8 Vilkår for fysisk inngripen

8.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet 21. juni 2024 punkt 6.2 foreslo departementet at vilkårene for fysisk inngripen i opplæringslova § 13-4 skulle gjelde tilsvarende for avverging av psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen.

8.2 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt enkelte høringssvar som gjelder de øvrige vilkårene for å gripe inn fysisk. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus støtter departementets vurderinger i høringsnotatet om vilkårene om at andre tiltak ikke er tilstrekkelige, nødvendighet og forholdsmessighet bør gjelde for forslagene.

Enkelte høringsinstanser mener at loven tydelig bør si at maktbruk som utgangspunkt ikke er tillatt, blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og Forandringsfabrikken.

Akershus fylkeskommune mener departementet bør tydeliggjøre i lovteksten hvem som kan gripe inn fysisk, og at begrepet «tilsette» ikke gir tilstrekkelig veiledning.

UNICEF Norge savner en nærmere vurdering og avgrensning rundt hvilke ansatte som skal ha adgang til å benytte fysiske inngrep, ettersom det kan være særlige forhold ved enkelte elever som ikke alle ansatte verken har mulighet eller bør kjenne til.

8.3 Departementets vurdering

8.3.1 Vilkårene i opplæringslova § 13-4 vil gjelde tilsvarende

Departementet viser til bestemmelsen i opplæringslova § 13-4 om adgangen til å gripe inn fysisk for å avverge fysiske krenkelser av personer eller skade på eiendom.

Dette lovforslaget innebærer at reglene i § 13-4 blir justert slik at det åpnes for fysisk inngripen i to nye situasjoner. Departementet foreslår at vilkårene for bruk av fysisk makt som følger av § 13-4 også skal gjelde tilsvarende for disse to nye situasjonene.

Paragraf 13-4 gjelder etter sin ordlyd for ansatte i skolen (både grunnskolen og videregående skole), leksehjelpen og skolefritidsordningen. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig med en ytterlige avgrensning rundt hvilke ansatte som skal ha adgang til å benytte fysiske inngrep. Vilkårene innebærer at det må foreligge en akutt situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å avverge situasjonen. Når en slik akutt situasjon først foreligger, vil det ikke være hensiktsmessig å begrense adgangen til fysisk inngripen til kun å gjelde ansatte med spesiell kunnskap om de involverte elevene. Vilkåret om at inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig innebærer uansett at den ansatte skal bruke det minst inngripende alternativet, og at inngrepet skal opphøre så snart den psykiske krenkelsen eller den vesentlige forstyrrelsen av opplæringen er over.

Når det gjelder adgangen til å gripe inn dersom en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever, medfører dette vilkåret en naturlig avgrensning i virkeområdet for regelen ved at det må foreligge en opplæringssituasjon. Se nærmere departementets vurderinger i punkt 6.3.

Departementet mener det vil være uhensiktsmessig å skrive uttrykkelig inn i loven at maktbruk som utgangspunkt ikke er tillatt. Det følger allerede av annen lovgivning i hvilken utstrekning maktbruk er forbudt. Departementet mener at det fremkommer tydelig av loven hva slags inngripen som er tillatt. Både inngangsvilkåret om at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige og vilkårene om at inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig og må være forholdsmessig vil ramme inn de aktuelle situasjonene. Dette vil gi de ansatte i skolen gode verktøy for å håndtere de aktuelle situasjonene og vurdere de ulike hensynene opp mot hverandre.

Adgangen til fysisk inngripen etter opplæringslova § 13-4 gjelder ikke i lærebedrifter eller voksenopplæringen, jf. Prop. 62 L (2023-2024) pkt. 7.1. Departementet foreslår at dette skal gjelde tilsvarende for lovforslagene her.

Departementet foreslår at vilkårene for bruk av fysisk makt som følger av opplæringslova § 13-4 og privatskolelova § 3-10 b også skal gjelde tilsvarende for disse to nye situasjonene.

8.3.2 Vilkåret om at andre tiltak ikke er tilstrekkelige

Departementet foreslår som nevnt over at vilkårene i opplæringslova § 13-4 skal gjelde. I dette punktet redegjør departementet nærmere for det felles inngangsvilkåret for all fysisk inngripen; om at andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å avverge situasjonen, jf. § 13-4 første ledd første punktum. Det kommer klart frem av lovteksten at fysisk inngripen ikke kan brukes dersom andre tiltak kan løse situasjonen. Inngangsvilkåret innebærer at andre tiltak enten må være forsøkt eller i alle fall vurdert, før man griper inn. Andre tiltak kan for eksempel være å snakke med eleven for å roe ned situasjonen. Departementet mener at det må være en høy terskel for å gripe inn og andre tiltak må være vurdert og eventuelt forsøkt, før man griper inn fysisk. Et eksempel på en alternativ måte å løse en situasjon på kan være en irettesettelse eller å gi eleven beskjed om å gå bort fra situasjonen.

Utgangspunktet må alltid være at den som skaper uro i klassen eller utsetter en elev for psykiske krenkelser, er den som skal endre adferd. Det innebærer at de ansatte må forsøke å få vedkommende til å slutte med adferden. Man kan ikke legge til grunn at det er en god løsning å be den som blir utsatt for en psykisk krenkelse å fjerne seg fra situasjonen, selv om dette skulle være mulig. Dersom den som utøver den psykiske krenkelsen nekter å slutte, må det gjøres en konkret vurdering av hvordan situasjonen skal håndteres. Departementet understreker at det er viktig å ivareta elevens opplevelse av at skolen er et trygt sted. Det bør være unntaket at man ber en elev som utsettes for psykiske krenkelser om å være den som må tilpasse seg for at situasjonen skal opphøre. I enkelte tilfeller vil det uansett ikke være mulig eller hensiktsmessig å fjerne seg fra situasjonen, for eksempel der den som krenker følger etter en annen elev eller der krenkelsen skjer i klasserommet mens undervisningen pågår.

