7 Krav som stilles til jegere

7.1 Krav til jegerprøve og registrering i Jegerregistret

7.1.1 Gjeldende rett

Etter viltloven § 39 kan Kongen gi «regler om en prøve som må bestås for å kunne drive jakt og fangst etter denne lov, herunder om eksamensgebyr, obligatorisk kurs og kursavgift». Bestemmelsen har overskriften «(obligatorisk jegerprøve)». Nærmere regler om jegerprøven er fastsatt i utøvelsesforskriften kapittel 3.

I utøvelsesforskriften § 8 første ledd fremgår det at «personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått en jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet».

Jegerprøven består, etter utøvelsesforskriften § 8 andre ledd, av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. Unntak fra kravet gjelder for personer fast bosatt i utlandet, forutsatt at de kan dokumentere at de oppfyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland, jf. utøvelsesforskriften § 8 fjerde ledd.

Det er nærmere bestemmelser om obligatoriske kurs i utøvelsesforskriften § 9, og reglene om jegerprøveeksamen, eksamensgebyr og kursavgift er fastsatt i §§ 10 og 11. Videre fremgår det av utøvelsesforskriften § 12 at personer som etter rettskraftig dom er fradømt retten til å drive jakt og fangst, jf. straffeloven § 56, må avlegge ny jegerprøve for å bli registrert som jeger. I § 12a er det regler om autorisasjon av jegerprøveinstruktører.

Miljødirektoratet har, i tillegg til utøvelsesforskriften, utarbeidet en studieplan og instruks for innhold og gjennomføring av jegerprøven (fastsatt 1. april 2017).

Regler om generell aldersgrense for jakt, felling og fangst er fastsatt i utøvelsesforskriften § 5. Forskriften § 6 inneholder bestemmelser om aldersgrenser knyttet til opplæring i jakt og fangst.

7.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet § 12 foreslo departementene å lovfeste en hovedregel om at personer som skal utøve jakt og fangst, skal ha bestått jegerprøven. Det ble også foreslått å videreføre en hjemmel som gir Kongen myndighet til å gi forskrift om jegerprøven, blant annet om krav til alder, obligatorisk kurs og eksamen, kursavgift, eksamensgebyr, autorisasjon som jegerprøveinstruktør og unntak fra kravet om å ha bestått jegerprøven. Videre ble det foreslått at Kongen kan gi forskrift om at oppgaver om gjennomføring av jegerprøven legges til kommunen, jf. omtale i punkt 6.2.1.

Departementene foreslo videre en bestemmelse om at personer som skal utøve jakt og fangst i Norge må være registrert i Jegerregisteret, jf. høringsforslaget § 13.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt om lag 20 høringsinnspill til høringsforslaget § 12 om jegerprøve, og nærmere ti høringsinnspill til høringsforslaget § 13 om krav til registrering i Jegerregistret.

Flere høringsinstanser, blant annet Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Steinkjer kommune, støtter forslaget om å lovfeste kravet om jegerprøve.

Norges Jeger- og Fiskerforbund etterspør avklaring på om kravet om jegerprøve og registrering i Jegerregistret også gjelder personer som deltar i jakt uten våpen, slik som drivere, apportører eller hundeførere. Statskog SF, Skogkurs, Meråker kommune og Indre Østfold kommune, mener også at slike roller bør unntas fra kravet.

Aremark kommune og Sokndal kommune peker på at et krav om jegerprøve for hundeførere og ettersøksarbeid kan skape unødvendige hindringer for kompetente aktører, særlig innen retriever- og sporhundmiljøer. Sokndal kommune mener videre at det bør gjøres et unntak for registrering i Jegerregisteret for utenlandske jegere, da prosessen per i dag oppleves som tungvint og byråkratisk.

Mattilsynet etterlyser mer omfattende krav til kompetanse ved jakt og fangst, med særlig vekt på skyting, avliving og bruk av fangstmetoder. Aktivt Rovdyrvern og NOAH – for dyrs rettigheter ønsker også skjerpede krav, blant annet skyteprøve for småvilt. NOAH – for dyrs rettigheter mener at informasjon om at en jeger er fratatt retten til å jakte etter straffeloven § 56 må innføres i Jegerregisteret, slik at myndighetene kan overvåke og håndheve jaktforbud. NOAH – for dyrs rettigheter foreslår også at dette skal inkludere opplysninger om når en jeger er siktet, tiltalt eller befinner seg i andre stadier av straffeforfølgelse.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal og BirdLife Mandal foreslår unntak fra kravet om jegerprøve for fangst av amerikansk villmink. Dette begrunnes med behovet for å forenkle bekjempelsen av denne invasive arten for å beskytte fuglebestander og hekkeområder.

