5 Skjermingsverdige objekt og infrastruktur mv.

5.1 Gjeldende rett

Det følger av markaloven § 3 andre ledd at militære myndigheter «skal se til at de bestemmelser som er gitt i eller medhold av [markaloven], blir overhold i områder der personer ikke har adgang etter sikkerhetsloven § 7-5». I praksis har kravet om selv «å se til» blitt oppfattet som at Forsvaret ikke har plikt til å søke om tillatelse eller dispensasjon til å gjennomføre tiltak som ellers er søknadspliktige etter markaloven, i områder med nevnt status etter sikkerhetsloven. Det er heller ikke særlig hensiktsmessig at Forsvaret søker om og behandler egne søknader. Markaloven § 3 andre ledd forutsetter imidlertid at Forvaret så langt det lar seg gjøre overholder andre bestemmelser i loven eller fastsatt med hjemmel i loven. Eksempler på dette er blant annet § 10 om motorferdsel og annen ferdsel. Sivilforsvaret er organisert under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og er ikke omfattet av unntaket i § 3 andre ledd for militære myndigheter.

Opprinnelig lød markaloven § 3 andre ledd og den identiske tidligere bestemmelsen i pbl. § 20-4:

«Når område, anlegg eller byggverk er erklært hemmelig i medhold av lov om forsvarshemmeligheter, påhviler det vedkommende militære myndighet å se til at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt.»

Pbl. § 20-4 andre ledd har siden blitt erstattet med ny § 20-7 første ledd:

«Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven § 5-2 og § 5-3, eller tiltaket berører et objekt som Forsvarsdepartementet har utpekt som skjermingsverdig i medhold av sikkerhetsloven § 7-1, er tiltaket unntatt fra kapittel 20 til 25 i loven her. Det påhviler Forsvaret å se til at øvrige bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, blir overholdt.»

I forbindelse med fastsetting av ny sikkerhetslov og oppdatering av nevnte bestemmelse i plan- og bygningsloven, fikk markalovens tilsvarende bestemmelse referanse til feil bestemmelse i sikkerhetsloven. Det ble tatt inn en referanse til § 7-5 om forbud mot adgang til steder og områder i stedet for § 7-1 om skjermingsverdige objekter og infrastruktur, slik plan- og bygningsloven fikk. Plan- og bygningsloven og markaloven regulerer dermed ikke lengre Forsvarets hemmelige områder og skjermingsverdige objekt på samme måte. I tillegg har markaloven i dag heller ingen unntak for andre skjermingsverdige objekt slik dette er regulert i pbl. § 20-8.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å rette feilen i markaloven § 3. Departementet foreslo også å oppdatere bestemmelsene på enkelte andre punkter og å gi den en annen plassering i loven. Departementet foreslo å oppheve § 3 andre ledd og at det i stedet fastsettes en egen bestemmelse § 3 a om «Unntak for krav i loven for Forsvaret». Da blir unntaket tydeligere enn om det fremgår av nåværende § 3, som har den mindre informative overskriften «Myndighet etter loven». «Militære myndigheter» ble erstattet med «Forsvaret» i overskriften og andre punktum.

Departementet foreslo at den noe uklare bestemmelsen i andre ledd erstattes med et krav om at Forsvaret der bestemmelsen gjelder «i rimelig grad skal ta hensyn til ivaretakelse av markalovens formål» ved gjennomføring av tiltak omfattet av unntaket. Bestemmelsen gjør unntak fra krav i §§ 5, 14 og 15. Dersom et tiltak berører vernede friluftslivsområder opprettet i medhold av § 11, og tiltaket kan påvirke verneverdiene, må det søkes dispensasjon fra verneforskriften.

Forslaget til ny bestemmelse omfatter sikkerhetsgradert informasjon, samt objekt eller infrastruktur som Forsvarsdepartementet har utpekt eller vil utpeke som skjermingsverdig.

Pbl. § 20-8 har bestemmelse om unntak for objekter som også andre departementer enn Forsvarsdepartementet har utpekt som skjermingsverdig. Terskelen for å anvende pbl. § 20-8 er høyere enn § 20-7 ved at bestemmelsen bare gjelder dersom «tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig». Departementet foreslo en lignende bestemmelse som pbl. § 20-8 første ledd i ny § 3 b om dette. Forslaget avviker noe fra pbl. § 20-8. Unntakene gjelder forbud mot bygge- og anleggstiltak i markaloven § 5 og krav om tillatelse for bygge- og anleggstiltak etter § 14 eller dispensasjon etter § 15. Det betyr at det også her er behov for å avklare forholdet til verneforskriften dersom et tiltak berører et område vernet i medhold av markaloven § 11, slik situasjonen er for områder vernet i medhold av naturmangfoldloven kap. V. Departementet foreslo også bestemmelse i § 3 b andre punktum om at pbl. § 20-8 andre til fjerde ledd om involvering og klagerett mv. gjelder så langt det passer.

