2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Utredning fra Universitetet i Tromsø

Førsteamanuensis Marius Storvik ved UiT utredet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet spørsmålet om det rettslige grunnlaget for bruk av ulike typer tvang og makt i skolen. Departementet mottok utredningen 1. mars 2018. Storvik konkluderte med at det rettslige grunnlaget for bruk av tvang og makt overfor elever er uklart og mangelfullt. Dette gjaldt både regler for å forebygge tvangsbruk, regler om hvordan eventuell bruk skal skje, og krav til saksbehandling mv.

Storvik skriver følgende (side 41-42):

Slik jeg ser det har lovgiver to valg. Lovgiver kan enten late som tvang ikke skjer, eller lovgiver kan underlegge tvangen effektiv kontroll. Bruk av tvang og makt i skolen bør tenne gule lys. Gule lys bør utløse effektiv kontroll. All tvangsbruk bør systematisk evalueres. Det bør fattes vedtak som vurderes av noen utenfor situasjonen. Ikke minst bør elever og foresatte få prosessuelle rettigheter. Uten gule lys blir tvangen et internt og skjult anliggende. Skjult tvang øker risikoen for vilkårlighet og misbruk.

[…]

Utredningen har vist at det er behov for nye rettslige grunnlag for bruk av ulik tvang og makt i skolen.

2.2 Rapport fra Barneombudet

Våren 2018 gikk Barneombudet gjennom alle sakene som fylkesmennene hadde fått om mobbing og andre krenkelser. I flere saker var det tale om fysisk inngripen overfor elever i ulike situasjoner. Barneombudet anbefalte i rapporten God hjelp til rett tid? (juni 2018) at Kunnskapsdepartementet gjennomgår bruken av tvang i skolen og vurderer behovet for rapporteringsrutiner. I tillegg anbefalte ombudet at departementet lager en veileder til skolene om pedagogiske virkemidler for å forebygge bruk av fysisk makt og tvang.

2.3 Offentlig utredning om ny opplæringslov

Opplæringslovutvalget foreslo i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov regulering av mild tvangsbruk i ny opplæringslov, det vil si regulering av tiltak utover de tiltakene det er avklart at skolen kan bruke i kraft av sitt omsorgsansvar, se NOUen punkt 37 og utvalgets forslag til § 12-1. Opplæringslovutvalget foreslo at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk dersom det er nødvendig for å avverge fare for skade på andre personer eller for å avverge vesentlig skade på eiendom. Utvalget foreslo at ansatte også kan gripe inn fysisk for å holde ro og orden dersom det er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Utvalget viste til at ideelt sett burde disse spørsmålene vært utredet grundigere og helst sett i sammenheng med regler om bruk av tvang overfor barn på andre områder. Når utvalget tross dette valgte å foreslå regler, var det fordi det for lenge har vært slik at offentlige utvalg har vist til andre prosesser som begrunnelse for ikke å foreslå slike regler. Utvalget så det som påkrevd at det nå gis regler om bruk av tvang i skolen. Formålet med forslaget var å avverge skade, bedre rettssikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed også øke bevisstheten om bruk av tvang. Utvalget viste videre til at forslaget forhåpentligvis også vil bidra til å begrense bruken av tvang.

2.4 Rapport om bruk av tvang og makt i skolen

Deloitte innhentet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kunnskap om bruken av tvang og makt overfor elever i skolen, ved blant annet å identifisere ulike typiske situasjoner der det benyttes tvang og makt, se rapporten Bruk av tvang og makt i skolen (28. oktober 2019).

Rapporten klarla typetilfeller av tvang og makt i ordinær opplæring og typetilfeller i tilrettelagte opplæringstilbud/forsterkede avdelinger. Rapporten viste at de som er intervjuet generelt sett bruker lite fysisk tvang og makt overfor elever i ordinær opplæring, og at den bruk av tvang og makt som forekommer i hovedsak er knyttet til enkeltelever som over kortere eller lengre perioder har en utagerende atferd, og handler om situasjoner som oppleves som akutte. Det vil si situasjoner der det er fare for at en elev skal skade seg selv, andre elever, ansatte eller eiendom.

Rapporten viste videre at det også er andre situasjoner der ansatte opplever at det er nødvendig å bruke tvang og makt, særlig bruk av fysisk makt for å forflytte eller roe ned elever i tilrettelagte opplæringstilbud/forsterkede avdelinger, for eksempel for å hindre selvkrenkelser.

