6 Videreføring av gjeldende tidligpensjonsordning

6.1 Innledning og sammendrag

Det går fram av avtalen fra 25. august 2023 at gjeldende tidligpensjonsordning, som gir 66 prosent kompensasjon, skal videreføres for:

• årskullene 1963 og 1964 med særaldersgrense 65 år

• årskullene 1963 til 1966 med særaldersgrense 63 år

• årskullene 1963 til 1969 med særaldersgrense 60 år

Departementet foreslo i høringsnotatet at tidligpensjon til personer født i 1963 og senere samles i et nytt lovkapittel 5 b i Statens pensjonskasseloven og et nytt lovkapittel 4 b i sykepleierpensjonsloven. Departementet foreslo en egen bestemmelse for hver av de ulike særaldersgrensene. Det ble foreslått at reglene om tidligpensjon for de eldste årskullene, som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning, ble samlet i en felles bestemmelse i hvert kapittel, Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n.

Departementet opprettholder i hovedsak lovforslagene som ble sendt på høring for de som skal ha videreført gjeldende tidligpensjonsordning. Under punkt 6.4 foreslås det enkelte endringer og justeringer sammenlignet med det opprinnelige forslaget. Når det gjelder forslagene som gjelder oppsatt rett til tidligpensjon og tidspunkt for utbetaling av tidligpensjon fra sykepleierordningen, var lovforslaget i høringsnotatet ikke i tråd med gjeldende rett, og departementet foreslår derfor endringer som innebærer videreføring av dagens regler på disse områdene. Departementet foreslår også endringer som gjelder forholdet til andre pensjonsytelser, blant annet på bakgrunn av høringsinnspillene.

6.2 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

6.2.1 Aldersgrense 65 år

I avtalen fra 25. august 2023 går det fram at gjeldende tidligpensjonsordning skal videreføres for enkelte årskull. Hvilke årskull dette gjelder, avhenger av særaldersgrensen for stillingen.

I høringsnotatet foreslo departementet at tidligpensjonsordningen, som gir 66 prosent kompensasjon, skal videreføres for årskullene 1963–1964 med særaldersgrense 65 år. Regelverk og praksis som i dag hører til denne tidligpensjonsordningen, skal i all hovedsak også videreføres. Dette innebærer at det skal være mulig å gå av ved gjeldende særaldersgrense, uavhengig av om særaldersgrensen økes i tråd med økning av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Det skal fortsatt være mulig å gå av inntil tre år før dette tidspunktet dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år (85-årsregelen). Departementet foreslo i tråd med avtalen at tidligpensjon ved særaldersgrense 65 år på visse vilkår skal kunne gis til de som i løpet av de siste 10 årene har gått over til en stilling med høyere aldersgrense når:

• vedkommende har hatt lavere aldersgrense i minst 15 år,

• den lavere aldersgrensen er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 første ledd alternativ a, og

• vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen.

Ved overgang fra stilling med høyere aldersgrense til stilling med lavere aldersgrense, gis det i tråd med gjeldende regler, rett til alderspensjon etter tre år i stillingen med lavere aldersgrense (etter Statens pensjonskasseloven) og ett år i stillingen med lavere aldersgrense (etter sykepleierpensjonsloven).

Departementet foreslo at det skal framgå av lovene at det er et vilkår for uttak av tidligpensjon at personen ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller avtalefestet pensjon. Departementet pekte i høringsnotatet på at både særalderspåslag og offentlig avtalefestet pensjon for personer født i 1963 og senere er ytelser som er nye for disse årskullene, og det finnes følgelig ikke gjeldende rett som kan videreføres.

Departementet foreslo at tidligpensjonen gis fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, men faller bort ved uttak av pensjon etter Statens pensjonskasseloven kapittel 5 a og sykepleierpensjonsloven kapittel 4 a før dette tidspunktet. Dette er i tråd med gjeldende rett.

Departementet foreslo at tidligpensjonen skal løpe fra den første dagen i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og ved oppsatt pensjonsrett fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen, men tidligst fra 65 år.

6.2.2 Aldersgrense 63 år

Departementet foreslo at gjeldende tidligpensjonsordning skal videreføres for personer født i årene 1963–1966 med aldersgrense 63 år. Forslaget i høringsnotatet var i hovedsak tilsvarende som omtalen av aldersgrense 65 år i avsnitt 6.2.1, med unntak av muligheten til å få tidligpensjon etter en lavere aldersgrense dersom man har gått over til stilling med høyere aldersgrense. Dette er i tråd med avtalen.