Bergen kommune uttrykker bekymring for at paragrafen kan innebære et utvidet kommunalt ansvar for praktisk opplæring i tillegg til den elektroniske jegerprøveeksamen. Kommunen påpeker at dette er en omfattende oppgave de ikke har kapasitet til å ivareta.

7.1.4 Departementets vurderinger

Krav om jegerprøve er viktig for å redusere antallet jaktulykker, samtidig som det fremmer bevissthet om jaktetikk og bærekraftig forvaltning, mens krav om registrering i Jegerregisteret bidrar til oversikt og kontroll. Departementets forslag til regler om krav til jegerprøve og registrering i Jegerregisteret, følger av lovforslaget §§ 14 og 15.

Departementet har merket seg at det ikke har vært innvendinger knyttet til selve kravet om jegerprøve eller registrering i Jegerregisteret i høringsrunden.

Norges Jeger- og Fiskerforbund, Statskog SF, Meråker kommune og Indre Østfold kommune har reist spørsmål om hvorvidt det er nødvendig at personer som deltar i jakt uten våpen, som drivere, apportører og hundeførere, må ha bestått jegerprøven og være registrert i Jegerregistret. Per i dag stilles det ikke krav om jegerprøve for drivere og hundeførere, med unntak av hundeførere som deltar i lisensfelling, jf. rovviltforskriften. Departementet er enig med blant annet Statskog SF i at visse aktører som deltar under jakt uten våpen ikke trenger å være registrert i Jegerregisteret, og mener disse innspillene gir grunnlag for justering av lovforslaget. Det foreslås derfor en bestemmelse som slår fast at kravene til den som utøver jakt og fangst, jf. lovforslaget §§ 14 til 17, ikke gjelder for deltakere under jakt og fangst som ikke bruker jaktvåpen eller som er ansvarlige for feller, se lovforslaget § 18.

Når det gjelder innspillene fra Mattilsynet og NOAH – for dyrs rettigheter om å skjerpe kravene til jegerprøven, mener departementet at det er mest hensiktsmessig å regulere innholdet i jegerprøven på forskriftsnivå. Ved en fremtidig revisjon av forskriften kan det vurderes om det er behov for justeringer i kravene til bestått jegerprøve.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal og BirdLife Mandal foreslår unntak fra kravet om jegerprøve for fangst av amerikansk villmink. Departementet vil peke på at de samme hensynene som begrunner jakt og fangst generelt sett i like stor grad gjør seg gjeldende ved jakt på og fangst av fremmede arter. Departementet mener derfor det er nødvendig med jegerprøve for jakt på villmink på lik linje med andre arter.

Departementet registrerer at Bergen kommune er bekymret for at lovforslaget kan innebære et utvidet kommunalt ansvar for praktisk opplæring i tillegg til den elektroniske jegerprøveeksamen. Departementet har i etterkant av høringsrunden kommet til at forskriftshjemmelen om at kommunen kan tillegges oppgaver om gjennomføring av jegerprøven ikke videreføres. Dersom det skulle bli aktuelt å tildele kommunen oppgaver knyttet til jegerprøven, vil det skje gjennom en ordinær høringsprosess i et senere forskriftsarbeid og da med hjemmel i lovforslaget § 7 fjerde ledd. I den forbindelse vil også eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget bli vurdert nærmere.