Rapporten viste at det også ble brukt fysisk makt for å forflytte elever i situasjoner som ikke handler om skadeavverging, men som kan dreie seg om elever som forstyrrer eller ødelegger for undervisning. Dette var mest vanlig i ordinær skole, og da særlig overfor de minste barna, som man enkelt kan forflytte ved bruk av tvang og makt. Det var flere som mente at dette var den mest utbredte formen for tvang og makt i skolen. Rapporten pekte på at det var lite bevissthet om at dette er å regne som bruk av tvang og makt overfor denne elevgruppen.

I tillegg viste rapporten at det ble brukt tvang og makt i tilrettelagte opplæringstilbud og forsterkede avdelinger for å dekke elevers grunnleggende behov for mat og drikke, eller for å gjennomføre trening som er nødvendig av helsemessige årsaker.

Mange av de intervjuede ønsket endringer i regelverket som gjaldt, men ikke nødvendigvis for å åpne opp for mer bruk av tvang og makt i skolen. Det var først og fremst ønske om endringer for å sette tydeligere rammer for hva som er tillatt når det gjelder bruk av tvang og makt i skolen. Det blir ifølge rapporten etterlyst at bruken av tvang og makt omtales eller reguleres i opplæringslova slik at det blir lettere for ansatte i skolene å finne informasjon om temaet, og for å bidra til større bevissthet blant ansatte i skolene. Det ble også etterlyst regler for å ivareta rettsikkerheten i forbindelse med den bruken av tvang og makt som er utbredt i skolene i dag. Dette gjaldt særlig krav om dokumentering/rapportering av hendelser og evaluering i etterkant med tanke på hvordan hendelsen kunne vært unngått. Det ble vist til at det var en underrapportering av hendelser der det ble brukt tvang eller makt overfor elever, særlig når det gjaldt typer hendelser som de ansatte på skolene ikke opplevde som veldig inngripende.

2.5 Høringsnotat 26. august 2021 med forslag til ny opplæringslov

I forbindelse med forslaget til ny opplæringslov og endringer i privatskolelova som ble sendt på høring 26. august 2021, hørte departementet åpent om det burde foreslås regler om bruk av fysisk makt mot elever. Departementet gjorde en vurdering av opplæringslovutvalgets forslag, men foreslo ikke konkrete bestemmelser. Departementet ba om høringsinstansens syn.

Om lag 110 høringsinstanser uttalte seg om temaet. Om lag 70 instanser mente at opplæringslova bør inneholde regler om bruk av fysisk makt mot elever. Mange av dem trakk fram at det er problematisk at det brukes fysisk makt uten at det er regulert i opplæringslova. Det gir usikkerhet og oppfattes som utrygt for både elever og ansatte. De fleste av instansene mente at reguleringen må avgrenses til situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk mot en elev for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom. Et fåtall høringsinstanser mente at det i noen tilfeller bør være adgang til å gripe inn fysisk mot en elev som forstyrrer eller ødelegger for undervisning i en slik grad at det blir en uholdbar undervisningssituasjon. Mange høringsinstanser var imidlertid kritiske til å åpne opp for bruk av fysisk makt i slike situasjoner.

Departementet foreslo ikke konkrete regler i Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), men uttalte at det ville sendes ut et eget forslag om regler om fysisk inngripen på høring våren 2023, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 2.2 på side 32.

2.6 Statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statistikk publisert i 2024 av Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at 22 prosent av lærere på 1. til 10. trinn rapporterer at de har vært utsatt for vold og 24 prosent at de har vært utsatt for hets og trusler, se Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024. Til sammenlikning gjelder dette henholdsvis 5 og 8,8 prosent av de sysselsatte.

2.7 Regler om fysisk inngripen for å avverge skade på personer og eiendom

2.7.1 Høringsnotat 31. mai 2023

En egen høring med konkrete forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen ble sendt på høring 31. mai 2023 og lå til grunn for forslaget i Prop. 62 L (2023–2024).

Departementet foreslo å lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen overfor elever. Forslaget til regler gjaldt offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringslova og skoler godkjent etter privatskolelova.

Departementet foreslo å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer og vesentlig skade på eiendom. I tillegg foreslo departementet å lovfeste en adgang til å gripe inn fysisk mot elever som utviser en adferd som er sterkt sosialt fornedrende dersom det vil være en klar forsømmelse av skolens plikt til å yte nødvendig omsorg ikke å gripe inn. Departementet presiserte at forslaget til lovregulering bare omfatter fysiske inngrep, og at høringsforslaget ikke åpnet for andre tvangstiltak som isolering, mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning. Departementet foreslo et vilkår om at det fysiske inngrepet måtte være nødvendig for å kunne gjennomføres lovlig. Departementet foreslo å lovfeste at de fysiske inngrepene må være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig. Departementet foreslo videre at det skulle være en nedre grense for hvilke tilfeller av fysiske inngrep som skulle omfattes av de foreslåtte reglene. Departementet mente at minimal bruk av fysisk makt burde falle utenfor reguleringen, og at høringsforslaget ikke burde omfatte handlinger som skolen utøver som en del av sitt oppdrager- og omsorgsansvar, slik som vanlig omsorg og grensesetting.

Departementet foreslo å lovfeste enkelte andre plikter i tilknytning til adgangen til å gripe inn fysisk. Departementet foreslo å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Videre foreslo departementet å lovfeste at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført og hvordan eleven ser på saken. I tillegg foreslo departementet å lovfeste at ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og at rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven. Rektor/daglig leder skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Departementet foreslo at rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringslova skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglig leder ved skoler godkjent etter privatskolelova skal melde fra til skolens styre.

Høringsinstansenes synspunkter er nærmere oppsummert i Prop. 62 L (2023–2024) punkt 4.

2.7.2 Prop. 62 L (2023–2024)

På bakgrunn av høringen fremmet Kunnskapsdepartementet Prop. 62 L (2023–2024) den 22. mars 2024, som inneholdt et lovforslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i opplæringslova og privatskolelova, se nærmere omtale i proposisjonens punkt 4. Lovforslaget svarte i det vesentlige til høringsforslaget, men med endringer i ordlyden for å tydeliggjøre og presisere vilkårene for å gripe inn.

Departementet foreslo at ansatte kan gripe inn fysisk i fire ulike tilfeller: dersom det er nødvendig for å avverge at en elev (1) krenker en person fysisk, (2) utsetter seg selv for fysisk fare, (3) skader eiendom, eller (4) utviser adferd som er sterkt fornedrende for eleven selv, jf. forslagene til opplæringslova § 13-4 og privatskolelova § 3-10 b.

Lovforslaget åpnet for at det kan gripes inn fysisk for å avverge alle former for fysiske krenkelser fra elever. Dette inkluderer slag, spark, lugging, biting, spytting, osv.

Lovforslaget åpnet ikke for å gripe inn fysisk for å avverge situasjoner som ikke innebærer fysiske krenkelser. Forslaget omfattet med andre ord ikke psykiske krenkelser som for eksempel trakassering, diskriminering eller mobbing. Forslaget omfattet heller ikke regler for å gripe inn fysisk for å avverge av at en elev ødelegger eller forstyrrer undervisningen for andre elever. Departementet uttalte i den forbindelse under punkt 4.5.2.3 på side 42:

Lovforslaget åpner ikke for å gripe inn fysisk mot krenkelser som ikke er av fysisk art, det vil si rene utsagn eller andre handlinger av hovedsakelig kommunikativ art. Dette inkluderer verbale angrep som ukvemsord, blikking og annet kroppsspråk som innebærer trakassering, diskriminering eller mobbing. Departementet er enig i innspill som har kommet om at det ikke kan utelukkes at psykisk vold kan ha et skadepotensiale som ikke så lett kan avverges på en annen måte. Det bør derfor vurderes nærmere om det bør innføres en slik adgang til å gripe inn fysisk i opplæringslova.

I høringen ble det ikke utredet eller foreslått adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen. Med situasjoner hvor en elev forstyrrer undervisningen mener departementet forstyrrelser i form av f.eks. at en elev bråker så mye at undervisningen ikke kan gjennomføres. Departementet mener slike situasjoner kan ha potensiale for å virke negativt inn på elevenes opplæringsvilkår og lærerens arbeidsvilkår.

