14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Høringsinstansenes syn

Åtte høringsinstanser mener at forslaget innebærer økonomiske og administrative konsekvenser, særlig som følge av økt kompetansebehov. Lillestrøm kommune mener at om lovforslaget skal virke etter hensikten, vil det kunne kreve flere ressurser, og medføre økte kostnader. Statped fremhever at kompetanseheving om bruk av fysisk inngripen og om tilrettelegging for elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring, vil kreve ressurser. Møre og Romsdal fylkeskommune mener at lovforslaget innebærer krav til økt kompetanse for den ansatte og at det må følge ekstra midler og/eller andre nasjonale bidrag til kompetanseheving i forbindelse med lovendringen. Agder fylkeskommune mener at en endring i regelverket som gir utvidet mulighet til å bruke fysisk inngripen vil føre til at det kan bli økt omfang av dokumentasjon.

Utdanningsforbundet mener at forslaget har økonomiske og administrative konsekvenser. Utdanningsforbundet og Barneombudet mener at den reelle kompetansesituasjonen i skolen burde være diskutert nærmere, samt skolens reelle mulighet til å arbeide forebyggende.

14.2 Departementets vurderinger

Høringsforslaget innebærer en utvidelse av hvilke situasjoner reglene om fysisk inngripen i opplæringslova gjelder for. Departementets vurdering er at de fysiske inngrepene i disse situasjonene ikke i seg selv vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

De økonomiske og administrative konsekvensene som er omtalt av høringsinstansene, jf. ovenfor, er knyttet til forebyggings-, dokumentasjons- og meldeplikten, samt til kompetanse hos ansatte i skolene.

Departementet viser til at de økonomiske og administrative konsekvensene av opplæringslova §§ 13-3 og 13-5 og tilsvarende bestemmelser i privatskolelova, er vurdert i Prop. 62 L (2023–2024) punkt 6. Departementet viser der til at god etterlevelse av de øvrige reglene som vil gjelde for fysiske inngrep, særlig forebyggingsplikten, og vilkårene for når fysiske inngrep kan utføres, legger opp til at det bør være få tilfeller av fysiske inngrep, og dermed også få inngrep som skal dokumenteres og meldes fra om. Departementet viser for øvrig til at det allerede i dag følger av skolemiljøreglene at vesentlige forstyrrelser av opplæringen til andre elever og psykiske krenkelser skal forebygges. Departementet vil vise til at dette ikke vil endre seg ved de endringene som foreslås, og legger til grunn at lovforslaget ikke innebærer vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Det er skoleeiers ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanse i virksomheten til å kunne følge kravene som står i loven. Skolen må også i dag sørge for kompetanse hos personalet. Skoleeier avgjør selv hvordan de vil følge opp plikten, og hvilke prioriteringer som skal gjøres om hvem som skal få kompetanseutvikling i hva. Her vil ulike kommuner og skoler kunne ha ulike behov.

Departementet står fast ved de vurderingene som ble gjort i Prop. 62 L (2023–2024). På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at forslaget om å utvide virkeområdet for bestemmelsene ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.