6.2.3 Aldersgrense 60 år

Departementet foreslo at gjeldende tidligpensjonsordning skal videreføres for personer født i årene 1963–1969 med aldersgrense 60 år. Forslaget i høringsnotatet var i hovedsak tilsvarende som omtalen av aldersgrense 65 år i avsnitt 6.2.1, med unntak av muligheten til å få tidligpensjon etter en lavere aldersgrense dersom man har gått over til stilling med høyere aldersgrense. Dette er i tråd med avtalen.

6.3 Høringsinstansenes syn

Oppsatte rettigheter

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) peker på at lovforslaget innebærer at det også vil foreligge oppsatt rett til videreført tidligpensjon, men tidligst fra første dag i måneden etter fylte 65 år uavhengig av aldersgrense. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) peker på at det er litt utydelig om de som er dekket av sykepleierpensjonsloven § 11 n faktisk skal ha oppsatt alderspensjon på grunn av ordlyden «fratrer» stillingen. Gabler viser til at dagens regler for medlemmer født i 1963 eller senere innebærer at man må fratre en aktiv stilling med særaldersgrense for å få rett til tidligpensjon, men at lovforslaget innebærer at det nå skal kunne gis oppsatt rett til videreført tidligpensjon. Etter dagens regler kan medlemmer født før 1963 som har oppsatt rett til tidligpensjon fra Statens pensjonskasse tidligst få denne utbetalt fra fylte 65 år. Oppsatt rett til tidligpensjon har dermed ikke vært et aktuelt tema for årskull født i 1963 eller senere, siden ingen har rukket å fylle 65 år. Gabler viser imidlertid til at det i KS-området gis oppsatt tidligpensjon for årskull født før 1963 fra aldersgrensen. Gabler viser til at dersom også medlemmer i KS-området født senere enn 1962 nå skal få oppsatt tidligpensjon, vil det kunne bli en problemstilling om man i kommunale ordninger skal revurdere saker der medlemmer har fått avslag på søknad om oppsatt tidligpensjon etter gjeldende regler.

Statens pensjonskasse (SPK) viser til at oppsatt rett til alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 23 første ledd med lovforslaget gjøres gjeldende for årskullene født i 1963–1969. SPK skriver videre:

«Dersom det er tilfelle at regler om oppsatt rett i den form vi kjenner det ikke videreføres, kan det bli spørsmål om for eksempel en helt kortvarig gjeninntreden i stilling, likevel kan gi rett til tidligpensjon»

SPK mener det derfor er sentralt å få en avklaring på om det foreligger rett til tidligpensjon dersom fratredelse fra stillingen skjer tidligere enn pensjonsretten for denne foreligger.

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) viser til at reglene for oppsatt rett til alderspensjon i lov om Statens pensjonskasse § 23 ikke endres i høringsnotatet. NLF skriver at det likevel er uklart om øvrige endringer vil påvirke hvordan denne paragrafen skal anvendes for yngre årskull, og om dette påvirker fra hvilken alder tidligere medlemmer i SPK, med en opprinnelig oppsatt rett på pensjon fra 65 år, tidligst har krav på å ta ut sin oppsatte rett. NLF skriver også at det er uklart om endringene påvirker verdien av den oppsatte retten, og mener at verdien av oppsatt rett i 2018 må bestå. NLF mener at de som er født 1964 og senere, fortsatt må få beregnet verdien av oppsatt rett ut fra at de hadde særaldergrense i 2018, og at de må få begynne å ta ut sin oppsatte rett fra SPK fra 65 år.

