11 Opphevelse av midlertidig regelverk m.m.

11.1 Opphevelse av enkelte av de midlertidige reglene for personer med kollektiv beskyttelse

11.1.1 Innledning

Integreringsloven er i utgangspunktet godt tilpasset for å håndtere personer med ulike forutsetninger og behov. Høye ankomster av fordrevne fra Ukraina førte til press på kommunens velferdstjenester og på tilbudet den enkelte har krav på etter integreringsloven. På denne bakgrunnen vedtok Stortinget 7. juni 2022 et midlertidig kapittel 6A i integreringsloven med regler for personer som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 (midlertidig kollektiv beskyttelse). De midlertidige reglene forenkler kvalifiseringsordningene og lemper på lovpålagte plikter for kommunene. Tilpasningene er gjort både for å bidra til raskere bosetting og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet. Videre har tilpasningene bakgrunn i at opphold etter utlendingsloven § 34 bygger på en tydeligere forventning om midlertidighet enn for øvrige personer i målgruppen for ordningene etter integreringsloven. Et annet viktig formål med de midlertidige endringene er å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

11.1.2 Gjeldende rett

Integreringsloven kapittel 6A trådte i kraft 15. juni 2022 og inneholder midlertidige regler for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er også gitt midlertidige bestemmelser i integreringsforskriften. De øvrige reglene i integreringsloven og integreringsforskriften gjelder, så lenge annet ikke følger av de midlertidige bestemmelsene. Reglene gjelder til 1. juli 2026.

Før bosetting er det gjort unntak fra plikten til å delta i opplæring i mottak og til å gjennomføre kompetansekartlegging for fordrevne fra Ukraina, jf. integreringsloven §§ 37 a og 37 b første ledd. Det gjøres likevel en forenklet kartlegging av kompetanseopplysninger, hvor det innhentes opplysninger om språkkompetanse, utdanning, arbeidserfaring og førerkort. Denne kartleggingen er ikke lovregulert.

Etter bosetting har personer med midlertidig kollektiv beskyttelse rett, men ikke plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning, jf. § 37 b andre ledd første punktum og § 37 b tredje ledd første punktum. Det er gjort unntak fra bestemmelsen om at det bør gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager, jf. § 37 b tredje ledd andre punktum.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse mellom 18 og 55 år har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogram. Retten til å delta i introduksjonsprogram gjelder også personer som har gått ut i arbeid i Norge, og derfor har avvist eller avbrutt deltagelse i programmet. Kommunen kan tilby program til personer over 55 år og til personer som er bosatt uten avtale med kommunen. De som deltar i introduksjonsprogram, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging.

Varigheten av programmet følger i utgangspunktet de ordinære reglene, hvor det blant annet fremgår at med utdanning på videregående nivå menes en utdanning som oppfyller utdanningskravet på listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). Det følger imidlertid av integreringsforskriften § 43a at personer med fullført videregående opplæring fra Ukraina anses å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg. Deltagere som har fullført videregående opplæring fra Ukraina, men ikke har ett års høyere utdanning i tillegg, kan delta i introduksjonsprogram i inntil ett år, dersom de har sluttmål om overgang til høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning, jf. integreringsforskriften § 43d. Dette er et unntak fra den ordinære varigheten som skal settes til inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder dersom deltageren fyller vilkårene for forlengelse.

Sluttmålet for programmet skal være overgang til lønnet arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning, jf. integreringsloven § 37 c andre ledd andre punktum.

Introduksjonsprogrammet skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud, jf. integreringsloven § 37 c fjerde ledd. Den 1. februar 2024 ble det innført krav om arbeidsretting av introduksjonsprogram for deltagere som har arbeid som sluttmål for programmet, jf. integreringsforskriften § 37 h. Etter tre måneder i slikt program, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden. Ved deltidsprogram på inntil 60 prosent av fulltid, kan kommunen sette ned kravet til gjennomsnittlig minst 10 timer i uken. Etter integreringsforskriften § 43e kan høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet eller mindre, forberedende kurs og språkkurs for å fylle kravet til generell studiekompetanse og kompletterende utdanning utgjøre hele eller deler av innholdet i programmet. Det følger av integreringsforskriften § 43f at språktilbudet kan være norskopplæring eller et annet norsk eller engelsk språktilbud.