Departementet mener at det er behov for å utrede nærmere om det bør gis en adgang til å gripe inn fysisk mot verbale angrep, samt i situasjoner hvor en elev forstyrrer undervisningen. Kunnskapsdepartementet vil utrede ytterligere endringer med sikte på at reglene også skal åpne for bruk av fysisk inngripen i skolen ved ordensforstyrrelser og verbale angrep.

Departementet foreslo at et felles inngangsvilkår for all type fysisk inngripen er at andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å avverge situasjonen. Det kommer klart frem av forslaget at fysisk inngripen ikke kan brukes dersom andre tiltak kan løse situasjonen. Inngangsvilkåret innebar at andre tiltak enten må være forsøkt eller i alle fall vurdert, før man griper inn. Andre tiltak kan for eksempel være å snakke med eleven for å roe ned situasjonen.

Departementet foreslo videre at fysiske inngrep ikke kan gå lenger enn nødvendig og må stå i rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas.

Med fysiske inngrep menes at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven, jf. merknaden til § 13-4 første ledd. Det betyr at lovforslaget ikke åpnet for andre tvangsmidler som isolasjon eller mekaniske tvangsmidler, ransaking, beslag eller annen psykisk eller fysisk tvang eller makt for å straffe eleven. Slik ordlyden i lovforslaget var formulert, fremgikk det klart at det ikke vil være tillatt å gripe inn fysisk for å straffe elever, eller å fortsette å gripe inn fysisk etter at skaden er avverget, fordi dette vil gå utover de formålene det kan gripes inn mot.

Samtidig foreslo departementet i tråd med høringsnotatet å lovfeste en plikt til å forebygge situasjoner som kan føre til at ansatte må gripe inn fysisk, jf. forslaget til opplæringslova § 13-3, og en plikt til å dokumentere og melde fra om situasjoner med fysisk inngripen, jf. forslaget til § 13-5 (se tilsvarende forslag til privatskolelova §§ 3-10 a og 3-10 c).

Utdannings- og forskningskomiteen avga Innst. 389 L (2023–2024) den 28. mai 2024. En samlet komité sluttet seg til lovforslaget. Stortinget vedtok lovforslaget i tråd med komitéens tilrådning. Se nærmere lov 14. juni 2024 nr. 36 om endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m), som svarer til departements lovforslag til regler om fysisk inngripen i Prop. 62 L (2023–2024).

Reglene om fysisk inngripen trådte i kraft 1. august 2024, se opplæringslova §§ 13-3 til 13-5 og privatskolelova §§ 3-10 a til 3-10 c.

2.8 Høringsnotat 21. juni 2024 om regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge psykiske krenkelser og forstyrrelser av undervisningen

Kunnskapsdepartementet sendte et forslag til regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever på høring den 21. juni 2024.

Forslaget til regler gjaldt for offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringslova § 22-1 og skoler godkjent etter privatskolelova.

Departementet foreslo en utvidelse av opplæringlova § 13-4 om adgang til å gripe inn fysisk, slik at det åpnes for fysisk inngripen i disse to situasjonene.

Departementet foreslo at de eksisterende vilkårene og skrankene for bruk av fysisk makt som følger av § 13-4 skulle gjelde for forslagene. Departementet foreslo også at reglene om forebygging, meldeplikt og dokumentasjon (se §§ 13-3 og 13-5) også skulle komme til anvendelse.

Fristen for å komme med høringssvar var 10. oktober 2024. Forslaget ble sendt på høring til følgende instanser:

• Departementene

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Datatilsynet

• Folkehelseinstituttet

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• Norges forskingsråd

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino

• Samisk videregående skole, Karasjok

• Sentralledelsen for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

• Språkrådet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalterne

• Statped

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Elev-, lærling og mobbeombudene i Norge

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Abelia – Forum for Friskoler

• Afasiforbundet

• Akademikerne

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barnevakten

• Blindeforbundet

• Blå Kors

• Dysleksi Norge

• Elevorganisasjonen

• Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforsking

• Fagforbundet

• Fagskolerådet

• Fellesorganisasjonen

• Forandringsfabrikken

• Foreldrenettverk mot mobbing

• Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI)

• Foreningen Mobbing i Skolen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Human-Etisk Forbund