Forholdet mellom videreført tidligpensjon og andre pensjonsytelser

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) støtter forslagene om videreføring av gjeldende tidligpensjonsordning, herunder den foreslåtte regelfestingen av at det er et vilkår for uttak av tidligpensjon at personen ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller avtalefestet pensjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at også personer født i 1963 og senere, i visse tilfeller, kan få AFP som en tidligpensjonsordning. Når departementet i høringsnotatet foreslår at det skal være et vilkår for uttak av tidligpensjon at man ikke har mottatt AFP, viser direktoratet til at det dermed kan bety både livsvarig AFP, men også i visse tilfeller AFP som tidligpensjonsordning. Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at det presiseres hva slags AFP-ytelser som denne bestemmelsen er ment å omfatte.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, er ikke enige i at det skal være et vilkår for uttak av tidligpensjon at vedkommende ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller avtalefestet pensjon. De mener videre at dette ikke er et vilkår som gjelder AFP i dag, og det er derfor ikke riktig at det ikke finnes gjeldende rett å videreføre. De mener også at den foreslåtte bestemmelsen vil kunne lede til urimelige resultater. De viser til at pensjonsreglene i offentlig sektor er kompliserte og uoversiktlige, og mener det vil være stor risiko for at medlemmer trår feil og gjennom dette mister retten til tidligpensjon. Organisasjonene mener det må være tilstrekkelig med en regel om at medlemmene ikke kan ta ut tidligpensjon og særalderspåslag samtidig. Politiets Fellesforbund har i sitt høringssvar pekt på det samme.

Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at lovforslaget vil kunne lede til urimelige resultater, som følge av at det foreslås at videreført tidligpensjon skal falle bort ved uttak av pensjon etter hhv. kap. 5 a i Statens pensjonskasseloven og 4 a i sykepleierpensjonsloven. De mener at slik regelen er utformet, vil selv et kortvarig uttak av alderspensjon lede til bortfall av rett til tidligpensjon, og mener det her bør være tilstrekkelig med en regel om at medlemmet ikke kan ta ut tidligpensjon og alderspensjon samtidig. Politiets Fellesforbund har i sitt høringssvar pekt på det samme.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) peker på at de som har 65 års aldersgrense og er født i 1963 eller 1964 kan velge mellom dagens tidligpensjon og ordinær alderspensjon, inkludert ny AFP. KLP viser videre til at disse valgene utelukker hverandre, og fordi valget kan utgjøre til dels store forskjeller i den livsvarige pensjonsutbetalingen, mener de at problemstillingen kan utgjøre en mulig «pensjonsfelle». De peker også på at dette for pensjonsleverandørene innebærer vanskeligheter med å veilede om hva som lønner seg for den enkelte, med relativt høy risiko for å gjøre feil. KLP viser i denne sammenheng til pensjonsleverandørenes veilednings- og opplysningsplikt. KLP peker på at for mange født i 1963, vil valget måtte gjøres på bakgrunn av regelverk som ikke er vedtatt, noe som framstår som uheldig.

Aldersgrenser

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) foreslår at det tydeliggjøres enda mer i bestemmelsene at de som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning kan gå av ved dagens aldersgrenser, uavhengig av om aldersgrensene i pensjonssystemet ellers økes i tråd med alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Statens pensjonskasse (SPK) mener også at ordlyden i første ledd i lovforslaget § 26 n i høringsnotatet ikke harmoniserer med at personer som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning skal kunne gå av og få pensjon fra den grensen som gjelder i dag, uavhengig av om aldergrensen økes i tråd med endringer i alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Avrunding

I høringsnotatet ble det foreslått at tjenestetid i beregningen av tidligpensjonen for de eldste årskullene skulle avrundes til én desimal. Det vil si samme avrunding som for ny tidligpensjon. Gabler mener at de årskullene som skal motta videreført tidligpensjonsordning bør få pensjonene beregnet med heltall, som i dag.

Annet

Gabler peker på at departementet foreslår at for dem som innvilges straksløpende videreført tidligpensjon, skal tidligpensjonen løpe fra den første dag i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og at dette tilsvarer regelverket i staten i dag. Gabler viser til at i sykepleierordningen utbetales det i dag imidlertid alderspensjon fra den første dag medlemmet ikke oppebærer lønn, og at samme prinsipp følges i KS-området. I disse ordningene innebærer dermed departementets forslag en innstramming i forhold til gjeldende rett. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) peker også på at uttakstidspunktet i sykepleierpensjonsloven med lovforslaget endres fra første dag i måneden medlemmet ikke oppebærer lønn til den første dag i måneden etter at sykepleieren når aldersgrensen.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) argumenterer for lengre overgangsordninger for de med særaldersgrense 60 år. De peker på at avtalen om nye regler for de som har særalderspensjon først kom på plass i august 2023, altså vesentlig senere enn det som var forutsatt av partene da avtalen fra mars 2018 ble inngått. De påpeker at normal forvaltningspraksis for innføring av særlige inngripende endringer i ansettelses- og pensjonsvilkår er overgangsordninger på 10 år. NOF skriver videre at de forstår det som at denne overgangsfristen burde gjelde i 10 år fra loven faktisk blir vedtatt, og uansett tidligst fra august 2023, som er første tidspunkt hovedinnretning på ny særalderpensjon ble kjent, selv om selve lovvedtaket kommer senere. NOFs vurdering er at sikringsreglene som innvilget for 1969 kullet må videreføres også for kullene 1970–1975, gitt at loven vil bli vedtatt i løpet av 2025.

6.4 Departementets vurdering og forslag

Oppsatte rettigheter

Gjeldende regler innebærer at det kreves fratreden fra aktiv stilling med særaldersgrense for medlemmer født i 1963 eller senere for rett til tidligpensjon. Departementet viser til at det i utkastet til lovforslag i høringsnotatet ved en inkurie framstod som at personer som skal omfattes av videreført tidligpensjonsordning også skal omfattes av reglene for oppsatt tidligpensjon, dvs. § 23 i lov om Statens pensjonskasse og § 10 i sykepleierpensjonsloven. Som påpekt i Gablers høringsinnspill ville en slik endring potensielt innebære at saker der medlemmer har fått avslag på søknad om oppsatt tidligpensjon etter gjeldende regler, måtte revurderes. Departementet presiserer at formålet er en videreføring av dagens regler, og at det ikke er intensjonen å endre reglene slik at man skal kunne motta oppsatt tidligpensjon. Se lovforslaget Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n.

Dersom man ikke skal få oppsatt rett til videreført tidligpensjon, viser Statens pensjonskasse (SPK) til at det vil være et spørsmål om en helt kortvarig gjeninntreden i stilling, likevel kan gi rett til tidligpensjon. Departementet viser i denne sammenheng til at Statens pensjonskasseloven § 44 siste ledd fortsatt vil gjelde, som innebærer at den nye aldersgrensen vil legges til grunn for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen. I sykepleierpensjonsloven skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) påpeker at det er uklart hvilken betydning regelverket har for tidligere medlemmer i SPK med aldersgrense 65 år, med en opprinnelig oppsatt rett til pensjon fra 65 år. Departementet viser til at personer som kan motta videreført tidligpensjon med aldersgrense 65 år, er født i 1963 og 1964. Lovforslaget innebærer, i tråd med pensjonsavtalen av 25. august 2023, at personer med aldersgrense 65 år som er født senere enn 1964 ikke skal ha en tidligpensjonsordning.

Forholdet mellom videreført tidligpensjon og andre pensjonsytelser

I høringsnotatet foreslo departementet at det skal være et vilkår for å kunne ta ut videreført tidligpensjon at man ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag eller avtalefestet pensjon. Departementet viste i denne sammenheng til at både særalderspåslag og offentlig avtalefestet pensjon for personer født i 1963 er nye ytelser, og at det dermed ikke er gjeldende rett å videreføre.

Flere høringsinstanser har pekt på at pensjonsreglene i offentlig sektor er kompliserte, og at en slik bestemmelse vil innebære en stor risiko for at medlemmer uforvarende mister retten til tidligpensjon. Departementet har forståelse for dette, men viser samtidig til at Stortinget har vedtatt at personer som har mottatt tidligpensjon ikke vil fylle vilkårene for ny avtalefestet pensjon i offentlig sektor, jf. lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav c, og at denne gruppen i stedet vil kunne motta betinget tjenestepensjon. Dette er også i tråd med pensjonsavtalen av 3. mars 2018.

Departementet ser likevel at det vil kunne oppleves urimelig for den enkelte at selv et kortvarig uttak av avtalefestet pensjon vil kunne få store konsekvenser, dersom det innebærer at man mister retten til framtidig uttak av tidligpensjon. Særlig vil det kunne gjelde personer født i 1963 som kan ha tatt ut ny offentlig avtalefestet pensjon før nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser er vedtatt. På denne bakgrunn mener departementet derfor at vilkåret for å kunne ta ut videreført tidligpensjon bør endres til kun å omfatte at man ikke mottar avtalefestet pensjon. Særalderspåslag vil ikke på samme måte kunne tas ut før reglene som foreslås i denne proposisjonen er vedtatt. Det ville videre være et kompliserende element dersom tidligpensjon skal kunne mottas etter uttak av særalderspåslag, blant annet som følge av at de to ytelsene har ulike regler for reduksjon mot inntekt. Departementet viser også til at hensikten med særalderspåslaget er å øke nivået på livsvarig pensjon. Departementet opprettholder derfor forslaget på dette punktet. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 n femte ledd og sykepleierpensjonsloven § 11 n fjerde ledd.

