10 Forholdet til skolemiljøreglene

Skolemiljøreglene er gjennomgått i punkt 3 om gjeldende rett, se punkt 3.2 om opplæringslova og privatskolelova. Forholdet mellom reglene om fysisk inngripen og reglene om skolemiljø ble gjennomgått av departementet i forbindelse med dagens regler om fysisk inngripen, se nærmere Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.5.8.

Som departementet da la til grunn, vil fysiske inngrep som er gjort i tråd med vilkårene i opplæringslova § 13-4 ikke utgjøre en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene. Likevel, og av ulike grunner, kan eleven oppleve at det psykososiale miljøet ikke er trygt og godt. I så fall utløses den alminnelige aktivitetsplikten for skolemiljø etter § 12-4. Dette vil gjelde tilsvarende for fysisk inngripen etter dette lovforslaget.

Alle som arbeider i skolen har en plikt til å gripe inn mot krenkelser, jf. § 12-4. Plikten til å gripe inn er knyttet til oppførsel som den ansatte selv er vitne til, og som fortsatt pågår. Ofte vil det handle om å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysingssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 69 på s. 613. Plikten til å gripe inn gir ikke en selvstendig hjemmel til å gripe inn fysisk overfor elevene. Plikten er begrenset til tiltak som er lovlige å gjennomføre, for eksempel etter oppdrager- og omsorgsansvaret eller etter reglene om nødverge og nødrett, eller etter § 13-4, som gir en selvstendig hjemmel for å gripe inn fysisk.

Grensen for plikten til å gripe inn ved krenkelser, herunder psykiske krenkelser, går ved at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 33.6.4.1.3. Plikten til å gripe inn etter skolemiljøreglene kan derfor etter omstendighetene tilsi at den ansatte må gripe inn fysisk, men bare så lenge det kan gjøres uten å utsette seg selv for skade.

Lovforslagene innebærer en utvidelse av i hvilke tilfeller ansatte har mulighet til å bruke fysisk makt. Denne utvidelsen pålegger ikke ansatte nye plikter til å gripe inn etter § 12-4.

Lovforslaget innebærer at ansatte får et nytt verktøy å bruke for å avverge ikke-fysiske krenkelser. Dette vil kunne ha betydning for hvordan en ansatt kan oppfylle plikten til å gripe inn mot krenkelser etter § 12-4. Skolens ansatte har et stort rom for skjønn når det gjelder hvordan plikten til å gripe inn bør utføres. Grensen for plikten til å gripe inn skal fortsatt være at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanse situasjonen. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den som arbeider på skolen å gjennomføre, av hensyn til både elevene og hen selv. Det er viktig at de som arbeider på skolen, i tillegg til å kjenne til plikten til å gripe inn, også har kunnskap om hva som er lov, og om hvordan slik inngripen bør gjøres. Det er kommunenes og fylkeskommunenes plikt å sørge for at skolen har rett og nødvendig kompetanse, jf. § 17-1.