13 Merknader til bestemmelsene

13.1 Til endringene i folkehelseloven

Til § 1

Se generelle merknader i punkt 7.1. Paragrafen viderefører nåværende § 1 med enkelte materielle endringer. I tillegg er det gjort noen strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen for å sikre konsekvent ordlyd i loven.

I første ledd er det tatt inn at formålet med loven er å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Begrepet omfatter både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, og gjenspeiler prinsippet om bærekraftig utvikling. Utjevning av sosiale forskjeller i helse og livskvalitet bidrar til sosial bærekraft. Effektivt folkehelsearbeid skal også bidra til en bærekraftig velferdsstat, blant annet ved å forebygge sykdom, bidra til inkludering og arbeidsevne og opprettholde funksjonsevne lengst mulig.

Begrepet trivsel er byttet ut med begrepet livskvalitet. Internasjonalt benyttes i hovedsak det engelske ordet wellbeing når det knyttes til helse (health and wellbeing), og dette kan oversettes til både livskvalitet, velvære og trivsel. I denne loven benyttes livskvalitet som synonymt med det engelske wellbeing.

Begrepet omfatter både subjektive opplevelser som tilfredshet, glede, mestring og mening, og objektive forhold som arbeidsliv, trygghet, inntekt og arbeid, boligmiljø, nærmiljø, fellesskap og muligheter for selvutvikling.

I annet ledd er det lagt til at loven skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, som både samsvarer med definisjonen av folkehelsearbeid, myndighetenes plikter etter loven og er med på å understreke lovens beredskapsaspekt.

I tredje ledd første punktum er statlige helsemyndigheter endret til statlige myndigheter for å vise at folkehelsearbeidet må ivaretas tverrsektorielt. Det vises til merknadene til § 22.

I tredje ledd, annet punktum er det tilføyd at loven skal legge til rette for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, i tillegg til at folkehelsearbeidet skal være langsiktig og systematisk. Med kunnskap menes både kunnskap om utfordringer og tiltak etter vitenskapelige kriterier og kunnskap gjennom løpende kvalitetsarbeid og internkontroll, jf. også punkt 4.2.

Til § 2

I fjerde ledd første punktum erstattes begrepet tjenestemenn med tjenestepersoner. Se omtale i generelle merknader punkt 7.2. Dette er kun en språklig endring og innebærer ingen materiell endring av bestemmelsen. Henvisningen til § 28 erstattes av henvisning til § 7 b og 33 a som følge av at beredskapsbestemmelsen flyttes.

Til § 3

Se generelle merknader i punkt 7.3.

I definisjonen av folkehelse i bokstav a er livskvalitet tatt inn. Hva som ligger begrepet framgår av merknaden til § 1, se også punkt 7.1.4.

Definisjonen av folkehelsearbeid i bokstav b er endret. Med unntak av at livskvalitet er tatt inn, er endringene kun av språklig karakter, for å sikre konsekvent ordlyd i loven.

Til § 4

Se generelle merknader i punkt 8.1.

I første ledd og annet ledd gjøres språklige endringer slik at bestemmelsene i loven blir mer konsistente. Første ledd oppstilles punktvis av pedagogiske hensyn.

Tredje ledd første punktum er uendret. I tredje ledd annet punktum er det lagt inn at medvirkning også blant annet skal skje ved gjennomføring av tiltak. Dette gjelder både tiltak etter §§ 7 og 7 b, herunder kompenserende tiltak.

Etter fjerde ledd bør kommunen medvirke til, og tilrettelegge for, forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak. Kommunen bør utvise en aktivitet for å medvirke til forskning, og kommunene stilles fritt til å velge på hvilken måte forskningen bør understøttes.

Kravet til internkontroll i nåværende § 30 er flyttet til nytt femte ledd i denne paragrafen.

Sjette ledd presiserer det som allerede følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen om at hva som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn i handlinger og avgjørelser som angår barn. Gjennom det nye tredje leddet synliggjøres kravet om å ta hensyn til barnets beste ved tolkningen av folkehelseloven og i folkehelsearbeidet. Det vises til generelle merknader i punkt 4.3.

I syvende ledd reguleres at kommuner med samisk befolkning skal være oppmerksom på særskilte folkehelseutfordringer for samer. Ansvaret gjelder på befolkningsnivå, ikke på individnivå. Det er ikke nærmere definert hvor mange samiske innbyggere som kreves for at eventuelle utfordringer skal tas hensyn til, men folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i et populasjonsnivå og skal ha fokus på positive og negative faktorer som påvirker hele eller deler av den aktuelle populasjonen. Det vises til generelle merknader i punkt 5.4.

Til § 5

Se generelle merknader i punkt 8.2.