• Hørselshemmede barns organisasjon

• Hørselshemmedes Landsforbund

• Innvandrernes Landsforbund

• Institutt for samfunnsforsking

• ISAAC Norge

• Kristent Pedagogisk Forum

• Kristne Friskolers Forbund

• KS

• Kulturskolerådet

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landslaget for nærmiljøskolen

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Lykkelige barn

• Lærernes Yrkesforbund

• Læringsmiljøsenteret

• Mental Helse Ungdom

• Montessori Norge

• MOT

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning

• Norges Døveforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

• Norsk Kulturskoleråd

• Norsk Leirskoleforening

• Norsk Lektorlag

• Norsk Sykepleierforbund

• Norske Fag og Friskolers Landsforbund

• Norske Kveners Forbund

• Norske Samers Riksforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Odin Stiftelsen

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Private grunnskoler godkjent etter opplæringslova § 22-1

• Redd Barna

• Riksmålsforbundet

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Rådgiverforum Norge

• Samarbeidsforumet av organisasjonene til funksjonshemmede

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

• Sex og politikk

• Skeiv Ungdom

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Steinerskoleforbundet

• Steinerskolenes foreldreforbund

• Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Virke

• Voksenopplæringsforbundet

• YS

Departementet har fått høringssvar fra:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Barneombudet

• Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Politidirektoratet

• Statped

• Statped Divisjon 3

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Utdanningsdirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Agder fylkeskommune

• Akershus fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Ungdommens fylkesråd i Akershus

• Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

• Vestfold fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Vestland ungdomsutval

• Elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge

• Asker kommune

• Bergen kommune

• Bergen kommune – kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Farsund kommune

• Kongsberg kommune

• Kristiansand kommune

• Kvinnherad kommune

• Lillestrøm kommune

• Lindesnes kommune

• Nordre Follo kommune

• Oslo kommune

• Porsgrunn kommune

• Sandefjord kommune

• Sentralt ungdomsråd i Oslo

• Skien kommune

• Stavanger kommune

• Strand kommune, opplæringssektoren

• Time kommune

• Trondheim kommune

• Trysil kommune

• Ullensaker kommune

• Vefsn kommune

• Våler kommune

• Ål kommune

• ADHD Norge

• Akademikerne

• Autismeforeningen i Norge

• Blå Kors Norge

• Delta

• Fagforbundet

• Forandringsfabrikken

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Hørselshemmede barns organisasjon

• ISAAC Norge

• Kristne Friskolers Forbund

• KS

• Lærernes Yrkesforbund

• Lærerprofesjonens etiske råd

• Løvstadskolen

• Nesbru videregående skole

• NLA Høgskolen

• Norges Blindeforbund

• Norsk leirskoleforening

• Norsk Lektorlag

• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

• Opdøl Montessoriskole

• Redd Barna

• Rådet for fysisk helse

• Skolelederforbundet

• Skolenes Landsforbund

• Stabekk skole

• Takle

• UNICEF

• Utdanningsforbundet

• Utdanningsforbundet ved Gakori skole

• Voksne for Barn

• Workinnmarka skole, mellomtrinnet

• Workinnmarka skole, småtrinnet

I tillegg har departementet mottatt høringssvar fra 10 privatpersoner. Enkelte av høringsinstansene har også vedlagt eller omtalt innspill de har fått fra underliggende enheter eller andre lokale enheter. Vestland fylkeskommune har vedlagt innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Lindesnes kommune har vedlagt forslag fra Lindesnes barne- og ungdomsråd. Vefsn kommune har vedlagt innspill fra sitt ungdomsråd. Trøndelag fylkeskommune viser til innspill fra Elevorganisasjonen Trøndelag. Porsgrunn kommune viser også til individuelle innspill fra de ulike skolene i kommunen. Statsforvalteren i Rogaland og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark omtaler innspill som disse har fått fra sine ungdomspaneler. Opdøl Montessoriskole omtaler innspill fra sitt elevråd.

Departementet har mottatt høringssvar uten merknader fra:

• Forsvarsdepartementet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Utlendingsdirektoratet

• Troms fylkeskommune

• Aurskog-Høland kommune

• Elverum kommune

• Horten kommune

• Kristiansund kommune

• Rælingen kommune

Synspunktene til høringsinstansene er omtalt i forbindelse med de ulike forslagene nedenfor. Høringssvarene fra høringsinstansene er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.