9 Forebygging, dokumentasjon og meldeplikt

9.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet 21. juni 2024 punkt 6.3 foreslo departementet at reglene om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt i opplæringslova §§ 13-3 og 13-5 skulle gjelde for forslagene.

9.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene har ikke merknader til forslaget om at reglene om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt får anvendelse. Det har likevel kommet enkelte høringssvar.

Politidirektoratet mener at tydelige krav om forebygging i forkant og dokumentasjon i etterkant av all maktbruk må stå sentralt ved en eventuell utvidelse av lovregulert maktbruk. Direktoratet mener at et dokumentasjonskrav er viktig for å kunne ha mulighet til å identifisere den samlede maktbruken mot en elev på tvers av instanser. Forandringsfabrikken er på den annen side redd for at et dokumentasjonskrav som en rettssikkerhetsgaranti for elevene ikke fører til bedre ivaretakelse av barns rettigheter. Høringsinstansen påpeker også at opplæringslova § 13-5 ikke hjemler en klageadgang for elever, og mener det da blir vilkårlig hvilke elever som får nok informasjon til å ivareta sine rettigheter.

Skolenes Landsforbund mener at det bør komme klarere frem i forebyggingsbestemmelsen at elever som det gjentatte ganger må brukes fysisk makt mot skal ha en egen tiltaksplan.

Bergen kommune mener at det ved gjentakende tilfeller bør være mulig å bytte ut dokumentasjonskravet med krav til en plan. Drammen kommune mener at det kan være krevende å oppfylle dokumentasjonskravet etter fysisk inngripen-reglene i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark mener at det bør dokumenteres at vilkårene for å bruke fysisk inngripen er oppfylt. Kristiansand kommune ønsker imidlertid ikke at utvidelsen av adgangen til fysisk inngripen skal føre til økt dokumentasjonsplikt utover dagens regler om dokumentasjon.

Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål til hva som vil være konsekvensene av manglende forebygging. Statsforvalteren i Nordland ber om at departementet drøfter adgangen til å gripe inn fysisk hvis skolen ikke har gjennomført forebyggende tiltak for å forebygge situasjoner hos elever som skolen er kjent med at vil kunne havne i slike situasjoner som oppfyller lovens krav til fysisk inngripen.

Lærernes Yrkesforbund mener at det bør være en skjerpet rapporteringsplikt og aktivitetsplikt ved bruk av fysisk inngripen overfor elever med nedsatt funksjonsnivå, for å sikre at evaluering blir gjort og for å sikre at pedagogiske virkemidler nyttiggjøres. UNICEF mener at de som selv utøver inngrepet kan vegre seg imot å gå videre med en sak, og at det fremstår som uheldig å legge meldeplikten til den som griper inn. UNICEF mener det også bør vurderes om elever skal ha anledning til å rapportere en sak. Elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge mener at meldeplikten automatisk bør utløse undersøkelsesplikten etter opplæringslova § 12-4.

Enkelte høringsinstanser har kommentarer til hvordan elevene skal ivaretas etter et fysisk inngrep. Voksne for barn mener at det må etableres en bestemmelse i loven som sikrer at alle elever som har blitt utsatt for fysisk inngripen, blir forsvarlig ivaretatt i etterkant.

9.3 Departementets vurdering

De nylig vedtatte lovendringene i opplæringslova og privatskolelova som ble foreslått i Prop. 62 L (2023–2024) inneholder regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt ved fysisk inngripen. Departementet foreslår at disse reglene skal gjelde for alle former for fysisk inngripen i skolen og dermed også for lovforslagene her. Departementet viser til at disse reglene utgjør viktige rettssikkerhetsgarantier både for elevene og de ansatte. Reglene er egnet til å minimere bruk av fysisk inngripen også i de tilfellene som foreslås i denne proposisjonen.

I Prop. 62 L (2023–2024) er det også slått fast at departementet mente det var uhensiktsmessig å innføre en egen klageordning for fysiske inngrep med hjemmel i opplæringslova og privatskolelova, se punkt 4.5.11. Departementet mente at eksisterende ordninger gir elevene god rettssikkerhet. Departementet pekte på at elever som føler seg utrygge eller ikke har det godt, vil ha krav på å bli fulgt opp gjennom skolemiljøreglene, at lovforslaget konkretiserte en plikt til å arbeide forebyggende, at elever har et vern mot kroppskrenkelser etter straffeloven, og at statsforvalterne vil kunne åpne tilsyn mot skolene. Departementet mener at fysisk inngripen for å avverge psykiske krenkelser eller vesentlige opplæringsforstyrrelser som går utover det loven tillater må håndteres på tilsvarende måte.

Lovforslaget vil innebære at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen, leksehjelpen og skolefritidsordningen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk, herunder for å avverge psykiske krenkelser og vesentlige opplæringsforstyrrelser, se opplæringslova § 13-3 og tilsvarende bestemmelse i privatskolelova § 3-10 a.

Departementet vil understreke at spørsmålet om hvorvidt det er adgang til å gripe inn fysisk, avgjøres av hvorvidt vilkårene om fysisk inngripen er oppfylt, som er en konkret vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Forebyggingsplikten er en selvstendig plikt som statsforvalteren kan føre tilsyn med, men brudd på denne plikten medfører ikke i seg selv at det ikke kan gripes inn i et akutt tilfelle når vilkårene i opplæringslova § 13-4 og privatskolelova § 3-10 b er oppfylt.

