7 Arbeidsmarkedet
-
Sysselsettingsraten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt fra 70,1 prosent i 2023 til 69,7 prosent i 2024. Månedstall viser at den falt med 0,6 prosentpoeng gjennom andre halvår 2023 og første halvår 2024, før den økte fra og med juni til 70,0 prosent i september–oktober 2024 og falt til 69,7 prosent i februar 2025.
-
Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Månedstall fra AKU viser at arbeidsledigheten var stabil gjennom 2024 og i starten av 2025. Andelen registrert som helt ledige inkludert arbeidssøkere på tiltak hos Nav (bruttoledigheten) økte gjennom første halvår av 2024 fra 2,4 prosent til 2,6 prosent, for deretter å holde seg stabil på 2,6 prosent gjennom andre halvår av 2024 og starten av 2025. På årsbasis var bruttoledigheten på 2,5 prosent i 2024.
-
Tilgang på ledige stillinger per virkedag hos Nav økte samlet sett med 5,0 prosent fra 2023 til 2024. Tall fra SSB viste en reduksjon i gjennomsnittlig beholdning av ledige stillinger fra 2023 til 2024 på 14,2 prosent.
7.1 Sysselsettingsrate og befolkning
Arbeidsmarkedet gjennom 2024 og starten av 2025
Sysselsettingsraten for aldersgruppen 15–74 år målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt litt i starten av 2024 og lå på 69,7 prosent i mars–juni, før den økte gjennom andre halvdel av 2024 til 70,0 prosent i september–oktober 2024 og deretter falt til 69,7 prosent i februar 2025, se panel A i figur 7.1. Den samme utviklingen fant sted for yrkesandelen, som falt til 72,6 prosent i mars 2024 før den økte gjennom andre halvdel av 2024 og deretter falt tilbake til 72,6 prosent i februar 2025.
Tilgangen på ledige stillinger per virkedag registrert hos Nav falt fra januar til juni 2024, og økte deretter noe fram til september, før den igjen falt gjennom 4. kvartal i 2024, se panel A i figur 7.1. Nivået i februar 2025 på 1 910 stillinger per virkedag var om lag som gjennomsnittet for 2024, og pekte i retning av et rekrutteringsbehov hos bedrifter i februar 2025 på om lag samme nivå som i 2024.
Antall registrert som helt ledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos Nav (bruttoledigheten) steg fra 2,4 prosent av arbeidsstyrken i januar 2024 til 2,6 prosent i februar 2025, men var stabil gjennom andre halvår av 2024. Månedstall for arbeidsledigheten fra AKU viste en flat utvikling i arbeidsledigheten gjennom hele 2024, fra 3,9 prosent i februar 2024 til 4,0 prosent i mars–november før den falt til 3,9 prosent i desember 2024 – januar 2025, se panel B i figur 7.1.1
Figur 7.1 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Januar 2023–februar 2025
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Figur 7.2 gir en oversikt over personer etter arbeidsmarkedsstatus i 2024. Om lag 4,1 millioner bosatte personer var i arbeidsfør alder (15–74 år), hvorav 72,7 prosent var i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er definert som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Sysselsatte utgjorde 69,7 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 4,0 prosent av arbeidsstyrken. 24,7 prosent av de sysselsatte jobbet deltid i 2024. Dette tilsvarer 712 000 personer, herunder 394 000 personer som jobbet kort deltid og 312 000 personer som jobbet lang deltid.2 Av deltidssysselsatte var 66 000 undersysselsatte (deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen én måned) i 2024, en reduksjon på 2 000 personer fra 2023. De undersysselsatte utgjorde 9,0 prosent av de deltidssysselsatte i 2024, uendret fra 2023.
Figur 7.2 Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i 2024
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sysselsettingsraten og befolkning
Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes normalt av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen.3
Ifølge tall fra AKU økte befolkningen i yrkesaktiv alder med 41 000 personer fra 2023 til 2024. Sysselsettingen av bosatte i Norge ifølge AKU økte med 13 000 personer som årsgjennomsnitt i 2024, mens antall arbeidsledige økte med 14 000 personer. Sammenlignet med 2023 var 16 000 flere utenfor arbeidsstyrken i 2024. Av ukrainere bosatt i Norge som innvandret etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 var 31,9 prosent i jobb i februar 2025. Andelen som var i jobb må ses i sammenheng med at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, og av de med botid på to år eller mer var 44 prosent i jobb i juni 2024.4,5,6,7 Innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsraten ned, og den økte innvandringen fra gruppen hvor Ukraina inngår har i perioden 2022–2024 bidratt til å trekke sysselsettingsprosenten for personer i alderen 25–54 år ned med nesten 0,6 prosentpoeng blant kvinner og 0,3 prosentpoeng blant menn.8,9
Boks 7.1 Beregninger av sysselsatte fra SSB
I denne boksen beskrives de ulike statistikkene fra SSB for sysselsatte og populasjonene deres. SSBs statistikker for sysselsetting er:
-
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
-
Registerbasert sysselsettingsstatistikk
-
Statistikk om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger (ARBSTATUS)
-
Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn (ARBLONN) – som omfatter lønnstakere og jobber
-
Nasjonalregnskapet (NR)
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet. I disse statistikkene avgrenses populasjonen til personer i alderen 15–74 år som er registrert som bosatt i Norge.1 Statistikken ARBSTATUS viser befolkningens forhold til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger. For personer i arbeidsstyrken vises sysselsetting kombinert med utdanning eller mottak av offentlige ytelser. Personer utenfor arbeidsstyrken fordeles på statuser som beskriver hvor langt unna sysselsetting de er og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken omfatter alle bosatte i alderen 15 år eller eldre.
Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN) omfatter lønnstakere (antall personer) og arbeidsforhold (jobber). Forskjellen på lønnstakere og jobber er at sistnevnte også inkluderer biarbeidsforhold. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. AKU, ARBSTATUS og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken teller personer med mer enn én jobb kun som én sysselsatt person.
Nasjonalregnskapet og ARBLONN ser på bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, og inkluderer alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i bedrifter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes dermed også utenlandske lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en bedrift hjemmehørende i Norge. Bedrifter hjemmehørende i Norge er bedrifter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder. Personer som er innleide fra utenlandske bedrifter inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske bedrift på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse bedriftene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import.
I likhet med de andre statistikkene fra SSB skiller nasjonalregnskapet mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Nivået for antall sysselsatte personer i 2024 er i stor grad basert på endringene etter nivået som ble etablert for året 2016 som del av den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet publisert november 2021. Metodene og kildebruken fra denne årgangen er videreført for endelige regnskaper fram til og med 2021-årgangen. Fastsettingen av nivåtallet for samlet antall sysselsatte personer i 2016 er utført med utgangspunkt i nivået på sysselsettingen i AKU, informasjon fra a-ordningen om antall sysselsatte som ikke er bosatte i landet, samt anslag for antall sysselsatte i AKU som er ansatte i bedrifter i utlandet.2 Ved beregningen av antall sysselsatte i de ulike næringene er det brukt informasjon fra a-ordningen samt ligningsdata for personlig næringsdrivende.
For årene 2023–2024 er sysselsettingsstatistikken fra nasjonalregnskapet i all hovedsak etablert ved å framskrive nivåene fra endelig regnskap fra 2021 med veksten i antall hovedarbeidsforhold (sysselsatte lønnstakere) i a-ordningen. Definisjonen av hovedarbeidsforhold er i denne sammenheng tilpasset nasjonalregnskapets definisjon for å sikre rett klassifisering av permitterte. Veksten i lønnstakersysselsettingen i AKU er også blitt tillagt noe vekt. Ved framskriving av selvstendige legges det vekt på utviklingen for denne gruppen i AKU og utviklingen for antallet registrerte enkeltpersonsforetak og andre personlige foretak i SSBs statistikk over foretaksdemografi.
1 Fra og med 2021 omfatter utvalget i AKU personer mellom 15–89 år, men i dette kapittelet avgrenses populasjonen til personer mellom 15–74 år.
2 A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, Nav og SSB.
Både sysselsettingsraten og yrkesandelen varierer med konjunkturene. Finanskrisen i 2008–2009 og oljeprisfallet i 2014 bidro til et fall i sysselsetting og yrkesandel, før gjeninnhenting og noen år med sysselsettingsoppgang. Virkningene av koronapandemien i 2020 ga en ny nedgang i både sysselsetting og yrkesandel. Endret sammensetning av befolkningen påvirker også yrkesandelen. I en analyse av perioden 2000–2017 trakk flere eldre og økt innvandring sysselsettingen og yrkesandelen ned, mens økt utdanningsnivå trakk i motsatt retning.10,11,12
Panel A i figur 7.3 viser at yrkesandelen var 72,7 prosent i 2024, og sysselsettingsraten falt litt fra 70,1 prosent i 2023 til 69,7 prosent i 2024.13,14 For personer i aldersgruppen 15–39 år falt sysselsettingsraten fra 2023 til 2024 like mye som for resten av befolkningen, med 0,4 prosentpoeng, og var i 2024 på 75,1 prosent, mens yrkesandelen i 2024 var på 79,9 prosent.15
I panel B er sysselsettingsraten i 2014 og 2024 fordelt på kjønn og aldersgrupper. Den viser at sysselsettingsraten for de over 24 år var høyere for menn enn for kvinner i 2014, og det samme var tilfellet ti år senere. Profilen over livsløpet er om lag den samme for begge kjønn. Panel C i figuren viser differansen mellom sysselsettingsraten i 2024 og 2014 for menn og kvinner, fordelt på aldersgrupper. For de yngre aldersgruppene var sysselsettingsraten i 2024 høyere enn i 2014, mens nivået var lavere for aldersgruppen 40–54 år. Blant de eldre er det en økning i sysselsettingsraten fra 2014 til 2024, og noe av dette kan blant annet skyldes bedre helse, økt utdanningsnivå og virkninger av pensjonsreformen i 2011.16,17,18 Sammenlignet med 2023 var den samlede sysselsettingsraten 0,4 prosentpoeng lavere i 2024. Nedgangen var størst for aldersgruppen 25–39 år, med en reduksjon på 0,8 prosentpoeng for kvinner og 0,4 prosentpoeng for menn. For kvinner i aldersgruppen 40–54 år økte derimot sysselsettingsraten med 0,4 prosentpoeng fra 2023 til 2024.
