6 Forbudet mot bygge- og anleggstiltak

6.1 Gjeldende rett

6.1.1 Rekkevidden av det generelle forbudet

I markaloven § 5 står det at bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Videre står det at med bygge- og anleggstiltak menes bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 1-6. Som «tiltak» skal her forstås «oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.» Pbl. § 1-6 gir en selvstendig definisjon av «tiltak» til tross for henvisningen til bestemmelser i byggesaksdelen i plan- bygningsloven kap. 20. Følgelig omfattes mer bagatellmessige inngrep, som mindre terrenginngrep, fasadeendringer og innvendige arbeider i bygg av markalovens forbud mot bygge- og anleggstiltak i marka. Slike tiltak kan ikke gjennomføres uten dispensasjon etter § 15, med mindre de er hjemlet i plan og kan tillates etter § 14.

Forbudet i markaloven § 5 første ledd omfatter bygge- og anleggstiltak. I Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) er det flere steder, blant annet side 6 forutsatt at ordinær jord- og skogbruksvirksomhet ikke er omfattet av forbudet mot bygge- og anleggstiltak.

6.1.2 Unntak for «landbrukstiltak» og visse konsesjonspliktige energitiltak

Det følger av § 5 andre ledd at forbudet i første ledd «omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i samme lov.»

I brev fra Miljødepartementet 21. desember 2010 og i senere forvaltningspraksis har det blitt lagt til grunn at bygge- og anleggstiltak i landbruket likevel er omfattet av markaloven, og krever tillatelse etter § 14. Dette har også lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet bekreftet i tolkningsuttalelse 30. januar 2017.

Unntaket for tiltak som nevnt i pbl. § 1-3 andre ledd omfatter «konsesjonspliktige anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi», jf. energiloven § 3-1 tredje ledd. Videre omfatter unntaket tiltak som inngår i vedtak etter pbl. § 6-4 tredje ledd om konsesjonspliktige «kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven». Begge disse tiltakene er ikke omfattet av forbudet mot bygge- og anleggstiltak i Marka, og omtales i det følgende som «visse konsesjonspliktige energitiltak». Departementet legger i tråd med etablert forvaltningspraksis til grunn at disse tiltakene, i motsetning til bygge- og anleggstiltak i landbruket, ikke er «omfattet av loven». Følgelig krever ikke disse verken stadfesting i plan etter §§ 6 og 7, tillatelse etter § 14 eller dispensasjon etter § 15.

6.2 Høringsforslaget

6.2.1 Rekkevidden av det generelle forbudet

Departementet viste til at det nokså omfattende tiltaksbegrepet i pbl. § 1-6 får direkte betydning for rekkevidden av forbudet mot bygge- og anleggstiltak i Marka, og kan gjøre markaloven mer omfattende enn nødvendig. Markaloven § 5 og pbl. § 1-6 gjør at det blir søknadsplikt for tiltak som har liten eller ingen betydning for ivaretakelsen av markalovens formål. Eksempler på dette er innvendige arbeider i bygninger, fasadeendringer og mindre terrenginngrep. Departementet vurderte i høringsnotatet derfor hvilke tiltak som bør være omfattet av forbudet mot bygge- og anleggstiltak, og om markaloven skal regulere dette selvstendig – uten henvisninger til bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Departementet foreslo i § 5 første ledd en uttømmende liste av tiltak som er omfattet av forbudet. I andre ledd ble det foreslått unntak fra forbudet for både tiltak i eksisterende bygg og anlegg og tiltak utendørs, bl.a. mindre fylling eller planering av terreng, fasadeendringer og innvendige arbeider. I tredje ledd foreslo departementet forskriftshjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

6.2.2 Unntaket for landbrukstiltak

For å unngå unødige misforståelser om hvilke tiltak som er omfattet av loven, og for at loven i større grad skal reflektere gjeldende rett, foreslo departementet at § 5 ikke skal oppstille unntak for bygge- og anleggstiltak i landbruket. Sammen med forslaget til ny § 14 vil det da bli tydeligere at slike tiltak krever tillatelse, og eventuelt reguleringsplan, og hvordan slike tiltak skal behandles etter loven. Loven vil da bli lettere å forstå når det gjelder hvordan bygge- og anleggstiltak i landbruket skal behandles, noe også Sivilombudet har etterlyst. Departementet understreket samtidig at det å ikke viderøre unntaket for landbrukstiltakene ikke endrer gjeldende rett, men klargjør gjeldende rett: Bygge- og anleggstiltak i landbruket i Marka er forbudt uten tillatelse etter markaloven § 14. Departementet understreker også at endringen ikke har betydning for spørsmålet om reguleringsplikt for landbruksveier i Marka. Dette beror på en tolkning av plan- og bygningsloven og om det eventuelt er fastsatt reguleringsplikt i kommuneplan.

6.2.3 Unntak for visse konsesjonspliktige energitiltak

Departementet vurderte at det bør fremgå entydig av markaloven at den ikke omfatter visse konsesjonspliktige energitiltak, og at en bestemmelse om dette tas inn i § 2 sjette ledd. Departementet foreslo videre at paragrafens nåværende overskrift «Geografisk avgrensning» erstattes med «Stedlig og saklig virkeområde». Følgelig videreførte ikke departementet unntaket for energitiltakene i høringsforslaget til § 5 andre ledd. Departementet viser for øvrig til omtale av temaet i punkt 3 Stedlig og saklig virkeområde.

6.3 Synspunkter i høringen

6.3.1 Rekkevidden av forbudet mot bygge- og anleggstiltak

NVE peker mer generelt på behovet for at tiltak som er omfattet av forbudet mot bygge- og anleggstiltak må avklares også i henhold til bl.a. innsigelsesrundskriv, vannressursloven og bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven om bl.a. sikkerhet mot naturfare.

Av de som har uttalt seg til konkret om forslaget om et nytt, selvstendig og uttømmende forbud mot bygge – og anleggstiltak, er det bare Maridalen velforening som går mot forslaget som helhet. Foreningen mener forslaget er til hinder for å skape bomiljø og boliger for hele livsløpet, og at det ikke vil være mulig å omregulere fra hytte- til helårsbolig.

