9 Søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg

9.1 Innleiing og samandrag

Eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg byggjer på formuesverdien for anlegget. Formuesverdien vert fastsett av den skattepliktige ved skattefastsetjinga. Dersom skattemyndigheitene endrar skattefastsetjinga, vil den skattepliktige kunne klage på endringane skattemyndigheitene gjer i formuesverdien for anlegget, eller gå til søksmål. I skatteforvaltningsloven er det ein regel om at òg kommunen kan gå til søksmål og få prøvd skattegrunnlaget for kraftanlegg.

Etter gjeldande rett skal den skattepliktige varslast dersom kommunen går til søksmål om skattegrunnlaget for kraftanlegg. Skatteforvaltningsloven inneheld derimot ikkje nokon regel om at kommunen skal varslast når den skattepliktige går til søksmål.

Departementet sende 4. mars 2025 på høyring framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven sine reglar for søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg. I høyringa vart det gjort framlegg om ein regel som sikrar at kommunane får varsel når den skattepliktige går til søksmål om skattefastsetjinga for kraftanlegg. Vidare vart det gjort framlegg om ei presisering av starttidspunktet for søksmålsfristen til kommunane, og ei oppretting av lovtekst.

Høyringsfristen var 7. april 2025. Departementet mottok ni høyringsfråsegner.

Departementet gjer framlegg om at reglane i skatteforvaltningsloven for søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg vert endra. Framlegga vil bidra til å avklare rettstilhøva for kommunane med omsyn til søksmål om eigedomsskatt på kraftanlegg. I tillegg vil framlegga gjere kommunane i betre stand til å vurdere om dei skal ta rettslege skritt i samanheng med søksmål frå dei skattepliktige.

Framlegga i proposisjonen er i samsvar med framlegga i høyringsnotatet.

Departementet syner til framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven §§ 15-1, 15-2 og 15-4.

Framlegga er ikkje venta å ha økonomiske eller administrative konsekvensar av betydning.

Departementet gjer framlegg om at lovendringane tek til å gjelde med verknad frå og med skatteåret 2026.

9.2 Gjeldande rett

Eigedomsskatten er ein kommunal skatt på fast eigedom. I motsetnad til skatt på inntekt og formue er eigedomsskatt ein objektsskatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommunen som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Kommunen står sjølv for utskriving og innkrevjing av eigedomsskatt. Provenyet frå skatten tilfell kommunen.

Reglane for eigedomsskatt går fram av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Lova gjev kommunane høve til å velje mellom fleire ulike utskrivingsalternativ med omsyn til kva slags eigedom som skal omfattast av skatten. Dette gjeld bustader- og fritidsbustader, næringseigedom og ei gruppe større anlegg som mellom anna omfattar «kraftanlegg» (anlegg for produksjon av vasskraft).

Fastsetjing av skattegrunnlaget for eigedomsskatten skjer som hovudregel gjennom taksering av eigedommane. Det er takstmenn eller takstnemnder oppnemnde av kommunen som står for verdsetjinga. Unntak gjeld likevel for anlegg for produksjon av vasskraft. Her skal skattegrunnlaget for eigedomsskatten baserast på formuesverdien for anlegget, slik den vert fastsett av den skattepliktige for skatt på formue og inntekt ved levering av skattemeldinga.

I eigedomsskatten har dei eigedomsskattepliktige rett til å klage på verdsetjinga gjennom å krevje overtakst, jf. eigedomsskattelova § 8 A-3 tredje ledd. Det same gjeld for kommunen ved formannskapet. Etter eigedomsskattelova § 8 B-1, skal eigedomsskatt på anlegg for produksjon av vasskraft reknast ut etter verdet som anlegget vert sett til ved fastsetjinga av formues- og inntektsskatt året før skatteåret. Ved klager over verdsetjinga av slike anlegg gjeld ikkje eigedomsskattelova § 8 A-3 tredje ledd, men skatteforvaltningsloven sine reglar. Etter skatteforvaltningsloven vil den skattepliktige kunne klage på endringar skattemyndigheitene gjer i formuesverdien for anlegget, eller gå til søksmål.

