8 Deltagerens langsiktige mål

8.1 Gjeldende rett

Det følger av integreringsloven at kommunen skal utarbeide en integreringsplan, jf. § 15. Planen skal utarbeides sammen med deltageren, og minst inneholde deltagerens sluttmål og norskmål, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet, elementene i programmet og klagemuligheter. Deltagerens sluttmål og utdanningsnivå bestemmer hvilken type program deltageren skal ha og danner dermed rammer for varigheten og innholdet i programmet. Integreringsplanen er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. integreringsloven § 46. I tillegg skal kommunen og deltageren inngå en integreringskontrakt, jf. § 16. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens overordnede og gjensidige forpliktelser knyttet til introduksjonsprogrammet. Kontrakten skal også angi deltagerens langsiktige mål, som er deltagerens ambisjoner på lengre sikt. Det langsiktige målet angir en retning både for programtiden og for veien videre etter avsluttet program.

8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å overføre det langsiktige målet fra integreringskontrakten til integreringsplanen, jf. forslag til § 15 tredje ledd.

8.3 Høringsinstansenes syn

Om lag 20 høringsinstanser uttalte seg om forslaget om å flytte deltagerens langsiktige mål fra integreringskontrakten til integreringsplanen, blant andre Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf),  IKVO, Østfold fylkeskommune, Færder kommune, Skien kommune, Grong kommune, Flyktningtjenesten i Stange kommune og flyktningtjenesten i Haugesund kommune. Det er bred støtte for forslaget blant instansene, som blant annet viser til at det langsiktige målet har sin naturlige plass i integreringsplanen. Flere av kommunene uttaler at de allerede har deltagerens langsiktige mål som en del av integreringsplanen.

Flere av høringsinstansene foreslår å avvikle integreringskontrakten helt, da de mener den ikke har noen reell funksjon og er unødvendig byråkratisk.

I Haugesund kommune er det langsiktige målet allerede et fast punkt i integreringsplanen, men Flyktningtjenesten i Haugesund kommunen mener det fremstår som naivt og virkelighetsfjernt å legge opp til at bosatte flyktninger etter tre måneder i Norge skal bestemme seg for hva de skal kvalifiseres til eller jobbe med – uten å kjenne til arbeidsmarkedet eller utdanningsmulighetene. Flyktningtjenesten uttaler videre til at det er en utfordring for både deltagere og programrådgivere å reflektere rundt langsiktige mål når oppholdsgrunnlaget er midlertidig kollektiv beskyttelse.

8.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å overføre det langsiktige målet fra integreringskontrakten til integreringsplanen. Forslaget mottok bred støtte blant høringsinstansene som uttalte seg om forslaget.

Som flere av høringsinstansene viser til er det langsiktige målet og sluttmålet nært knyttet til hverandre. Det langsiktige målet viser hva som er deltagerens målsetting på lengre sikt, for eksempel et spesifikt yrke eller fullført utdanning. Ved fastsettelse av sluttmålet skal det ses hen til det langsiktige målet. Det langsiktige målet angir en retning både for introduksjonsprogrammet og veien videre etter avsluttet program.

Videre er ikke integreringskontrakten et enkeltvedtak, men primært et virkemiddel som synliggjør forpliktelsene mellom kommunen og deltagerne i introduksjonsprogrammet. Ved å overføre det langsiktige målet til integreringsplanen vil det inngå i et enkeltvedtak som kan påklages. Ettersom det langsiktige målet har betydning for sluttmålet, som er en sentral beslutning i integreringsplanen, taler det for at deltageren skal kunne klage på det langsiktige målet som settes.

Ved å overføre det langsiktige målet til integreringsplanen kan det også bli enklere for deltageren og kommunene å se sammenhengen mellom sluttmålet og det langsiktige målet, fordi det er samlet i integreringsplanen. Videre innebærer det at kontrakten rendyrkes til kun å omhandle kommunens og deltagerens overordnede og gjensidige forpliktelser knyttet til introduksjonsprogrammet.

Flyktningtjenesten i Haugesund kommune påpeker at det er tidlig for den enkelte flyktning etter tre måneder i Norge å bestemme seg for hva de skal kvalifiseres til eller jobbe med. Departementet understreker at integreringsplanen er et dynamisk dokument. Planen skal vurderes jevnlig, jf. intergeringsloven § 15 sjette ledd, og endres når det er behov for det. Det langsiktige målet kan dermed endres underveis dersom det er behov for det.

Flyktningtjenesten i Haugesund kommune uttaler at det er en utfordring for både deltagere og programrådgivere å reflektere rundt langsiktige mål når oppholdsgrunnlaget er midlertidig kollektiv beskyttelse. Departementet viser til at kompetanse og nettverk som personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tilegner seg gjennom arbeid, kvalifisering og utdanning, kan være verdifull også ved tilbakevending eller retur til Ukraina. Studier har vist at det er en positiv sammenheng mellom integrering og deltagelse i vertslandet og bidrag til utvikling i opprinnelseslandet, jf. Meld. St. 8 (2023–2024).

Flere av de 20 høringsinstansene som uttalte seg om forslaget mener at integreringskontrakten ikke har noen reell funksjon og bør avvikles. Departementet viser til at integreringskontrakten skal angi de overordnede og gjensidige forpliktelsene kommunen og deltageren har, uten å gi rettigheter og plikter utover det som følger av loven. Departementet holder fast ved vurderingen i Prop. 89 L (2019–2020) av at det er en fordel at kommunens og deltagerens forpliktelser angis på et overordnet nivå, i et dokument som er lettere tilgjengelig for deltageren enn loven.