Departementet merker seg også innspillene fra Aktivt Rovdyrvern og NOAH – for dyrs rettigheter om registrering i Jegerregisteret. Aktivt Rovdyrvern mener at alle opplysninger i Jegerregisteret bør være offentlig tilgjengelige. Departementet viser her til vurderingen av lovforslaget § 8, hvor det legges opp til at opplysningene som utgangspunkt vil være offentlig tilgjengelige. Når det gjelder forslaget fra NOAH – for dyrs rettigheter om å innføre informasjon om at en jeger er fratatt retten til å jakte etter straffeloven § 56, viser departementet til at en rekke opplysninger allerede skal registreres i Jegerregisteret, inkludert informasjon om fradømt jaktrett. Departementet mener dette er tilstrekkelig. Videre har departementet registrert NOAH – for dyrs rettigheter sitt forslag om at forhold som tiltale og siktelse også bør registreres i Jegerregisteret. Til det vil departementet vise til at uskyldspresumsjonen i strafferetten og folkerettslige forpliktelser tilsier at det ikke er ønskelig å registrere slik informasjon i Jegerregisteret.

Sokndal kommune mener det bør gjøres et unntak for registrering i Jegerregisteret for utenlandske jegere, da prosessen per i dag oppleves som tungvint og byråkratisk. Departementet viser til at utenlandske jegere allerede blir registrert i et eget register under Jegerregisteret. De samme hensynene for registrering, slik som behovet for oversikt og kontroll, gjør seg gjeldende også for utenlandske jegere. Departementet mener derfor at et eget unntak for utenlandske jegere ikke bør innføres.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslagene som ble sendt på høring, se lovforslaget §§ 14 og 15, med unntak av endringen i § 14 som beskrevet over. Se også lovforslaget § 18 om unntak fra kravet om jegerprøve med videre, for deltakere under jakt og fangst.

7.2 Betaling av jegeravgift

7.2.1 Gjeldende rett

Etter viltloven § 40 første ledd skal den som vil drive jakt og fangst betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter, herunder gebyr for ekstra utsending av jegeravgiftskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret, regnet fra og med 1. april til og med 31. mars. Jegeravgiften fastsettes hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, jf. omtale i punkt 5.4.1.

Den som stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om, og er selv ansvarlig for, at vedkommende har betalt jegeravgift, jf. viltloven § 41 første ledd. I praksis oppfylles kontrollplikten ved at en jeger viser frem gyldig jegeravgiftskort ved kjøp av jaktkort eller når jakten stilles til rådighet. Jegeravgiftskortet inneholder i dag en QR-kode som rettighetshaver kan lese av for å verifisere opplysningene i Jegerregisteret, inkludert at jegeravgiften er betalt. Når jaktkort selges digitalt, kan det gjøres et oppslag hos Jegerregisteret for å verifisere at en jeger har betalt jegeravgift før jaktkortsalget gjennomføres.

Det følger av viltloven § 41 andre ledd at bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet. Regler for nødvendig dokumentasjon under jakt og fangst følger også av utøvelsesforskriften § 4. Utøvelsesforskriften § 37 har bestemmelser om plikt til å la seg kontrollere.

Etter viltloven § 42 kan departementet ved forskrift frita for betaling av jegeravgift etter § 40 når det gjelder felling og fangst til vitenskapelige formål og annen felling som ikke er ledd i vanlig jakt og fangst. Utøvelsesforskriften § 7 gir fritak for betaling av jegeravgift for den som med hjemmel i utøvelsesforskriften § 6 er under opplæring i jakt eller fangst. Miljødirektoratet kan etter søknad frita for betaling av jegeravgift i enkelte særlige tilfeller for å ivareta et allmennyttig formål, jf. utøvelsesforskriften § 7 andre ledd. Med allmennyttig formål har Miljødirektoratet praktisert blant annet kursvirksomhet i regi av en utdanningsinstitusjon eller organisasjon. Det kan også gis fritak for betaling av jegeravgift etter viltforskriften § 13-3 tredje ledd i forbindelse med skadefelling og annet uttak.

7.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementene foreslo å tydeliggjøre jegerens plikt til å betale jegeravgift i høringsforslaget § 14 første ledd. Det ble foreslått en hovedregel om at den som utøver jakt og fangst, skal ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret.

Departementene foreslo å videreføre innholdet i viltloven § 41 andre ledd i høringsforslaget § 14 andre ledd, med noen språklige forenklinger. Departementene foreslo at ordlyden «jegeravgiftskortet» ikke skulle omtales konkret i lovteksten. Departementene foreslo videre at begrepet «på forlangende» i viltloven § 41 andre ledd skulle endres til «på forespørsel». Når det gjelder jaktoppsynets rolle viste departementene for øvrig til utøvelsesforskriften § 37.

