Prop. 145 LS (2024–2025)

Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

Til innhaldsliste

4 Jordbrukskonto

4.1 Innleiing og samandrag

Regjeringa gjer framlegg om å innføre ein jordbrukskonto, liknande tømmerkontoordninga for skogbruket. Bakgrunnen er dei potensielt svingande inntektene i jordbruket, som mellom anna kan medføre ujamn skattebelastning og problem med opptening av trygdeytingar. Ei slik ordning vil mellom anna innebere at enkeltpersonføretak kan velje om årets overskot skal inntektsførast direkte i inntektsåret eller førast på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 pst. av saldoen inntektsførast. Er saldoen negativ, skal inntil 85 pst. frådragsførast. Framlegget vil gje moglegheit for jamnare skattlegging, gunstigare pensjonsopptening og betre rettar i velferdssystemet.

Inntekter som kan førast på jordbrukskonto, vert foreslått avgrensa tilsvarande grunnlaget for jordbruksfrådrag, men med unntak for enkelte inntekter som ikkje er knytt til produksjon av mat og fôr. Det gjeld mellom anna inntekter frå utnytting av jakt- og fiskerettar, uttak av sand og grus, utleige av bygningar og reiskapar mv.

Framlegget vert anslått å gje eit påløpt og bokført provenytap i 2025 på om lag 570 mill. kroner. På lang sikt er ordninga anslått å ha eit årleg provenytap på om lag 40 mill. kroner, som er renteeffekten av utsette skatteinnbetalingar. Ei ny skatteordning med jordbrukskonto vil òg komplisere regelverket, og dermed gje administrative kostnadar.

Departementet syner til framlegg til ny føresegn i skatteloven § 14-82. Det vert gjort framlegg om at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.

4.2 Bakgrunn

I samband med jordbruksforhandlingane i 2024 sende dåverande finansminister den 16. mai 2024 eit brev til landbruks- og matministeren. Der gjorde han greie for at han i samband med arbeidet med statsbudsjettet for 2025, ville vurdere om det er grunnlag for ei ordning med jordbrukskonto etter modell frå tømmerkontoordninga i skogbruket. Dette kunne gjerast kjent, og dermed bli ein del av rammevilkåra i samband med forhandlingane.

I Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025 kapittel 15 går det fram at ein jordbrukskonto skal greiast ut ytterlegare, og at jordbruksorganisasjonane vert invitert til å kome med innspel.

På Stortinget den 3. februar 2025 inngjekk Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus ei avtale der punkt 4 lyder: «[r]egjeringa kjem i vår med framlegg til jordbrukskonto, med verknad frå og med inntektsåret 2025». I Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken skriv regjeringa at ho vil følgje opp avtala i jordbruksoppgjeret og andre relevante prosessar. Det vart synt til at jordbrukskonto er under utgreiing, og at finansministeren vil kome tilbake til Stortinget med ei endeleg utgreiing av saka.

I samband med eit møte i departementet den 17. mars 2025 fekk Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag høve til å kome med innspel til utforminga av jordbrukskonto.

4.3 Gjeldande rett

Dei fleste jordbruksverksemder er organiserte som enkeltpersonføretak. Inntekt frå næringsverksemd inngår i alminneleg inntekt saman med inntekter frå andre kjelder, og vert skattlagde laupande med ein sats på 22 pst. I tillegg inngår verksemdsinntekta i fastsetjinga av skattytaren si personinntekt, som er grunnlaget for å berekne trygdeavgift og trinnskatt. Berekninga av personinntekta frå verksemd skjer etter føretaksmodellen.

Føretaksmodellen fastset berekna personinntekt til næringsinntekta utover risikofri avkastning på kapitalen i føretaket (skjermingsfrådraget). Føretaksmodellen byggjer på same prinsipp som aksjonærmodellen for aksjonærar og deltakarmodellen for personlege deltakarar om å skattleggje avkastning utover det som svarar til risikofri rente. Ein skilnad mellom aksjonærmodellen og føretaksmodellen er at skattlegging utover skatt på alminneleg inntekt skjer laupande i føretaksmodellen. Dette vert kompensert ved at reinvestering av opptent overskot aukar skjermingsgrunnlaget i føretaksmodellen og ikkje i aksjonærmodellen. Dermed er noverdien av skatten i dei to modellane den same.

Jordbruk og skogbruk har ei rekkje særskilde skatteordningar. Ei slik ordning er jordbruksfrådraget. Etter skatteloven § 8-1 femte ledd har produsenten ved fastsetjing av positiv alminneleg inntekt frå jord- og hagebruk krav på eit generelt jordbruksfrådrag på inntil 95 800 kroner. I tillegg vert det etter femte ledd tredje punktum gjeve eit frådrag med 38 pst. av den jordbruksinntekta som overstig 95 800 kroner, opp til eit samla frådrag på 200 850 kroner. Jord- og hagebruk er definert som verksemd som ved bruk av jorda og/eller i samband med husdyrhald produserer mat eller fôr, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) 19. november 1999 nr. 1158 § 8-1-11. Som jord- og hagebruk etter denne føresegna vert etter bokstav a mellom anna òg rekna:

  • nr. 3, pelsdyroppdrett

  • nr. 4, avl, oppdrett og oppstalling av hest, og

  • nr. 6, inntekt frå til dømes utnytting av jakt- og fiskerettar, uttak av sand og grus, og utleige av bygningar. Det same gjeld utføring av tenester for andre med betydelege driftsmiddel som minst 60 pst. vert nytta i eigen jord- eller skogbruksverksemd (leigekøyring) eller utleige av slike driftsmidlar.

Etter bokstav b kan òg omsetning i annan næringsverksemd utanfor jordbruket som ikkje overstig 30 000 kroner, inngå i grunnlaget for jordbruksfrådrag.

Offentlege tilskot er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-1. Inntekt frå tilskots-, erstatnings- og kompensasjonsordningane som vert gjeve til næringsdrivande innanfor jordbruk, vert i praksis rekna å ha tilstrekkeleg nærleik til denne aktiviteten til at det fell inn under definisjonen av «alminneleg inntekt frå jord- og hagebruk».

Inntekt frå skogbruk vert skattlagt særskilt. I skogbruket kan det vere store potensielle svingingar i inntekter på grunn av det lange tidsrommet frå forynginga av skogen til felling av tømmeret, kombinert med flatehogster der store mengder tømmer vert teke ut på same tid. Som følgje av at trinnskatten er progressiv, vil ein kunne kome i posisjon til å betale høg trinnskatt i hogtståra. I åra utan hogst vil inntektene kunne vere betrakteleg lågare. Tømmerkontoordninga reduserer auken i trinnskatt frå dei svingande inntektene til skogbruket.

Med tømmerkonto kan personar med enkeltpersonføretak i skogbruket velje om årets overskot frå skogen skal inntektsførast direkte i inntektsåret eller verte overført på tømmerkonto, jf. skatteloven § 14-81. Årets underskot skal førast på tømmerkonto. Inngåande saldo på tømmerkonto vert regulert med nye inntekter og kostnadar i løpet av året, og inntekts- eller frådragsføringa vert berekna av saldo ved slutten av året. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 pst. av saldoen inntektsførast. Er saldoen negativ, skal inntil 20 pst. av saldoen frådragsførast. Inngåande negativ saldo på tømmerkonto kan alltid førast mot årets overskot frå skogen.

Inntekter frå jakt, fiske, torvuttak og liknande, samt leigeinntekter frå slike aktivitetar, kan ikkje førast på tømmerkonto, jf. skatteloven § 14-81 andre ledd. Grunngjevinga er at denne typen inntekter, eller kostnadar knytt til desse inntektene, ikkje svingar på same måte som inntekter frå sal av tømmer, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 punkt 7.4.