Oslo kommune, DNT og Oslo og omland friluftsråd peker på at forbudet mot plassering av skilt og reklameinnretninger i § 5 første ledd bokstav f kan ramme mindre skilt som viser vei og som settes opp ved markahyttene. Oslo kommune mener § 5 har fått en god oppbygning, men stiller spørsmål ved reglene om opprettelse og endring, jf. pbl. § 20-1 bokstav m, ikke lengre skal være omfattet av § 5 og oppfordrer departementet til å klargjøre dette i loven. Kommunen viser til at et stort antall bygg i Oslos del av Marka ikke er matrikulert og at departementet tidligere har signalisert at fradeling rammes av gjeldende forbud. Utover dette støtter samtlige som har uttalt seg om det forslaget til ny § 5 første ledd. Interessegruppen for hytteeiere i Marka mener forslaget er et godt pedagogisk grep. Østmarkas venner støtter klargjøring av forbudet, men mener at gjerder skal omfattes av forbudet og bli søknadspliktig etter § 14.

Det er mer delte syn på forslaget til unntak fra forbudet i § 5 andre ledd. Riksantikvaren peker på at det innenfor Nordmarka, Vestmarka og Østmarka ligger verneverdig bebyggelse på mindre gårdsbruk, husmannsplasser og enkelte anlegg. Bygningsmassen er i hovedsak svært intakt, og en liberalisering av forbudet mot bygge- og anleggstiltak vil kunne medføre uheldige virkninger ved mer omfattende fasadeendringer gjennom større tilbygg eller andre endringer av fasader. Vernehensyn bør derfor hensyntas i større grad i ny § 5.

Akershus fylkeskommune mener at dersom markaloven skal gi unntak i § 5 for tiltak som kan påvirke kulturminneverdier, som rivning og fasadeendringer, bør det presiseres at slike tiltak fortsatt er søknadspliktige etter pbl. Lørenskog kommune mener flere tiltak kunne vært omfattet av unntaket fra forbudet, som bl.a. dukkestuer og pergola. Oslo kommune, Østmarkas venner, OFF, Naturvernforbundet i Nordre Follo og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus går mot forslaget til unntak for rivning. Oslo kommune mener at et unntak for rivning kan svekke ivaretakelsen av markalovens formål, og peker på at i Oslos del av marka er det registrert 1045 kulturminner hvorav 738 bygninger er oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdige. Fredningsvedtak og bruk av plan- og bygningsloven er lite egnet eller for byråkratisk for å bevare disse. Markalovens riveforbud har derfor vært avgjørende for ivaretaking av verdifulle kulturminner i Marka i tråd med markalovens formål. Kommunen ser ikke på rivning som et mindre tiltak, er sterkt uenig i at det skal unntas og mener det bør være søknadspliktig. Det har tidligere blitt foreslått å legge ned dammer av stor betydning for friluftslivet i deler av Marka. Rivning krever generelt tillatelse etter pbl. § 20-1 bokstav e, og for dammer spesielt kan det være nødvendig med tillatelse etter vannressursloven § 41. Men etter disse lovene skal ikke hensynene til friluftsliv, naturopplevelse og idrett veie like tungt som etter markaloven, og det er viktig at man får en vurdering også etter denne. Siden rivningen uansett vil trenge offentlig tillatelse etter de andre lovene, vil det neppe medføre store byrder for verken søkerne eller forvaltningen om tiltaket også vurderes etter markaloven.

Oslo kommune mener også andre unntak i § 5 andre ledd er problematiske: Fylling opp til 1 meters avvik fra opprinnelig nivå (bokstav d) er et svært omfattende inngrep og må vurderes opp mot lovens formål. Etablering av forstøtningsmur 1 meter høy inntil 1 meter fra nabogrense (bokstav e) kan virke privatiserende og virke negativt på naturopplevelse og friluftsliv. En platting (g), levegg (h) og eller terrasse (i) med de størrelser som unntakene åpner for, kan i et ellers spredt bebygd område påvirke områdets karakter negativt og komme i strid med markalovens formål. Tiltakene i bokstav c til i bør tas ut som unntak, og i stedet vurderes i plan eller som dispensasjon. På grunn av bestemmelser i kommuneplanens arealdel, kan etablering av platting, levegg, terrasse og forstøtningsmur innenfor Oslo kommunes grenser ikke skje uten tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Statsforvalteren peker på potensielt betydelige uheldige konsekvenser av alle tiltakene i bokstavene e til i, i lys av at det er registrert 3131 fritidsboliger i Marka. Det problematiseres også at tiltakene i seg selv kan være omfattende og at det ikke settes noe tak på antall tiltak per eiendom. Unntakene i bokstavene a til d vil i liten grad påvirke lovens formål, men enkelte fasadeendringer kan ha privatiserende effekt. Det blir ikke gjort vurderinger opp mot forholdene på stedet eller at terrasse uten søknad i praksis kan medføre andre tiltak som innbygging av arealet. Statsforvalteren mottar i overkant hundre dispensasjonssaker per år. Et flertall av disse gjelder bebyggelse av eksisterende bolig- og fritidseiendommer; herunder terrasser, innbygging av terrasser og etablering av uteplasser. Statsforvalteren får kun de sakene hvor kommunen vurderer det som aktuelt å innvilge søknaden. Saker hvor kommunen selv vurderer at søknaden ikke bør innvilges, avslås som regel uten at Statsforvalteren trenger uttale seg. Det er trolig årlig et betydelig større antall dispensasjonssøknader i Marka enn Statsforvalteren kjenner til. Utbyggingspresset i Marka framstår derfor som stort. Unntakene i § 5 andre ledd er omfattende, og kan være i strid med de hensyn markaloven skal ivareta. Unntakene vil legge til rette for en betydelig økning av bebyggelse i Marka, og vil kunne virke privatiserende. Hensynet til natur og friluftsliv tilsier at unntakene opplistet i bokstav e til i tas ut av bestemmelsen eller at tiltakene i alle fall begrenses i areal, lengde og antall per eiendom. Det bør videre vurderes om det kan tas inn forbehold om forhold på stedet, for eksempel at tiltak ikke kan utvides i retning turstier eller vassdrag. Det bør også vurderes å skille på tiltak på eksisterende boligeiendommer, som ofte ligger i etablerte boligområder, og fritidsboliger. Fritidsboliger ligger oftere i områder med stor verdi for friluftsliv og naturopplevelse, og tiltak på disse eiendommene har derfor ofte større negative effekter.

