2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Innledning
Stortinget vedtok markaloven i juni 2009. Den trådte i kraft 1. september 2009. Markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Den skal også sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap med natur- og kulturmiljø. Viktige virkemidler i loven som bidrar til at disse målene nås, er regler om arealformål og forbud mot bygge- og anleggstiltak, hva det kan planlegges for i Marka, behandling av kommunale planer og hensyn som skal vurderes og vektlegges. Det er viktige unntak fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak, bl.a. kan kommunale planer åpne for bygge- og anleggstiltak i landbruket, stier, løyper og idrettsanlegg.
Markaloven dekker et areal på om lag 1700 km2 og omfatter 17 kommuner. Området loven dekker omtales både som «Oslomarka» og «Marka». I det følgende benytter departementet «Marka». Begrepet «markagrensen» er mye brukt om det kartfestede virkeområdet for loven som Stortinget vedtok som et særskilt vedlegg til loven. I september 2025 har loven virket i 16 år. Erfaringer med loven viser behov for flere presiseringer og endringer. Rettstilstanden er på flere områder lite tilgjengelig for brukere av loven, og i en del tilfeller også uklar, særlig dersom man bare leser lovteksten.
2.2 Utredninger
Departementets høringsnotat 28. juni 2024 er delvis basert på to utredninger fra daværende Statsforvalteren i Oslo og Viken, fra 1. juli 2024 Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Med mindre annet fremgår av sammenhengen, omtales Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i det følgende som Statsforvalteren. Utredningene og departementets høringsnotat er tilgjengelige i lenker i høringsnotatet på departementets høringssider for saken.
Viktige forarbeider til den gjeldende loven er Miljøverndepartementets lovforslag Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) og Stortingets energi- og miljøkomite sin innstilling til Odelstinget, Innst. O. nr. 58 (2008–2009).
2.3 Høring og høringsmøter
Departementet sendte 28. juni 2024 forslaget til lovendringer på høring til følgende instanser:
-
Departementene
-
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
-
Artsdatabanken
-
Bane NOR SF
-
Direktoratet for byggkvalitet
-
Forsvarsbygg
-
Jernbanedirektoratet
-
Kartverket
-
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
-
Landbruksdirektoratet
-
Miljødirektoratet
-
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
-
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
-
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
-
Norsk kulturminnefond
-
Politidirektoratet
-
Regelrådet
-
Regjeringsadvokaten
-
Riksantikvaren
-
Sivilombudet
-
ØKOKRIM
-
Asker kommune
-
Bærum kommune
-
Enebakk kommune
-
Gjerdrum kommune
-
Hole kommune
-
Indre Østfold kommune
-
Jevnaker kommune
-
Lier kommune
-
Lillestrøm kommune
-
Lunner kommune
-
Lørenskog
-
Nannestad kommune
-
Nittedal kommune
-
Oslo kommune
-
Nordre Follo kommune
-
Ringerike kommune
-
Rælingen kommune
-
Akershus fylkeskommune
-
Buskerud fylkeskommune
-
Østfold fylkeskommune
-
Hafslund AS
-
Statkraft
-
Statnett SF
-
Advokatforeningen
-
Akershus bondelag
-
Asplan Viak AS
-
Buskerud bondelag
-
Den norske turistforening
-
DNT Oslo
-
Forum for natur og friluftsliv
-
Forum for utvikling og miljø
-
Framtiden i våre hender
-
Friluftsrådenes landsforbund
-
Greenpeace
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
Huseiernes landsforbund
-
Idrettslaget Frøy
-
Interessegruppe for hytteeiere i marka
-
KS - Kommunesektorens organisasjon
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Lillomarkas venner
-
Maridalen vel
-
Markarådet
-
Miljøstiftelsen Bellona
-
Motvind Norge
-
Nasjonalforeningen for folkehelsen
-
Natur og ungdom
-
Naturvernforbundet
-
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
-
Norges bondelag
-
Norges idrettsforbund
-
Norges jeger- og fiskerforbund
-
Norges klatreforbund
-
Norges kulturvernforbund
-
Norges orienteringsforbund
-
Norges skogeierforbund
-
Norsk bioenergiforening (NoBio)
-
Norsk bonde- og småbrukarlag
-
Norsk friluftsliv
-
Norsk gartnerforbund
-
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
-
Norsk institutt for naturforskning
-
Norsk institutt for vannforskning
-
Norsk kommunalteknisk forening
-
Norsk kulturarv
-
Norsk organisasjon for terrengsykling
-
NORSKOG
-
Nydalens skiklubb
-
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
-
Oslo idrettskrets
-
Oslo og omland friluftsråd
-
SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
-
Skiforeningen – Foreningen til Skiidrettens fremme
-
Solemskogen velforening
-
Sørbråten vel
-
Treindustrien
-
Viken idrettskrets
-
WWF Norge
-
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
-
Østfold bondelag
-
Østmarkas venner
Høringsuttalelser
Departementet har mottatt i alt 58 uttalelser. Følgende instanser har merknader til forslaget:
-
Energidepartementet
-
Justis- og beredskapsdepartementet