Kommunane kan ikkje klage på den skattepliktige si fastsetjing av anlegg for produksjon av vasskraft. Etter skatteforvaltningsloven § 15-2 kan kommunane likevel gå til søksmål om vedtak som er av betydning for utskrivinga av eigedomsskatt. For kommunane omfattar denne retten moglegheita til å gå til søksmål om den skattepliktige si fastsetjing av skattegrunnlaget for kraftanlegg, når denne har betydning for utskrivinga av eigedomsskatt.

Etter skatteforvaltningsloven § 15-2 fjerde ledd skal den skattepliktige varslast dersom kommunen går til søksmål om skattegrunnlaget for kraftanlegg. Skatteforvaltningsloven inneheld derimot ikkje nokon regel om at kommunen skal varslast når den skattepliktige går til søksmål.

9.3 Høyringa

Departementet sende 4. mars 2025 på høyring framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven sine reglar for søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg.

I høyringsnotatet gjorde departementet framlegg om at kommunane skal ha varsel når den eigedomsskattepliktige går til søksmål om endringar skattemyndigheitene gjer i formuesverdien for kraftanlegg. Det vart òg gjort framlegg om at starttidspunktet for utrekninga av søksmålsfristen vert presisert. I tillegg vart det gjort framlegg om ei oppretting av lovtekst. Høyringsfristen var 7. april 2025.

Departementet mottok ni høyringsfråsegner. Fire høyringsinstansar har kome med realitetsmerknader:

• Fornybar Norge

• KS Kommunesektorens organisasjon

• Landssammenslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)

• Skatteetaten

Alle høyringsinstansane med merknader er positive til framlegga i høyringsnotatet. KS støttar departementet sitt framlegg. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er nøgde med at departementet gjer framlegg om ei plikt til å varsle kommunen når den skattepliktige tek ut søksmål om vedtak som har betydning for utskrivinga av eigedomsskatt på kraftanlegg.

Fornybar Norge meiner at det er rett at vertskommunar for kraftanlegg vert kompensert for ulempene dette påfører lokalsamfunnet. Fornybar Norge meiner eigedomsskatten er ein viktig del av dette. Fornybar Norge støttar difor framlegga, som kan gje auka føreseielegheit for vertskommunane.

9.4 Vurderingar og framlegg

9.4.1 Plikt til å gje varsel til kommunen ved søksmål om eigedomsskatt

I høyringsnotatet gjorde departementet framlegg om at det bør lovfestast ei plikt for skattemyndigheitene til å varsle kommunen dersom den skattepliktige går til søksmål om skattefastsetjinga for kraftanlegg.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) legg til grunn at varslingsplikta gjeld søksmål om alle vedtak som påverkar eigedomsskattegrunnlaget. LVK foreslår at det vert presisert kven som skal varsle kommunen. Vidare meiner LVK at kommunane òg bør varslast ved klager frå dei skattepliktige. LVK syner til at varsel om klager er viktig for at kommunane skal verte kjent med at det kan kome endringar i eigedomsskattegrunnlaga, og kommunen sine inntekter. Varsel er òg viktig for at kommunane skal kunne ivareta rettane sine som skattekreditor, og gje uttrykk for sitt syn før rettssaker.

Skatteetaten syner til at dei etter gjeldande rett har ei plikt til å gje kommunen opplysningar som trengst til utskriving av eigedomsskatten. Det er difor rutinar for utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og kommunane. Skatteetaten oppfattar at varslingsplikta inneber å sende eit varsel om at det er teke ut stemning, med opplysningar om kven som er saksøkar og kva søksmålet gjeld. Varslingsplikta bør etter deira meining avgrensast til dette.

Departementet syner til eigedomsskattelova § 23. Med omsyn til reglar om søksmål som gjeld eigedomsskatt, syner fråsegna til reglar i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Det følgjer av skatteforvaltningsloven § 15-2 tredje ledd at «Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.»

Når kommunen går til søksmål, følgjer det av skatteforvaltningsloven § 15-2 fjerde ledd at den skattepliktige skal varslast om dette. Lova inneheld derimot ikkje nokon regel om at kommunen skal varslast når den skattepliktige går til søksmål.

Departementet held fast ved vurderinga frå høyringsnotatet, og gjer framlegg om at det vert lovfesta ei plikt for skattemyndigheitene til å varsle kommunen dersom den skattepliktige går til søksmål mot skattemyndigheitene sitt endringsvedtak om skattefastsetjinga for kraftanlegg. Regelen vil gje kommunen orientering om at verdsetjinga ikkje er endeleg fastsett, og at det kan kome endringar som vil ha betydning for kommunen sitt proveny frå eigedomsskatten. Dette vil vere av særleg betydning for skatteobjekt med høg verdi, og som genererer høge skatteinntekter til kommunen. Varselet vil bidra til at kommunen kan gjere eigne vurderingar med omsyn til om den skal foreta rettslege skritt i samanheng med søksmålet. Departementet syner til at kommunen kan velje å ta ut søksmål sjølv, eller tre inn som partshjelpar i søksmålet.

Ved søksmål frå kommunen er det skattemyndigheitene som mottar søksmålet. Skattemyndigheitene skal etter gjeldande rett gje kommunen opplysningar «som trengst til utskriving av eiendomsskatten», jf. eigedomsskattelova § 18. Det er difor allereie rutinar for utveksling av informasjon mellom skattemyndigheitene og kommunane. Som i høyringsnotatet, foreslår departementet at plikta til å varsle kommunane om søksmål frå dei eigedomsskattepliktige påleggjast skattemyndigheitene.

Departementet presiserer at varslingsplikta er avgrensa til å sende eit varsel om at det er teke ut stemning, med opplysningar om kven som er saksøkar og kva søksmålet gjeld. I samsvar med høyringsfråsegna frå LVK, gjer departementet framlegg om at det vert presisert i ordlyden at varslingsplikta påleggjast skattemyndigheitene.

LVK meiner at kommunane òg bør varslast ved klager frå dei skattepliktige. Departementet syner til at skattefastsetjinga i utgangspunktet er eit forhold mellom skattemyndigheitene og den skattepliktige. Kommunen som tredjepart har ingen rettar eller plikter i denne prosessen. Etter departementet si oppfatning er kommunane sine interesser tilstrekkeleg ivaretekne gjennom søksmålsretten. På bakgrunn av dette meiner departementet det ikkje ligg føre tilstrekkelege grunnar til at varslingsplikta òg bør omfatte klager.

Departementet syner til framlegg til skatteforvaltningsloven § 15-1 nytt tredje ledd.

9.4.2 Frist for kommunane til å levere søksmål

Når den eigedomsskattepliktige går til søksmål om endringar skattemyndigheitene gjer i skattefastsetjinga, løper søksmålsfristen frå vedtaket vart sendt den skattepliktige. Departementet syner til eigedomsskattelova § 23 fyrste ledd, jf. skatteforvaltningsloven § 15-4 fyrste ledd. Denne regelen passar ikkje ved søksmål frå kommunen. I høyringsnotatet gjorde departementet difor framlegg om at søksmålsfristen for kommunen skal begynne å løpe når skattemyndigheitene sender melding om verdsetjinga til kommunen.

Høyringsinstansane har ikkje kome med merknader til framlegget i høyringsnotatet.

Departementet held fast ved vurderinga frå høyringsnotatet, og gjer framlegg om at søksmålsfristen for kommunen skal begynne å løpe når skattemyndigheitene sender melding om verdsetjinga, jf. eigedomsskattelova § 18. Føresegna skal gjelde både verdsetjing ved den skattepliktige si eigenfastsetjing, og ved vedtak frå skattemyndigheitene.

Kommunen vert informert om den skattepliktige si eigenfastsetjing og endringar gjort av skattemyndigheitene, når skattemyndigheitene sender melding om verdsetjingane, jf. eigedomsskattelova § 18. Departementet presiserer at søksmålsfristen til kommunen vert rekna frå datoen for oversendinga, og ikkje datoen for sjølve verdsetjingane. Departementet syner til at det fyrst er frå oversendinga kommunen kan gjere seg kjent med verdsetjinga.

Departementet syner til framlegg til skatteforvaltningsloven § 15-4 fyrste ledd nytt annet punktum.

9.4.3 Oppretting av lovtekst

I overskrifta til Eigedomsskattelova § 8 B-1 vert omgrepet «kraftanlegg» brukt. I ordlyden til skatteforvaltningsloven § 15-2 tredje ledd vert omgrepet «kraftforetak» brukt. I høyringsnotatet gjorde departementet framlegg om ei oppretting i lovteksten til skatteforvaltningsloven § 15-2 tredje ledd, slik at omgrepa i føresegnene vert like.