Departementet presiserer videre at det aktuelle vilkåret er ment å gjelde både offentlig og privat avtalefestet pensjon, uavhengig av om dette er en tidligpensjons- eller påslagsordning for personer født i 1963 og senere. Departementet viser ellers til at spørsmålet om hvorvidt privat avtalefestet pensjon skal kunne mottas av personer som har mottatt tidligpensjon, er opp til avtalepartene i privat sektor. Denne problemstillingen har likhetstrekk med forholdet mellom betinget tjenestepensjon og privat AFP. I Prop. 35 L (2023 –2024) Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) skrev departementet at den private AFP-ordningen bør likestilles med AFP fra offentlig sektor når det gjelder betinget tjenestepensjon. Departementet skrev videre at det tas sikte på en videre prosess med partene i privat AFP, med mål om lov- eller vedtektsendringer som begrenser retten til privat AFP for personer som mottar eller har mottatt betinget tjenestepensjon. Departementet mener at forholdet mellom tidligpensjon og privat AFP bør håndteres tilsvarende og at dette inngår i prosessen med partene i privat AFP.

Departementet foreslo videre at videreført tidligpensjon skal falle bort ved uttak av pensjon etter kapittel 5 a, før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, mener dette vil kunne lede til urimelige resultater, og at noen vil kunne starte uttak av alderspensjon etter kapittel 5 a uten å forstå konsekvensene av dette. Politiets Fellesforbund ga en likelydende uttalelse. Departementet viste i høringsnotatet til at dette er i tråd med gjeldende regler for personer født i 1963 og senere, jf. dagens regler i Statens pensjonskasseloven § 20 a andre ledd. Departementet foreslår likevel en justering i lovforslaget, som vil motvirke problemstillingen det er pekt på i høringen. Forslaget innebærer at tidligpensjon kan tas ut dersom pensjonen tatt ut etter kapittel 5 a er stanset. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 n femte ledd og sykepleierpensjonsloven § 11 n fjerde ledd.

Betinget tjenestepensjon og oppsatt bruttopensjon kan ikke stanses eller graderes, og uttak av disse ytelsene vil derfor medføre at man ikke kan ta ut tidligpensjon. Forslaget innebærer dermed at tidligpensjon kan tas ut også dersom påslagspensjon etter kapittel 5 a, jf. lov om Statens pensjonskasse § 26 c sykepleierpensjonsloven § 11 c, er stanset. Departementet foreslår i tillegg endringer som innebærer at ytelser etter kapittel 5 a i Statens pensjonskasseloven og kapittel 4 a i sykepleierpensjonsloven ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon. Det vil bety at påslagspensjon, betinget tjenestepensjon, overgangstillegg og oppsatt bruttopensjon ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 c, § 26 f, § 26 h, §26 j og sykepleierpensjonsloven § 11 c, § 11 f, § 11 h og 11 j.

Departementet opprettholder ellers forslaget om en tilpasning i reglene om enke- og enkemannspensjon, som følge av at hjemmelsgrunnlaget for tidligpensjonen endres. Det vises til Statens pensjonskasseloven § 35 og sykepleierpensjonsloven § 19. Reglene slår i dag fast at dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon etter kapittel 5 (Statens pensjonskasseloven) eller kapittel 4 (sykepleierpensjonsloven), midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra SPK eller Pensjonsordningen for sykepleiere, eller fra annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen fra SPK eller fra sykepleierpensjonsloven reduseres. Departementet foreslår at blant annet tidligpensjon etter Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n skal føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen fra Statens pensjonskasse eller Pensjonsordningen for sykepleiere.