I pbl. § 1-6 tredje ledd er det tatt inn en ny bestemmelse som del av oppfølgingen av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Bestemmelsen slår fast at tiltak som omfattes av pbl. §§ 20-7 og 20-8 ikke trenger å være i samsvar med plan. Departementet foreslo derfor å ta inn lignende bestemmelse i markaloven § 7 nytt tredje ledd.

5.3 Synspunkter i høringen

Departementet har registrert svært få synspunkter til forslagene nevnt over. Forsvarsbygg «er positive til de nye bestemmelsene i §§ 3 a, 3 b og 7 som innebærer at markaloven i hovedsak får samme regler som plan- og bygningsloven for tiltak som berører informasjon, objekt eller infrastruktur som har særskilt status etter sikkerhetsloven».

5.4 Departementets vurdering

5.4.1 Innledning

Departementet mener det er behov for å redusere tidsbruken i plan- og byggesaker dersom nasjonale sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende ved bygge- og anleggstiltak i Marka, og viser til anbefaleringer i NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli- kommisjonen om dette. På denne bakgrunn går departementet i hovedsak videre med forslaget om å oppheve gjeldende § 3 andre ledd og fastsette nye §§ 3 a og 3 b i markaloven om henholdsvis unntak fra krav i loven for Forsvaret og unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Departementet foreslår noen justeringer i § 3 b som gir bedre samsvar med forslag til § 3 a, pbl. § 20-8 og sikkerhetslovens systematikk. Videre opprettholder departementet et nytt unntak fra krav til plan i lovforslaget § 7 tredje ledd.

5.4.2 Unntak fra krav i loven for Forsvaret

Departementet foreslår å oppheve § 3 andre ledd og at det i stedet fastsettes en egen bestemmelse om unntak for krav i loven for Forsvaret i ny § 3 a. Da blir unntaket tydeligere enn om det fremgår av nåværende § 3, som har den noe uklare overskriften «Myndighet etter loven».

«Militære myndigheter» blir i forslaget erstattet med «Forsvaret» i overskriften og andre punktum. Dette er nå den alminnelige betegnelse for slike myndigheter i andre lover og ellers. Av bestemmelsens første punktum følger det uttrykkelig at Forsvaret ikke trenger tillatelse etter § 14 eller dispensasjon etter § 15 til å gjennomføre bygge- og anleggstiltak som krever bruk av skjermingsverdig informasjon eller som berører skjermingsverdige objekt eller infrastruktur.

Det er noe uklart hva som følger av gjeldende § 3 andre ledd. En lignende bestemmelse i pbl. § 20-7 har etter departementets vurdering mer praktisk betydning, ved at den pålegger Forsvaret å følge lovens krav til byggeteknisk utforming og lignende. Departementet foreslår at bestemmelsen i andre ledd erstattes med et krav om at Forsvaret i slike tilfeller skal vektlegge hensyn til ivaretakelse av markalovens formål ved gjennomføring av tiltak omfattet av unntaket. Det betyr at Forsvaret skal ta hensyn til hvordan et tiltak påvirker friluftsliv, naturopplevelse, idrett, landskap, og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Bestemmelsen gjør unntak fra krav i §§ 5, 14 og 15. Dersom et tiltak berører vernede friluftslivsområder opprettet i medhold av § 11, og tiltaket kan påvirke verneverdiene, må det fortsatt søkes dispensasjon fra verneforskriften. Departementet viser til at dette er praksis også i verneområder utenfor Marka, der mesteparten av landets verneområder finnes. Departementet forventer derfor ikke at tilsvarende krav i Marka medfører praktiske utfordringer for Forsvaret.

Forslaget til ny bestemmelse omfatter sikkerhetsgradert informasjon, samt objekt eller infrastruktur som Forsvarsdepartementet har utpekt eller vil utpeke som skjermingsverdig. Begrepene «sikkerhetsgradert informasjon» og «infrastruktur» harmonerer bedre med terminologien i sikkerhetsloven og de behov unntakene skal dekke i plan- og bygningsloven og markaloven. Det er ikke alltid et klart skille mellom objekt og infrastruktur, men ved tilføyelsen «infrastruktur» antas det at alle aktuelle tilfeller vil bli fanget opp. Tilføyelsen «vil utpeke» betyr at bestemmelsen kommer til anvendelse for objekt og infrastruktur som er planlagt eller er under oppføring, men som ennå ikke har fått status etter sikkerhetsloven.

