12 Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringene er vurdert etter krav i utredningsinstruksen og prinsipper for statlig styring av kommunesektoren. Det dreier seg i hovedsak om endringer i form og struktur som ikke har materielle eller prosessuelle konsekvenser for kommuner, fylkeskommuner, stat og virksomheter, se nærmere omtale under omtale av de vesentlige endringene.
Departementet foreslår noen justeringer i formålsbestemmelsen, i definisjonene og i formuleringene av kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar. Formålet med endringene er å gjøre begrepsbruken i loven mer konsistent, herunder hva som menes med folkehelse.
Trivsel er i loven foreslått erstattet med livskvalitet. Dette er omtalt punkt 7.1 om formål. Her framgår det at livskvalitet i folkehelseloven skal forstås slik at det ligger innenfor det som i dag defineres som folkehelse. Livskvalitet som går ut over forhold som berører befolkningens helse omfattes ikke av denne loven.
Lovforslaget innebærer å samle kommunens ansvar i kapittel 2 i loven, herunder flytte kommunens ansvar for tilsyn med virksomheter fra kapittel 3, og kommunens ansvar for beredskap, internkontroll og krav om kommuneoverlege fra kapittel 6. Dette innebærer ikke noen nye krav til kommunen som har økonomiske eller administrative konsekvenser. Flyttingen innebærer samtidig at krav til beredskapsplaner etter helseberedskapsloven også må omfatte deler av kapittel 2. Dette er avgrenset til kommunens tilsyn (jf. tidligere kapittel 3), kommunens beredskap og kommuneoverlege. Innen beredskap foreslås også å flytte fra forskrift til lov krav om iverksetting av nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser. For kommuner i Norge innebærer dette ingen endringer annet enn at grunnleggende krav fremstilles samlet.
Departementet foreslår at oversikten etter § 5 også skal inneholde en vurdering av hvordan kommunene kan møte utfordringene, herunder planbehov. Dette vil gjøre oversikten mer relevant, og innebærer at denne vurderingen skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. Endringene innebærer at det er utfordringer som det er mulig å gjøre noe med som det politisk primært skal tas stilling til. Dette vil også legge til rette for en mer spisset politisk bestilling til administrasjonen. Endringene vil også sikre en bedre politisk styring av kommunens og fylkeskommunens folkehelsearbeid.
I bestemmelsen om tiltak står det en rekke aktuelle tiltaksområder. Disse områdene står kun som eksempler på aktuelle tiltak. I listen over aktuelle tiltak er ensomhet, vold og overgrep samt smittevern lagt til som aktuelle tiltak. Dette er sentrale områder som også i dag omfattes av folkehelseloven, men departementet mener det er en ubalanse i opplistingen ved at disse sentrale områdene ikke er nevnt. Endringen i opplistingen innebærer ikke en endring i omfang av forventninger til kommunen, men en mer balansert opplisting vil synliggjøre sentrale områder som det er viktig at kommunen vurderer tiltak innenfor.
Under bestemmelsen om kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar er det lagt inn at barnets beste skal vurderes og vektlegges ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette er ikke et nytt krav til kommune, fylkeskommune eller stat, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen, men er lagt inn i folkehelseloven av pedagogiske grunner.
I bestemmelsen om beredskap er det foreslått et tillegg om at kommunen må sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. Dette betyr ikke krav om økt beredskap for kommuneoverleger, men at kommunen må organisere oppgavene på en slik måte at beredskapsansvaret blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette kan blant annet skje gjennom planer for tilgjengelighet, avtale om samarbeid med andre kommuner eller andre. Dette kravet må sees i sammenheng med krav om internkontroll, dvs. at kommunen må kunne dokumentere at de ivaretar sitt beredskapsansvar på en forsvarlig måte. Departementet viser til Koronakommisjonens rapport del 2, som særskilt har vurdert kommunelegens situasjon.
Departementet foreslår en ny bestemmelse rettet mot kommunene om å medvirke og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak. Videre er det et nytt ledd under fylkeskommunens ansvar om å bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene, gjennom samarbeid med kommuner, stat, herunder statsforvalter, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, helseforetak, næringsliv og frivillig sektor. Fylkeskommunens ansvar er innenfor den rollen de har som regional utviklingsaktør. Kommunens ansvar for å legge til rette avgrenses til å følge opp dersom det foreligger finansiering til forskning som involverer kommunen, for eksempel ved midler fra det som i dag er folkehelseprogrammet, se under, eller andre midler fra Forskningsrådet mv.