Aldersgrenser

Enkelte av høringsinstansene har pekt på behovet for å tydeliggjøre at de som skal motta videreført tidligpensjonsordning skal kunne gå av ved dagens aldersgrenser, uavhengig av om aldersgrensene i pensjonssystemet ellers økes. Departementet ser at regelverket her framstår komplisert, og viser til høringsnotatet punkt 5.4 hvor det er redegjort for problemstillingen med at de foreslåtte reglene for personer med særaldersgrenser må fungere også i et system med økende aldersgrenser, men at disse reglene vil vedtas før Stortinget har vedtatt at aldersgrensene i pensjonssystemet skal øke. Det er også avtalt at særaldersgrensene skal øke i tråd med økte aldersgrenser i pensjonssystemet. De som omfattes av videreført tidligpensjonsordning vil derfor måtte defineres av hvor mange år før alderen for ubetinget rett til pensjon fra folketrygden den aktuelle aldersgrensen er, men denne gruppen skal uavhengig av om aldersgrensene er økt kunne gå av ved dagens aldersgrenser. Dette vil for eksempel si at en person i 1964-kullet vil kunne ha fått økt aldersgrensen fra 65 år til 65 år og én måned, men denne skal likevel kunne gå av med tidligpensjon som om aldersgrensen var 65 år. Departementet presiserer at for de som skal ha videreført tidligpensjon er det dagens aldersgrenser som skal gjelde. For de som skal motta videreført tidligpensjonsordning er derfor de aktuelle aldersgrensene nevnt med tall i loven (60, 63, 65 år). Departementet mener dette er ivaretatt i lovutkastet og opprettholder lovforslaget.

Avrunding

Gabler mener at de årskullene som følger gjeldende tidligpensjonsordning, bør få tidligpensjonen beregnet med heltall, slik som i dag. Departementet viser til at det i høringsnotatet ble foreslått at de som får tidligpensjon beregnet etter gjeldende tidligpensjonsordning, regulert i Statens pensjonskasseloven § 26 n, skal få tidligpensjonen beregnet med heltall, slik som i kapittel 5 i dag. Se lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 19 der det framgår at ved beregning av pensjon etter § 26 n, avrundes samlet tjenestetid til hele år slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. Tilsvarende gjelder sykepleierordningen, jf. lovforslaget § 5 i sykepleierpensjonsloven. Departementet foreslår imidlertid en justering i reglene for beregning av tjenestetid for de som skal ha ny tidligpensjonsordning, jf. omtale i punkt 7.2.3.

Overgangsregler

Departementet foreslår overgangsregler som innebærer at personer som har fått innvilget alderspensjon etter Statens pensjonskasseloven § 20 a andre ledd eller sykepleierpensjonsloven § 6 a før nye regler trer i kraft, skal anses for å ha tidligpensjon etter henholdsvis Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n. De nye bestemmelsene skal regulere medlemmets rettigheter og plikter. Dette skal ikke innebære en realitetsforskjell, da reglene i § 26 n og § 11 n er ment å videreføre gjeldende rett.

Regulering

Departementet opprettholder forslaget om at regulering av tidligpensjon og særalderspåslag etter Statens pensjonskasseloven kapittel 5 b og sykepleierpensjonsloven kapittel 4 b under utbetaling skal foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det er det samme som gjelder etter kapitlene om bruttopensjon, jf. Statens pensjonskasseloven kapittel 5 og sykepleierpensjonsloven kapittel 4.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 42 og sykepleierpensjonsloven § 39.

Annet

I dag utbetales det alderspensjon fra sykepleierordningen fra den første dag medlemmet ikke oppebærer lønn, mens departementets forslag til lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 første ledd innebærer at tidligpensjonen skal løpe fra den første dag i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn. Gabler og KLP har påpekt at departementets forslag dermed innebærer en innstramming i forhold til gjeldende rett. Departementet viser til at det ikke er intensjonen å endre reglene på dette punktet, men videreføre gjeldende rett, og foreslår derfor å endre lovforslaget slik at dagens regler fortsatt skal gjelde. Se lovforslaget § 11 n femte ledd i sykepleierpensjonsloven.

Gabler har også påpekt at utkastet til ny § 11 n i sykepleierpensjonsloven i høringsnotatet hadde feil overskrift. Overskriften ga inntrykk av å gjelde årskullene 1963 til 1969. Bestemmelsen gjelder imidlertid personer født i 1963 og 1964 og departementet foreslår å endre i tråd med dette. Se lovforslaget § 11 n i sykepleierpensjonsloven.