organisasjonene for å se på tiltak for å sikre at arbeidstakere som ønsker å stå utover aldersgrensen får mulighet til det.

Dette vil bidra til at offentlig sektor i større grad får nyttiggjort den kompetansen personer som i dag har særaldersgrenser besitter.»

I tråd med avtalen har regjeringen lagt fram Prop. 102 LS (2024–2025) Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) og endring i ordningen for militært tilsatte (omlegging av avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag). I proposisjonen foreslås det blant annet at plikten til å fratre for militært tilsatte med særaldersgrense på 60 år fjernes.

Avtalen innebærer videre at fribeløpet for avkorting av ny tidligpensjon skal økes fra 1 G til 2,7 G. Økt fribeløp skal gjelde for alle som skal ha ny tidligpensjon, dvs. årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Avtalens punkt om økt fribeløp lyder som følger:

«I pensjonsavtalen fra 25. august 2023 er det avtalt at ny tidligpensjon skal avkortes med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over et fribeløp på 1 G. Denne avtalen innebærer at fribeløpet for avkorting av tidligpensjon økes til 2,7 G.»

Forslagene i denne lovproposisjonen ivaretar avtalen om økt fribeløp for avkorting av ny tidligpensjon. Økt fribeløp for avkorting av ny tidligpensjon har også noen overslagseffekter for departementets vurderinger. Dette framgår av departementets vurderinger og forslag i kapittel 7 og 8.

4.5 Departementets kommentarer til synspunkter fra høringen som ikke berører det materielle innholdet i lovforslagene

Synspunkter fra instanser som ikke berører det materielle innholdet i lovforslagene er ikke kommentert i øvrige kapitler i proposisjonen. Departementet gir derfor i dette avsnittet noen kommentarer til disse synspunktene.

Departementet deler synspunktet fra LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, om at bruken av begrepet «ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden» gjør lovforslagene vanskelig tilgjengelige. Departementet viser til at ettersom for eksempel «normalder» ikke er definert i eksisterende lovverk, så bør ikke dette begrepet brukes i loven. Departementet viser videre til at lovarbeid for å følge opp pensjonsforliket er pågående. Dersom for eksempel begrepet «normalder» eller «normert pensjonsalder» blir begreper som defineres i folketrygdloven, så vil det være naturlig, på et senere tidspunkt, å erstatte «ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden» med det begrepet som etableres i folketrygden.

Departementet har merket seg uttalelsen fra arbeidstakerorganisasjonene som gjelder siste avsnitt i punkt 2 i avtalen fra 25. august 2023. Avsnittet lyder: «Ved endringer i hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, skal ansatte i en stilling med særaldersgrense som får endret aldersgrensen og har ti eller færre år igjen til aldersgrensen, beholde de aldersgrensene som da gjelder.» Departementet deler synspunktet fra arbeidstakerorganisasjonene om at avtalen må forstås slik at den også omfatter endringer (økninger) i aldersgrensen for stillinger som fra før har særaldersgrense. Departementet har ikke foreslått lovregler for dette. Departementets vurdering er at det ikke er naturlig å ta inn i lovforslagene som gjelder pensjonsregler for personer med særaldersgrenser, hva som gjelder dersom det skjer endringer i hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense eller endringer i aldersgrensene. Avtalen i sin helhet er vedlegg til denne lovproposisjonen.

Til synspunktene som omhandler plikten til å fratre for militært ansatte viser departementet til vurderingene i Prop. 102 LS (2024–2025) Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) og endring i ordningen for militært tilsatte (omlegging av avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag).

Til synspunkter fra Politiets Fellesforbund om at politiansatte ikke må få dårligere pensjonsregler enn andre grupper med særaldersgrense 60 år, viser departementet til at alle grupper med særaldersgrense 60 år likebehandles i lovforslagene i proposisjonen her. Avtalen fra 13. januar 2025 om økt fribeløp gjelder alle som skal ha ny tidligpensjon, uavhengig av hvilken yrkesgruppe med særaldersgrense 60 eller 63 år det er snakk om.

Til synspunktene som omhandler behovet for å ha særaldersgrenser viser departementet til at følgende går fram av avtalen fra 25. august 2023:

«Denne avtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i framtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Partene viser til punkt 10 i avtalen av 3. mars 2018 der det heter at hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde, må avklares i en senere prosess.»