Folkehelseprogrammet utløper ved utgangen av 2026. Det er forutsatt at oppgavene skal videreføres som en varig oppgave og at midlene legges i rammen til fylkeskommunene, men brukes på utvikling av lokale folkehelsetiltak. For 2024 er det bevilget 84,6 millioner kroner til tilskuddordningen i programmet over kapittel 714 post 60. Fylkeskommunens ansvar for å bidra til kunnskapsutvikling og kommunens medvirkning skal sees innenfor rammen av folkehelseprogrammet. Fylkeskommunens ansvar er da mer proaktivt enn kommunens slik som den rollen de har i dag i folkehelseprogrammet. Endringene innebærer at dagens aktivitet på området videreføres som en varig ordning og finansieres ved at dagens tilskuddsmidler til programmet legges inn i rammen. Departementet kommer tilbake til saken i ordinære budsjettprosesser og tar forbehold om at endringen først vil tre i kraft når det er budsjettmessig dekning for det.
I høringsnotatet er det foreslått å flytte fra forskrift til lov kravet om at virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Denne endringen innebærer ikke noen nye krav til virksomheter eller til kommuner.
Forskrifter til folkehelseloven om miljø og helse gjelder ikke på Svalbard. Endringene medfører at også krav til virksomheter og eiendommer i utgangspunktet vil gjelde på Svalbard. Indirekte gjelder dette kravet også nå på Svalbard ved at lokalstyret kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet på Svalbard rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. § 14 i nåværende lov. Forskrift om miljørettet helsevern inneholder i tillegg til den overordnede bestemmelsen som foreslås flyttet også en rekke mer detaljerte krav. Disse vil ikke gjennom forskrift gjelde for Svalbard, men kun det overordne kravet om helsemessig tilfredsstillende drift mv. Forskriftens bestemmelse er likevel som i dag å anse som normerende. Departementet mener at flyttingen av det grunnleggende kravet fra forskrift til lov i praksis ikke medfører noen reelle endringer for virksomheter på Svalbard, da enhver virksomhet som ikke driver helsemessig tilfredsstillende også i dag etter loven vil være gjenstand for lokalstyrets tilsyn, herunder kunne pålegges retting, stansing, tvangsmulkt mv.
Departementet foreslår å endre bestemmelsen om statens ansvar i tråd med dagens praksis. Stortinget forutsatte i Innst. 423 L (2010–2011) at statlige myndigheter skal velge en tilsvarende arbeidsform som er pålagt kommunene gjennom folkehelseloven. Dette innebærer å ha oversikt over folkehelsen og fastsette hva som er nasjonale folkehelseutfordringer, fastsette mål for å møte utfordringene og iverksette nødvendige tiltak i tråd med målene.
Helsedirektoratet får en ny hjemmel til å kunne kreve indirekte identifiserbare personopplysninger fra sentrale helseregistre etter helseregisterloven § 11 og andre relevante offentlige kilder. Hjemmelen vil effektivisere prosessen for Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet får hjemmel til å pålegge virksomheter som gjennom en aktivitet eller forhold i vesentlig grad kan påvirke befolkningens helse og livskvalitet nasjonalt eller regionalt å utrede de helsemessige konsekvensene av tiltaket eller forholdet. Bestemmelsen er ment som et sikkerhetsnett for å kunne etterspørre dokumentasjon, og dermed ansvarliggjøre virksomheter, der det er grunn til å tro at virksomheten på en negativ måte kan påvirke befolkningens helse og livskvalitet. Departementet legger til grunn at dette i liten grad skal medføre vesentlig nye oppgaver for Helsedirektoratet som vil påvirke deres virksomhet. Prioritering av dette må sees i sammenheng med hvordan direktoratet kan ivareta sitt samfunnsansvar på en mest mulig effektiv måte.
Folkehelseinstituttet får ansvar for å fremme regelmessighet for de fylkesvise folkehelseundersøkelsene. Oppgaven i seg selv innebærer å være i dialog med landets fylkeskommuner. Dersom Folkehelseinstituttet oppnår en klarere regularitet, vil det kunne effektivisere arbeidsprosessene ved instituttet. Kravet om å presentere statistikk er ikke en ny oppgave, men følger av helseregisterloven.