Deltagere som har eller får barn skal ha foreldreveiledning i programmet. Det er gjort unntak fra kravene om at programmet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmestring.

I motsetning til det ordinære programmet kan programmet for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse foregå på deltid dersom kommunen på grunn av kapasitetsutfordringer ikke kan tilby program på fulltid. Det skal da utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltagelse på fulltid, jf. integreringsloven § 37 c fjerde ledd.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, kan ha sluttmål om fullført videregående opplæring. Programmet kan da vare inntil tre år og kan forlenges med inntil ett år. Ved andre sluttmål, kan programmet vare inntil to år og forlenges med inntil ett år.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse mellom 18 og 67 år har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk. De har ikke rett eller plikt til samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 37 d første ledd. Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. Deltagere i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk. Det følger av forskriften § 43g at kommunen og fylkeskommunen kan gi utvidet norskopplæring på inntil seks måneder til deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Utvidet opplæring kan gis i seks måneder av gangen i inntil to år til deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Deltagerne har ikke plikt til å avlegge prøver i norsk, jf. integreringsloven § 37 d andre ledd andre punktum, men har rett til en gratis prøve.

I integreringsloven § 37 e reguleres en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å gi midlertidig forskrift når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Det er listet opp i bestemmelsen hvilke temaer det kan gis forskrift om og det fremgår at forskrifter kan fravike bestemmelsene som er nevnt. Dersom kapasitetshensyn i kommunen eller fylkeskommunen gjør det nødvendig, følger det av § 37 e andre ledd at en midlertidig forskrift også kan fravike lovens krav for andre enn personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

Integreringsloven § 37 f er også en forskriftshjemmel. Departementet kan gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger, uten hinder av taushetsplikt, fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) registre for å legge til rette for at personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.

11.1.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringen å oppheve de midlertidige reglene om kompetansekartlegging og karriereveiledning i integreringsloven § 37 b. Departementet foreslo videre å oppheve de midlertidige reglene om introduksjonsprogram i integreringsloven § 37 c, med unntak av bestemmelsen i integreringsforskriften § 43a som regulerer at personer med fullført videregående opplæring fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg, ble foreslått videreført.

Departementet ba særlig om kommunesektorens syn på forslaget om å oppheve de midlertidige reglene om kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram.

11.1.4 Høringsinstansenes syn

I overkant av 60 høringsinstanser uttalte seg om forslaget om å oppheve enkelte av de midlertidige reglene for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Over 50 høringsinstanser støtter forslaget, eventuelt med merknader, blant andre AVdir, IMDi, UDI, statsforvalterne, Agder fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Bømlo kommune, Hå kommune, Lillestrøm kommune, Alta integrerings- og kompetansesenter, Flyktningtjenesten i Asker kommune, Oslo voksenopplæring servicesenter, Nettverk for flyktningtenester i Nordfjord, Nav Løten, Nav Vestre Toten, Antirasistisk Senter, IKVO og Utdanningsforbundet.

IMDi viser til at departementets forslag til endringer i introduksjonsprogrammet gjør at det blir liten forskjell på de ordinære og midlertidige reglene, og at det er hensiktsmessig å oppheve enkelte av de midlertidige reglene som følge av dette.

Flere høringsinstanser, blant andre statsforvalterne, Rogaland fylkeskommune, Levanger kommune, Virksomhet Integrering og mangfold i Nesodden kommune, Oslo kommune, Sarpsborg kommune, Senter for læring og integrering i Senja kommune, Flyktningtjenesten i Stange kommune, Nav Risør, Vinje kommune, Integreringstenesta i Voss herad, Ryfylke læringssenter i Strand kommune, Nav Vestre Toten, IKVO, Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf), Flyktningnettverket i Valdres og Antirasistisk senter støtter at regelverket samordnes for alle flyktninggrupper for å forenkle kommunenes arbeid og/eller utjevne forskjellsbehandling.