Skolen skal dokumentere hvert fysiske inngrep med en kort beskrivelse av hendelsen, inngrepet som ble gjort og elevens syn på saken, se opplæringslova § 13-5 andre ledd, samt tilsvarende privatskolelova § 3-10 c andre ledd. Departementet mener ikke at det skal gjøres unntak fra denne regelen selv om det gripes inn gjentatte ganger overfor samme elev, eller at det i slike tilfeller heller utarbeides en plan. Departementet mener at et redusert dokumentasjonskrav overfor de elevene som det gripes inn mest overfor kan svekke rettsikkerheten til denne elevgruppen.

Departementet mener at det ikke skal lovfestes et krav om egen tiltaksplan for elever som det gjentatte ganger gripes fysisk inn overfor. Dersom en elev stadig havner i den situasjonen at en ansatt må bruke fysisk makt, kan det følge av øvrig regelverk at det må settes inn tiltak. Dette gjelder også ved enkelttilfeller av fysisk inngripen. Departementet mener derfor av samme grunn at det ikke er behov for å lovfeste en egen bestemmelse om at eleven skal følges opp etter et fysisk inngrep. Departementet viser i den forbindelse til sine vurderinger i Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.5.6.3 på side 48:

Departementet vil presisere at en aktivitetsplan eller vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke vil utgjøre et selvstendig grunnlag for fysiske inngrep. Det vil kun være tillatt å gripe inn fysisk mot elever dersom lovforslagets vilkår eller vilkårene for nødrett eller nødverge er oppfylt. Det er disse bestemmelsene som vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for fysiske inngrep. Dette gjelder både ved engangstilfeller og ved gjentatte tilfeller. Imidlertid vil hyppige situasjoner som krever fysisk inngripen kunne gi grunn til å gå inn i vurderinger av om det er behov for å sette i gang arbeid med en aktivitetsplan eller et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, og innholdet vil etter omstendighetene kunne gi ansatte bedre forutsetninger for å vite hvordan nye situasjoner kan forebygges og håndteres. Aktivitetsplaner og vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring kan etter omstendighetene inneholde tiltak for den enkelte elev som de gjelder for, som fungerer som nyttige elementer i forebyggingsarbeidet til skolen.

Departementet mener heller ikke det er grunn til å utvide hva som skal dokumenteres i forbindelse med lovforslagene. Departementet viser i den forbindelse til sin vurdering i Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.7.3 på side 58:

Enkelte høringsinstanser har foreslått krav om at flere aspekter dokumenteres, eller at det innhentes synspunkter fra flere personer, for eksempel foreldre. Departementet mener at det vil føre til at kravet blir for omfattende. Skolene er allerede pålagt betydelige dokumentasjonskrav. Dersom kravene blir for omfattende, er det en risiko for at ansatte vegrer seg for å definere den fysiske handlingen som et fysisk inngrep som faller inn under dokumentasjonskravet.

En ansatt som har grepet inn fysisk etter opplæringslova § 13-4, skal melde fra om det til rektor. Rektor skal melde fra til elevens foreldre. Dersom det er grepet inn fysisk mot den samme eleven flere ganger eller inngrepet er særlig alvorlig, skal rektor melde fra til kommunen eller fylkeskommunen, se opplæringslova § 13-5 første ledd samt privatskolelova § 3-10 c første ledd. Departementet ser ikke grunn til å endre regelen om at det er den som selv utøver inngrepet som skal melde ifra. Departementet mener ikke det vil være praktisk å legge meldeplikten til en annen ansatt. Departementet viser til at den ansatte ofte vil kunne være alene med elevene når det gripes fysisk inn. Elever vil ha anledning til å rapportere om saker gjennom skolemiljøreglene i opplæringslova kapittel 12. Dersom en elev melder fra om et fysisk inngrep som ikke den ansatte har meldt ifra om til rektor, må skolen undersøke nærmere. Ansatte som mistenker eller får kjennskap til at en annen ansatt har krenket en elev, har plikt til å melde fra om dette til rektor straks, jf. opplæringslova § 12-5.

Departementet mener at fysiske inngrep ikke automatisk skal utløse aktivitetsplikten i skolemiljøsaker, jf. § 12-4. Dette må bero på en vurdering av om eleven rent faktisk ikke har det trygt og godt etter inngrepet. I de tilfeller hvor eleven ikke har det trygt og godt, vil aktivitetsplikten bli utløst av seg selv. Departementet viser i den forbindelse til Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.5.8.3 på side 51:

Departementet understreker at elever som det blir gjort fysiske inngrep mot som vil være lovlige etter forslaget og dermed ikke en krenkelse, likevel, og av ulike grunner, kan oppleve at skolemiljøet ikke er trygt og godt. I så fall utløses aktivitetsplikten for skolemiljø etter § 12-4.

Av samme grunn er det ikke behov for å lovfeste en bestemmelse om at elever som det blir grepet inn mot skal bli forsvarlig ivaretatt. Dette følger allerede av reglene om skolemiljø og skolens ulovfestede omsorgsansvar.