I høringsforslaget § 14 tredje ledd foreslo departementene en forskriftshjemmel om at Kongen kan gi forskrift om jegeravgiften, blant annet om fritak fra betaling av jegeravgift og krav til gyldig dokumentasjon for betalt jegeravgift.

Departementene foreslo å videreføre innholdet i viltloven § 41 første ledd om grunneiers ansvar for å kontrollere at jegeravgiften er betalt i høringsforslaget § 31 femte ledd. Etter departementenes syn var det en fordel å se bestemmelsen i lys av de øvrige reglene i høringsforslaget § 31 om grunneiers adgang til å overlate retten til jakt og fangst til andre.

7.2.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt få høringsinnspill til forslaget. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Aremark kommune og Indre Østfold kommune støtter forslaget.

Statskog SF og Norges Jeger- og Fiskerforbund mener det ville vært tilstrekkelig å skrive «grunneier eller noen som opptrer på grunneiers vegne», fordi jaktoppsynet som er nevnt i bestemmelsen vil falle inn under ordlyden «på grunneiers vegne».

Statsforvalteren i Møre og Romsdal mener det bør vurderes å gjøre unntak for fangst av villmink.

7.2.4 Departementets vurderinger

Departementet noterer at det er bred støtte blant de høringsinstansene som har uttalt seg til høringsforslaget.

Departementet viser til forenklingen i ordlyden foreslått av Statskog SF, om at «jaktoppsyn» bør tas ut av bestemmelsen. Departementet mener at «jaktoppsyn» fortsatt skal være en del av bestemmelsen, da dette også vil favne om offentlige tilsyn hvor dette forekommer uten andre særskilte hjemmelsgrunnlag.

Departementet mener at konkrete unntak fra kravet om å betale jegeravgift, slik som unntak knyttet til villmink som foreslått av Statsforvalteren i Møre og Romsdal, er noe man må vurdere under et eventuelt forskriftsarbeid.

Departementet viser for øvrig til høringsinnspill knyttet til definisjonen av jakt i lovforslaget § 3 bokstav b, om at den foreslåtte definisjonen vil innebære et krav om betalt jegeravgift også for de som deltar i jakten som hundeførere og andre som deltar i jakten uten å bære våpen. Et unntak for denne gruppen vil bli foreslått inntatt i en egen bestemmelse, se lovforslaget § 18 og omtale i punkt 7.1.4.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget som ble sendt på høring, se lovforslaget § 16.

7.3 Aldersgrenser for utøvelse av jakt og fangst

7.3.1 Gjeldende rett

Viltloven § 26 nr. 1 gir hjemmel til å fastsette forskrift om aldersgrense for å drive jakt. Nærmere regler om aldersgrense er gitt i utøvelsesforskriften §§ 5 og 6. Av utøvelsesforskriften § 5 følger det at man må være fylt 16 år for å utøve jakt på småvilt, og 18 år for å utøve jakt på storvilt. Videre følger det av bestemmelsen at for fangst av villsvin, gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år, og at øvrig fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år.

7.3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsforslaget § 15 foreslo departementene en hjemmel om at Kongen kan gi forskrift om aldersgrenser i forbindelse med utøvelse av jakt og fangst. Departementene viste i høringsnotatet til de gjeldende reglene i utøvelsesforskriften §§ 5 og 6.

7.3.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt få høringsinnspill til forslaget.

Kvinnherad kommune, Aremark kommune, Indre Østfold kommune og Utmarksavdelinga Vest AS foreslår at regler om aldersgrenser for utøvelse av jakt og fangst også skal gjelde for sanking.

NOAH – for dyrs rettigheter skriver i sin høringsuttalelse at aldersgrensen for all jakt bør være 18 år, uten et skille mellom små- og storvilt. De viser blant annet til manglende utviklet sans for risikovurdering og dømmekraft før man er oppe i tyveårene. De viser også til at barn under 16 år ikke kan ha selvstendig ansvar for dyr etter dyrevelferdsloven § 6. De skriver videre at aldersgrensen bør fastsettes i lov.

Mattilsynet viser til at bestemmelsen overlapper med dyrevelferdsloven § 6 første ledd andre punktum.