Figur 7.3 Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet
1 AKU-tall for sysselsetting og arbeidsstyrke (panel A) og sysselsettingsrate etter kjønn og aldersgrupper (panel B og C) er bruddjustert, mens AKU-tall for arbeidsledige (panel D) er målt som bruddjusterte trendtall. Se boks 7.2 i NOU 2024: 6 for detaljer om bruddjusteringen av AKU.
2 I november 2018 var det brudd i Navs statistikk for arbeidsledige. Nav publiserer tall som er korrigerte for dette bruddet både for registrerte arbeidsledige og for summen av registrerte arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak, men ikke lenge tilbake enn til januar 2013. Tall før og etter januar 2013 er dermed ikke fullt ut sammenliknbare.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Innvandring og ikke-bosatte lønnstakere
Nettoinnvandringen til Norge var på et høyt nivå ved inngangen til 2024 som følge av krigen i Ukraina. I løpet av 2024 var nettoinnvandringen fra Ukraina i gjennomsnitt på 3 700 personer per kvartal. Nettoinnvandringen fra Ukraina var likevel 51,6 prosent lavere enn i 2023 (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), og bidro til at samlet nettoinnvandringen til Norge i 2024 falt med 35,6 prosent relativt til 2023. Nettoinnvandringen fra øvrige land falt med 13,6 prosent i samme periode.19
I 2024 var det i gjennomsnitt 86 200 ikke-bosatte lønnstakere (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), en nedgang på 2,1 prosent fra 2023, og 6,9 prosent færre enn i 2019, året før koronapandemien. Figur 7.4 viser sesongjusterte månedstall for antall lønnstakere, og illustrerer hvordan antall ikke-bosatte lønnstakere er under trenden fra før koronapandemien, mens totalt antall lønnstakere er om lag på trenden. Fra august 2024 og utover året falt antall ikke-bosatte lønnstakere, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og industri. Oppgangen i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2023 til 2024 sett under ett i industrien var på 6,1 prosent, mens det innen overnattings- og serveringsvirksomhet var en økning på 0,8 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, som utgjør en av fire av alle ikke-bosatte lønnstakere, hadde en nedgang fra 2023 til 2024 på i gjennomsnitt 9,2 prosent.
Figur 7.4 Antall lønnstakere, alle (venstre akse) og ikke-bosatte (høyre akse). 1 000 personer, endelige tall, sesongjustert. Januar 2016–januar 2025
Kilde: Statistisk sentralbyrå
7.2 Sysselsetting i ulike næringer
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte antall sysselsatte med 0,6 prosent fra 2023 til 2024, med høyest vekst gjennom 2023 og i starten av 2024. Veksten i antall timeverk var høyest i 1. kvartal 2024, før tilnærmet nullvekst ut året. På årsbasis økte antall timeverk med 0,2 prosent fra 2023 til 2024.
Sysselsettingsutviklingen etter næring er vist i tabell 7.1 og figur 7.5.20 Antall sysselsatte innen utvinning av råolje og naturgass økte jevnt gjennom 2023 og 2024. En tilsvarende utvikling fant også sted i verfts- og verkstedindustrien, men her var veksten i både sysselsetting og antall timeverk mer moderat. Samlet sett i industrien var det noe avtakende vekst både i 2023 og 2024 sammenlignet med 2022. Dette er vist i panel A i figur 7.5.
Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og teknisk tjenesteyting vokste sysselsettingen jevnt gjennom 2022. Gjennom 2023 og 2024 har sysselsettingen og antall timeverk i teknisk tjenesteyting vokst videre. For bygge- og anleggsvirksomhet var det på sin side et fall i både sysselsettingen og antall timeverk gjennom nesten hele 2023 og 2024, med et stort fall i sysselsetting i 2. og 3. kvartal 2024, se panel B i figur 7.5.21
Etter en kraftig vekst i sysselsettingen innen overnattings- og serveringsvirksomhet etter pandemien var utviklingen gjennom 2023 og 2024 tilnærmet flat, med unntak av en vekst i 4. kvartal 2024. Antall timeverk innen overnattings- og serveringsvirksomhet falt gjennom 2023 og 2024, med et fall på 0,3 prosent i 4. kvartal 2024. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting falt kraftig gjennom 2023, spesielt i 2. og 3. kvartal. Denne utviklingen må ses i sammenheng med nye regler for utleie av arbeidskraft iverksatt fra og med 1. april 2023, hvor utleie av arbeidskraft inngår som en næring innen forretningsmessig tjenesteyting.22 Nedgangen i sysselsettingen i næringen utleie av arbeidskraft var derimot ikke like kraftig i 2024.23 For faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting vokste sysselsettingen jevnt gjennom 2024. Sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner hadde en flat utvikling gjennom både 2023 og 2024, mens antall timeverk falt jevnt gjennom hele 2024.
Utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning er vist i panel C i figur 7.5. Veksten i sysselsettingen i statsforvaltningen gjennom 2023 og 2024 var noe lavere enn i 2022, og gjennom 2024 har veksten i timeverk vært lavere enn veksten i sysselsettingen. Sysselsettingsveksten i kommuneforvaltningen har til sammenligning vært sterkere i 2024, men med en nedgang i 3. kvartal 2024. Panel D i figur 7.5 viser at sysselsettingsveksten i markedsrettet virksomhet har vært mer moderat gjennom 2023 og 2024 enn for ikke-markedsrettet virksomhet.
Figur 7.5 Sysselsatte etter næring. Sesongjustert endring fra 1. kvartal 2013. Indeks (2013 = 100). 1. kvartal 2013–4. kvartal 2024
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 7.1 Sysselsatte og timeverk ifølge nasjonalregnskapet
|
Nivå |
Endring fra året før i prosent |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Sysselsetting |
Timeverk |
Sysselsetting |
Timeverk |
|||||||
|
2024* |
2024* |
2022 |
2023* |
2024* |
2022 |
2023* |
2024* |
|||
|
I alt |
2 986,0 |
4 200,3 |
3,7 |
1,3 |
0,6 |
3,5 |
0,6 |
0,2 |
||
|
Olje og utenriks sjøfart |
43,6 |
73,8 |
1,2 |
1,6 |
-2,0 |
-1,3 |
1,5 |
-3,0 |
||
|
Fastlands-Norge |
2 942,4 |
4 126,6 |
3,8 |
1,3 |
0,6 |
2,4 |
3,5 |
0,3 |
||
|
Industri og bergverksdrift |
230,5 |
358,4 |
2,6 |
1,1 |
0,9 |
1,0 |
1,8 |
0,5 |
||
|
Annen vareproduksjon |
341,0 |
544,5 |
3,7 |
1,9 |
-1,9 |
1,0 |
3,5 |
-0,7 |
||
|
– Primærnæringer |
69,5 |
123,4 |
1,5 |
1,9 |
1,0 |
-0,3 |
1,3 |
3,9 |
||
|
– Elektrisitetsforsyning |
18,4 |
29,7 |
3,0 |
4,1 |
3,4 |
3,0 |
2,2 |
3,1 |
||
|
– Bygge- og anleggsvirksomhet |
253,1 |
391,4 |
4,3 |
1,7 |
-3,0 |
1,3 |
4,2 |
-2,4 |
||
|
Tjenesteytende næringer ekskl. offentlig forvaltning |
1 471,0 |
2 003,6 |
5,8 |
1,5 |
0,9 |
3,0 |
5,3 |
0,2 |
||
|
– Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass |
37,8 |
59,7 |
5,1 |
4,0 |
3,8 |
2,5 |
3,4 |
4,6 |
||
|
– Varehandel |
364,3 |
448,9 |
2,1 |
0,4 |
-0,3 |
2,1 |
1,4 |
-1,4 |
||
|
– Samferdsel (ekskl. utenriks sjøfart) |
123,9 |
189,7 |
5,5 |
2,7 |
3,2 |
-0,4 |
6,5 |
3,8 |
||
|
– Annen tjenesteyting |
982,8 |
1 365,0 |
7,3 |
1,8 |
1,0 |
3,8 |
6,5 |
0,2 |
||
|
Offentlig forvaltning |
899,9 |
1 220,1 |
0,9 |
0,9 |
1,2 |
2,4 |
1,2 |
0,8 |
||
|
– Statsforvaltningen (inkl. helseforetakene) |
330,3 |
497,5 |
1,7 |
1,5 |
1,0 |
2,6 |
1,2 |
1,4 |
||
|
– Kommune-forvaltningen |
569,6 |
722,7 |
0,5 |
0,6 |
1,3 |
2,3 |
1,2 |
0,4 |
||
* Foreløpige tall
Kilde: Tabell 09175 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
7.3 Arbeidsledighet
AKU-arbeidsledigheten for 2024 sett under ett var 4,0 prosent, opp fra 3,6 prosent i 2023. Målt som nivå varierte arbeidsledigheten mellom 116 000–121 000 personer i 2024, se panel D i figur 7.3. Arbeidsledigheten målt som andel av arbeidsstyrken var litt under gjennomsnittet over tiårsperioden før koronapandemien. For personer i aldersgruppen 15–39 år økte AKU-arbeidsledigheten fra 5,7 prosent i 2023 til 6,0 prosent i 2024.24
AKU viser at det i 2024 i gjennomsnitt var 54 000 arbeidsledige kvinner og 66 000 arbeidsledige menn, se tabell 7.2. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer, noe som tilsier at ledigheten øker mest for menn i en nedgangskonjunktur.25
Tabell 7.2 Arbeidsledige ifølge AKU. 2019–2024
|
Nivå |
Endring fra året før |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
2024 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
||
|
Arbeidsledige i alt, 1 000 personer |
121 |
-2 |
25 |
-8 |
-32 |
11 |
14 |
|
|
Kvinner |
54 |
-2 |
12 |
-4 |
-14 |
6 |
5 |
|
|
Menn |
66 |
0 |
12 |
-3 |
-18 |
5 |
8 |
|
Kilde: Tabell 13618 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
Tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2024 var 9 000 personer med lange arbeidsledighetsperioder (definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år), noe som var en økning på om lag 29 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2023, men om lag 30 prosent lavere enn gjennomsnittet i 4. kvartal for perioden 2015–2023. Langtidsledige regnes hos Nav som personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26/53 uker (varighet som helt ledig).26 Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. I februar 2025 var 17 000 personer langtidsledige i minst 26 uker, en økning på 14,5 prosent sammenlignet med februar 2024 og en økning på 39,9 prosent sammenlignet med februar 2023.