5.4.3 Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekt og infrastruktur

Departementet går videre med forslaget til ny § 3 b som gjelder unntak fra krav i loven der andre departementer enn Forsvarsdepartementet utpeker skjermingsverdige objekter og infrastruktur. En lignende bestemmelse følger også av pbl. § 20-8. Departementet viderefører forlaget om at § 3 b har samme terskel for unntak som følger av pbl. § 20-8, dvs. at «tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig». Dette vilkåret betyr at bestemmelsen bare kan komme til anvendelse i den utstrekning det vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig å følge de alminnelige reglene i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 99 L (2013–2014) side 100. Departementet er ikke kjent med at øvrige departement hittil har hatt behov for bruk av pbl. § 20-8 i Marka, og at det har oppstått behov for tilsvarende unntak i markaloven. Markaloven bør imidlertid etter departementets vurdering ivareta eventuelle fremtidige behov for dette.

Departementet vurderer at det er behov for å sikre terminologi og innretning som harmonerer med sikkerhetsloven, både i §§ 3 a og 3 b. Etter departementets vurdering kan hensynene som ligger til grunn for unntaket for tiltak som krever bruk av sikkerhetsgradert informasjon i forslag til markaloven § 3 a, bli like aktuelle på andre områder enn i Forsvaret. Tilsvarende vil det også for forslag til § 3 b harmonere bedre med ordringen i sikkerhetsloven å innta skjermingsverdig «infrastruktur» i ordlyden. Det vil heller ikke her alltid være et helt klart skille mellom objekt og infrastruktur. Adgangen til unntak etter § 3 b kan også være aktuell for objekt som ikke enda er, men som vil bli utpekt. På den bakgrunn foreslår departementet å gjøre tilsvarende justeringer i forslag til § 3 b som i § 3 a sammenlignet med reguleringen i plan- og bygningsloven. Dette innebærer at forslaget til ny § 3 b også omfatter sikkerhetsgradert informasjon, samt objekt eller infrastruktur som har eller vil bli utpekt som skjermingsverdig.

Unntakene i forslaget til § 3 b gjelder forbud mot bygge- og anleggstiltak i § 5 og krav om tillatelse for bygge- og anleggstiltak etter § 14 eller dispensasjon etter § 15. Det betyr at det fortsatt er behov for å avklare forholdet til verneforskriften dersom et tiltak berører et område vernet i medhold av markaloven § 11, slik situasjonen er for områder vernet utenfor Marka.

Plan- og bygningsloven § 20-8 har bestemmelser om involvering av kommuner, kommunens plikt til å bidra, informasjon til naboer og om klagerett. Departementet antar disse bestemmelsene i mange tilfeller uansett vil komme til anvendelse også for tiltak omfattet av ny § 3 b. Departementet utelukker imidlertid ikke at slike tiltak i noen tilfeller ikke utløser saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Departementet foreslår derfor en bestemmelse i § 3 b andre setning om at pbl. § 20-8 andre til fjerde ledd gjelder så langt det passer.

5.4.4 Unntak fra krav om plan

I pbl. § 1-6 tredje ledd er det tatt inn en ny bestemmelse som del av oppfølgingen av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Bestemmelsen slår fast at tiltak som omfattes av pbl. §§ 20-7 og § 20-8 ikke trenger å være i samsvar med plan. Departementet går videre med forslaget om å ta inn en lignende bestemmelse i § 7 nytt tredje ledd. Av første ledd følger det at igangsetting av planarbeid krever tillatelse fra statsforvalteren og av andre ledd at endelig planvedtak må stadfestes av departementet. Den nye bestemmelsen klargjør at de prosessuelle kravene i første og andre ledd ikke gjelder for tiltak som omfattes av § 3 a og § 3 b.

Departementet viser for øvrig til ny bestemmelse i lovforslaget § 6 bokstav i om planformål omtalt i punkt 7.4.3, som gjelder tiltak i Forsvarets objekter eller infrastruktur uten særskilt status etter sikkerhetsloven §§ 5-3 og 7-1. Disse må ha hjemmel i plan og behandles på vanlig måte i tråd med lovforslaget § 7.