6 Lønn og lønnskostnader

I dette vedlegget beskrives sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader og utviklingen i disse, jf. omtale i Holden IV-utvalgets utredning NOU 2023: 30.

Begreper

Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid, sluttvederlag og opsjoner knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt.

Lønnskostnadene er summen av direkte og indirekte lønnskostnader. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, permisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver). I tabellene i dette vedlegget vises lønnskostnader regnet per årsverk, se definisjon av årsverk i nasjonalregnskapet i vedlegg 2.

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 8, utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Antall utførte timeverk inkluderer overtid, mens fravær som ferie, permisjon og sykefravær holdes utenom. Dersom sykefravær i arbeidsgiverperioden øker, vil det trekke opp timelønnskostnadene. Tilsvarende vil mer permanente endringer i arbeidstids- og feriebestemmelser påvirke timelønnskostnadene. Arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger er, i tillegg til arbeidstid, av størst betydning for forskjellen mellom lønn og lønnskostnad per utførte timeverk.

Nærmere om sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn (påløpt)

T.o.m. 2021 utarbeidet nasjonalregnskapet påløpt årslønn etter næring. Årslønnen i nasjonalregnskapet omfattet da avtalt lønn med faste tillegg inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke var inkludert. For en lønnstaker er dette lønnen en normalt vil motta i løpet av kalenderåret hvis det arbeides fulltid uten fravær og betalt overtid.

Etter 2021 har påløpt årslønn bare blitt beregnet samlet for alle næringer, og basert på korrigering av utbetalt årslønn i forhold til når etterbetalinger påløper, se vedlegg 2. Gitt denne metodeendringen, er ikke lenger den påløpte årslønnen direkte sammenlignbar med nasjonalregnskapets lønn- og lønnskostnader per årsverk. Dette har å gjøre med at populasjonen bak tallene har noe ulik definisjon, blant annet inkluderes rekrutter i førstegangstjeneste som lønnsmottakere i nasjonalregnskapet, mens disse ikke inngår i beregningen av utbetalt årslønn. Samlet sett omfatter nasjonalregnskapet i overkant av 100 000 flere årsverk enn lønnsstatistikken (heltidsekvivalente) i 2024. Om lag en tredel av disse ligger i offentlig administrasjon og forsvar. Andre næringsgrupperinger med avvik er varehandel, overnatting og servering, samt helse- og sosialtjenester (inkludert offentlig drift av helse- og sosialtjenester). Følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

• endringer i overtid

• endringer i sykefravær

• endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

• endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

• endret sats for feriepenger

• forskjeller i populasjon

Tabell 6.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk i Norge siden 2015. I 2023 var forskjellen i antall virkedager fra 2022 en viktig årsak til avvik. I 2024 var det samme antall virkedager som i 2023, og forskjellene i 2024 skyldes dermed andre forhold. Avviket er imidlertid mindre enn i 2023. Tallene for 2023 og 2024 er imidlertid beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier bygger på et foreløpig kildemateriale.

Utviklingen i lønn og lønnskostnader per årsverk i 2024

Tallene for statsforvaltningen for utbetalt årslønn i dette vedlegget er påvirket av at lønnsoppgjøret i staten ikke er inkludert i tallgrunnlaget for 2024 på grunn av konflikten våren 2024. Dette kan påvirke lønn og lønnskostnader per årsverk. Tabell 6.3 viser nivået på lønn og lønnskostnader per årsverk samlet for alle næringer og for utvalgte næringer slik det framkommer i nasjonalregnskapet. Påløpt årslønn slik den ble beregnet i nasjonalregnskapet vises t.o.m. med 2021. Som sammenligningsgrunnlag vises også påløpt årslønn beregnet etter ny metode samlet for alle næringer, mens utbetalt årslønnen er lagt inn for de respektive næringene.

Tabell 6.4 viser den prosentvise årlige veksten i lønn og lønnskostnader per årsverk og i utbetalt årslønn. Som gjennomsnitt over en ti-årsperiode er det liten forskjell på veksten i de tre lønnsbegrepene, men større variasjoner kan forekomme i de ulike årene. I 2024 var veksten i lønn per årsverk betydelig over veksten i utbetalt lønn i industrien, overnattings- og serveringsvirksomhet og i statlig og kommunal forvaltning. I de andre grupperingene var veksten i lønn per årsverk godt under veksten i utbetalt lønn. Variasjonene kan delvis forklares med at lønn per årsverk følger prinsippene i nasjonalregnskapet, at populasjonen er litt forskjellig, og at veksten påvirkes av endringer i for eksempel overtid, sykefravær og permisjoner. Veksten i lønnskostnader per årsverk utvikler seg gjennomgående i takt med veksten i lønn per årsverk. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften som ble innført for lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023, førte imidlertid til at lønnskostnader per årsverk økte mer enn lønnen dette året.

I tabell 6.5 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt utgjør lønnen om lag 79 prosent, arbeidsgiveravgiften i underkant av 12 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I industrien utgjorde lønnen 80,4 prosent og pensjonskostnadene mv. 7,8 prosent i 2024. I offentlig forvaltning utgjorde lønnen 75,8 prosent av samlede lønnskostnader, og pensjonskostnader mv. 13,1 prosent. I de fleste områdene var andelen til pensjonskostnader noe høyere i slutten enn i begynnelsen av den siste tiårsperioden.

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

I figur 6.1 sammenlignes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Lønn per årsverk i offentlig forvaltning relativt til industrien var om lag 90 prosent i 2024, litt høyere enn i 2023. Til sammenlikning utgjorde lønn per årsverk i 2015 86 prosent av industriens. Regnet per timeverk var offentlig forvaltnings lønn 95 prosent av lønnen i industrien i 2024, 0,9 prosentpoeng lavere enn året før. Både lønn per årsverk og lønn per timeverk i offentlig forvaltning økte om lag 1 prosentpoeng mer enn i industrien fra 2023 til 2024.

En tilsvarende sammenligning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 6.2. Lønnskostnader per timeverk har vært litt høyere i offentlig forvaltning enn i industrien etter 2016. Den relative forskjellen avtok i 2024, men offentlig forvaltning ligger fortsatt over industrien. Regnet per årsverk, utgjorde lønnskostnadene i forvaltningen 95 prosent av industrien lønnskostnader i 2024. Dette forholdet har vært stabilt siden 2018.