Ved forstyrrelser av opplæringen tilsier vilkåret om at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige, at mer nærliggende tiltak for å få slutt på en forstyrrelse må være forsøkt først. Dette kan eksempelvis være å snakke med eleven for å roe ned situasjonen, eller å be eleven forlate klasserommet frivillig. Dersom læreren kan be eleven frivillig forlate klasserommet, må dette som hovedregel være forsøkt før eleven eksempelvis tas fysisk ut av klasserommet. Dette må også ses i sammenheng med reglene om bortvisning, jf. opplæringslova § 13-1. Det vil ikke være tillatt å bruke fysiske inngrep for å effektuere bortvisningsvedtak der vilkårene for fysisk inngripen ikke er oppfylt.

Hvorvidt andre tiltak ikke er tilstrekkelige, bør etter departementets syn være en konkret og skjønnsmessig vurdering som den ansatte må gjøre. Her vil den ansatte ha et rom for skjønn i sine vurderinger, jf. Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.5.1.3.

8.3.3 Vilkårene om nødvendighet og forholdsmessighet

Fysiske inngrep skal ikke gå lenger enn nødvendig og må stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas, jf. opplæringslova § 13-4 andre ledd. Departementet foreslår som nevnt at disse vilkårene også skal gjelde for å avverge psykiske krenkelser og vesentlige opplæringsforstyrrelser. Departementet mener at disse vilkårene gir en god avgrensning av hvilke fysiske inngrep som skal være lovlige i disse situasjonene. Departementet mener at like vilkår for alle typetilfellene hvor man kan gripe inn, vil gjøre det lettere å praktisere reglene for de ansatte.

Vilkåret om at inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig innebærer at den ansatte skal bruke det minst inngripende alternativet, og at inngrepet skal opphøre så snart den psykiske krenkelsen eller den vesentlige opplæringsforstyrrelsen er over. I nødvendighetskriteriet ligger også at inngrepet skal være så skånsomt som mulig, og at inngrepet må være egnet til å avverge den aktuelle situasjonen, se nærmere om nødvendighetskriteriet i Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.5.6.3 på s. 47. Dersom flere ulike former for inngripen kan benyttes for å avverge situasjonen, skal man alltid velge den formen som er minst inngripende overfor eleven.

Vilkåret om forholdsmessighet innebærer at inngrepet må stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas. I en vurdering av hva som utgjør et forholdsmessig fysisk inngrep, vil elevens alder og modenhet være et sentralt moment. Aktuelle tiltak kan for eksempel være å holde eleven fast for å avverge at hen utagerer. Departementet legger til grunn at man skal velge type inngrep basert på hva som er minst mulig inngripende, og på hva som er til elevens beste i den konkrete situasjonen.

Hva som er forholdsmessig, må videre bero på hvilke verdier som skal beskyttes. Det må tas i betraktning hvor lenge forstyrrelsene har pågått og i hvilken grad de er gjentagende. Det finnes en terskel for at noe kvalifiserer som en krenkelse, jf. omtalen av krenkelsesbegrepet i opplæringslova § 12-3 i Prop. 57 L (2022–2023) i punkt 69 på s. 611. Ikke alle negative verbale utsagn innebærer psykiske krenkelser. Hvilke handlingsalternativer læreren har overfor eleven og hva som beskyttes ved en eventuell inngripen, vil også gi føringer for hvilken inngripen som kan gjøres i det konkrete tilfelle.

Et spørsmål er om det vil være adgang til å fysisk flytte en elev som motsetter seg det, ut av klasserommet eller bort fra gruppen i friminuttet hvis vilkårene for bruk av fysiske inngrep er oppfylt. Dette kan være en forholdsmessig og nødvendig måte å gripe inn på i noen tilfeller. Samtidig må ikke det å ta eleven ut av klassen bli en løsning skolen benytter uten at skolen tilrettelegger godt nok for at eleven skal kunne være sammen med klassen. Skjer det gjentatte ganger med samme elev, må skolen arbeide aktivt med å forebygge situasjonene og finne alternative løsninger. Departementet viser i den sammenheng til plikten til å forebygge situasjoner som innebærer fysiske inngripen, jf. opplæringslova § 13-3. Et eksempel på når det kan være forholdsmessig og nødvendig å flytte en elev fysisk, vil være hvis eleven blokkerer inngangen til klasserommet slik at undervisningen ikke kan starte opp.

Departementet legger til grunn at en voksen normalt må følge opp og ivareta eleven dersom eleven tas ut av elevfellesskapet. Eleven kan uansett ikke holdes borte fra klassen med tvang lengre enn det som er nødvendig og forholdsmessig ut fra de hensyn som hjemlet det fysiske inngrepet i utgangspunktet.

Et eksempel på en handling som etter omstendighetene kan være nødvendig og forholdsmessig, er å fysisk ta en mobiltelefon fra en elev som filmer en annen elev på en måte eller i en situasjon som vil innebære en krenkelse. Et annet eksempel kan være å holde fast en elev som kontinuerlig springer etter en annen elev og trakasserer denne eleven med ukvemsord eller truende eller skremmende oppførsel. Ved andre former for psykiske krenkelser kan det være aktuelt å føre en elev til en annen del av klasserommet for å få avsluttet en situasjon som oppleves som truende for andre. Ved opplæringsforstyrrelser kan et aktuelt tiltak være å frata eleven en gjenstand som brukes til å lage bråk, eller å holde hendene til en elev for å få stoppet øredøvende lyd, eller holde en elev fast en kort stund for å få kontakt og få i gang en samtale med eleven.