15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Målet med den nye loven er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte. Lovforslaget viderefører i hovedsak gjeldende rett og etablerte forvaltningsprinsipper på viltområdet, og moderniserer og forenkler viltlovgivningen. Forslaget gir rammer for jakt- og fangstutøvelsen som er tilpasset utviklingen i annet lovverk og tilgjengelige teknologiske virkemidler.

Loven er utformet som en fullmaktslov basert på generelle bestemmelser, der det også er tatt inn hjemler for å fastsette nærmere regler i forskrifter. Enkelte bestemmelser i den eksisterende lovgivningen er over tid erstattet av annen lovgivning. Lovforslaget fremstår forenklet og bedre samordnet med andre lover sammenlignet med gjeldende lov.

Enkelte forskriftshjemler i gjeldende lov som ikke har blitt tatt i bruk, er ikke videreført i forslaget til ny lov. Eksisterende forskrifter med hjemmel i viltloven vil bli videreført frem til departementet endrer eller opphever forskriftene. Prosessen med å gjennomføre nødvendige forskriftsendringer i eksisterende forskrifter som følge av lovforslaget, vil bli fulgt opp så snart som mulig etter et eventuelt lovvedtak i Stortinget.

Endringer i eksisterende forskrifter eller fastsetting av nye forskrifter med hjemmel i viltressursloven vil bli vurdert og sendt på høring i tråd med forskrift 19. februar 2016 nr. 184 om instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).

I den nye loven er forskriftsmyndigheten gjennomgående lagt til Kongen. Kongen kan delegere myndighet til andre statlige forvaltningsnivåer. Bestemmelsene fører ikke til vesentlige nye oppgaver for viltmyndighetene, og den nye loven endrer ikke oppgavefordelingen mellom statlige myndigheter. Uavhengig av lovarbeidet besluttet regjeringen i mars 2023 å flytte direktoratsansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. Endringen ble iverksatt 1. januar 2025. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom direktoratene i den samlede viltforvaltningen både for høstbare og ikke-høstbare viltarter, vil i etterkant av Stortingets vedtak av ny lov bli fulgt opp gjennom delegering til rette vedkommende direktorat.

Enkelte bestemmelser i den nye loven tydeliggjør og lovfester kommunens oppgaver og ansvar. Dette er i tråd med føringer som følger av kommuneloven § 2-1 og en direkte oppfølging av Kommunal- og distriktsdepartementets særlovsgjennomgang.

Lovforslaget etablerer på en del områder et tydeligere hjemmelsgrunnlag for nærmere regler, og større grad av innramming av plikter og oppgaver som er lagt til jegere og offentlige myndigheter. Forslaget innebærer også blant annet lovfesting av enkelte regler som i eksisterende regelverk er gitt i forskrift.

Det er foreslått en egen forskriftshjemmel om bestandsregulering. Hjemmelen må anses som en sikkerhetsventil som kan bli tatt i bruk hvis det foreligger særegne forhold, og der målet ikke nås gjennom jakt og fangst. Fastsettelse av en slik forskrift vil innebære krav om innhenting av kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon og forutsetter en involverende situasjonsbestemt prosess, som vil kunne innebære merarbeid for forvaltningen.

Departementet foreslår at viltlovens bestemmelser om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde ikke videreføres. Ved eventuell tvist eller uklarhet har rettighetshaverne mulighet til å kreve sak for jordskifteretten for å fastslå rettigheter, eller opprette en bruksordning for de involverte eiendommene. Jordskifteretten kan mer effektivt enn viltmyndighetene bidra til å løse de problemene som kan oppstå.

Forslaget til ny lov skiller mellom ettersøk av såret vilt ved jaktutøvelse, og offentlige ettersøk etter sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse, lovfester kommunens og statsforvalterens plikter ved ettersøk, og gir hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift om det offentliges oppgaver ved ettersøk. Eventuelle økonomiske konsekvenser av at forskriftshjemmelen tas i bruk, vil bli fulgt opp i ordinære budsjettprosesser.

Kommunens og statsforvalterens oppgaver med offentlig ettersøk tydeliggjøres i loven. Ettersøksplikten gjelder alt vilt, men er i lovforslaget avgrenset til «i rimelig utstrekning». Lovforslaget bygger videre på at kommunale viltfond kan brukes til å dekke kommunens utgifter ved ettersøk og fallvilthåndtering. Regjeringen har i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd lagt opp til å utrede alternative løsninger for finansiering av kommunalt arbeid med ettersøk og håndtering av skadde og døde dyr etter påkjørsler.

Lovforslaget inneholder en ny hjemmel for Kongen til å gi regler i forskrift om å fastsette vederlag for innsamling av viltmateriale til vitenskapelig formål ved felling etter naturmangfoldloven § 18. Staten utbetaler i noen utstrekning slikt vederlag i dag, på privatrettslig grunnlag. Den nye loven legger ikke opp til etablering av noen konkrete, nye ordninger for utbetaling av slikt vederlag med hjemmel i denne bestemmelsen, men eventuelle nye vederlagsordninger kan medføre en økonomisk kostnad og noe merarbeid for forvaltningen ved administrasjon av ordningen. Det foreslås også å videreføre at Kongen kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om vederlag for felling av vilt for å avverge skade etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Bestemmelsen er hjemmel for ordningen for godtgjøring av kommunale og interkommunale fellingslag ved skadefelling av rovvilt.

I forslaget til ny lov er det lagt til grunn at viltmyndighetenes inndragning av ulovlig felt vilt med videre er et enkeltvedtak med klagerett. Forslaget bygger på innspill fra Sivilombudet, som har pekt på at slike beslutninger må anses som enkeltvedtak. Forslaget vil innebære noe merarbeid for viltmyndighetene, men departementet viser til at det i forskrift vil utarbeides forenklede saksbehandlingsregler som vil bli tilpasset slike saker.

Lovforslaget innebærer at kommunen skal godkjenne skuddpremieordninger. Dette er en ny oppgave for kommuner som ikke allerede har fått oppgaven delegert fra fylkeskommunen. Omfanget av skuddpremieordninger vil normalt være begrenset, og forslaget anses ikke å gi vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene. Statsforvalteren vil være klageinstans for kommunens vedtak om skuddpremieordninger, og vil følgelig kunne få noe merarbeid knyttet til behandling av klagesaker.

Lovforslaget viderefører de sentrale virkemidlene i viltforvaltningen, som blant annet gebyrfinansiert obligatorisk jegerprøve, jegerregister, og ordningen med innbetaling av jeger- og fellingsavgifter til inntekt for et statlig viltfond, samt kommunale viltfond. Lovforslaget viderefører at kommunen kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort innenfor de rammene som følger av statsbudsjettet.

Viltfondsmidlene skal som tidligere brukes til forvaltningstiltak som kommer viltet og allmennheten til gode, herunder grunnlag for en kunnskapsbasert viltforvaltning gjennom bestands- og helseovervåking av viltbestander samt tilrettelegging for jegerrapportering og jaktstatistikk. Satser for gebyr og avgifter til inntekt for viltfond vil i tråd med tidligere praksis bli fastsatt av Stortinget ved behandlingen av de årlige budsjettproposisjonene.

Lovforslaget medfører således ikke vesentlige, nye økonomiske eller administrative konsekvenser for jegere eller for forvaltningsmyndighetene. Eventuelle offentlige utgifter som følge av lovforslaget vil dekkes innenfor Landbruks- og matdepartementets og Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettrammer.