11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget gjelder i hovedsak forslag til definisjoner av leie til eie og deleie, innføring av forskriftshjemler og presisering av enkelte gjeldende bestemmelser for å tilpasse regelverket til bruk av avtaler om leie til eie og deleie. Forslag til lovendringer innebærer dermed ingen økonomiske eller administrative konsekvenser i seg selv. Formålet med endringene er likevel å kunne legge til rette for at det kan tilbys flere boliger med boligkjøpsmodell i ett og samme boligselskap. Fra januar 2022 til utgangen av 2024 har det blitt inngått avtale om ca. 2000 boliger med leie til eie- eller deleiemodeller. I samme periode er det ifølge Boligprodusentenes Forening blitt solgt rundt 47 000 nye boliger. Om det åpnes for at flere nye boliger kan tilbys med leie til eie- eller deleieavtale, kan det bidra til raskere eieretablering for flere. Boligeie gir for de fleste en forutsigbar og tryggere bosituasjon og en håndterlig boligøkonomi. Økt etterspørsel etter boligkjøpsmodeller kan bidra til noe økt boligbygging, men det er betydelig usikkerhet rundt disse forholdene.

Tallene for perioden 2022-2024 viser at boligkjøpsmodeller fortsatt utgjør en relativt liten andel av boligene som tilbys på markedet. Etter departementets vurdering utgjør derfor bruk av modellene lav risiko for å svekke finansiell stabilitet i norsk økonomi. Departementet antar at økt tilrettelegging kan gi økt tilbud av denne typen boliger, men ikke i vesentlig omfang. Modellene fører med seg merarbeid og økonomisk utsatthet for tilbyderne, noe som etter departementets syn fortsatt vil begrense både hvem som ønsker å tilby boliger med leie til eie og deleie, samt omfanget. Departementet vil imidlertid fortsette å følge utviklingen i markedet for boligkjøpsmodeller etter at proposisjonen er framlagt og i arbeidet med forslag til forskrifter.