1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (fhl).

Det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. Befolkningens helse har en verdi for den enkeltes livskvalitet, og har samtidig samfunnsøkonomisk og moralsk verdi. God helse i befolkningen har også betydning for velferdsstatens bærekraft og for samfunnets evne til å håndtere og motstå kriser. Utjevning av sosiale helseforskjeller vil redusere sykdomsbyrde og øke den gjennomsnittlige levealderen betydelig.

Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, både i kommunene, fylkeskommunene og i staten. Den bidrar til langsiktighet, systematikk, forutsigbarhet og sammenheng i folkehelsearbeidet, både mellom forvaltningsnivåer og mellom ulike sektorer. Loven skal bidra til bedre rammer for å håndtere grunnleggende utfordringer innen folkehelsearbeidet, slik som sammensatte og komplekse årsaksforhold og dermed uklare ansvarsforhold, dilemmaet med å prioritere forebygging i konkurranse med uløste behandlings- og omsorgsbehov, og dilemmaet mellom kortsiktige og langsiktige effekter.

Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012 og erstattet folkehelsedelen av den tidligere kommunehelsetjenesteloven, samt lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Loven regulerer statlige, fylkeskommunale og kommunale oppgaver for å beskytte mot helsetrusler, forebygge sykdom, fremme helse og trivsel, samt utjevning av sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven har nå virket i over 13 år, og gjennom tre planperioder i kommunen. Evalueringer, tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang av folkehelsearbeidet viser at loven har dannet en god regulatorisk ramme rundt folkehelsearbeidet og har bidratt til å styrke arbeidet med å fremme folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller. Evalueringene og erfaringene fra pandemien viser samtidig forbedringsområder som kan utvikle folkehelsearbeidet videre.

1.2 Oversikt over forslaget til lovendringer

Forslaget til revidert folkehelselov inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar og legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk, men inneholder ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner, og virksomheter. For staten innebærer endringene at ansvaret speiler ansvaret til kommuner og fylkeskommuner.

Det viktigste endringene i forslaget til revidert folkehelselov er følgende:

• Kommunens ansvar for folkehelse, som er spredt flere steder i dagens lov, samles i lovens kapittel 2. Dette omfatter blant annet at kommunens ansvar innen miljørettet helsevern som i dag som står i kapittel 3, flyttes og harmoniseres med det øvrige folkehelsearbeidet.

• Psykisk helse vektlegges i formål og som innsatsområde i folkehelsearbeidet, gjennom målet om å fremme livskvalitet (tidligere trivsel) og krav om nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge psykiske plager og lidelser og tiltak mot ensomhet, diskriminering og vold og overgrep.

• På bakgrunn av koronakommisjonen og koronautvalgets rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder i) enkelte bestemmelser som er i forskrift i dag flyttes til lov, ii) krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og iii) krav til kompenserende tiltak bl.a. for å beskytte sårbare grupper.

• Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at vurdering av oppfølgingsbehov, herunder planbehov, inngår i det kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. Videre er det tydeligere krav til evaluering av folkehelsearbeidet.

• Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør utdypes gjennom ansvar for å tilrettelegge for forskning og utvikling, herunder evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Bestemmelsen foreslås iverksatt når det er budsjettmessig dekning for dette.

• To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barnets beste, og til å vurdere særskilte folkehelseutfordringer for samer

• Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for statlige helsemyndigheter.

1.3 Proposisjonens hovedinnhold

Proposisjonen legger fram forslag til endringer i lov om folkehelsearbeid.

Punkt 1 til 3 redegjør for hovedinnhold, utfordringer og erfaringer med dagens folkehelselov og høringen.

Punkt 4 redegjør for grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeid. I tillegg til å presisere innhold i gjeldende prinsipper, legges det til to nye prinsipper for folkehelsearbeidet, som er kunnskap og barnets beste.

Punkt 5 omhandler nye gjennomgående elementer i loven. Miljø og helse erstatter begrepet miljørettet helsevern, med det formål å integrere området bedre i det helhetlige folkehelsearbeidet. Psykisk helse vektlegges i formål og som innsatsområde i folkehelsearbeidet. Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig, og det foreslås derfor at statlige helsemyndigheter skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor på en systematisk måte. Det foreslås krav til at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter skal være oppmerksom på særskilte folkehelseutfordringer for samer.

Punkt 6 redegjør for ny lovstruktur. I ny lov samles i stor grad bestemmelser om kommunens ansvar i kapittel 2, fylkeskommunens ansvar i kapittel 4 og statens ansvar i kapittel 5. Lovens kapittel 3 omfatter krav til virksomheter og eiendommer. Lovens kapittel 6 gjelder fortsatt generelt, med inneholder kun hjemmel til å gi forskrifter om meldeplikt, oppgaver og ansvar i beredskapssituasjoner og bestemmelse om ikrafttredelse.

Punkt 7 gjelder endringer i innledende bestemmelser i loven, dvs. formål, virkeområde og definisjoner. Bestemmelsene justeres språklig for å harmonisere bedre.

Punkt 8 omtaler kommunens ansvar etter folkehelseloven. De fleste bestemmelser som gjelder kommunen er samlet i lovens kapittel 2. Etter forslaget skal oversikt over folkehelsen etter § 5 også inneholde en vurdering av hvordan kommunen kan møte utfordringene, herunder planbehov. Kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjøres som del av systematikken. Kravet til beredskap for kommunen tydeliggjøres, ved at bestemmelser som ligger i forskrift i dag, flyttes til lov, det innføres krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og krav til kompenserende tiltak blant annet for å beskytte sårbare grupper. Det er også tydeliggjort at kommuneoverlegen skal gi medisinskfaglige råd i folkehelsearbeidet og helseberedskap.

I punkt 9 omtales krav til helse og miljø i virksomheter og eiendommer om at disse skal planlegges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte. Kravet flyttes fra forskrift til loven på grunn av kravets grunnleggende karakter. I tillegg redegjøres det for endringer i § 11 om helsekonsekvensutredning, som innebærer at Helsedirektoratet gis myndighet til å pålegge helsekonsekvensutredninger ved virksomhet som i vesentlig grad kan påvirke befolkningens helse og livskvalitet, nasjonalt eller regionalt.

Endringer i fylkeskommunens ansvar er redegjort for i punkt 10. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør utdypes gjennom ansvar for å støtte opp under forskning og utvikling, herunder evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene.

I punkt 11 omtales statens ansvar for systematisk folkehelsearbeid. Staten gis det samme ansvaret som kommuner og fylkeskommuner for å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. De regionale helseforetakenes ansvar i folkehelsearbeidet tydeliggjøres gjennom en egen paragraf, og får blant annet ansvar for å bidra med kunnskap om helsetilstanden og å samarbeide med kommuner og fylkeskommuner.

Punkt 12 inneholder en redegjørelse for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer i loven. Forslaget har ingen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.