I første ledd annet punktum bokstav a tilføyes opplysninger som de regionale helseforetakene tilgjengeliggjør, i opplistingen av hva kommunen blant annet skal basere sin oversikt på. Dette speiles også i forslag til § 25 a om de regionale helseforetakenes ansvar. Eksempler på kunnskap kan være skadedata fra for eksempel skadelegevakten, slik de har i Oslo universitetssykehus. De regionale helseforetakenes ansvar er nærmere omtalt under merknader til § 25 a, se generelle merknader i punkt 11.4. I tillegg tilføyes henvisning til § 24, som må ses i sammenheng med direktoratets oppgave med å tilgjengeliggjøre statistikk som grunnlag oversikten etter § 5.

Det legges til i første ledd annet punktum bokstav c at kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn knytter seg til både positive og negative faktorer. Dette er harmonisert med første ledd første punktum hvor det står «oversikt over positive og negative faktorer». Dette er ikke en materiell endring, men en språklig presisering for å bidra til at positive faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn inngår som del av oversikten. Det vises til Prop. 90 L (2010–2011) punkt 13.1.4.1. Positive faktorer er helsefremmende faktorer som fysiske og sosiale kvaliteter i nærmiljø og omgivelser, som bl.a. gåvennlighet, trygg og aktiv framkommelighet, gode offentlige uterom og møteplasser, tilgang til natur og grøntområder, ren luft og rent vann, aldersvennlighet, tilgjengelighet for alle mv. Det vises til de generelle merknadene i punkt 5.1 og 8.2.

I tillegg presiseres det i bokstav c at kunnskapen om miljø og lokalsamfunn omfatter risikoforhold. Dette er også en presisering og konkretisering av gjeldende krav i bestemmelsen. Se Prop. 90 L (2010–2011) kapittel 16.5.1 som legger til grunn at det i vurderingen av helseutfordringer etter § 5 ligger et implisitt krav om å vurdere forhold av beredskapsmessig karakter. Dette kan blant annet være industrivirksomheter med fare for kjemisk, biologisk eller radioaktiv forurensing, eller annen type risiko som kan være en trussel mot befolkningens helse.

Kommunen må ha tilstrekkelig oversikt over risikoforhold for å ivareta sitt ansvar etter loven, herunder gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av faktorer i miljøet og ekstraordinære hendelser som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, og legge den til grunn for sin beredskapsplanlegging. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse følger også av forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3, som også gjelder for kommunens beredskapsplan etter folkehelseloven, i tråd med helseberedskapsloven § 2-2 første ledd annet punktum. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse er også regulert i forskrift om miljørettet helsevern. Risikoforhold omfatter også risiko for infeksjonssykdommer, jf. smittevernloven §§ 7-1 og 7-2.

Annet ledd annet punktum er nytt. Bestemmelsen fastsetter at oversikten skal inneholde en vurdering av hvordan kommunen kan møte utfordringene, herunder planbehov. Dette er en presisering for å bidra til at oversikten innrettes slik at den gir grunnlag for oppfølging i kommunen, herunder at den er relevant både for å kunne vurdere om kommunene har tilstrekkelige planer for å møte folkehelseutfordringene, men også at den kan brukes som grunnlag for å vurdere mål, strategier, handlinger og prioriteringer jf. § 6 annet ledd.

Vurdering av hvordan kommunene kan møte utfordringene innebærer involvering av flere sektorer, og kan også innebære medvirkning fra frivillige organisasjoner og andre. Det er likevel viktig at det i arbeidet med oversikt og vurderinger gjøres en faglig vurdering av hvordan kommunen kan og bør møte de folkehelseutfordringene som oversikten viser. Kommuneoverlegen, folkehelserådgivere, miljø- og helsepersonell og andre fagpersoner bør aktivt spille inn i disse vurderingene og gi et godt faglig grunnlag for administrative og politiske vurderinger av hva kommunene kan og bør gjøre for å møte utfordringene. I tillegg til at oversikten skal være planrelevant skal den også være en del av kommunens løpende styringssystem på folkehelseområdet. Oversikten skal være egnet til å vurdere om det er behov for å iverksette eller korrigere tiltak fortløpende, herunder prioritering, bruk av virkemidler etter kapittel 3, råd og veiledning til andre sektorer eller myndigheter eller andre kommunale virkemidler, jf. § 4. Oversikten vil også være sentralt i arbeidet med å følge med på folkehelsearbeidet, og effekten av de tiltak og handlinger som kommunen iverksetter for å ivareta sitt folkehelseansvar.

Til § 6

Se generelle merknader i punkt 8.3.

Første ledd første punktum om planstrategi viderefører krav om at oversikten etter § 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I første ledd annet punktum er det gjort en presisering som fastslår at planstrategien bør inneholde en drøfting av hvordan kommunen kan møte folkehelseutfordringene.