Departementet gjør ikke noen vurderinger av ulike gruppers behov for å ha særaldersgrenser, men viser til at dette, i tråd med avtalen, vil skje i en senere prosess.

Til merknader om at særalderspåslag og ny tidligpensjon bør være omfattet av overføringsavtalen, så er departementets vurdering at både tidligpensjon og særalderspåslag skal være omfattet av overføringsavtalen på samme måte som for eksempel bruttoordningen, påslagspensjon og uførepensjon. Dette gjelder både for å beregne ytelsene og for å vurdere tid for å tilfredsstille kvalifikasjonskravene.

Til merknader om hvordan en sliterordning i folketrygden skal samhandle med tidligpensjon og særalderspåslag, så vil departementet vurdere hvordan dette skal avgrenses mot hverandre når arbeidet med utformingen av slitertillegget er klart.

Til spørsmål om finansiering gir ikke departementet her noen føringer for hvordan de nye ordningene skal finansieres, men legger til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige løsninger innenfor eksisterende regelverk.

4.6 Oversikt over lovforslagene

Departementet har valgt en tilnærming der reglene om ny tidligpensjon deles opp med egne paragrafer. For de eldste årskullene innen hver særaldersgrense, som skal beholde gjeldende regler om tidligpensjon, foreslår departementet at dette samles i en felles bestemmelse, § 26 n i Statens pensjonskasseloven. Reglene i lov om Statens pensjonskasse vil dermed bli:

• § 26 n Tidligpensjon til personer i årskullene 1963 til 1969 som skal ha alderspensjon/ tidligpensjon beregnet etter kapittel 5

• § 26 o Tidligpensjon til personer med aldersgrense fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden

• § 26 p Tidligpensjon til personer med aldersgrense syv år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden.

I lov om pensjonsordning for sykepleiere er det kun én særaldersgrense, og det er ikke avtalt ny tidligpensjonsordning for de med 65 års aldersgrense, slik at her er det tilstrekkelig med én paragraf som regulerer tidligpensjon til personer i årskullene 1963 og 1964.

Det foreslås overgangsregler som innebærer at personer som har alderspensjon etter Statens pensjonskasseloven § 20 a andre ledd og sykepleierpensjonsloven § 6 a andre ledd, når denne loven trer i kraft, skal anses for å ha tidligpensjon etter henholdsvis Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n.

Videre foreslås det en felles bestemmelse om særalderspåslaget, da avtalen inneholder flere lignende bestemmelser for de ulike særaldersgrensene. Det er også utarbeidet en felles bestemmelse om reduksjon av tidligpensjonen mot inntekt, for å unngå for mye gjentagelser. Reglene om reduksjon av tidligpensjonen for de eldste årskullene er derimot tatt inn i Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n.

Lovforslaget er utformet med sikte på at aldersgrensene skal øke slik som forlikspartene i pensjonsforliket har blitt enige om. Gjennomgående vises det derfor ikke til særaldersgrensene som gjelder i dag; 60, 63 og 65 år. Eksempelvis er 65-års aldersgrensen betegnet slik: «to år lavere enn alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden». Når det gjelder de øvrige bestemmelsene i lovene som i dag angir en bestemt alder eller aldersgrense, vil departementet komme tilbake med forslag til lovendringer senere.

Det foreslås dessuten en tilpasning i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav c. Bestemmelsen slår fast at det er et vilkår at vedkommende på tidspunktet for uttak av avtalefestet pensjon verken er eller har vært mottaker av blant annet alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger. Tidligpensjon etter kapittel 5 b tas med i opplistingen av ytelser som vedkommende verken kan motta eller på forhånd ha mottatt samtidig med avtalefestet pensjon etter loven. Tilsvarende tidligpensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger er likestilt (med en språklig endring sammenliknet med loven i dag). Det foreslås ikke å fjerne henvisningen til alderspensjon etter § 20 a andre ledd, selv om det er foreslått overgangsregler som innebærer at de som har slik alderspensjon ved ikrafttredelsen av denne loven, skal anses for å ha tidligpensjon etter § 26 n. Hensynet bak å la henvisningen til alderspensjon etter § 20 a stå, er å omfatte de som har alderspensjon etter denne bestemmelsen, men der pensjonen opphører før lovendringene som foreslås her trer i kraft.