-
Forsvarsbygg
-
Miljødirektoratet
-
Norges vassdrags- og energidirektorat
-
Riksantikvaren
-
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
-
Asker kommune
-
Bærum kommune
-
Enebakk kommune
-
Lunner kommune
-
Lørenskog kommune
-
Nittedal kommune
-
Oslo kommune
-
Ringerike kommune
-
Rælingen kommune
-
Stavanger kommune
-
Akershus fylkeskommune
-
Buskerud fylkeskommune
-
Aker og Oslo Bondelag
-
Den Norske Turistforening Oslo og Omegn
-
Eco Equality as
-
Forum for natur og friluftsliv i Rogaland, Agder og Hordaland
-
Hyttestyret for Tannlegehytta
-
Interessegruppe for hytteeiere i Marka
-
Juridisk klimaforening
-
Maridalen Velforening
-
Naturnettverket i Nittedal
-
Naturvernforbundet i Nordre Follo
-
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
-
Norges Bondelag
-
Norges Skogeierforbund
-
NORSKOG
-
Oppsal Vel
-
Oslo og Omland Friluftsråd (OOF)
-
Rausjømarka Vel
-
Skiforeningen – Foreningen til Skiidrettens fremme
-
Sørbråten Idrettslag
-
Sørbråten vel
-
Viken Skog SA
-
WWF Verdens naturfond
-
Østmarkas venner
-
Øyangen Vel
-
Christian Bruun
-
Elvia
-
Erik Aslaksen
-
Harald Ulvestad
-
Håkon S Moen
-
Jon Sverre Skeie
-
Løvenskiold-Vækerø AS
-
Ole Øivind Søberg
-
Pål Amundsen
-
Viken skog
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til forslagene:
-
Kunnskapsdepartementet
-
Helsedirektoratet
-
Jernbanedirektoratet
-
Kartverket
Høringsmøte
Departementet presenterte lovforslaget i digitalt høringsmøte 16. september 2024 i regi av Oslo og omland friluftsråd. Departementet presenterte også forslaget i ordinært møte i Markarådet 7. oktober 2024.
2.4 Generelt om høringsuttalelsene
Samtlige av de som har uttalt seg generelt om høringsforslaget, gir sin tilslutning til målet om å gjøre markaloven enklere å forstå og bruke. De fleste som uttaler seg om det gir sin tilslutning til et forbud mot bygge- og anleggstiltak som er klart definert i markaloven og en ny bestemmelse om tiltak kommunen kan gi tillatelse til. Det er mer uenighet om eller motstand mot enkelte av unntakene fra forbudet og hvordan bygge- og anleggstiltak i landbruket skal behandles. Flere, særlig miljøorganisasjonene, men også noen kommuner, mener det er viktig å at markaloven fortsatt er streng og sørger for at Markas natur- og friluftslivskvaliteter opprettholdes eller ivaretas bedre. Interesseorganisasjonene innen landbruk er opptatt av at loven reduserer byråkrati og at restriksjonsnivået for landbruket ikke blir strengere. Representanter for hytteeiere og lokalsamfunn er opptatt av at loven tilrettelegger for videreutvikling av lokalsamfunn og vedlikehold og oppgradering av eksisterende bebyggelse. Det er også en del synspunkter på de to alternative forslagene om hvordan motorferdsel skal reguleres i Marka.
Det har kommet få innspill om bestemmelsene om stedlig og saklig virkeområde, myndighet etter loven, skjermingsverdige objekt og infrastruktur, arealformål og plikt til å følge opp ulovligheter. Det har kommet en del innspill om regler som departementet ikke vurderte i høringen, som å innføre bestemmelser om saksbehandlingsgebyr, bortfall av tillatelser og endringer i formålsparagrafen, samt regulering av skogbruk.
2.5 Departementets vurdering
Departementet viser til at målet med revisjonen er å gjøre markaloven enklere å forstå og bruke, lovfeste ulovfestet rett og avklare gjeldende rett der dette i dag er uklart. Det har også vært et mål å få synliggjort bedre koblingene mellom markaloven og plan- og bygningsloven, og hvilken betydning plikt til å utarbeide reguleringsplan (i det følgende omtalt som reguleringsplikt) har for behandling av søknader om tillatelser etter § 14. Departementet tar med forslaget sikte på å i hovedsak videreføre gjeldende restriksjonsnivå og like god ivaretakelse av lovens formål. Departementet viser til at utredningen departementet sendte på høring ikke omfattet forslag til endringer i lovens formålsparagraf. Departementet ser heller ikke etter høringen grunn til å endre den.
Departementet viser videre til at skogbruk ikke anses som bygge- og anleggstiltak og reguleres av skogbruksloven med forskrifter. Landbruks- og matdepartementet har i medhold av skogbruksloven fastsatt en egen forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Marka. Departementet ser derfor ikke grunn til å fastsette regler om skogbruk i markaloven. Departementet viser samtidig til at bygge- og anleggstiltak i landbruket etter gjeldende rett er omfattet av loven og krever tillatelse etter § 14. Departementet viser for øvrig til forslag om klargjøring av saklig virkeområde i punkt 3 og behandlingen av søknader om tillatelser i punkt 8.
Noen høringsinstanser har gitt innspill om ytterligere endringer i bestemmelser der departementet bare har foreslått redaksjonelle endringer, uten at det var meningen å endre materielt innhold. Det ligger utenfor rammene av denne revisjonen å foreta slike ytterligere endringer. Disse høringsinnspillene kommenteres derfor ikke konkret.