Dette innebærer en drøfting av hvordan utfordringene kan følges opp, dvs. ikke bare drøfte problemene, men også vurdere løsninger på disse problemene.

Disse endringene harmoniserer med endringen i § 5 om at oversikten skal inneholde en vurdering av hvordan kommunen kan møte utfordringene, herunder planbehov. Dersom det er behov for endringer i planer for å møte folkehelseutfordringene bør strategien å peke på strategisk retning, områder, nødvendige tiltak mv. på folkehelseområdet, som planene kan ta utgangspunkt i. For eksempel kan dette gjelde tiltak for å sikre opparbeiding av gang- og sykkelveier, turstier, bevaring av naturområder eller etablering av støytiltak.

I annet ledd viderefører delvis nåværende § 6 annet ledd, men det er lagt til at kommunen skal fastsette handlinger og prioriteringer, i tillegg til mål og strategier. I tillegg erstattes overordnede mål med mål, da dette harmoniserer bedre med plan- og bygningslovens bestemmelse, og at mål blir mer konkret enn overordnede mål. Mål og strategier må være egnet til å møte utfordringene.

Det er i annet ledd lagt til at det også skal fastsettes handlinger og prioriteringer. Dette innebærer at etter det er fastsatt mål og strategier, for eksempel i kommuneplanens samfunnsdel, må det følges opp i egnede planer med aktiviteter og prioriteringer slik som i handlingsplan, vedtak om arealbruk og i økonomiplan, samt i etterfølgende budsjett.

Til § 7

Folkehelsetiltak erstattes av Tiltak i bestemmelsens overskrift. Bakgrunnen for endringen er at mange tiltak som påvirker folkehelse og livskvalitet ikke først og fremst har folkehelse som formål, men likevel påvirker folkehelse og livskvalitet. Dette gjelder for eksempel anleggelse av vei, gang- og sykkelveier, regulering av boligområder mv.

I første ledd første punktum er henvisningen til § 5 tatt ut. Dette er ikke ment som en materiell endring, kun som en språklig forenkling av bestemmelsen.

I første ledd annet punktum legges til bomiljø- og nærmiljøkvaliteter, kosthold, smittsomme sykdommer, vold og overgrep, fremming av psykisk helse og forebygging av psykiske plager og lidelser, diskriminering og ensomhet.

Ordet «ernæring» erstattes med «kosthold» uten at dette innebærer realitetsendring.

Til § 7 a

Paragrafen er ny og viderefører i hovedsak nåværende § 9. Se generelle merknader i punkt 8.5.

I første ledd første punktum endres ordlyden fra «Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen» til «Kommunen skal føre tilsyn med virksomhet og eiendom som omfattes av kapittel 3 i loven».

Det tilføyes også at kommunen i forbindelse med tilsynet skal treffe nødvendige enkeltvedtak etter kapittel 3. Et tilsvarende krav ligger i nåværende forskrift om miljørettet helsevern. Kommunens tilsyn omhandler generell tilsynsoppfølging, og ikke kun å fatte enkeltvedtak. Dette er likevel synliggjort i bestemmelsen for å koble kommunens virkemidler i kapittel 3 opp mot tilsynsansvaret.

Første ledd annet punktum fastslår at kommunen skal prioritere sin tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko.

Henvisninger i tredje og fjerde ledd er endret som følge av endring i struktur.

I femte ledd videreføres hjemmel i nåværende § 8 for departementet til å gi forskrifter om kommunens tilsyn.

Til § 7 b

Paragrafen er ny og viderefører i hovedsak kravet i nåværende lov § 28. Paragrafen fastsetter krav til kommunens beredskapsarbeid knyttet til befolkningens helse.

Første ledd første punktum viderefører kravet i nåværende § 28 første ledd, se omtale i generelle merknader punkt 6.

Første ledd annet punktum er nytt og gjelder krav til kompenserende tiltak for å forebygge og begrense konsekvenser for befolkningens helse som følge av tiltak iverksatt for å håndtere situasjonen. Formålet med kravet er å sikre at konsekvenser for befolkningens helse, særlig for sårbare grupper, vurderes i beredskapssituasjoner.

Første ledd tredje punktum er også nytt og stiller krav til kommunen om å sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. Kravet må ses i sammenheng med § 7 c om samfunnsmedisinsk kompetanse.

Forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap innebærer at kommunen må sikre at de samfunnsmedisinske oppgavene blir ivaretatt på en forsvarlig måte også i beredskapssituasjoner. Dette kan bl.a. være planer for bruk av annen fagkompetanse og annet fagpersonell til oppgaver som ikke må utføres av kommuneoverlegen, omplassering av andre ressurser til kommuneoverlegefunksjonen og etablering av vaktordning når situasjonen tilsier at det er behov for det. Dette betyr ikke krav om økt beredskap for den enkelte kommuneoverlege, men at kommunen må organisere oppgavene på en slik måte at beredskapsansvaret blir ivaretatt på en forsvarlig måte, eksempelvis for å kunne bistå kommunens kriseledelse under hendelser eller for at kommuneoverlegen skal kunne utøve hastemyndighet, jf. § 7 a og motta varslinger der lov eller forskrift angir kommuneoverlegen som varslingsmottaker, jf. § 29.