7.3.4 Departementets vurderinger

Lovforslaget § 17 er en videreføring av gjeldende rett. Departementet mener det er hensiktsmessig med en klar forskriftshjemmel for aldersgrenser ved utøvelse av jakt og fangst, da dette vil gjøre regelverket tydeligere for brukerne.

Enkelte kommuner foreslo at det skulle være en aldersgrense for sanking. Lovforslaget § 17 er, som gjeldende rett, avgrenset til jakt og fangst. Sanking innebærer ikke bruk av våpen eller feller, og det er betraktelig mindre risiko for skader for både den som utøver sanking og omgivelsene. Departementet kan derfor ikke se at det er et behov for en særskilt aldersgrense for sanking.

NOAH – for dyrs rettigheter mente at aldersgrenser for jakt og fangst bør fastsettes på lovs nivå, ikke i forskrift. Departementet viser til at forslaget til ny lov er bygd opp som en fullmaktslov. En endring, slik NOAH – for dyrs rettigheter foreslår, vil derfor ikke være i tråd med lovens systematikk. En hjemmel som åpner for å fastsette nærmere alderskrav i forskrift, gjør at regelverket raskere kan tilpasses eventuelle endringer i samfunnet ved behov. Departementet mener at nærmere bestemmelser om aldersgrense, som i dag, bør følge av forskrift.

NOAH – for dyrs rettigheter skriver i sin høringsuttalelse at aldersgrensen for all jakt bør være 18 år. Departementet foreslår ingen slik løsning. En eventuell endring av aldersgrensene for jakt og fangst vil kunne vurderes gjennom et senere forskriftsarbeid.

Departementet har merket seg at Mattilsynet i sin høringsuttalelse viser til at bestemmelsen overlapper med dyrevelferdsloven § 6 første ledd andre punktum. Departementet vurderer det ikke som juridisk problematisk at aldersmessige kompetansekrav også kan utledes av dyrevelferdsloven, all den tid viltressursloven vil være en særlov.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget som ble sendt på høring, se lovforslaget § 17.

7.4 Krav om rapportering

7.4.1 Gjeldende rett

Etter viltloven § 50 første punktum kan departementet bestemme «at den som har drevet med jakt og fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene opplysninger, herunder innlevere hele eller deler av viltet, til statistiske eller vitenskapelige formål». Det følger videre av bestemmelsen at dersom et slikt pålegg ikke er etterkommet, kan det ilegges en tilleggsavgift på jegeravgiften det påfølgende jaktåret. I Ot.prp. nr. 37 (1999–2000) s. 39 omtales plikten til å gi opplysninger å kunne omfatte informasjon om jaktutbytte av ulike arter, viltets kjønn, alder, slaktevekt og geografisk område det ble felt, med videre.

Nærmere regler om rapportering og sanksjoner ved brudd på rapportering er gitt i flere forskrifter. Etter rovviltforskriften § 16 første ledd og utøvelsesforskriften § 14 første ledd er det rapporteringsplikt ved felling eller forsøk på felling under skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. rovviltforskriften § 16 andre ledd og utøvelsesforskriften § 14 andre ledd.

Etter hjorteviltforskriften § 32 skal årlige fellingsresultat av felt elg, hjort, rådyr og villrein rapporteres til kommunen eller villreinnemnda. Det følger av hjorteviltforskriften § 33 at Hjorteviltregisteret skal benyttes ved rapportering. Ved brudd på rapporteringsplikten kan kommunen etter hjorteviltforskriften § 34 nekte, eller trekke tilbake, godkjenning av kvotefri jakt på rådyr eller bestandsplan for elg eller hjort, og villreinnemnda kan nekte tildeling av frie fellingstillatelser.

7.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementene foreslo i høringsforslaget § 16 en forskriftshjemmel om at Kongen kan gi forskrift om rapportering til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse med jakt og fangst. Som eksempler på hva det kan gis forskrift om ble det i høringsforslaget vist til regler om registrering av opplysninger, innlevering av hele eller deler av viltet og om betaling av tilleggsavgift til jegeravgiften ved manglende rapportering.

Forslaget var en videreføring av elementene i viltloven § 50, som ble tatt inn i lovbestemmelsen ved lov 30. juni 2000 nr. 65 om endringer i viltloven, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999–2000).