Navs statistikk over arbeidsledighet viser at summen av registrert helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (sesongjustert) økte gjennom 2024, men økningen var mindre i andre halvår enn i de første seks månedene av 2024, se panel D i figur 7.3. Tall fra Nav viser at andelen av de helt ledige (ikke sesongjustert) som var permitterte i februar 2025 var på 7,7 prosent, se figur 7.6. Dette tilsvarte 5 100 personer, noe som var en reduksjon sammenlignet med februar 2024. Av de 9 000 helt og delvis permitterte i februar 2025 var 3 800 personer fra bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag, to konjunktursensitive yrkesgrupper.
Figur 7.6 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og arbeidssøkere på tiltak. Andel av arbeidsstyrken (ikke sesongjustert). Januar 2021–februar 2025
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
I januar 2024 var arbeidsledigheten (sesongjustert) høyest innen reiseliv og transport, med 3,3 prosent helt ledige eller på arbeidsmarkedstiltak, og arbeidsledigheten for denne gruppen økte til 3,6 prosent i starten av 2025, se figur 7.7.27 Felles for alle yrkesgruppene var en økning i (sesongjustert) arbeidsledighet gjennom 2024.
Figur 7.7 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og arbeidssøkere på tiltak, utvalgte yrker. Andel av arbeidsstyrken (sesongjustert). Januar 2023–februar 2025
Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Beregningsutvalget
7.4 Ledige stillinger
Årlig er det store strømmer i arbeidsmarkedet. Tilgang og beholdning av ledige stillinger brukes som indikatorer for etterspørsel etter arbeidskraft, for eksempel for å si noe om konjunktursvingninger. Flere ledige stillinger kan imidlertid også være et uttrykk for økt mangel på arbeidskraft, og økt tilgang på ledige stillinger kan følge av at flere bytter jobb. Navs bedriftsundersøkelse fra våren 2024 viser at det var utfordringer med å rekruttere arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, hvor 25,5 prosent av virksomheter i undersøkelsen svarte at de ikke fikk ansatt personer og ytterligere 14,6 prosent måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn den etterspurte. Tilsvarende gjennomsnitt for alle virksomheter i undersøkelsen var 14,0 og 9,0 prosent. Dette er vist i figur 7.8. Andelen virksomheter innen helse- og sosialtjenester som ikke fikk ansatt personer falt sammenlignet med 2023, da andelen var på 30,5 prosent, og peker i retning av noe mindre rekrutteringsproblemer i denne næringen.
Figur 7.8 Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller som har vært nødt til å ansette noen med annen formell kompetanse. Prosent. Våren 2024
Kilde: Navs bedriftsundersøkelse 2024, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Regionalt nettverk 1/2025, publisert av Norges Bank 20. mars 2025, viste at 24 prosent av bedrifter i undersøkelsen rapporterte at knapphet på arbeidskraft begrenset deres produksjon.28 Dette var det samme nivået som i foregående runde i september og desember 2024 (Regionalt nettverk 3/2024 og Regionalt nettverk 4/2024). Som tidligere rapporterte oljeleverandører i større grad om knapphet enn gjennomsnittet.
I 2024 var det en økning i tilgangen på ledige stillinger registrert hos Nav (målt som sum av tilgang på ledige stillinger per år) på 23 200 (tilsvarende en økning på 5,0 prosent), se tabell 7.3. Nivået på tilgangen på ledige stillinger var 117 000 over gjennomsnittet de siste ti årene. Oppgangen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos Nav fra 2023 til 2024 var spesielt stor innen undervisning (83,3 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (37,1 prosent) og barne- og ungdomsarbeid (29,4 prosent). Målt i antall var tilgangen på ledige stillinger i 2024 størst i helse, pleie og omsorg med 120 090, til tross for en nedgang på 4,3 prosent fra 2023.