Første ledd fjerde punktum er nytt og pålegger kommunen å innhente kommuneoverlegens medisinskfaglige råd om kommunens helsemessige beredskap etter loven. Kravet må ses i sammenheng med krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap, jf. første ledd tredje punktum og § 7 c første ledd bokstav a. Bestemmelsen innebærer at kommunen må involvere kommuneoverlegen i arbeidet med beredskapsplaner og krisehåndtering i nødvendig utstrekning, og bør ha rutiner for dette.

I annet ledd oppdateres henvisningen til aktuelle paragrafer som følge av at tilsynsbestemmelsen flyttes fra nåværende § 9 til § 7 a og at krav til kommunens beredskap er flyttet fra nåværende § 28 annet ledd til denne bestemmelsen.

Tredje ledd er flyttet inn i loven fra forskrift om miljørettet helsevern § 5, og gjelder krav om at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser. Miljøhendelser defineres vidt og inkluderer hele CBRNE-området, i tillegg til hendelser som er rent fysiske og ikke inkluderer farlige stoffer (for eksempel jordskred, flom eller andre naturkatastrofer som kan få betydning for befolkningens helse). Den internasjonale fellesbetegnelsen CBRNE-hendelse omfatter hendelser med kjemiske, biologiske, radioaktive eller nukleære stoffer eller eksplosiver. Miljøhendelser er altså hendelser med både biologiske, fysiske eller kjemiske stoffer, eller ukjente miljøfaktorer. Fysiske faktorer omfatter også radiologiske og nukleære miljøfaktorer. Miljøhendelser er hendelser uavhengig av påvirkningsfaktor, og omfatter både ulykker, villede handlinger og andre situasjoner som kan utgjøre en helsetrussel. En miljøhendelse kan for eksempel være et utbrudd av sykdom eller enkelttilfeller av sykdom, kjemikaliehendelse, radioaktiv eller nukleær hendelse, eller annen miljøhendelse med ukjent opprinnelse.

Bestemmelsen reflekterer kommunens tiltaksplikt ved en miljøhendelse eller mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer. Kommunens tiltaksplikt må ses i sammenheng med virkemidlene i lovens kapittel 3 og tiltaksplikten etter § 7.

I fjerde ledd videreføres den delen av forskriftshjemmelen i nåværende § 28 som kun gjelder kommunen. Den delen av forskriftshjemmelen i nåværende § 28 som gjelder flere subjekter enn kommunen, er plassert i ny § 33 a.

Til § 7 c

Paragrafen er ny og viderefører i hovedsak kravet til samfunnsmedisinsk kompetanse i nåværende lov § 27. Se generelle merknader i punkt 8.7.

I første ledd annet punktum er kommunelege endret til kommuneoverlege. Videre er det i første ledd annet punktum bokstav a tatt inn at kommuneoverlegen blant annet skal ivareta medisinskfaglige råd innen helsemessig beredskap og vurdering av hvordan kommunen kan møte folkehelseutfordringer. I bokstav b er henvisningen til miljørettet helsevern endret til hastekompetanse i saker etter denne loven. Kravet innebærer at kommunen må involvere kommuneoverlegen i folkehelsearbeidet. Kravet til å bruke kommuneoverlegen som medisinskfaglig rådgiver innen helsemessig beredskap må ses i sammenheng med kravet til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap i § 7 b første ledd tredje punktum og plikten til å innhente medisinskfaglige råd fra kommuneoverlegen innen helsemessig beredskap etter § 7 b første ledd fjerde punktum.

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at kommuneoverlegen må involveres i folkehelsearbeidet, både i det daglige og ved beredskapsplanlegging og beredskapssituasjoner. Samfunnsmedisinsk kompetanse og kommuneoverlegen må involveres der det er nødvendig.

Kommunen kan også bruke annen kompetanse inn i arbeidet, herunder samfunnspsykologisk kompetanse, helsefaglig kompetanse, miljømedisinsk kompetanse, eller bistand fra eksterne kompetansemiljø, for eksempel Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene. Kommunen må ansette en eller flere kommuneoverleger som medisinskfaglig rådgiver selv om bistand innhentes eksternt.

Til § 7 d

Paragrafen er ny og viderefører nåværende § 26 uten endringer i ordlyden.

Til § 8

Første og annet ledd i paragrafen er nye, se generelle merknader i punkt 9.1.

Første ledd stiller grunnleggende krav til at virksomheter og eiendommer skal planlegges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører helseskade eller helsemessig ulempe. Kravet er flyttet fra forskrift om miljørettet helsevern.

Kravet til helsemessig tilfredsstillende drift er utformet som funksjonskrav, som betyr at bestemmelsen viser til faglige normer som gjelder på det aktuelle området. Dette er nærmere omtalt i Prop. 90 L (2010–2011) i merknadene til § 14.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Forholdet må være av en viss alvorlighet eller overstige et minstemål av akseptabel helserisiko, før det anses som en helsemessig ulempe. Forhold som ikke går utover dagliglivets alminnelige risiko vil ikke omfattes av kravet. Forhold som etter en helsefaglig vurdering må anses å være av liten betydning vil altså falle under tålegrensen. Der summen av flere miljøfaktorer vil kunne utgjøre en større helsefare enn miljøfaktorene vil gjøre enkeltvis, må det foretas en helhetsvurdering av hvorvidt forholdene til sammen er over tålegrensen. Kravet omfatter fare for helseskade eller helsemessig ulempe for både befolkningen og enkeltindivider.

Kravet gjelder for alle virksomheter og eiendommer, og det er den ansvarlige for virksomheten eller eiendommen som har plikt til å påse at kravene etterleves.

Annet ledd gjelder forholdet til annet regelverk. Dersom annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av om denne lovens krav til helsemessig tilfredsstillende drift er oppfylt. Dette innebærer at helse så langt som mulig skal ivaretas gjennom andre sektorers regelverk. Krav i medhold av folkehelseloven vil i utgangspunktet ikke være strengere enn det som følger av slike myndighetskrav, forutsatt at de aktuelle krav eller normer i annet regelverk er basert på en vurdering av helserisiko.

Tredje ledd viderefører nåværende § 8 annet ledd, kun med språklige justeringer. Begrepet miljø og helse omfatter alle faktorer i miljøet som til enhver tid kan ha en innvirkning på helsen, både positive og negative faktorer, i tråd med nåværende § 8 første ledd. Bestemmelsen er omtalt i generelle merknader punkt 5.1.

Til § 9

Paragrafen oppheves og innholdet videreføres i hovedsak i § 7 a.

Til § 10

I første ledd første punktum erstattes begrepet miljørettet helsevern med miljø og helse. Videre erstattes begrepet nærmere bestemmelser med forskrift. Den nye ordlyden innebærer ikke materielle endringer, men en videreføring av departementets forskriftshjemmel, kun med språklige endringer.

Til § 11

Innholdet i annet ledd er nytt. Bestemmelsen gir Helsedirektoratet myndighet til å pålegge virksomheter som gjennom en aktivitet eller et forhold som i vesentlig grad kan påvirke befolkningens helse og livskvalitet nasjonalt eller regionalt, å utrede de helsemessige konsekvensene av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Der en virksomhet i en kommune kun har konsekvenser for helse og livskvalitet i denne kommunen, vil ikke Helsedirektoratet ha hjemmel til å pålegge utredning. Helsedirektoratets myndighet til å kreve en utredning er begrenset til tilfeller der virksomheten forårsaker eller kan forårsake et forhold, en situasjon e.l. som kan være en folkehelseutfordring regionalt eller nasjonalt.

Til § 12

I første ledd første punktum oppdateres henvisningen til aktuelle paragrafer som følge av at tilsynsbestemmelsen flyttes fra nåværende § 9 til § 7 a. I tillegg gjøres mindre språklige endringer.

Til § 13

I første ledd første punktum oppdateres henvisningen som følge av flyttingen av tilsynsbestemmelsen fra kapittel 3 til kapittel 2. I første ledd annet punktum erstattes henvisningen til nåværende § 9 med henvisning til § 7 a. Begrepet kommuneoverlegen erstatter kommunelegen.

I annet ledd annet punktum oppdateres henvisningen som følge av flyttingen av tilsynsbestemmelsen til kapittel 2.

Til § 14

I første ledd første punktum oppdateres henvisningen som følge av flyttingen av tilsynsbestemmelsen fra kapittel 3 til kapittel 2.

Til § 18

I første ledd første punktum oppdateres henvisningen som følge av at bestemmelsen om tilsyn flyttes fra kapittel 3 til kapittel 2.

Til § 19

I første ledd erstattes henvisningen til kommunelegen med kommuneoverlegen.

Til § 20

Se generelle merknader i punkt 10.1.

Første ledd første punktum er ny og fastslår fylkeskommunens ansvar for befolkningens helse og livskvalitet, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Bestemmelsen gjelder fylkeskommunen som helhet, på samme måte som ansvarsplasseringen i kommuner og staten. Første ledd oppstilles punktvis av pedagogiske hensyn.

Annet ledd viderefører nåværende første ledd, kun med språklige endringer.

Tredje ledd er en videreføring av nåværende § 30 og gir fylkeskommunen ansvar for å ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Fjerde ledd, første punktum viderefører nåværende § 20 annet ledd annet punktum.

Fjerde ledd annet punktum fastslår at fylkeskommunen gjennom samarbeid med blant annet kommuner, frivillige organisasjoner, regionale helseforetak og kunnskapsmiljøer og myndigheter i fylket, skal støtte opp under forskning og utvikling, herunder evaluering, av folkehelsearbeidet i kommunene. Ansvaret må ses i sammenheng med første punktum. Oppgaven bygger videre på det ansvaret som fylkeskommunene har hatt i Program for folkehelsearbeid i kommunene, der fylkeskommunene har koordinert arbeidet med tiltaksutvikling og -evaluering, i samspill med kommunene og kunnskaps- og forskningsmiljøer i fylket. Forskning og utvikling er brukt som begrepspar for å peke på at utviklingsarbeidet ikke bare må være etter vitenskapelige standarder. Evaluering av tiltak, herunder effektevaluering, er en viktig del av oppgaven knyttet til forskning og utvikling. Se generelle merknader i punkt 4.2. Innholdet i femte ledd videreføres uten endringer. Sjette ledd er nytt og viderefører nåværende § 28 første ledd for fylkeskommunen.

Syvende ledd presiserer det som allerede følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen om at hva som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn i handlinger og avgjørelser som angår barn. Gjennom det nye syvende leddet synliggjøres kravet om å ta hensyn til barnets beste ved tolkningen av folkehelseloven og i folkehelsearbeidet. Se generelle merknader i punkt 4.3.

Åttende ledd regulerer at i fylker med samisk befolkning, så skal fylkeskommunen være oppmerksom på folkehelseutfordringer for samer. Ansvaret gjelder på befolkningsnivå, ikke på individnivå. Det er ikke nærmere definert hvor mange samiske innbyggere som kreves for at loven skal gjøres gjeldende, men folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i et populasjonsnivå og skal ha fokus på positive og negative faktorer som påvirker hele eller deler av den aktuelle populasjonen. Det vises til generelle merknader i punkt 5.4.

Med særskilte folkehelseutfordringer menes utfordringer som gjelder spesielt for samer, og som skiller seg fra utfordringene i befolkningen ellers. Kommunen og staten har tilsvarende ansvar, jf. §§ 4 sjuende ledd og 22 femte ledd. Ansvaret gjelder ikke på individnivå, men på befolkningsnivå. Se generelle merknader i punkt 5.4.

Til § 21

Se omtale i generelle merknader i punkt 10.2.

I første ledd annet punktum bokstav a er det tatt inn henvisning til §§ 24 og 25 a, i tillegg til § 25. Det innebærer at fylkeskommunens oversikt skal baseres på opplysninger fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakenes ansvar er nærmere omtalt i punkt 11.4 og i merknader til § 25 a.

I annet ledd annet punktum er det foreslått et nytt krav til at oversikten skal inneholde en vurdering av hvordan fylkeskommunen kan møte utfordringene, slik at oversikten blir plan- og styringsrelevant. Både for å vurdere om fylkeskommunen har tilstrekkelige planer for å møte folkehelseutfordringene, men også slik at oversikten kan brukes som grunnlag til å vurdere mål, strategier handlinger og prioriteringer, jf. § 21 a. I tillegg til at oversikten skal være planrelevant skal den også være en del av fylkeskommunens løpende styringssystem på folkehelseområdet. Bestemmelsen tilsvarer foreslått krav til kommunen i § 5 annet ledd annet punktum.

Til § 21a

Paragrafen er ny og inneholder bestemmelser om mål og planlegging for fylkeskommunen. Bestemmelsene tilsvarer det som følger av § 6 for kommunen. Se generelle merknader i punkt 10.3.

Første ledd innebærer at fylkeskommunen som en del av arbeidet med regional planstrategi, skal foreta en gjennomgang av aktuelle planer som fylkeskommunen har for å vurdere om disse i tilstrekkelig grad er tilpasset til å møte folkehelseutfordringene jf. § 21. Dersom det er behov for endringer i fylkeskommunens planer for å møte folkehelseutfordringene, vil det være naturlig i planstrategien å peke på strategisk retning, områder, nødvendige tiltak mv. på folkehelseområdet, som planene kan ta utgangspunkt i.

Etter annet ledd skal fylkeskommunen fastsette mål, strategier, handlinger og prioriteringer for å møte fylkets folkehelseutfordringer. Mål og strategier må være egnet til å møte utfordringene, og være egnet til å styre etter, herunder vurdere måloppnåelse.

Det er i annet ledd lagt til at det også skal fastsettes handlinger og prioriteringer. Dette innebærer at etter det er fastsatt mål og strategier i regionale planer, så må dette følges opp i fylkeskommunens budsjett mv.

Til § 22

Innholdet i paragrafen er nytt, med unntak av videreføring av nåværende § 22 annet ledd.

Første, andre og tredje ledd er omtalt i punkt 11.1. Disse bestemmelsene må ses i sammenheng med ansvaret til statsforvalteren, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene, jf. §§ 23 til 25 a.

Første ledd gir staten ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Bestemmelsen gjelder staten som helhet, på samme måte som ansvarsplasseringen i kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsen tilsvarer kommunens og fylkeskommunens overordnede ansvar etter §§ 4 første ledd og 20 første ledd. Ansvaret følger av hvilke virkemidler som ligger på de ulike forvaltningsnivåene. Statens ansvar er både å bruke statlige virkemidler direkte, men også å legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan ivareta sitt ansvar. Ansvar for internasjonalt samarbeid med betydning for folkehelse og livskvalitet ligger også til staten.

Tredje ledd første punktum gir departementet ansvar for nødvendig oversikt over helse og livskvalitet i befolkningen, og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Hva som er nødvendig oversikt må ses i forhold til statens ansvar og oppgaver.

Ansvaret etter bestemmelsen ligger til det departementet som har ansvar for folkehelseloven.

Tredje ledd annet punktum regulerer at departementet skal fastsette nasjonale folkehelseutfordringer som grunnlag for samordnet og helhetlig nasjonal folkehelsepolitikk, se punkt 11.1.4.

Tredje ledd fjerde punktum angir at store nasjonale folkehelsetiltak bør effektevalueres. Med store nasjonale folkehelsetiltak menes omfattende tiltak som har som mål å fremme befolkningens helse, i tråd med formålet i denne loven. Tiltakene vil normalt enten komme gjennom regelverksendringer eller årlige statsbudsjett. Bestemmelsen er ikke en forutsetning for å iverksette tiltak og skal ikke stå i veien for tiltak basert på vurdering av føre var-prinsippet. Krav til evaluering følger også av utredningsinstruksen.

Etter fjerde ledd første punktum skal statlige helsemyndigheter bistå kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid. Bestemmelsen må ses i sammenheng med Helsedirektoratets ansvar etter § 24 og Folkehelseinstituttets ansvar etter § 25.

Fjerde ledd annet punktum regulerer forholdet til frivillig sektor, og gir departementet et ansvar for å legge til rette for samarbeid og dialog med frivilling sektor på en systematisk måte. Med systematisk måte menes krav til planmessighet og langsiktig tenkning. Det vil også normalt fordre en organisering som legger til rette for jevning dialog med frivillig sektor. Se generelle merknader i punkt 5.3.

Fjerde ledd tredje punktum tydeliggjør at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og i avgjørelser som berører barn, i tråd med Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen.

Femte ledd stiller krav til at statlige helsemyndigheter er oppmerksomme på særskilte folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen, og vurderer tiltak der det er relevant. Med særskilte folkehelseutfordringer menes utfordringer som gjelder spesielt for samer, og som skiller seg fra utfordringene i befolkningen ellers. Kommunen og fylkeskommunen har tilsvarende ansvar, jf. §§ 4 syvende ledd og 20 åttende ledd. Se generelle merknader i punkt 5.4.

Til § 23

Annet ledd er nytt og viderefører nåværende § 28 første ledd for statsforvalteren.

Til § 24

Paragrafen er endret som følge av at krav til oversikt er flyttet til departementet i § 22 tredje ledd. Se omtale i generelle merknader i punkt 11.2.

Etter første ledd skal Helsedirektoratet fortsatt følge med på folkehelsen, herunder positive og negative påvirkningsfaktorer, som kan brukes som grunnlag for departementets arbeid med nødvendig oversikt. Helsedirektoratets ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet er videreført i første ledd annet punktum. Direktoratets ansvar for å følge med på at folkehelsearbeidet er i samsvar med utfordringer på folkehelseområdet, videreføres som første ledd annet punktum.

I annet ledd gjøres en endring i formuleringen av ansvaret for å utvikle, fastsette, formidle og vedlikeholde nasjonale normer og standarder, for å tydeliggjøre at faglige normer også må formidles og vedlikeholdes. Det er også tydeliggjort at normer og standarder for hva som er helsemessig tilfredsstillende etter loven § 8 er omfattet av hjemmelen, som del av godt folkehelsearbeid.

Tredje ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å innhente indirekte identifiserbare opplysninger som er nødvendige for å tilgjengeliggjøre statistikk som grunnlag for kommuners og fylkeskommuners oversikter etter §§ 5 og 21, uten hinder av taushetsplikt. Indirekte identifiserbare personopplysninger er opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personidentifiserbare kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson, for eksempel gjennom en kombinasjon av bakgrunnsopplysninger som kjønn, alder, utdanning, landbakgrunn, bosted mv. Det kan kun innhentes personopplysninger som er nødvendige for å oppfylle formålet. Der annet regelverk har egne hjemler for utlevering av indirekte identifiserbare personopplysninger, herunder helseregisterloven og statistikkloven, vil ikke bestemmelsen gå utover det som er omfattet av hjemmelsgrunnlagene etter disse regelverkene.

Fjerde ledd viderefører kravene til Helsedirektoratet som følger av nåværende § 28 første ledd.

Til § 25

Se omtale i generelle merknader i punkt 11.3 Første ledd videreføres uendret.

Annet ledd gir Folkehelseinstituttet ansvar for å legge til rette for regelmessige fylkesvise folkehelseundersøkelser, og må ses i sammenheng med krav i forskrift om oversikt over folkehelsen § 7. Det er forutsatt at kravet skal følges opp i samarbeid med landets fylkeskommuner.

Tredje ledd gir Folkehelseinstituttet en plikt til å utarbeide og presentere statistikk fra helseregistrene og andre kilder. Dette korresponderer med ansvaret til Statistisk sentralbyrå (SSB) i statistikkloven. Andre kilder er blant annet statistikk fra befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Fjerde ledd stadfester at Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, som også følger av smittevernloven. Videre regulerer bestemmelsen at Folkehelseinstituttet har ansvar for overvåkning, råd og veiledning innen smittevern og miljømedisin. Ansvaret må avgrenses mot ansvar for råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet, normer og standarder for godt folkehelsearbeid, som følger av Helsedirektoratets ansvar etter § 24.

Femte ledd videreføres uendret.

Til § 25 a

Paragrafen er ny og gir de regionale helseforetakene et ansvar for å bidra med kunnskap og en plikt til å samarbeide med kommunen og fylkeskommunen.

Første ledd gir de regionale helseforetakene ansvar for å bidra med kunnskap om helsetilstanden i befolkningen. Dette kommer også til uttrykk i § 5 bokstav b og § 21 som stiller krav om at kommunen og fylkeskommunen skal bygge sin oversikt over helsetilstanden blant annet på opplysninger fra de regionale helseforetakene. Eksempler på kunnskap kan være skadedata fra for eksempel skadelegevakten slik de har i Oslo universitetssykehus.

Annet ledd pålegger de regionale helseforetakene å samarbeide med kommunene og fylkeskommunene om folkehelse, herunder beredskap innen miljø og helse og smittevern.

Bestemmelsen tydeliggjør for kommunene en oppgave som allerede i dag løses av de regionale helseforetakene jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Det vises også til omtale i Prop. 91 L (2010–2011) Lov om helse- og omsorgstjenester, herunder merknadene til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a, og Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid, kapittel 12.3.4.2. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med krav til samarbeidsavtale mellom kommunen og det regionale helseforetaket etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6. Avtalen skal blant annet omfatte samarbeid om forebygging, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 10.

De regionale helseforetakenes samarbeid med fylkeskommunene knytter seg blant annet til forskning og utvikling om folkehelsetiltak i kommunene.

Til § 26

Paragrafen oppheves og innholdet videreføres i § 7 d.

Til § 27

Paragrafen oppheves og innholdet videreføres i § 7 c.

Til § 28

Paragrafen oppheves og innholdet videreføres i § 7 b for kommunen, § 20 sjette ledd for fylkeskommunen, § 23 annet ledd for statsforvalteren, § 24 fjerde ledd for Helsedirektoratet, § 25 sjette ledd for Folkehelseinstituttet. Departementets forskriftshjemmel er videreført i §§ 7 b fjerde ledd og 33 a.

Til § 29

I tredje ledd erstattes henvisningen til «kommunelegen» med «kommuneoverlegen».

Til § 30

Paragrafen oppheves og innholdet videreføres i § 4 femte ledd for kommunen og i § 20 tredje ledd for fylkeskommunen.

Til § 31

I første ledd oppdateres henvisningen til de paragrafene i loven statsforvalteren skal føre tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes plikter etter, slik at denne blir i tråd med ny paragrafnummerering.

Til § 33 a

Paragrafen er ny og viderefører forskriftshjemmelen i gjeldende § 28 tredje ledd. Den delen av forskriftshjemmelen i nåværende § 28 som kun gjelder kommunen, er plassert i ny § 7 b.

13.2 Til endringen i tobakksskadeloven

Til § 29

I første ledd første punktum endres henvisningen til § 7 b og kapittel 3 i folkehelseloven, som følge av endret struktur i folkehelseloven.

13.3 Til endringen i helseberedskapsloven

Til § 2-2

I første ledd annet punktum endres henvisningen til §§ 7 a til 7 c og kapittel 3 i folkehelseloven, som følge av endret struktur i folkehelseloven.