7.4.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt i overkant av ti høringsinnspill til forslaget. Høringsinstansene som har kommentert forslaget er alle positive til at det innføres en forskriftshjemmel som kan danne grunnlag for rapporteringskrav i forbindelse med jakt og fangst.

Sokndal kommune, Bjerkreim kommune, Lund kommune, Fredrikstad kommune, Aremark kommune og Statskog SF støtter forslaget om en tydeliggjøring av rapporteringsforpliktelsene gjennom forskrift. Statskog SF skriver:

Statskog støtter dette forslaget. Vi er enige i behovet for å tydeliggjøre kravene til rapportering, da dette er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltning av vilt.

Flere av høringsinstansene, som Sokndal kommune, Bjerkreim kommune, Lund kommune, Kvinnherad kommune, Fredrikstad kommune, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Skogkurs, Aremark kommune og Indre Østfold kommune, ønsker å utvide bestemmelsen til også å omfatte «forvaltningsmessige formål».

Halden kommune og Steinkjer kommune peker på at forskriftsbestemmelser bør inneholde sanksjonsmuligheter ved manglende rapportering. Halden kommune skriver:

Kommunen trenger forholdsmessige sanksjonsmuligheter ved manglende rapportering og manglende innsamling av kjever, tenner osv. Dette må gjelde ut over forslag til kapittel 10 om overtredelsesgebyr, administrative rettighetstap og straff, og kan handle om å trekke tilbake fellingstillatelse/bestandsplan, gi fratrekk i neste års fellingstillatelse eller oppheve valdgodkjenning.

7.4.4 Departementets vurderinger

Departementet registrerer at høringsinstansene er positive til forslaget om en særskilt forskriftshjemmel for regulering av rapporteringskrav i forbindelse med jakt og fangst. Se lovforslaget § 19.

Informasjon som jegerne innrapporterer gir viktig kunnskap om viltbestandenes sammensetning og utvikling, og bidrar til å gi oversikt blant annet over hvor mange dyr som høstes. I Norge publiseres det årlige statistikker som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB). Plikter som jegere, grunneiere, tilbydere av jakt og fangst med videre pålegges om rapportering, må ha en tydelig forankring i lov eller i forskrift. Dette vil være særlig viktig dersom det skal vurderes tilleggsavgift etter lovforslaget § 19 første ledd bokstav c, eller overtredelsesgebyr etter lovforslaget § 58, som følge av manglende overholdelse av reglene.

Når det gjelder rapporteringskrav ved jakt på hjortevilt, må lovforslaget § 19 ses i sammenheng med forskriftshjemmelen i lovforslaget § 42 fjerde ledd som åpner for å gi regler i forskrift om rapportering i forbindelse med forvaltningen av hjortevilt. I motsetning til lovforslaget § 19, åpner lovforslaget § 42 fjerde ledd også for at både kommunen og villreinnemndene kan tildeles oppgaver blant annet om rapportering.

Flere høringsinstanser ønsker å utvide ordlyden til også å omfatte «forvaltningsmessige formål». Ingen av høringsinstansene har i særlig grad utdypet hva de legger i dette, og departementet har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere eventuelle endringer i lovforslaget. Departementet mener likevel at forvaltningsmessige formål vil være en naturlig del av et statistikkgrunnlag, og at ordlyden i lovforslaget kan tolkes slik at forvaltningsmessige formål er ivaretatt.

Departementet har i høringsnotatet varslet at det er behov for å vurdere forskriftsregler som gir tydelige rammer for rapportering i forbindelse med jakt og fangst før forslaget til ny lov kan tre i kraft. I den forbindelse vil også eventuelle reaksjoner ved manglende overholdelse av rapporteringskrav bli vurdert, herunder adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr etter lovforslaget § 58.

På denne bakgrunn opprettholder departementet i all hovedsak forslaget som ble sendt på høring, se lovforslaget § 19 første ledd.