Ringerike kommune har 949 registrerte hytter innenfor sin kommune og er bekymret for at hyttebebyggelse med de foreslåtte tiltakene i unntaksbestemmelsene vil kunne prege landskapet og dermed også friluftslivet på en negativ måte. Kommunen foreslår derfor flere innskrenkninger i unntakene, eventuelt at unntakene ikke skal gjelde i for bebyggelse i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag. Kommunen foreslår rammer for unntaket for fasadeendringer, bl.a. krav til bevaring av arkitektonisk uttrykk og refleksjon. Nittedal kommune uttrykker også bekymring for at en del tiltak kan være inngripende og i stedet for direkte unntak bør tiltakene vurderes konkret ut fra forhold på stedet. Juridisk klimaforening mener det generelle forbudet i § 5 første ledd bør omfatte flere og unntakene i andre ledd færre tiltak. Naturvernforbundet i Nordre Follo mener unntakene er for omfattende og svekker formålet med loven. Forbundet er særlig kritiske til unntaket for terrasser og rivning. Østmarkas venner foreslår at unntaket for terrasser ikke skal gjelde hytter eller at omfanget som et minimum halveres. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus går mot unntakene i bokstav d til i og mener større vindusareal ikke skal omfattes av bokstav b.

Maridalen velforening og Sørbråten vel støtter forslagene til unntak i § 5 andre ledd.

Løvenskiold-Vækerø AS støtter frikoblingen fra pbl. § 1-6 og en uttømmende opplisting av bygge- og anleggstiltak som er forbudt og ikke. Selskapet mener bestemmelsen «er mindre rigid og tillater flere mindre tiltak som åpenbart ikke bør rammes av [lovens] byggeforbudsbestemmelser».

6.3.2 Unntak for bygge- og anleggstiltak i landbruket

Det har kommet få innspill til forslaget om å ikke videreføre unntaket for bygge- og anleggstiltak i landbruket. Statsforvalteren er usikker på hvordan endringen vil oppfattes av landbruksnæringen, når landbrukstiltakene ikke lenger er unntatt fra byggeforbudet. Uten unntaket for landbrukstiltakene i § 5 andre ledd, vil byggeforbudet i utgangspunktet også rette seg mot bygge- og anleggstiltak i landbruket.

NORSKOG, Norges skogeierforbund og Norges Bondelag mener primært at bygge- og anleggstiltak i landbruket bør tas ut av markaloven, men kan subsidiært akseptere spesialregelen for disse tiltakstypene i forslaget til fjerde ledd dersom tiltakene fortsatt skal være omfattet av markaloven. Med bakgrunn i at det etter gjeldende rett ikke er tillatt å gjennomføre bygge- og anleggstiltak i landbruket uten søknad, mener NORSKOG prinsipielt at det fremstår hensiktsmessig å ikke videreføre unntaket for bygge- og anleggstiltak i landbruket i § 5. Norges skogeierforbund uttaler at de subsidiært «støtter forslaget om at landbruksunntaket skal videreføres og praktiseres på samme måte som i dag».

Løvenskiold-Vækerø AS mener det gjeldende unntaket for bygge- og anleggstiltak «er en utvetydig bestemmelse (…) som er helt nødvendig for å sikre ivaretakelse og utvikling av landbruksnæringen i marka».

6.3.3 Unntak for visse konsesjonspliktige energitiltak

Det har kommet få innspill til forslaget om å oppheve unntaket for konsesjonspliktige energitiltak, og i stedet definere disse som ikke omfattet av lovens saklige virkeområde i § 2. Oslo kommune går mot forslaget, og grunngir dette med Markas særskilte natur- og friluftslivsverdier. Markarådet støtter forslaget, men understreker samtidig at kraftledninger og andre energitiltak gjør betydelig inngrep i landskapet. Det er viktig at myndighetene før de eventuelt gir tillatelse etter energiloven og annet regelverk, som disse tiltakene skal vurderes etter, tar hensyn til Markas verdi som natur – og friluftsområde for en stor del av landets befolkning. Elvia, Energidepartementet og Markarådet støtter forslaget.

Elvia viser til at nettanlegg med anleggskonsesjon er unntatt fra det generelle forbudet mot bygge- og anleggstiltak i Marka, jf. gjeldende § 5 andre ledd og høringsforslaget § 2 sjette ledd. Selskapet mener rettstilstanden med forslaget blir avklart og lovteksten tydelig for disse anleggene. Elvia viser samtidig til at nettanlegg med områdekonsesjon etter energiloven vil være omfattet av forbudet i § 5 første ledd. Det er forutsatt i forarbeidene til loven at drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur kan utføres uten tillatelse etter markaloven. Elvia ber derfor om at dette klargjøres i et nytt unntak i § 5 andre ledd.

Departementet viser også til omtale av relevante høringsinnspill og vurderinger i punkt 3 Stedlig og saklig virkeområde.

6.4 Departementets vurdering

6.4.1 Innledning

Departementet viser til at markaloven virker sammen med plan- og bygningsloven, og at alle planer som stadfestes i medhold av markaloven forutsettes å være i samsvar med prosesser og bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som for eksempel bestemmelser om sikkerhet mot naturfare. Tillatelse etter markaloven har ikke betydning for de krav som stilles i tillatelser etter annet lovverk, som for eksempel konsesjon etter vannressursloven.

Departementet går videre med forslaget om å oppheve hele gjeldende § 5, og at markaloven alene angir rammene for forbudet mot bygge- og anleggstiltak i loven. Henvisningen til tiltaksbegrepet i pbl. § 1-6 videreføres ikke, men relevante elementer fra bestemmelsen som klargjør innholdet i forbudet mot bygge- og anleggstiltak videreføres i ny § 5.

Departementet foreslår tilsvarende begreper som i bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven kap. 20. Forarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk litteratur knyttet til disse bestemmelsene er derfor relevante for å klargjøre rekkevidden av forslag til de nye bestemmelsene i markaloven § 5.