Fornybar Norge støtter framlegget til oppretting av lovtekst i skatteforvaltningsloven. Dei oppfordrar òg til å presisere omgrepet «kraftanlegg» i eigedomsskattelova. Fornybar Norge syner til at omgrepet «kraftanlegg», brukt om vasskraftverk, kan føre til forvirring. Dette fordi ein feilaktig kan anta at særreglane for vasskraftverk omfattar andre typar kraftanlegg, som vindkraftverk og solkraftverk.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har ikkje innvendingar til framlegget til oppretting av lovtekst, men ber departementet understreke at dette ikkje inneber noka innskrenking av søksmålsadgangen til kommunane.

Departementet syner til eigedomsskattelova § 8 B-1. Føresegna har overskrifta «Skattegrunnlag for kraftanlegg». Det følgjer av fyrste ledd i føresegna at «Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett til ved fastsetjinga av formues- og inntektsskatt året før skatteåret.»

Omgrepet «kraftanlegg» er definert i skatteloven § 18-1. Her står det at «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget.»

I skatteforvaltningsloven § 15-2 tredje ledd siste punktum heiter det at «Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.»

Departementet held fast ved vurderinga frå høyringsnotatet og foreslår å bytte ut omgrepet «kraftforetak» med «kraftanlegg». Dette vil gje betre samsvar med omgrepa elles, og tydeleggjere kva del av fastsetjinga og kva anlegg (skatteobjekt) som er regulert i føresegna.

Endringa er ei oppretting for å oppnå samsvarande omgrep i føresegnene, og vil ikkje påverke søksmålsadgangen til kommunane.

Departementet vil vurdere innspelet frå Fornybar Norge ved eit seinare høve.

Departementet syner til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 15-2 tredje ledd annet punktum.

9.5 Økonomiske og administrative konsekvensar

Departementet la i høyringsnotatet til grunn at dei økonomiske og administrative konsekvensane av framlegga vil vere relativt beskjedne.

Skatteetaten meiner framlegga vil ha avgrensa økonomiske og administrative konsekvensar for skattemyndigheitene.

Departementet syner til at framlegga ikkje inneber nokon endringar i dei materielle reglane for utrekning av eigedomsskatt. Framlegga vil difor ikkje ha provenymessige konsekvensar for korkje kommunane eller dei eigedomsskattepliktige. Avhengig av om reglane fører til ei auke i talet på søksmål kan framlegga, svært avleidd, ha økonomisk betydning for partane.

For Skatteetaten vil framlegga innebere ein ny plikt som må overhaldast. Dette kan innebere noko meir administrativt arbeid. Som Skatteetaten likevel påpeikar, vil framlegga ha avgrensa administrative konsekvensar for skattemyndigheitene. Totalt sett legg departementet til grunn at dei økonomiske og administrative konsekvensane av framlegga vil vere relativt beskjedne.

9.6 Iverksetjing

Departementet viste i høyringsnotatet til at framlegga tidlegast kan fremjast i revidert nasjonalbudsjett, med verknad frå skatteåret 2026.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) meiner reglane om berekning av søksmålsfrist og kravet om varsling om søksmål kan fremjast i revidert nasjonalbudsjett, med verknad frå skatteåret 2025.

Departementet syner til at eigedomsskatten «så langt råd er», skal vere utskriven før 1. mars i skatteåret. Dette inneber at eigedomsskatten for skatteåret 2025 allereie er utskriven. Tilsvarande som for framlegget til samordning av reduksjonsfaktor, meiner departementet at ikraftsetjinga av lovendringane bør leggje til rette for føreseielegheit ved utskrivinga. Ei ikraftsetjing frå 2025 kan vidare reise spørsmål om lovendringane vil utgjere ei ulovleg tilbakeverknad. Lovendringane bør difor ikkje gjelde for inneverande skatteår.

Departementet gjer fremlegg om at lovendringane får verknad frå skatteåret 2026. Dette inneber at lovendringane tek til å gjelde med verknad for søksmål frå og med utskrivinga frå skatteåret 2026.