Ileggelse av tilleggsgebyr bygger ikke på individuelle vurderinger. Gebyret ilegges automatisk ved manglende rapportering, og beløpet er likt for alle som ikke rapporterer. Statistikk for de siste årene viser at det er over 13 000 som ilegges slikt gebyr hvert år. Etter departementets vurdering er det derfor hensiktsmessig at ileggelse av tilleggsgebyr ikke skal anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Departementet foreslår et nytt andre ledd i bestemmelsen som presiserer at fastsetting av tilleggsavgift etter første ledd bokstav c ikke er et enkeltvedtak. Departementet foreslår også å avgrense hva det kan ilegges tilleggsavgift om til kun å gjelde ved manglende rapportering av jaktstatistikk.

7.5 Kompetansekrav

7.5.1 Gjeldende rett

Etter viltloven § 26 nr. 3 kan Kongen gi nærmere regler om storviltjakten, «herunder om skyteprøve […]». Forskriftsbestemmelser om skyteprøve ved jakt på storvilt følger av utøvelsesforskriften kapittel 6.

Det følger av utøvelsesforskriften § 18 første ledd første punktum at ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. I utøvelsesforskriften § 18 andre til syvende ledd er det bestemmelser om gjennomføring av skyteprøven. I forskriften §§ 19 og 20 er det bestemmelser om arrangør av skyteprøve og vitnemål for bestått skyteprøve. Etter utøvelsesforskriften § 21 trenger ikke personer som er fast bosatt i utlandet å avlegge skyteprøve dersom de fyller kravene til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland.

Det er i dag ikke gitt regler om kompetansekrav for å utøve sanking av fugleegg og dun.

7.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementene foreslo å videreføre og tydeliggjøre den delen av forskriftshjemmelen i viltloven § 26 nr. 3 som handler om krav til skyteprøve ved jakt på storvilt, jf. høringsforslaget § 17. Øvrige forskriftshjemler i viltloven § 26 nr. 3 omtales under punkt 8.7 og punkt 10.

Departementene foreslo videre at det i forskrift kan gis bestemmelser om at også andre særskilte kompetansekrav må være oppfylt før utøvelse av jakt og fangst. Bakgrunnen for tilføyelsen var å ta høyde for at det i fremtiden kan bli aktuelt å tillate andre typer skytevåpen enn skytevåpen med krutt. I så fall kan det bli behov for å stille andre typer kompetansekrav til utøver av jakt og fangst. Departementene presiserte at det per nå ikke er aktuelt å foreslå slike kompetansekrav som forslaget til forskriftshjemmel vil åpne for.

7.5.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt om lag 20 høringsinnspill til høringsforslaget § 17. Alle høringsinstansene er positive til å innføre en forskriftshjemmel om kompetansekrav. Både Statskog SF og Norges Jeger- og Fiskerforbund støtter forslaget som fremlagt.

Statsforvalteren i Innlandet tilrår at det skal presiseres i ordlyden i bestemmelsen at felling omfattes, selv om dette fremgår av §§ 41 og 42 i høringsforslaget.

NOAH – for dyrs rettigheter foreslår å stryke paragrafen og heller stille strengere krav til skyteprøve i bestemmelsen om jegerprøven. Foreningen foreslår subsidiært at det blir stilt krav til skyteprøve for småvilt. Rådet for dyreetikk anbefaler at det også innføres krav om praktisk opplæring og skyteprøve for småviltjakt. Akershus fylkeskommune mener også det er behov for å vurdere om det skal være krav om skyteprøve for småvilt, av sikkerhetsmessige- og dyrevelferdsmessige hensyn. Indre Østfold kommune støtter forslaget, men foreslår endringer slik at skyteprøven utvides til å gjelde småviltjakt, og ulike fellingsregimer, og viser da til blant annet fellefangst, lisensfelling, nattjakt og ettersøk.

Mattilsynet viser til at forslaget kan overlappe med dyrevelferdsloven § 6. Tilsynet mener skyteprøven ikke bør begrenses til storvilt. Tilsynet mener videre at forskriftsbestemmelser om jegeres kompetanse bør hjemles i dyrevelferdsloven § 6.

En rekke høringsinstanser har innspill til krav som bør fremkomme i en eventuell forskrift om kompetansekrav. Norges Skogeierforbund er positive til at det stilles krav til kompetanse, men er opptatt av at terskelen for å delta på jakt ikke skal bli for høy. Sokndal kommune, Bjerkreim kommune og Lund kommune mener det er positivt at kravet til skyteprøve videreføres, og trekker frem ønske om skjerpede krav i forskrifts form. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på sin side støtter forslaget om kompetansekrav, og viser til at mulige krav kan være eget kurs i sikker håndtering av skytevåpen og jakt i nærhet av tettbebygd område, som jakt på sjø i Oslofjorden. Naturvernforbundet mener det bør være en årlig skyteprøve for alle som skal jakte, mens Skogkurs mener det bør være skyteprøve for alle våpentyper og for alle vilttyper. Foreningen Våre Rovdyr mener blant annet at skyteprøver bør inneholde flere skudd, og silhuetter tilpasset viltarten jegeren skal jakte på. Foreningen mener det også må være skyteprøve for hagle.

I innspill til høringsforslaget § 9 om adgangen til sanking av egg og dun, har Kvinnherad kommune og Indre Østfold kommune uttalt at kommunene ønsker at sanking av egg og dun i større grad behandles som jakt og fangst, for å sikre forsvarlig sanking.

7.5.4 Departementets vurderinger

Departementet registrerer at de fleste høringsinstansene er positive til å videreføre kompetansekrav for utøvelse av jakt og fangst. Departementet foreslår i tråd med dette en slik løsning, se lovforslaget § 20.

Innspillet fra NOAH – for dyrs rettigheter er at bestemmelsen strykes og at kravene til jegerprøven skjerpes. Departementet mener dette vil føre til at det ikke vil være mulighet til å følge opp om jegerne har nødvendig kompetanse eller ferdigheter for deltakelse i jakt og fangst etter avlagt jegerprøve, slik som eksempelvis skyteprøven. En forskriftshjemmel vil uansett ikke være til hinder for at man kan vurdere å endre kravene til jegerprøven.

Flere av høringsinstansene, som Rådet for dyreetikk, Akershus fylkeskommune og Indre Østfold kommune, har tatt til orde for krav om skyteprøve også for småviltjakt. Forskriftshjemmelen i lovforslaget § 20 er utformet slik at det kan stilles krav om eksempelvis skyteprøve for småviltjakt dersom det skulle være behov for det. Det er dermed ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet i denne omgang.

De fleste andre innspillene fra høringsinstansene har også dreid seg om konkrete kompetansekrav. Denne type krav vil, på samme måte som skyteprøve for småvilt, måtte vurderes ved et senere forskriftsarbeid.

Høringsinnspillene har etter departementets syn i all hovedsak ikke gitt grunnlag for å foreslå innholdsmessige endringer i forskriftshjemmelen.

Departementet foreslår imidlertid at det gjøres noen justeringer i bestemmelsen, slik at regelen bygger på en generell adgang til å fastsette kompetansekrav, eksemplifisert med krav om bestått skyteprøve ved storviltjakt og organiseringen av en slik prøve. Begrepet «særskilt» er derfor tatt ut fra bestemmelsen. Tydeliggjøringen av adgangen til å fastsette kompetansekrav i forskrift, vil i større grad harmonere både med lovens oppbygging, og også bestemmelsen om et teknologinøytralt våpenbegrep, se lovforslaget § 24. Departementet foreslår å endre tittelen på bestemmelsen tilsvarende.

Departementet foreslår også at bestemmelsen justeres sammenlignet med høringsforslaget, slik at det følger av bestemmelsen at Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav som skal være oppfylt også for utøvelse av sanking av fugleegg og dun. Departementet viser til at Kvinnherad kommune og Indre Østfold kommune ønsker at sanking av egg og dun skal kunne reguleres mer som jakt og fangst. Departementet kan ikke se at det som ved jakt og fangst, er behov for eller hensiktsmessig å stille krav om registrering, betaling av avgift eller lignende for å sanke egg og dun. Det kan imidlertid være behov for å stille kompetansekrav til de som skal sanke fugleegg og dun. Departementet viser til at det er avdekket flere saker med ulovlige eggsamlinger de senere årene. Departementet mener at myndighetene bør ha en hjemmel for å stille kompetansekrav også for å utøve sanking av fugleegg fra viltarter og dun. Dette kan for eksempel dreie seg om å stille krav om at det gjennomføres en kunnskapsprøve. Lovforslaget § 20 er endret i tråd med dette.