4.4 Vurderingar og framlegg

4.4.1 Inntekter som inngår i ordninga

Kva for type inntekter ein skal kunne føre på jordbrukskonto, skal ta utgangspunkt i grunnlaget for jordbruksfrådraget. Det er mellom anna fordi dette grunnlaget er klårt avgrensa gjennom definisjonen i Finansdepartementet si forskrift til skatteloven § 8-1-11. Dette gjeld inntekt frå verksemd som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhald produserer mat eller fôr. Jordbrukskonto bør berre gjelde for jordbruksinntekter. Som nemnt ovanfor er det fleire inntekter som inngår i jordbruksfrådraget som ikkje er knytt til produksjon av mat og fôr. Dette gjeld til dømes inntekter frå utnytting av jakt- og fiskerettar, uttak av sand og grus, utleige av bygningar og reiskapar, avl, oppdrett og oppstalling av hest mv.

Inntekter frå leigekøyring inngår òg i jordbruksfrådraget og kan vere nært knytt til jordbruksverksemd. Dette gjeld til dømes ved aktivitetar som slått og pressing av rundballar. Leigekøyring kan òg i mindre grad, eller ikkje i det heile tatt, vere knytt til jordbruksverksemda, til dømes gjeld dette snømoking. Administrative omsyn taler for å inkludere alle typar inntekter frå leigekøyring i ordninga for å unngå å fordele kostnadane frå til dømes leasing, avskrivingar, vedlikehald og drivstoff. Samstundes ynskjer ein å unngå at inntekter som ikkje kjem frå jordbruksverksemd, skal inngå i ordninga.

For å rette ordninga mot jordbruksinntekt og for å unngå ytterlegare administrative kostnadar, meiner departementet at leigekøyring eller utleige av driftsmidlar, samt omsetning i anna næringsverksemd opp til 30 000 kroner, ikkje bør inngå i ordninga. Det same gjeld inntekt frå bygningsutleige, utnytting av jakt- og fiskerettar, uttak av jord, sand og stein mv. Lovteknisk kan det løysast ved at visse inntekter som inngår i jordbruksfrådraget, jf. Finansdepartementet si forskrift til skatteloven § 8-1-11 bokstav a) nr. 3, 4 og 6 samt bokstav b, ikkje vert inkludert i ordninga med jordbrukskonto.

4.4.2 Sats for inntektsføring

I tømmerkontoordninga er minimum for inntektsføring 20 pst. av saldo. Skogbruket står i ei særstilling på grunn av det lange tidsrommet frå forynging av skogen til avverking av tømmeret. Planteproduksjonen i jordbruket vert derimot drive i ein årleg syklus med såing og hausting. Variasjonar i ver kan bidra til variasjonar i avlingar frå år til år. At inntektene i jordbruket i det store og heile svingar mindre enn inntektene i skogbruket, tilseier at jordbruket bør ha ein høgare inntektsføring.

Minstesatsen for inntektsføring bør òg sjåast i samanheng med andre tilskot og anna støtte til jordbruket. Ordninga er eit tillegg til desse, og i mange tilfelle er det andre målretta tilskot som er best eigna til å kompensere jordbruket. På den bakgrunnen gjer departementet framlegg om at satsen vert sett til 85 pst. Det inneber at dersom saldoen på jordbrukskontoen er positiv, skal minst 85 pst. av denne inntektsførast. Er saldoen negativ, skal inntil 85 pst. av saldoen førast til frådrag. Inngåande negativ saldo på jordbrukskonto kan alltid førast mot årets overskot frå jordbruket. Dette vil gje tilstrekkeleg rom for å jamne ut skattebelastninga, samstundes som ein unngår at det vert bygd opp for store skattekredittar.

4.4.3 Jordbrukskonto gjeld enkeltpersonføretak

Jordbrukskonto skal berre gjelde for enkeltpersonføretak, ikkje selskap. For tømmerkontoordninga er det òg slik. Det er ikkje same behov for ei kontoordning for dei som ikkje er sjølvstendig næringsdrivande. Bakgrunnen er at skattlegginga av deltakarar og aksjonærar er basert på ein kombinasjon av laupande skattlegging av selskapsoverskotet med tillegg av skatt ved utdeling frå selskapet til personlege deltakarar/aksjonærar. Den laupande skattlegginga omfattar berre allmenn inntekt, slik at deltakaren har moglegheit til å styre utdelingane som gjev grunnlag for skattlegging utover dette.

4.4.4 Andre forhold

Det er årets overskot frå jordbruk (som definert ovanfor), utan frådrag for gjeldsrenter, som ein kan overføre på jordbrukskonto. Gjeldsrenter det siste året vert ført til frådrag særskilt.

Kostnadar knytte til driftsmidlar brukt i aktivitetar både innanfor og utanfor jordbrukskontoordninga, medrekna avskrivingar, må fordelast mellom desse aktivitetane i høve til utnyttinga av driftsmidlane.

Det kan vere behov for å gje nærare forskrifter mellom anna når det gjeld kva utgifter og inntekter som skal kunne førast på jordbrukskonto. Det vert difor gjort framlegg om at departementet vert gjeve fullmakt til å gje nærare reglar til utfylling og gjennomføring.

For realisasjon av driftsmiddel finst det òg ein konto for gevinstar og tap. I samsvar med skatteloven § 14-45 kan skattytar velje å føre slike på gevinst- og tapskonto. Er saldoen positiv skal minst 20 pst. av saldoen inntektsførast. Er saldoen negativ skal inntil 20 pst. frådragsførast. På tilsvarande måte som for tømmerkontoordninga vert det foreslått ei føresegn om at reglane om gevinst- og tapskonto gjeld tilsvarande så langt dei passar òg for jordbrukskonto. Det vil kunne gjelde spørsmål mellom anna om vidareføring av kontoen ved realisasjon, arv, gåve og gåvesal og ved opphøyr av verksemd.

Ein ny paragraf i skatteloven om jordbrukskonto vil systematisk passe best inn som ny § 14-82. Det inneber at gjeldande §§ 14-82 og 14-83 vert §§ 14-83 og 14-84. Skatteloven § 8-1 tredje ledd har ei tilvising til § 14-83, som må endrast til § 14-84. På same måte må tilvisingane til § 14-82 i § 8-3 andre og femte ledd, endrast til § 14-83.

Departementet syner til framlegg til ny § 14-82 og endringar i § 8-1 og § 8-3 i skatteloven.

4.5 Økonomiske og administrative konsekvensar

Ei ordning med jordbrukskonto er i fyrste rekkje ei skatteutsetjing som gjev ein rentefordel (skattekreditt). Ordninga kan i tillegg gje høve til lågare trinnskatt og trygdeavgift og større utnytting av jordbruksfrådraget. Med ei inntektsføring på 85 pst. er det anslått at det påløpte og bokførte provenytapet vert om lag 570 mill. kroner i 2025. I seinare år vil skattytarane betale skatt av tidlegare års utsette inntekter slik at provenyet aukar med 480 mill. kroner frå 2025 til 2026 og 50 mill. kroner frå 2026 til 2027. Provenytapet kjem som følgje av at det vert lønsamt for skattytarane å utsetje mest mogleg skatt. Ein har lagt til grunn at heile overskotet vert overført til jordbrukskontoen kvart år, og at ein betaler skatt av 85 pst. av saldoen på kontoen.

På lang sikt vil provenyverknaden av sjølve forskyvinga av skatteinnbetalingane forsvinne, og provenytapet vil vere renteeffekten av utsette innbetalingar. Med ei realrente på 4 pst. vert provenytapet om lag 40 mill. kroner årleg.

Dette anslaget inkluderer ikkje provenyverknaden av lågare trinnskatt og større utnytting av jordbruksfrådraget. Kor mykje ein skattytar kan spare i trinnskatt som følgje av jordbrukskonto, vil variere. Bønder som tener under 500 000 kroner, vil tene relativt lite i form av lågare trinnskatt, òg i forhold til inntekt. Dei med gjennomsnittsinntekt rundt trinn 3 i trinnskatten (697 000 kroner) og store variasjonar i inntekta si vil kunne tene mest på dette.

Ei ordning med jordbrukskonto vil komplisere regelverket og gje administrative kostnadar.

4.6 Iverksetjing

Departementet gjer framlegg om at endringane trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.

Til forsida