Flere av høringsinstansene har merknader til opphevelsen av de midlertidige reglene om karriereveiledning. HK-dir, Akershus fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, Bærum kommune, Drammen kommune, Oppdal kommune og Oslo kommune stiller spørsmål ved fylkeskommunens kapasitet til å gjennomføre karriereveiledning dersom de midlertidige reglene blir opphevet og påpeker at det er behov for økte ressurser til fylkeskommunen for å gjennomføre karriereveiledning til en vesentlig større gruppe. Disse høringsinstansene viser til at det vil være et omfattende arbeid dersom alle skal gis et individuelt anbefalingsnotat etter karriereveiledningen. De viser også til at individuelle anbefalingsnotater vil vanskeliggjøre gruppeveiledning. HK-dir uttaler at det er en forutsetning at fylkeskommunen gjennomfører minst én individuell samtale med den enkelte deltager for at fylkeskommunene skal kunne registrere opplysninger fra karriereveiledningssamtalen og gi en anbefaling om den enkelte deltagers sluttmål i introduksjonsprogrammet. HK-dir uttaler videre

Dette vil medføre en betydelig økning i antall personer som skal ha individuell karriereveiledning og dermed en betydelig økt arbeidsbelastning på de fylkeskommunale karrieresentrene. Departementets forutsetning om at foreslåtte endringer skal gjennomføres innenfor eksisterende bevilgninger, vil i dette tilfellet ikke være gjennomførbart for fylkeskommunene. Dagens finansiering innebærer et minimumstilbud for flyktninger med rett og plikt, og det bevilges ingen statlige midler til karriereveiledning for ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har tidligere vært unntatt fra kravet om å signere integreringskontrakt, og Alta integrerings- og kompetansesenter og Lillestrøm kommune støtter ikke at de nå må underskrive kontrakten. Lillestrøm kommune viser til at antallet integreringskontrakter som skal inngås vil bli flerdoblet.

Nettverk for flyktningtenester i Nordfjord mener at det i perioder med ekstra høy bosetting fortsatt bør være mulighet for kommune å tilby deltidsprogram ved kapasitetsutfordringer, for eksempel i skoleferier når voksenopplæringen ikke har arbeidstid og kommunen må lage egne opplegg.

Enkelte høringsinstanser, blant andre statsforvalterne, AVdir og Akershus fylkeskommune, stiller spørsmål om hvorfor personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse ikke samtidig gis rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap. AVdir viser til tilbakemeldinger fra Nav om at det er relativt store kulturforskjeller mellom Ukraina og Norge når det kommer til arbeids- og samfunnsliv. Nav opplever at dette kan være en betydelig barriere med tanke på rask overgang til arbeid. AVdir mener det vil være særlig uheldig for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse dersom kurs i livsmestring fjernes, med mindre gruppen gis rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap.

Oslo voksenopplæring servicesenter mener det er unødvendig byråkratisk at de midlertidige reglene om norskopplæring ikke oppheves, og at kommunene fortsatt må fatte vedtak om utvidelser når personene det gjelder i praksis har mulighet til opplæring av samme varighet som andre personer med rett og plikt til opplæring.

Ål kommune og Ryfylke læringssenter i Strand kommune ser behov for å styrke norskopplæringen for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse for å bidra til en stabil tilknytning til samfunn og arbeidsliv. Alta integrerings- og kompetansesenter ønsker at den midlertidige bestemmelsen som åpner for engelsk som språktilbud i introduksjonsprogrammet fortsatt skal gjelde.

Røde Kors tar ikke stilling til forslaget, men mener at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse bør få mer opplæring i norsk og samfunnskunnskap og viser til at mange søker seg til Røde Kors’ tilbud om norsktrening.

Sortland kommune støtter ikke forslaget og mener det er feil tidspunkt å foreslå endringene, da det forventes høye ankomster av flyktninger også i 2025. Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) viser til at fylkeskommunene per i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet til å tilby individuelt tilpassede tjenester til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. ffkf uttaler at ressurser til å løse oppdraget er en forutsetning, og at ikrafttredelse bør vurderes nøye med tanke på kommunenes kapasitet og utviklingen i ankomster.

11.1.5 Departementets vurdering

Departementet opprettholder ikke forslaget om å oppheve de midlertidige reglene i § 37 b om kompetansekartlegging. Forslaget var en følge av at departementet i høringen foreslo endringer i systemet for kompetansekartlegging etter integreringsloven §§ 6 og 10. Departementet ser behov for videre utredning av dette forslaget og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med et forslag til endringer i systemet for kompetansekartlegging. Departementet opprettholder heller ikke forslaget om å oppheve de midlertidige reglene om karriereveiledning i integreringsloven § 37 b. Flere av høringsinstansene, blant andre HK-dir og flere fylkeskommuner, uttaler at opphevelsen vil ha økonomiske konsekvenser og utfordre fylkeskommunens kapasitet. I høringsnotatet viste departementet til at fylkeskommunen ut ifra hensynet til kapasitet fortsatt kan vurdere å organisere karriereveiledningen i grupper. HK-dir viser til at det er en forutsetning at fylkeskommunen gjennomfører minst én individuell samtale med den enkelte deltager for at fylkeskommunene skal kunne gi en anbefaling om den enkelte deltagers sluttmål i introduksjonsprogrammet. HK-dir konkluderer at departementets forutsetning om at den foreslåtte endringen skal gjennomføres innenfor eksisterende bevilgninger, ikke er gjennomførbar for fylkeskommunene.

Departementet opprettholder forslaget om å oppheve de midlertidige reglene i § 37 c om introduksjonsprogram, med unntak av at opplæring i samfunnskunnskap fortsatt ikke skal være obligatorisk innhold i introduksjonsprogrammet for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Bakgrunnen for dette er at departementet ikke foreslår å oppheve midlertidig § 37 d om norskopplæring, se nærmere omtale under. Forslaget om endring i § 37 c innebærer at personer med kollektiv beskyttelse skal ha kurs i livsmestring som innhold i introduksjonsprogrammet. Som flere av høringsinstansene påpeker, jf. punkt 6.3.2.1, er det på flere punkter overlapp mellom kurset i livsmestring og opplæringen i samfunnskunnskap. Forslaget innebærer også at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse får rett og plikt til introduksjonsprogram.

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget om å oppheve de midlertidige reglene om introduksjonsprogram støtter forslaget, blant annet fordi det vil forenkle kommunenes arbeid og utjevne forskjellsbehandling. Departementet er enig i denne vurderingen og viser til at Proba i sin følgeevaluering av de midlertidige reglene konkluderer med at unntaket fra plikt til introduksjonsprogram ikke synes å ha fungert etter sin hensikt. Hensikten med unntaket var særlig å legge til rette for at fordrevne fra Ukraina kunne gå rett ut i arbeid og å lette kapasitetssituasjonen i kommunene. De aller fleste har vist seg å ha behov for språkopplæring og kvalifiseringstiltak og har valgt å delta i introduksjonsprogrammet. Proba konkluderer at unntaket fra plikt har ført til et mer komplisert regelverk som byr på tolkningstvil på en rekke punkter. Dette gjelder blant annet i spørsmål om bruk av deltid og innvilgelse av permisjoner, og enkelte kommuner har feilaktig tolket reglene dithen at oppmøte i introduksjonsprogrammet er frivillig for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Probas funn tilsier også at de midlertidige reglene har blitt oppfattet som en problematisk forskjellsbehandling mellom fordrevne fra Ukraina og flyktninger.

Departementet viser videre til at forslagene til endringer i de ordinære reglene om introduksjonsprogram, vil gjøre de ordinære og de midlertidige reglene så like at det ikke fremstår som hensiktsmessig å videreføre de midlertidige reglene om introduksjonsprogram. Departementet viser særlig til forslaget i punkt 4.4.2 om at personer som er i arbeid ikke skal ha rett eller plikt til å starte i introduksjonsprogram og forslagene i punkt 6.4.3 og 7.4.2.2 om å stille krav til arbeidsretting av introduksjonsprogram som skal kvalifisere for arbeid.

Opphevelsen av de midlertidige reglene om introduksjonsprogram, innebærer at opplæring i norsk etter integreringsloven § 37 d skal inngå som obligatorisk innhold i introduksjonsprogrammet for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Alta integrerings- og kompetansesenter ønsker at den midlertidige bestemmelsen som åpner for engelsk som språktilbud i introduksjonsprogrammet fortsatt skal gjelde. Departementet viser til at opplæring i engelsk kan inngå som et element i introduksjonsprogrammet, i tillegg til den obligatoriske norskopplæringen, dersom det vurderes som hensiktsmessig.