SSBs tall for beholdningen av ledige stillinger (målt som gjennomsnittlig beholdning gjennom året) falt med 16 800 eller 14,2 prosent fra 2023 til 2024. Sesongjusterte tall viser at veksten i antall ledige stillinger var høyest i 1. kvartal 2024, og spesielt for kunstnerisk virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter og offentlig administrasjon og forsvar. Sesongjustert falt antall ledige stillinger med 14,4 prosent i 2. kvartal, men økte med 1,1 prosent i 3. kvartal 2024 før et fall på 11,7 prosent i 4. kvartal.
Sesongjusterte tall for ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger (sum av antall stillinger og arbeidsforhold) nådde en topp i 1. kvartal 2024 på 3,6 prosent og falt deretter til 3,1 prosent i 3. kvartal og videre til 2,8 prosent i 4. kvartal. I 4. kvartal hadde næringene pleie- og omsorgstjenester i institusjon og forretningsmessig tjenesteyting høyere forholdstall enn gjennomsnittet, mens helsetjenester og industri hadde færre ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger. Forholdstallene for hver næring for 4. kvartal 2024 er vist i figur 7.9.
Figur 7.9 Ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger.1 Etter næring. Prosent (sesongjustert). 4. kvartal 2024
1 Stiplet vertikal linje viser gjennomsnittlig ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 7.3 Registrerte arbeidsledige og tiltaksdeltakere, og ledige stillinger.1 I 1 000 personer, om ikke annet er angitt. 2019–2024
|
Nivå |
Endring fra året før |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
2024 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
||||
|
Registrert helt ledige, gjennomsnitt, Nav |
59,8 |
-2,1 |
78,5 |
-53,1 |
-36,7 |
1,0 |
6,7 |
|||
|
Langtidsledige i minst 26 uker2 |
15,9 |
-0,5 |
8,2 |
4,6 |
-15,1 |
-1,8 |
2,4 |
|||
|
Langtidsledige i minst 53 uker2 |
6,3 |
0,0 |
1,4 |
5,0 |
-5,9 |
-2,6 |
1,1 |
|||
|
Helt permitterte, gjennomsnitt |
3,9 |
-0,6 |
57,6 |
-36,8 |
-17,6 |
-0,8 |
0,2 |
|||
|
Tiltaksdeltakere (arbeidssøkere), gjennomsnitt |
14,7 |
-2,1 |
-1,3 |
3,2 |
-3,3 |
-2,1 |
4,0 |
|||
|
Delvis ledige, gjennomsnitt |
22,5 |
-1,9 |
60,3 |
-29,7 |
-31,4 |
-3,7 |
0,9 |
|||
|
Tilgang ledige stillinger, Nav3 |
491,4 |
7,3 |
-1,8 |
126,5 |
30,2 |
-106,9 |
23,2 |
|||
|
Ledige stillinger (nivå), SSB4 |
101,3 |
4,6 |
-9,8 |
26,1 |
18,0 |
11,3 |
-16,8 |
|||
|
Ledige stillinger (prosent og prosentpoeng), SSB5 |
3,2 |
0,2 |
-0,3 |
0,8 |
0,4 |
0,3 |
-0,5 |
|||
1 Gjennomsnittlige månedstall. Det er brudd i Navs statistikk over antall arbeidsledige fra og med november 2018 på grunn av ny registreringsmetode. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før. Fra og med 1. januar 2021 overtok Nav ansvaret for statistikken om registrerte ledige fordelt etter utdanning og innvandrerbakgrunn, i henhold til nasjonalt program for offisiell statistikk.
2 Alle arbeidsledige med en sammenhengende arbeidsledighetsperiode på minst 26/53 uker (varighet som helt ledig) som ikke har vært i jobb eller vært i arbeidsmarkedstiltak.
3 Total tilgang gjennom året, ikke gjennomsnitt per måned.
4 Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen for antall ledige stillinger totalt og fordelt på næring, målt som en beholdningsstørrelse. Statistikken er sammenlignbar med tilsvarende statistikk i europeiske land. Nivået fra SSBs statistikk for ledige stillinger er høyere enn Navs månedlige statistikk, da SSBs statistikk blant annet også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på bedriftenes egne hjemmesider.
5 Ledige stillinger i prosent av antall stillinger (sum av ledige stillinger og antall arbeidstakerforhold).
Kilder: Tabell 08836 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
7.5 Midlertidig ansatte og deltid
Midlertidig ansatte utgjorde ifølge AKU 8,3 prosent av alle ansatte i 2024. I perioden 2009–2023 har andelen variert mellom 7,7 og 9,3 prosent (se figur 7.10), med en oppgang fra 8,0 prosent i 2023 til 8,3 prosent i 2024. Flere personer som tidligere ville vært klassifisert som selvstendig næringsdrivende blir nå definert som ansatte etter omleggingen i januar 2021. Det kan drive noe av økningen fra 2020 til 2021.29 Tallene fra og med 2021 er dermed ikke sammenlignbare med de tidligere årene, se figur 7.10.