Departementet viser til at forbudet mot opprettelse og endring av eiendom i gjeldende markaloven § 5, jf. pbl. § 1-6, ikke er omfattet av forslaget til nytt forbud lovforslaget § 5 første ledd. Departementet har tidligere lagt til grunn at det ikke er behov for å behandle slike saker som dispensasjonssak etter markaloven, og ser fortsatt ikke grunn til det. Oppdeling av bruksenheter i boliger er derimot omfattet av forbudet i lovforslaget § 5 første ledd bokstav e.

Departementet er ikke enig med Maridalen velforening i at det er forslaget til ny § 5 som gjør det umulig å omregulere fra hytte- til helårsbolig. Bruksendring i strid med plan er som nevnt over allerede omfattet av det gjeldende forbudet mot bygge- og anleggstiltak. Departementet kan derfor ikke se at forslaget har slike konsekvenser som velforeningen påpeker. Bruksendring må fortsatt vurderes som dispensasjonssak etter § 15 eller hjemles i ny plan innen de rammer som følger av lovforslaget § 6 eller gjeldende § 7 første ledd.

6.4.2 Hovedregelen i § 5 første ledd

Departementet foreslår i første ledd første punktum å videreføre den viktige hovedregelen i gjeldende § 5: Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Departementet går videre med forslaget om å oppheve henvisningen til tiltaksbegrepet i pbl. § 1-6, som også omfatter blant annet endret bruk. I stedet foreslår departementet i første ledd andre punktum en selvstendig og uttømmende regulering av hva som i loven her menes med bygge- og anleggstiltak. Punktlisten omfatter blant annet visse former for endret bruk.

Oppføring, konstruksjon mv. (a)

Begrepene opplistet i bestemmelsen skal forstås vidt. Rettsvirkningene er de samme for bygning, konstruksjon og anlegg. Det er derfor ikke nødvendig å skille mellom disse. Tiltak som tilbygg til campingvogn, «spikertelt» og husbåter, fartøyer som fortøyes og brukes til overnatting eller restaurant med videre, vil falle inn under bokstav a, alternativt bokstav h, avhengig av hvor permanente eller midlertidige de er. Driftsbygning i landbruk omfattes også av bestemmelsen. Som for tiltak etter plan- og bygningsloven bør det være en nedre grense slik at hundehus og mindre lekestuer ikke omfattes av bestemmelsen.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i tolkningsuttalelse 1. februar 2022 (sak 22/1052-2) vurdert om oppføring av gjerde er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Departementet viser i uttalelsen til at dette på generelt grunnlag kan være søknadspliktig etter § 20-2, jf. § 20-1 første ledd bokstav a. Det samme gjelder oppføring av innhegning mot veg, jf. § 20-1 første ledd bokstav h. Om den konkrete vurderingen etter § 20-1 første ledd bokstav a skriver departementet:

«Departementet vil påpeke at vurderingen av om et gjerde er et søknadspliktig tiltak, og dermed underlagt krav om bruk av ansvarlig foretak etter pbl. § 20-3, er en konkret vurdering. Både gjerdets høyde, lengde og påvirkning på omgivelsene kan ha betydning ved vurderingen. Grensene for dette har ikke blitt trukket nøyaktig. Imidlertid har departementet tidligere lagt til grunn at et ganske tett gjerde (plank med om lag 1 cm gliper mellom) på 1,5-1,86 meter høyde og 12-15 meter lengde var et søknadspliktig tiltak, mens lette, enkle gjerder (for eksempel netting) med en høyde på opp mot 1,5 meter vanligvis ikke vil være et tiltak etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.»

Grunnlaget for søknadsplikt etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav a er «oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg». Bestemmelsen er identisk med lovforslaget § 5 første ledd bokstav a. Departementet legger derfor i tråd med retningslinjene over til grunn at oppføring av gjerder også kan være søknadspliktig etter markaloven.

Videre kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsette søknadsplikt for oppsetting av gjerde.

Vesentlig endring av tiltak (b)

Vesentlig endring av tiltak som nevnt under bokstav a omfattes også av forbudet mot bygge- og anleggstiltak. Eksempler på dette er utvidelser og større ombyggingsarbeider, mens ordinær oppussing faller utenfor. Fasadeendringer som ikke endrer bygningens karakter, er etter § 5 andre ledd bokstav b unntatt fra forbudet.

Varig eller tidsbestemt bruksendring (c)

Endringer som tilrettelegger for annen bruk enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk er søknadspliktig. Planformålet kan bli et sentralt moment i vurderingen. Å endre bruken fra boligformål til næringsformål eller fra næringsformål til boligformål er søknadspliktig. Tilsvarende gjelder for endring mellom helårsbolig og fritidsbolig. Endret bruk er nevnt eksplisitt som tiltak omfattet av bestemmelsen i nåværende markaloven § 5 første ledd. Bokstav c utdyper dette forbudet. I lovforslaget § 14 første ledd bokstav a foreslår departementet å presisere at kommunen kan gi tillatelse til tiltak, inkludert bruksendring, som er i samsvar med vedtatt og stadfestet plan.

Byggetekniske installasjoner (d)

Bestemmelsen om oppføring eller endring av bygningstekniske installasjoner omfatter bl.a. vann og avløp, ventilasjonsanlegg og elektriske installasjoner. Det er omfattende unntak fra denne bestemmelsen i utkastet til § 5 andre ledd.

Oppdeling av bruksenheter i boliger (e)

Oppdeling av bruksenheter i boliger kan bidra til økt behov for infrastruktur og bør etter departementets vurdering være søknadspliktig slik at konsekvenser for ivaretakelse av markalovens formål kan vurderes.

Skilt og reklameinnretninger (f)

Plassering av særlige frittstående skilt- og reklameinnretninger kan alt etter omstendighetene påvirke friluftsliv og naturopplevelse, og bør være søknadspliktig. Departementet viser samtidig til viktig unntak i lovforslaget § 5 andre ledd bokstav j.

Midlertidige eller transportable anlegg (g)

Bestemmelsen klargjør at også midlertidige eller transportable anlegg er søknadspliktige. Eksempler på dette er campingvogner, salgsboder, brakker, husbåter, tivoli og tribuneanlegg. Departementet ser ikke grunn til å åpne opp for unntak for tiltak av kortere varighet slik pbl. § 20-5 fjerde ledd i gjør.

Vesentlige terrenginngrep (h)

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i pbl. § 20-1 første ledd bokstav k. Det følger av gjeldende markaloven § 5 at med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6. Kommunal- og distriktsdepartementet har klargjort at pbl. § 1-6 gir en selvstendig definisjon av «tiltak», uavhengig av bestemmelser i pbl. kap. 20. Etter gjeldende rett er derfor mindre terrenginngrep, det vil si også terrenginngrep som ikke er «vesentlige» omfattet av markalovens forbud mot bygge- og anleggstiltak i Marka. Departementet kan ikke se at det er behov for et så omfattende forbud mot bygge- og anleggstiltak, og foreslår med utkastet til bokstav h at rettstilstanden blir som før Kommunal- og distriktsdepartementets klargjøring. Departementet viser samtidig til unntaket i lovforslaget § 5 andre ledd bokstav d.

Veg, parkeringsplass og landingsplass (i)

Veganlegg og parkeringsplass går allerede inn under bestemmelsene om terrenginngrep og konstruksjon og anlegg. Tiltaket tas med i egen bokstav av informasjonshensyn.

Virksomhet eller bruk i strid med plan (j)

Gjeldende markaloven § 5 henviser til at forbudet i loven omfatter tiltak som nevnt i pbl. § 1-6. Siden henvisningen til pbl. § 1-6 foreslås opphevet, foreslår departementet at pbl. § 1-6 første ledd andre punktum tas inn i bokstav j. Bestemmelsen viderefører dermed gjeldende rett, og betyr at virksomhet eller bruk i strid med plan fortsatt er omfattet av forbudet mot bygge- og anleggstiltak i Marka.

6.4.3 Unntakene i § 5 andre ledd

I andre ledd foreslår departementet unntak for mer kurante tiltak som etter første ledd i utgangspunktet er omfattet av loven. Departementet har merket seg synspunkter om at flere av de foreslåtte unntakene kan ha negative effekter for ivaretakelse av markalovens formål og kan være i konflikt med bestemmelser i plan. Departementet vil først omtale forholdet mellom unntakene i § 5 og bestemmelser i plan, og deretter gjennomgå de enkelte unntakene konkret og justere enkelte av forslagene i lys av innspill i høringen. Unntakene medfører endringer i gjeldende rett, men antas med de justeringene som foreslås etter høring å ikke svekke ivaretakelsen av markalovens formål.

Betydningen av krav i eksisterende plan

Departementet viser til at kommunene i plan i dag kan ha bestemmelser som er strengere enn hva som følger av unntakene i lovforslaget § 5 andre ledd. Slik er det også der plan- og bygningsloven kap. 20 har unntak fra krav om byggesøknad for visse tiltak. Det finnes en rekke reguleringsplaner som har særskilte krav om søknader for endringer på eksisterende bygg for å ivareta lokale hensyn til byggeskikk, visuelle inntrykk, landskap eller kulturmiljø, samtidig som slike tiltak er unntatt krav om søknad i pbl. kap. 20 eller byggesaksforskriften. I slike tilfeller gjelder kravene i plan, jf. også innledningen til pbl. § 20-5 første ledd, og ikke unntakene i loven eller byggesaksforskriften. Departementet ønsker ikke med lovforslaget å skape tvil om unntakene i § 5 andre ledd setter til side slike planbestemmelser, og mener at loven fortsatt skal gi kommunen adgang til å regulere tiltak som er unntatt krav om søknad og tillatelse. Departementet foreslår derfor at innledningen i § 5 andre ledd om at «Forbudet i første ledd omfatter ikke» tilføyes forbeholdet «dersom disse er i samsvar med plan», som er identisk med forbeholdet i pbl. § 20-5. Dette bidrar til at loven samordnes bedre med plan- og bygningsloven, samtidig som det gir grunneiere særskilt oppfordring til å gjøre seg kjent med relevante bestemmelser i kommunale planer. Departementet mener dette gjør loven lettere å forstå og bruke for alle parter.

Innvendige og utvendige arbeider og installasjoner (a) og fasadeendringer (b)

Unntaket for innvendige og utvendige arbeider i bokstav a omfatter bl.a. endringer i vegg, vesentlige reparasjoner, innstallering av pipe, ildsted, våtrom, eller andre tekniske installasjoner. Det er en forutsetning at endringene ikke medfører økning i bruksareal eller på annen måte øker bygningsmassen. Unntaket for tekniske installasjoner på eksisterende bygg åpner for at montering av for eksempel sikringsskap eller utvendig koblingsskap kan skje uten søknad.

Uten et unntak for fasadeendringer vil dette være søknadspliktig etter lovforslaget § 5 første ledd bokstav b. Noen av tiltakene her kan omfattes av bokstav a, men nevnes eksplisitt i bokstav b av informasjonshensyn.

Fasadeendringer er i dag omfattet av byggesaksreglene i pbl. kap. 20, se § 20-1 første ledd bokstav c. Etter pbl. § 20-5 bokstav f er det ikke søknadsplikt for fasadeendringer som «ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse». Dette forutsetter som nevnt over at kommunens arealplan ikke bestemmer noe annet. Fasadeendringer kan omfatte bytte av takdekke, bytte av type vindu, nytt vindu eller bytte av plassering av vindu, eller bytte til annen ytterkledning eller ny utvendig etterisolering. I tillegg nevnte departementet i sitt forslag til bestemmelse om fasadeendringer også montering av skilt, vinduslemmer, markiser, antenner og solenergianlegg. Departementet ser at slike fasadeendringer alt etter omstendighetene kan endre både bygningens karakter og på en uheldig måte påvirke naturopplevelsen og opplevelsen av landskap med kulturmiljø, jf. markaloven § 1. Departementet er derfor enig med Riksantikvaren og Ringerike kommune i at det er grunn til å justere unntaket for fasadeendringer. Etter departementets syn bør markalovens bestemmelser om fasadeendringer og installasjoner også i større grad harmoniseres med tilsvarende bestemmelse i plan- og bygningsloven, som er utformet for å fange opp slike virkninger.

Departementet viser til at solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon etter bokstav a og er i utgangspunktet søknadspliktig etter pbl. § 20-1 bokstav f. Byggesaksforskriften § 4-1 bokstav e nr. 4 gjør unntak fra krav om søknad om «installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle». Direktoratet for byggkvalitet skriver i sin veiledning til bestemmelsen at «Installering og endring av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, vurderes som en enkel installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt.» Departementet legger etter dette til grunn at etablering av solcelleanlegg o.l. primært skal behandles etter lovforslaget § 5 andre ledd bokstav a om «innvendige og utvendige arbeider og installasjoner på eksisterende bygning». Departementet går derfor ikke videre med forslaget om «solenergianlegg» under bestemmelsen om fasadeendringer. Samtidig tar departementet forbehold om at solcelleanlegg har så store virkninger at det også må vurderes som en fasadeendring. I så fall er det krav om at anlegget «ikke endrer bygningens karakter». Departementet vektlegger at denne løsningen også er valgt i byggesaksreglene.

Forvaltningspraksis om hva som anses å «endre bygningens karakter» etter byggesaksreglene vil være relevant for vurdering etter lovforslaget § 5 andre ledd bokstav b og en eventuell søknad om tillatelse eller dispensasjon. Kommunene som behandler byggesøknader, har erfaring med disse skjønnsmessige vurderingene. Behandling av disse byggetiltakene etter markaloven medfører derfor ikke nevneverdig økt ressursbruk og reiser ikke nye rettslige problemstillinger. Departementet vurderer at fasadeendringer som ikke endrer bygningens karakter har mindre negative konsekvenser for naturopplevelse og landskap med kulturmiljø enn enkelte andre tiltak, som for eksempel terrenginngrep og bygging av terrasse.

Departementet går videre med forslaget til § 5 andre ledd bokstav a uten endringer. Departementet foreslår at unntaket for «fasadeendringer» i bokstav b tilføyes forutsetningen «som ikke endrer bygningens karakter, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse». Departementet understreker at bestemmelsene i bokstavene a og b ikke åpner for å øke bygningsmassen, og vurderer at eventuelle mindre visuelle endringer på eksisterende bygg innenfor disse rammene må kunne aksepteres i Marka. Av hensyn til harmonisering med tilsvarende bestemmelse i pbl. § 20-5 første ledd bokstav f går departementet ikke videre med formuleringene «blant annet montering av skilt, vinduslemmer, markiser, antenner og solenergianlegg» i lovforslaget § 5 andre ledd bokstav b.

Rivning (høringsforslaget bokstav c)

Departementet viser til at innenfor markalovens virkeområde er det et stort antall kulturmiljø som bidrar til et rikt og variert landskap. Videre har også mange av dammene i Marka betydning for friluftsliv, naturopplevelse og landskap med natur og kulturmiljø, jf. § 1. Departementet er enig med Oslo kommune i at rivning derfor bør være søknadspliktig og foreslår at forbudet mot bygge- og anleggstiltak ikke skal ha et unntak for rivning i bokstav c. Rivning av eksisterende bygg og anlegg må da som i dag vurderes som dispensasjonssak etter § 15, eventuelt behandles gjennom plan og stadfesting og senere tillatelse etter § 14.

Mindre konstruksjoner som lekehus og hundehus (lovforslaget bokstav c)

Departementet oppfatter av høringsinstansene at de viktigste unntakene for brukerinteresser og kommuner allerede var omfattet av departementets forslag til unntak i § 5 andre ledd. Departementet viser til at det, også fra kommunene, er en del motstand mot disse forslagene av hensyn til ivaretaking av markalovens formål. Forslagene til unntak i § 5 andre ledd vil kunne øke den samlede belastningen noe i Marka, se under om bokstavene d, e, g, h). Departementet vurderer det derfor som lite ønskelig å åpne for ytterligere byggetiltak som pergola o.l. som forslått av Lørenskog kommune. Departementet mener samtidig det må trekkes en grense mot mindre og mer harmløse tiltak, som hundehus og mindre lekestuer slik Lørenskog kommune også har pekt på. Departementet vurderte allerede i høringen at hundehus og lekestuer ikke bør omfattes av forbudet, og har ikke registrert innvendinger til det. Departementet vurderer at det er nyttig å presisere dette i loven, og foreslår at det inntas et nytt unntak for «oppføring av mindre konstruksjoner som hundehus, mindre lekestuer o.l., og som enkelt kan fjernes». Departementet foreslår at bestemmelsen inntas i den ledige plassen i bokstav c.

Planering, forstøtningsmur, vedlagring, uteplass, levegg og terrasser (d, e, f, g, h, i)

Departementet vurderer i likhet med flere høringsinstanser at fylling eller planering av terreng, forstøtningsmur, etablering av platting, levegg og terrasser kan øke belastningen og gi mer privatisering i Marka, og at dette kan svekke ivaretakelsen av markalovens formål dersom volum og antall tiltak blir høyt på hver eiendom. Departementet har derfor vurdert om tiltakene skal begrenes i maksimumsstørrelse og antall tiltak per eiendom, eller om slike tiltak må vurderes som dispensasjonssak.

I Innst. O. nr. 58 (2008–2009) uttalte energi- og miljøkomiteen side 11:

«Loven skal ikke være til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå.»

Departementet vektlegger i tråd med disse føringene at det fortsatt skal være mulig å gjennomføre mindre byggetiltak på egen eiendom, uten å måtte søke om dispensasjon etter § 15. Departementet oppretteholder derfor forslaget til unntak for mindre fylling eller planering av terreng, etablering av forstøtningsmur, fast dekke på uteplass, levegg og terrasse. For å begrense mulige negative virkninger av slike tiltak foreslår departementet noe reduksjon i omfang på samtlige tiltak sammenlignet med høringsforslaget. I tillegg foreslår departementet å begrense flere av byggetiltakene til ett tiltak per eiendom. Departementet foreslår at følgende tiltak ikke omfattes av forbudet og kan gjennomføres uten søknad når det er i samsvar med plan:

• mindre fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke medfører mer enn 0,5 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå

• forstøtningsmur inntil 1 meters høyde og som ikke er nærmere nabogrense enn 4 meter

• permanent overdekking av fyringsved til egen bruk på flate som samlet ikke er større enn 5 m² på hver eiendom

• fast dekke på én uteplass på inntil 20 m² på hver eiendom

• levegg ved uteplass med høyde inntil 1,8 meter og som per eiendom samlet ikke overstiger 5 meter lengde

• terrasser som har en høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning, og som samlet for hver eiendom ikke overstiger 20 m². Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygde. Avstanden mellom terrasse og nabogrensen skal være minst 4,0 meter

Departementet vektlegger at forslaget med disse endringene og presiseringene etter departementets syn vil ha akseptable virkninger for ivaretakelse av markalovens formål samtidig som mengdene dispensasjonssøknader kan reduseres noe. Kommuner som ønsker det, kan opprettholde eller fastsette arealplaner med andre bestemmelser om søknadsplikt for visse tiltakstyper slik Oslo kommune har gjort. Disse vil med forslaget til innledning i utkastet til § 5 andre ledd gå foran unntakene i loven.

Til de enkelte unntakene vil departementet bemerke:

Mindre fylling eller planering (d)

Plan- og bygningsloven har også unntak for mindre fyllinger og planeringer av terreng, men har ulike regler avhengig om det er tett- eller spredtbygd strøk og om det er på eiendom for kjede- og rekkehus. Departementet vurderer at det er mindre behov for differensiering i Marka og foreslår av hensyn til forenkling en felles grense for når tiltaket her er søknadspliktig. Avvik fra opprinnelig terrengnivå halveres sammenlignet med høringsforslaget.

Forstøtningsmur (e)

Departementet foreslår at det også i Marka skal være unntak for å etablere utvendig mur for å hindre at jordmasser glir ut eller for å utjevne nivåforskjeller i terrenget, slik som det er etter plan- og bygningsloven. For å begrense privatiseringen i Marka foreslår departementet byggegrense på 4 meter fra nærmeste nabo.

Lagringsplass med permanent overdekking for fyringsved (f)

Departementet vurderer at bygging av mindre permanent overdekking for lagring og tørking av fyringsved til eget bruk på flate som ikke er større enn 5 m² kan gjennomføres uten søknad, og går videre med dette forslaget. For å begrense den samlede effekten av nye byggetiltak foreslår departementet at unntaket gjelder inntil 5 m²per eiendom. Departementet foreslår noen språklige endringer sammenlignet med høringsforslaget for å klargjøre at bestemmelsen gjelder fyringsved.

Uteplass (g)

Bestemmelsen gir anledning til å etablere fast dekke på eksisterende eller ny planert uteplass når tiltaket ikke overstiger 20 m² på hver eiendom. Arealet begrenses i størrelse, antall per eiendom og avstand til nabo for å redusere inngrep og privatisering i Marka. Med fast dekke menes bl.a. bygging av markterrasse, legging av heller og betongstøping.

Levegg (h)

En levegg er en konstruksjon som har til formål å skjerme mot vær, vind, lyd og innsyn. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, men unntaket gjelder ikke oppføring av flere levegger i kombinasjon, er begrenset til levegger med høyde på inntil 1,8 meter og samlet lengde skal ikke overstige 5 meter per eiendom.

Terrasse (i)

Departementet foreslår at terrasser under en viss størrelse og forbundet med bygning kan bygges uten søknad. Terrassen kan ha høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng og samlet for hver eiendom ikke overstiger 20 m². Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygde. Avstanden mellom terrasse og nabogrensen skal være minst 4,0 m. Tiltaket begrenses i størrelse per eiendom og avstand til nabo for å redusere inngrep og privatisering i Marka.

Departementet forutsetter at det ikke gis dispensasjon etter § 15 til å legge tak på terrasser, da dette vil være å anse som et byggetiltak som primært må avklares i plan, jf. lovforslaget § 6 første ledd bokstav g.

Oppføring av mindre skilt som viser løyper, turmål m.m. (j)

Departementet foreslår slik flere høringsinstanser har tatt til orde for et unntak for oppføring av mindre skilt som viser informasjon om løyper, turmål, natur, kulturmiljø eller servings- og overnattingstilbud. Departementet vurderer at dette er nokså beskjedne tiltak som i all hovedsak også vil ha positive effekter for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, jf. markaloven § 1.

Drift, vedlikehold og fornying av energianlegg m.m. (k og l)

Departementet vurderer slik også Elvia har påpekt at det er grunn til å klargjøre i markaloven at drift, vedlikehold og fornying av energianlegg ikke er omfattet av forbudet og kan skje uten søknad. Departementet foreslår at unntakene lyder

• «k. drift og vedlikehold, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall, på eksisterende energi- og kraftanlegg

• l. oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for å heve spenningsnivå og øke linjetverrsnittet når dette ikke har nevneverdig betydning for ivaretakelse av markalovens formål»

Departementet viser til at disse klargjøringene i loven er i tråd med uttalelser i Ot.prp. nr. 23 (2008–2009). Forbeholdet «når dette ikke har nevneverdig betydning for ivaretakelse av markalovens formål» betyr at tiltakshaver skal planlegge for, og påse at arbeidet ikke har nevneverdige ulemper for friluftsliv, idrett og naturopplevelse, landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Dersom tiltakshaver er i tvil, bør kommunen konsulteres, slik at kommunen kan vurdere om tiltaket har så omfattende virkninger at det er grunn til å behandle det som dispensasjonssak etter § 15.

Vedlikehold og rehabilitering av vassdragsanlegg (m)

Ikke alle dammer i marka kan anses som energi- og kraftanlegg, og disse vil dermed ikke nødvendigvis omfattes av ny bokstav k. Eier har etter vannressursloven § 37 og damsikkerhetsforskriften ansvar for å sørge for at anlegget blir vedlikeholdt og er i forsvarlig stand, slik at anlegget ikke fører til skade. NVE fører tilsyn med slike anlegg. Departementet foreslår et unntak i ny bokstav m slik at vassdragsanlegg kan vedlikeholdes eller rehabiliteres. Vesentlig endring av vassdragsanlegg vil omfattes av forbudet etter første ledd bokstav b.

Konsesjonspliktig nedlegging av vassdragsanlegg (n)

Som nevnt i punkt 6.4.2 går departementet ikke videre med forslaget om at forbudet mot bygge- og anleggstiltak i § 5 ikke skal gjelde rivning av eksisterende bygg og anlegg. Dette fører til at rivning av dammer som et utgangspunkt fortsatt vil være omfattet av forbudet og søknadspliktig etter markaloven. Nedlegging av vassdragsanlegg kan også skje i form av varig nedtapping, men uten rivning av selve demningen. Dette kan alt etter omstendighetene også omfattes av både det gjeldende forbudet i § 5 første ledd og lovforslaget §5 første ledd bokstavene b (vesentlige endring av konstruksjon eller anlegg) eller c (varig eller tidsbestemt bruksendring eller endring av drift).

Nedlegging av vassdragsanlegg kan også omfattes av krav om konsesjon etter vannressursloven § 41. I vurderingen av om konsesjon skal gis, og eventuelt på hvilke vilkår, vil allmenne hensyn som friluftsliv, naturopplevelse, idrett og landskap med natur- og kulturmiljø vurderes. I en konsesjonsprosess vil berørte interesser bli involvert og hørt, og dette er også et vedtak som kan påklages av miljø- og friluftslivsorganisasjoner eller andre parter med rettslig klageinteresse. Dette taler for at det er mindre behov for å behandle søknader om konsesjonspliktig nedlegging av dammer etter markaloven i tillegg til etter vannressursloven.

Det er i tillegg mindre behov for å behandle denne type saker etter markaloven siden eierskapet kan overføres til de aktørene som eventuelt ønsker at vassdragsanlegget opprettholdes. Etter vannressursloven § 42 kan vassdragsmyndigheten overføre et vassdragsanlegg som ønskes nedlagt til noen som ønsker det opprettholdt, om ikke eieren da frafaller nedlegging. Aktuelle aktører for overtaking kan være idrettsforeninger, kommunen som lokal naturforvaltningsmyndighet eller fylkeskommunen som friluftslivs- eller kulturmiljømyndighet. Eier av et vassdragsanlegg må i god tid før nedlegging informere om nedleggingsplanene til de som kan være interessert i å overta anlegget.

Departementet foreslår på denne bakgrunn et unntak for konsesjonspliktig nedlegging av vassdragsanlegg i lovforslaget § 5 andre ledd bokstav n. Dersom nedleggingen ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven § 41, behandles en søknad om rivning eller annen nedlegging av vassdragsanlegg på vanlig måte etter § 15. Overføring av damanlegg etter vannressursloven § 42 kan også være aktuelt i disse tilfellene.

Forholdet til annen lovgivning

Departementet viser til at tiltakene departementet i § 5 andre ledd foreslår kan gjennomføres uten søknad etter markaloven, kan være regulert i annet lovverk. Eksempler på dette er byggesaksregler i plan- og bygningsloven eller verneforskrifter etter naturmangfoldloven. Departementet foreslår derfor i lovforslaget § 5 tredje ledd å klargjøre at tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak markaloven åpner opp for, utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her eller andre lover.

Forskrift om forbud mot bygge- og anleggstiltak

Departementet opprettholder forsalget om forskriftshjemmel som åpner for å fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i forbudet mot bygge- og anleggstiltak. Departementet legger til grunn at bestemmelsen ikke brukes til å gjøre unntak fra forbudet i strid med lovens formål.

6.4.4 Bygge- og anleggstiltak i landbruket

Departementet er ikke enig i merknadene fra Løvenskiold-Vækerø AS om at unntaket for bygge- og anleggstiltak i landbruket i dagens lov er «utvetydig» og «helt nødvendig» for å sikre landbruket i Marka. Departementet viser til at dagens unntak for bygge- og landbrukstiltak i landbruket sammenholdt med søknadsplikten etter § 14 gjør loven mindre logisk og vanskelig å forstå, noe også Sivilombudet har påpekt. Departementet ønsker ikke å videreføre slike uklarheter i loven. Som det er redegjort for i høringsnotatet er disse tiltakene allerede i dag forbudt uten tillatelse etter § 14, og slike tillatelser gis i dag etter en forenklet vurdering, jf. § 14 andre ledd. Departementet mener forslaget om å ta bygge- og anleggstiltak ut av § 5 andre ledd ikke endrer, men klargjør gjeldende rett. Departementet foreslår at det som anses som gjeldende rett, i tråd med tolkningsuttalelse fra lovavdelingen og fast forvaltningspraksis, heretter også skal fremgå klart av lovens ordlyd. I § 14 andre ledd andre punktum har departementet foreslått en bestemmelse som entydig fastslår hvordan bygge- og anleggstiltak i landbruket skal behandles. Departementet kan derfor ikke se at forslaget til ny § 5 skaper uklarheter slik enkelte oppfatter det. Departementet kan heller ikke se at endringen har negative konsekvenser for landbruket. For det første regulerer loven fortsatt ikke hogsttiltak og drift av jordbruksarealer. For det andre vil forslaget til ny § 5 bare videreføre gjeldende praksis for bygge- og anleggstiltak i Marka.

Departementet viser for øvrig til omtale av temaet i punkt 3 om stedlig og saklig virkeområde og punkt 8 om hva kommunen kan gi tillatelse til og saksbehandling ved søknad om tillatelser.

6.4.5 Visse konsesjonspliktige energitiltak

Departementet opprettholder forslaget om å flytte bestemmelsen om visse konsesjonspliktige energitiltak til ny § 2 sjette ledd bokstav a og viser til punkt 3 Stedlig og saklig virkeområde for nærmere omtale av temaet.

Departementet viser samtidig til at markaloven likevel vil gjelde for andre energitiltak, typisk linjer i distribusjonsnettet omfattet av områdekonsesjon etter energiloven. Dette følger av at slike tiltak ikke er omfattet av det gjeldende unntaket i § 5 andre ledd eller den nye bestemmelsen i § 2. Etablering av linjer i distribusjonsnettet omfattet av områdekonsesjon vil falle inn under det generelle forbudet i § 5 første ledd bokstav a «oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg». Legging av jordkabler vil etter departementets vurdering også kunne omfattes av forbudet i bokstav h mot «vesentlige terrenginngrep», avhengig av omfanget av tiltaket. Disse tiltakene må derfor i enkelte tilfeller behandles som dispensasjonssak.

Departementet viser samtidig til at loven åpner for å gjennomføre bygningstekniske installasjoner som oppføring av koplingsskap o.l. uten søknad, jf. omtale av § 5 andre ledd bokstav a og b over.