Departementet foreslår ikke å videreføre den midlertidige bestemmelsene om at kommunene kan tilby introduksjonsprogram på deltid, dersom kommunen ikke har kapasitet til å tilby fulltidsprogram. Dersom kapasitetssituasjonen i kommunene fremover gjør det nødvendig å åpne for dette, kan det gis forskrift om unntak fra kravet om fulltidsprogram med hjemmel i integreringsloven § 37 e.

Forslaget til endringer i integreringsloven § 37 c vil medføre at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, får rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram i inntil tolv måneder, se punkt 6.4.1. Programmet vil ikke kunne forlenges. I dag er varigheten inntil seks måneder, med mulighet for inntil seks måneder forlengelse. Kommunene har praktisert bestemmelsen om forlengelse av programmet ulikt, og departementet vurderer at endringen kan bidra til at flere personer med midlertidig kollektiv beskyttelse får kvalifisering som er nødvendig for å komme i arbeid. Tall fra IMDi indikerer at 80 prosent av deltagerne som startet opp i introduksjonsprogram frem til 31. januar 2024, har fått forlenget programmet utover seks måneder.

Departementet foreslår ikke å oppheve § 37 d som regulerer rett, men ikke plikt til norskopplæring og unntak fra rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Enkelte høringsinstanser argumenterer for at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse bør ha samme rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som øvrige deltagere i opplæringen. Disse instansene viser blant annet til at det er relativt store kulturforskjeller mellom Ukraina og Norge når det kommer til arbeids- og samfunnsliv. Det vises også til at det er unødvendig byråkratisk at kommunene fortsatt må fatte vedtak om utvidelser av norskopplæring for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, når muligheten for opplæring i praksis er av samme varighet som for øvrige deltagere i norskopplæring. Departementet vurderer imidlertid at en opphevelse av de midlertidige reglene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke er hensiktsmessig i den nåværende situasjonen. Det vil kunne utfordre kommunenes kapasitet, ved at kommunenes plikt til å tilby opplæring utvides i omfang, uten at kommunen selv kan justere tilbudet som følge av kapasitetsutfordringer.

Departementet foreslår at endringene i § 37 c skal gjelde personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter at endringen er tredd i kraft. Ikrafttredelsestidspunktet for forslagene vil vurderes ut ifra utviklingen i ankomster og kapasiteten i kommunene.

11.2 Opphevelse av midlertidige lover om tilpasninger i introduksjons-loven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

Departementet opprettholder forslaget om å oppheve midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Bestemmelsene i de midlertidige lovene om tilpasninger i introduksjonsloven kapittel 1 og integreringsloven § 7, åpnet for tiltak som for enkelte deltagere kunne vare i flere år. Det har nå gått over fire år siden de midlertidige lovene og de første integreringspakkene ble vedtatt. Hå kommune, Skien kommune, Utdanningsforbundet, Nav Løten og Flerkulturelt råd i Innlandet fylkeskommune støtter forslaget. Ingen av høringsinstansene hadde innsigelser til opphevingen.

11.3 Bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Departementet opprettholder forslaget om å justere bestemmelsen i integreringsloven § 40 om at personer som deltar i introduksjonsprogram eller opplæring etter loven ikke skal bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med opplærings- og vurderingssituasjoner. Det følger av bestemmelsen at en ansatt som bryter forbudet skal bli bedt om å fjerne plagget, og at gjentatte brudd kan være grunnlag for oppsigelse.

Departementet foreslo i høringsnotatet å justere bestemmelsen i tråd med § 12-8 i ny lov om universiteter og høyskoler. I henhold til Prop. 126 L (2022–2023) punkt 16.8.4 og Prop. 51 L (2017–2018) punkt 10.6 gir regelen ikke selvstendig grunnlag for oppsigelse og en eventuell oppsigelse må gjøres i samsvar med arbeidsrettslig regelverk.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen at regelen i integreringsloven oppdateres til å være i tråd med § 12-8 i ny lov om universiteter og høyskoler. Opplæringsinstitusjonene, som arbeidsgiver, må være oppmerksomme på forbudet og følge opp eventuelle brudd fra de ansatte på egnet måte innenfor arbeidsrettslig regelverk. Hå kommune, Skien kommune, voksenopplæringene og flyktningtjenestene i kommunene Åfjord, Ørland og Indre Fosen og Utdanningsforbundet støtter forslaget. Ingen av høringsinstansene hadde innsigelser til endringen.