Figur 7.10 Midlertidig ansatte, i prosent av alle ansatte. Ikke-bruddjustert.1 2009–2024
1 Tidsserien er ikke bruddjustert for bruddet fra 2020 til 2021 (markert med stiplet linje), og dermed er nivåene i 2021–2024 ikke sammenlignbare med tidligere år og endring fra 2020 til 2021 er ikke sammenlignbar.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Heltidssysselsatte lønnstakere utgjorde ifølge AKU 75,3 prosent av de sysselsatte i 2024, mens 24,4 prosent var deltidssysselsatte. Innslaget av deltid falt fra året før, og andelen deltidssysselsatte med kort deltid (1–19 timer per uke) falt også. 103 000 personer i gruppen deltidssysselsatte lønnstakere i 2024 ønsket å kunne jobbe mer, som tilsvarte 2,5 prosent av befolkningen og 14,5 prosent av alle deltidssysselsatte.30,31 Antall personer i gruppen deltidssysselsatte lønnstakere som ønsket å jobbe mer var uendret fra 2023 til 2024.
Et utvidet arbeidsledighetsbegrep som inkluderer deltidssysselsatte som ønsket og kunne jobbe mer, arbeidsledige personer (som søker jobb og er tilgjengelig), personer utenfor arbeidsstyrken som har søkt jobb, men ikke er tilgjengelig, og personer utenfor arbeidsstyrken som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelig utgjorde 8,1 prosent av befolkningen i 2024, en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2023.32
7.6 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger
Tabell 7.4 viser at det i 2023 var 70,1 prosent av lønnstakerne som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 13,8 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Sistnevnte andel har økt fra 11,9 prosent i 2016. Fra 2021 til 2022 økte andelen lønnstakere som falt under kategorien «ellers». Det må ses i sammenheng med en endring i datagrunnlaget for mottakere av sykepenger, som medførte at flere ble etterregistrert i kategorien «ellers» for 2022-tallene sammenlignet med tidligere år.33
Tabell 7.4 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger.1 2021–2023
|
2021 |
2022 |
2023 |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Personer |
Prosent |
Personer |
Prosent |
Personer |
Prosent |
|||
|
Kun lønnstakere |
1 878 139 |
71,8 |
1 894 585 |
70,9 |
1 892 774 |
70,1 |
||
|
Lønnstakere |
||||||||
|
– under ordinær utdanning |
352 565 |
13,5 |
363 205 |
13,6 |
371 129 |
13,8 |
||
|
– som mottar arbeidsavklaringspenger |
26 593 |
1,0 |
28 127 |
1,1 |
29 591 |
1,1 |
||
|
– som mottar uføretrygd |
48 779 |
1,9 |
48 958 |
1,8 |
48 964 |
1,8 |
||
|
– som mottar AFP/alderspensjon |
109 911 |
4,2 |
112 932 |
4,2 |
117 575 |
4,4 |
||
|
– ellers |
199 005 |
7,6 |
223 567 |
8,4 |
238 230 |
8,8 |
||
|
Lønnstakere samlet |
2 614 992 |
100 |
2 671 374 |
100 |
2 698 263 |
100,0 |
||
1 Statistikken over sysselsatte (lønnstakere) og kombinasjon av utdanning og mottak av ytelser omfatter bosatte i alderen over 15 år. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år og statistikken foreligger til og med 2023. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen, hvor arbeidsstyrken blir prioritert høyest. I kategorien «ellers» inngår blant annet mottakere av dagpenger, sykepenger, kontantstøtte, sosialhjelp og personer med ukjent status.
Kilde: Tabell 12837 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
Fotnoter
Se boks 7.3 i NOU 2024: 6 for omtale av månedstall fra AKU. Månedstall fra AKU som brukes i dette kapittelet er trendtall, som representerer en underliggende tendens og konjunktursykluser, og som har bedre aktualitet enn tremåneders glidende gjennomsnitt.
Personer som har avtalt arbeidstid mellom 1 og 19 timer per uke defineres som kort deltid. Lang deltid består av personer som har avtalt arbeidstid mellom 20 og 36 timer per uke, unntatt personer som oppgir dette som heltid. 37 timer og mer regnes som heltid. I 2024 jobbet 6 000 personer deltid med varierende antall timer.
I dette avsnittet følges AKUs sysselsettingsdefinisjon. AKU-statistikk bygger på en utvalgsundersøkelse og er dermed beheftet med større usikkerhet. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene, og boks 7.2 i NOU 2024: 6 for bruddet i AKU som følge av omleggingen fra og med 2021.
Berge, C. og Skjæveland, M. H. (2025): Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Statistisk sentralbyrå.
55 prosent av alle ukrainere som har fullført introduksjonsprogrammet innen utgangen av juni 2024 var i jobb i september 2024, se Kvalø, E. J. H. (2024): Mange ukrainske flyktninger i salgs- og serviceyrker, Statistisk sentralbyrå.
Se også boks 7.4 i NOU 2024: 6 for mer om hvordan ukrainere inngår i AKU.
Skjæveland, M. H. og Villund, O. (2024): En av tre ukrainere i jobb, Statistisk sentralbyrå.
Aamodt, I. (2025): Vi er fortsatt en del på hjemmekontor, Statistisk sentralbyrå.
Litt over 20 000 lønnstakere (bosatte og ikke-bosatte) fra Ukraina jobbet i Norge i januar 2025 ifølge endelige månedstall, en økning på om lag 70 prosent fra januar 2024.
Bhuller, M. og Eika, L. (2020): Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? Søkelys på arbeidslivet, 37 (1–2), 20–37, DOI.
Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting, NOU 2019: 7, Arbeids- og sosialdepartementet.
Strukturelle forhold som globalisering, konkurranse og teknologisk utvikling, og institusjonelle forhold som utformingen av arbeidsmarkedspolitikken og velferdsordninger, kan også ha betydning for utviklingen.
Sysselsettingsraten kan måles ved AKU, som baserer seg på bosatte, eller ved nasjonalregnskapet, som også inkluderer en del sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Dersom en skal benytte sistnevnte som indikator for utviklingen i sysselsettingsraten må befolkningen justeres tilsvarende.
Fallet i sysselsettingsraten på 0,4 prosentpoeng fra 2023 til 2024 var innenfor feilmarginene til AKU.
Dette er beregnet basert på summen av nivåene for aldersgruppene 15–24 år og 25–39 år.
Lunde, E. S. og Allertsen, L. (2025): Mange seniorer har god helse, Statistisk sentralbyrå.
Kool, I. og Svendsen, T. (2024): Seniorenes utdanningsnivå har økt markant, Statistisk sentralbyrå.
Fredriksen, D., Holmøy, E., Strøm, B. og Stølen, N. M. (2019): Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser. Søkelys på arbeidslivet, 36 (4), 266–281, DOI.
Befolkningsstatistikken som ligger til grunn for tallene om nettoinnvandring bygger på registrerte bosatte. Derfor er verken arbeidsinnvandrere på korttidsopphold eller asylsøkere uten oppholdstillatelse med i denne statistikken.
I dette avsnittet følges nasjonalregnskapets sysselsettingsdefinisjon. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene.
Spesielt innen byggevirksomheten har fallet i antall jobber vært stort, se Skjæveland, M. H. og Bye, K. S. (2024): Lavere vekst i månedslønnen, Statistisk sentralbyrå og Bye, K. S. (2025): Månedslønnen økte med 3 000 kroner, Statistisk sentralbyrå.
Berge, C. og Edelmann, F. S. (2023): Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft, Statistisk sentralbyrå.
Edelmann, F. S. (2024): Nedgangen i utleie av arbeidskraft har stoppet opp, Statistisk sentralbyrå.
Dette er beregnet basert på summen av nivåene for aldersgruppene 15–24 år og 25–39 år.
Jensen, R. S. og Øistad, B. S. (2019): Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på virksomhetsnivå. Fafo-rapport 2019: 17.
Varigheten regnes fra det tidspunkt en person første gang melder seg som helt arbeidsledig eller når personen melder seg som helt arbeidsledig etter avbrudd av minst to ukers varighet. Avbrudd omfatter (i) deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, (ii) heltidsarbeid, (iii) deltidsarbeid, og (iv) perioder hvor personen ikke er arbeidssøker. Varigheten er definert som en sammenhengende arbeidsledighetsperiode der nevnte brudd ikke har forekommet, og personen ikke er definert med nedsatt arbeidsevne.
Andel av arbeidsstyrken etter yrke som er arbeidsledig er beregnet fra antall helt ledige og personer på tiltak (sesongjustert) etter yrke delt på arbeidsstyrken etter yrke avledet fra månedstall (ikke sesongjustert) for permitterte etter yrke.
Spørsmålet om knapphet på arbeidskraft er kun stilt til bedriftene som har oppgitt å ha full kapasitetsutnytting, men de rapporterte tallene gjengir andelen av alle som er med i intervjurunden.
Horgen, E. H. og Sundt, C. (2021): Beskrivelse av brudd i sentrale variabler i AKU. Statistisk sentralbyrå.
Dette er personer som ønsker å jobbe mer og kan starte med økt arbeidstid innen én måned (omtalt som ufrivillig deltid i AKU). Til forskjell fra undersysselsatte behøver de ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid.
For mer om kjennetegnene til deltidsjobber, se Røv, V. (2024): Deltidsjobber utgjør nesten en tredel av alle jobber, Statistisk sentralbyrå.
Sundt, C. (2022): Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet? Statistisk sentralbyrå.
Endringen i datagrunnlaget er omtalt under «Sammenlignbarhet over tid og sted» for statistikken som ligger til grunn for tabell 7.4, se Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger.