5 Internasjonal økonomi

• Den geopolitiske uroen, herunder Russlands krig i Ukraina og kriger i Midtøsten, fortsetter. Videre har presidentskiftet i USA bidratt til at usikkerheten om den økonomiske politikken i landet og utviklingen i internasjonal handel har økt betraktelig. Isolert sett trekker dette vekstutsiktene ned, mens økte forsvarsinvesteringer virker motsatt.

• Den økonomiske aktiviteten hos Norges 25 viktigste handelspartnere steg med 1,6 prosent i fjor, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. OECDs og IMFs anslag peker mot en vekst i BNP hos våre handelspartnere på 1,9 prosent i år. Til sammenlikning var veksten hos våre handelspartnere 2,3 prosent som gjennomsnitt for årene 2011–2019, altså i perioden mellom den internasjonale finanskrisen og pandemien. Bak gjennomsnittstallene ligger betydelige forskjeller mellom land. I 2025 forventes den økonomiske veksten i USA å avta, men likevel bli klart høyere enn i euroområdet.

• Gjennom fjoråret kom inflasjonen ned og er nær målet i flere økonomier. OECD anslår at prisveksten går ned fra 2024 til 2025 for handelspartnerne samlet sett. Usikkerheten fremover er stor, blant annet på grunn av økte handelsbarrierer.

• Styringsrentene er satt ned hos mange av våre handelspartnere i 2024.

5.1 Utviklingen i internasjonal økonomi den senere tid

De siste fem årene har vært preget av koronapandemien, krig i Europa og økte energi- og matvarepriser. Det har dempet den økonomiske veksten og trukket opp inflasjonen. Sentralbankene møtte den økte prisveksten med høyere styringsrenter. Mens inflasjonen nådde toppen i løpet av 2022 ble styringsrentene, både i euroområdet og USA, økt til godt inn i 2023. I 2024 startet sentralbankene å redusere styringsrenten, og inflasjonen er nær målet i flere økonomier. Den økonomiske veksten gjennom 2024 var positiv i de fleste land, med relativt sterk vekst i USA og relativt svak vekst i Europa. Arbeidsledigheten ligger fortsatt på historisk sett nokså lave nivåer hos flere av våre viktigste handelspartnere, samtidig som sysselsettingsandelen er høy.

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en oppgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA på 2,8 prosent fra 2023 til 2024. For euroområdet var det en økning på 0,7 prosent. Disse anslagene er basert på begrenset informasjon og blir erfaringsmessig revidert. I Europa, som ble særlig hardt rammet av høye energipriser etter Russlands invasjon i Ukraina, var utviklingen svak i Tyskland med en viss nedgang i BNP gjennom fjoråret. På den andre siden bidro særlig Spania til å trekke opp veksten. Utviklingen i tysk bilindustri og energiintensiv industri er svak. I bilindustrien har det vært en stor nedgang i både antall produserte biler og antall ansatte de senere årene. Kombinasjonen av høye energipriser, overgangen til elbiler og sterk konkurranse fra Kina har truffet bilindustrien hardt.

Kilder: OECD, Eurostat, Statistics Sweden (SCB) og U.S. Bureau of Economic Analysis (BEA).

I OECD-området som helhet var yrkesdeltakelse og sysselsettingsandel for aldersgruppen 15–64 år henholdsvis 74 og 70,3 prosent i 3. kvartal 2024. Dette er de høyeste nivåene som er registrert siden henholdsvis 2008 og 2005. Yrkesdeltakelsen var 67,1 prosent for kvinner og 81 prosent for menn. Sammenlignet med situasjonen i forkant av pandemien i 2019, har oppgangen i både yrkesdeltakelsen og sysselsettingsrate vært sterkere i EU enn i USA. Det kan ses i sammenheng med at befolkningen i arbeidsfør alder (15–64 år) i EU fra 2019 til 2023 i gjennomsnitt har avtatt med 600 000 personer årlig, mens det i USA har vært en økning på 400 000 personer årlig.

Arbeidsledigheten (AKU) i OECD-området utgjorde i desember 2024 4,9 prosent av arbeidsstyrken, og har ligget på eller like under 5,0 prosent siden mars 2022. Sammenlignet med i forkant av pandemien, i 2019, har det vært en nedgang på 0,4 prosentpoeng. Ledigheten i USA er 0,7 prosentpoeng lavere enn OECD-gjennomsnittet, mens EU ligger 1 prosentpoeng over. Arbeidsledigheten i Sverige har steget gjennom de siste 2 årene, og økingen har vært sterkere enn i USA og Storbritannia, se figur 5.2

Kilde: OECD.

Beholdningen av ledige stillinger i USA har falt siden mars 2022. Antall arbeidsledige per ledige stilling er fortsatt lavt, men har steget fra en bunn på 0,5 i januar 2023 til 0,9 i desember 2024, og er nå på nivå med året før pandemien. I EU og euroområdet økte antall sysselsatte med hhv. 0,8 prosent og 1,0 prosent i 3. kvartal 2024, målt fra 3. kvartal 2023. Veksten i antall sysselsatte har vært avtagende siden 1. kvartal 2022. Lavere vekst i Tyskland er også tydelig i arbeidsmarkedet, der det var en nedgang i ledige stillinger på 25 prosent fra 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024.

I USA har lønnsveksten dempet seg, til en 12-månedersvekst i timelønningene på 4,1 prosent i januar, mot 4,3 prosent ett år tidligere. Den europeiske sentralbankens (ECB) lønnsindikator (forhandlede lønnsavtaler) viser at lønnsveksten i euroområdet var 4,1 prosent i 4. kvartal 2024, mot 4,5 prosent ett år tidligere.

Naturgass er viktig både for oppvarming og elektrisitetsproduksjon i Europa, og de høye gassprisene etter at Russland reduserte gasseksporten til Europa, fikk betydelig innvirkning på inflasjonen i Europa. I det europeiske gassmarkedet er det nå bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det må ses i sammenheng både med at etterspørselen etter gass avtok og med at russisk gass ble erstattet, særlig med flytende naturgass (LNG) fra USA. Gassprisene i Europa er likevel fortsatt langt over nivået i USA og fortsatt høyere enn før pandemien, noe som har bidratt til å svekke utviklingen i industriproduksjonen i EU.

Kilder: Intercontinental Exchange (ICE) og Energy Information Administration (EIA).

Kilder: Eurostat og U.S. Bureau of Labor Statistics (BLS).

Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere falt gjennom 2024. For euroområdet avtok veksten i den harmoniserte konsumprisindeksen fra 2,8 prosent i januar i fjor til 2,5 prosent i januar i år. I USA avtok inflasjonen målt ved konsumprisindeksen fra 3,1 prosent til 3,0 prosent i samme periode. Hvis en holder mat og energi utenom, ofte omtalt som underliggende inflasjon eller kjerneinflasjon, var veksten i euroområdet 2,7 prosent i januar i år og i USA 3,3 prosent. For tjenester er inflasjonen fortsatt høy. Prisveksten på tjenesteyting, hvor lønn er en viktig kostnadskomponent, var i januar i år 3,9 prosent i euroområdet og 4,0 prosent i USA.

I takt med at inflasjonen har kommet ned, har styringsrentene blitt redusert i løpet av 2024. I USA har Federal Reserve satt ned styringsrenten med 1 prosentpoeng siden september i fjor, da renten var 5,5 prosent. Tilsvarende for euroområdet har ECB redusert styringsrenten med 1,25 prosentpoeng, fra et toppnivå på 4 prosent.

IMF trakk i World Economic Outlook fra oktober 2024 frem at lønnsveksten i USA reflekterer produktivitetsøkninger den siste tiden slik at enhetskostnadene har endret seg lite. I euroområdet har de siste lønnsøkningene overgått produktiviteten, slik at enhetskostnadene har økt. IMF forventer at europeiske selskaper generelt vil kunne absorbere disse kostnadene som følge av høyere lønnsomhet de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller mellom land og næringer innad i Europa.

Kilder: Eurostat og U.S. Bureau of Labor Statistics (BLS).

Kilder: Den europeiske sentralbanken (ECB), Federal Reserve (Fed) og Norges Bank.

Renten på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid, som er referanse for en rekke finansielle størrelser globalt, falt fra slutten av april til midten av september 2024, drevet av fallende inflasjon, rentekutt og forventninger om rentekutt. Fra midten av september har imidlertid lange amerikanske renter igjen økt noe. Også i Europa falt lange renter gjennom store deler av fjoråret, for så å snu oppover mot slutten av året. Samtidig fortsatte rentedifferansene i det europeiske statsgjeldsmarkedet å avta gjennom året. Differansen mellom tyske og italienske tiårs statsobligasjoner var i januar i år noe over 1 prosentpoeng, mot om lag 2 prosentpoeng i oktober i 2023. Lange renter i Hellas har hatt en tilsvarende utvikling som italienske. I markedet pekes det på flere mulige årsaker til rentekonvergensen internt i euroområdet, blant annet lavere gjeldsgrad for flere av de gjeldstyngede eurolandene i sør.

Sammenlignet med situasjonen forut for pandemien er offentlig gjeld høyere i flere land samtidig som lånekostnadene har økt. Den økte gjelden må ses i sammenheng med omfattende støttetiltak for å dempe virkningene av inngripende smitteverntiltak, og med støttetiltak overfor både husholdninger og bedrifter som følge av høye energipriser etter Russlands invasjon av Ukraina. I USA utgjorde offentlig gjeld i 2024 121 prosent av BNP mot 108 prosent i 2019. For EU er tilsvarende andeler 88 prosent og 84 prosent. Samtidig har mange land fremdeles betydelige underskudd i offentlige finanser. Budsjettunderskuddet i USA i fjor tilsvarte 6,4 prosent av BNP, mens for euroområdet anslås underskuddet til 3,0 prosent av BNP. Mange land har behov for å styrke offentlige finanser, både for å være bedre rustet til framtidige sjokk, og for å kunne møte nye behov knyttet til demografiske endringer, forsvar og grønn omstilling.

Kilde: IMF.

5.2 De økonomiske utsiktene

OECD anslår den globale BNP-veksten til 3,1 prosent i 2025 og 2026, etter 3,2 prosent vekst i 2024. Den globale veksten skjuler samtidig store forskjeller mellom land og regioner.1

På oppsiden bidrar fremvoksende økonomier i Asia. I denne landgruppen, som inkluderer både Kina og India, ventes veksten både i år og neste år å holde seg på vel 5 prosent. I den andre enden ligger de avanserte økonomiene med en vekst i år og neste år på snaut 2 prosent. Lavere inflasjon, stabil sysselsettingsvekst og gradvis mindre innstrammende pengepolitikk vil ifølge OECD bidra til økt samlet etterspørsel, til tross for nødvendige innstramminger i finanspolitikken i mange land. Veksten anslås med det høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene, men lavere enn gjennomsnittet for tiårsperioden før pandemien. For noen land kan lavere vekst blant annet forklares med konsolidering av offentlige finanser og lavere underliggende produktivitetsvekst.

Basert på tall fra OECD og IMF, ser det ut til at BNP for Norges 25 viktigste handelspartnere steg med 1,6 prosent i 2024, mens det anslås en vekst på 1,9 prosent i 2025 og 2026. I 2023 var økningen 1,2 prosent.

Det ventes at årlig BNP-vekst i USA vil avta gradvis, fra 2,8 prosent i fjor, til 2,2 prosent i år og 1,6 prosent neste år. Til sammenlikning var veksten 2,4 prosent som gjennomsnitt for årene 2011–2019. Økninger i tollsatser og økt politisk usikkerhet forventes å trekke ned veksten. Reallønnsvekst, lavere renter og økt sysselsetting ventes å bidra til fortsatt vekst i det private forbruket, men veksten er ventet å avta som følge av usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, lavere innvandring, mindre ubalanser i arbeidsmarkedet i form av bedre samsvar mellom antall ledige stillinger og antall arbeidssøkende og begrenset mulighet for husholdningene til å ytterligere trekke på oppsparte midler.

I euroområdet anslås BNP-veksten å gradvis øke fra 0,7 prosent i 2024 til 1,0 prosent i 2025 og deretter til 1,2 prosent i 2026. Veksten er fortsatt dempet, hvor Tyskland henger bak øvrige euroland. Økte reallønninger er ventet å gi økt privat konsum, samtidig som det forventes økte offentlige og private investeringer. Fortsatt svak utvikling i industrien, tynget stemning som følge av geopolitiske spenninger og økt politisk usikkerhet bidrar til å dempe veksten. Ifølge anslagene fra OECD og IMF vil europeiske økonomier oppleve mindre direkte økonomiske effekter av tolltiltakene som er innarbeidet i OECDs anslag enn USA, men økt politisk og geopolitisk usikkerhet vil trolig likevel dempe den økonomiske aktiviteten.

I Kina anslås veksten å avta noe fra 5,0 prosentprosent i 2024 til 4,8 prosent i 2025 og 4,4 prosent i 2026. Dempet forbrukeretterspørsel, høy gjeld og et svakt eiendomsmarked bidrar til å trekke ned veksten. Til sammenlikning var veksten 7,3 prosent som gjennomsnitt for årene 2011–2019. Nedgangen anslås å være mindre uttalt i India og Indonesia. Begge land opplever en viss eksportvekst, ettersom de antas å tiltrekke seg ny virksomhet som blir omdirigert fra de eksportlandene som står overfor større tolløkninger.

Inflasjonen har falt gjennom 2024, og ventes å falle videre fremover i de fleste økonomier, både som følge av svakere økonomisk vekst, at lønnsveksten avtar og at styringsrentene fortsatt virker innstrammende. Kjerneinflasjonen er forventet å holde seg over sentralbankenes inflasjonsmål i halvparten av G20-økonomiene i 2026, inkludert i USA. Årlig konsumprisvekst i euroområdet anslås å avta til 2,2 prosent i 2025 og 2,0 prosent i 2026, fra 2,4 prosent i 2024. Amerikanske handelsrestriksjoner og mottiltak forventes å føre til høyere importpriser og økte produksjonskostnader i USA, og inflasjonen målt ved prisdeflatoren for privat konsum (PCE) ventes å øke fra 2,8 prosent i fjor, til 3,0 prosent i år, for så å falle til 2,6 prosent neste år som følge av økte tollsatser.

Lavere inflasjon gikk sammen med reduksjon i styringsrentene i løpet av fjoråret. Markedene venter ytterligere rentekutt i år. For euroområdet prises (24. mars) inn to rentekutt i år, mens det for USA nå er forventinger om fire rentekutt i løpet av i år og neste år.

¹ BNP-veksten hos Norges handelspartnere er vektet sammen med eksportvekter fra 2024, som er basert på handelsstatistikk fra SSB for eksport av fastlandsvarer til ulike land, se tabell 5.2.

Kilder: OECD og Beregningsutvalget.

I 2025 forventer IMF at prisene på energivarer vil falle med 2,6 prosent, hovedsakelig som følge av en nedgang i oljepriser drevet av svak kinesisk etterspørsel og høy produksjon i land utenfor OPEC. Gassprisene ventes å øke noe, blant annet som følge av forsyningsforstyrrelser.

Flere økonomiske forskningsinstitusjoner, blant annet IMF, Peterson Institute for International Economics (PIIE) og Oxford Economics, har analysert konsekvensene av økte tollsatser for verdensøkonomien.2 Studiene viser at økte handelsbarrierer påvirker økonomisk aktivitet negativt i både USA og andre land som rammes av økte tollsatser, særlig når disse landene responderer med å innføre egne tolløkninger. I tillegg til økte kostnader og redusert handel viser studiene at økt usikkerhet kan ha en ytterligere veksthemmende effekt, spesielt ved å redusere investeringsviljen.3 Mens det er bred enighet om at økte tollsatser demper global økonomisk aktivitet og dermed reduserer prisveksten på lengre sikt, er de kortsiktige effektene på inflasjon og pengepolitikk mer usikre og varierer mellom de nevnte studiene.45

OECD og IMF peker på flere faktorer som gjør at det er atskillig usikkerhet knyttet til anslagene og den økonomiske utviklingen videre, særlig på nedsiden. Dette gjelder spesielt usikkerhet knyttet til den geopolitiske utviklingen, økende handelsspenninger og proteksjonisme. Økte forsvarsinvesteringer kan bidra til høyere aktivitet.

I USA kan nye handelsrestriksjoner og påfølgende mottiltak bremse veksten ytterligere og øke inflasjonen. Motsatt kan mer ekspansiv finanspolitikk og deregulering isolert sett øke aktiviteten på kort sikt. Høyere låneopptak i USA og deregulering vil også kunne føre til økte renter og redusert aktivitet i andre land. For USA kan også forstyrrelser på tilbudssiden i form av redusert immigrasjon permanent redusere vekstpotensialet og øke inflasjonen. Mer ekspansiv finanspolitikk i USA på kort sikt kan imidlertid gi behov for større innstramminger frem i tid. For Europa peker IMF og OECD særlig på høye energipriser som en utfordring, mens høyere offentlige utgifter til forsvar kan støtte veksten på kort sikt. For Kina trekkes utfordringer og fallende investeringer i eiendomsmarkedet frem.

Usikkerhet rundt handelspolitikk har tiltatt kraftig de siste månedene, i kjølvannet av at Trump vant valget i USA. Trumps politiske agenda skaper betydelig usikkerhet for verdensøkonomien. Amerikanske tollsatser er allerede økt, men det er uklart om de blir stående, hvor omfattende eventuelle videre økninger vil bli og hvordan handelspartnere vil respondere. Endringer i handelspolitikken kan gi forsinkelser og brudd i internasjonale verdikjeder. Det vil kunne forstyrre leveranser og gi oppgang i priser og kostnader.

OECD har gjort beregninger med økte tollsatser ut over det som ligger til grunn for anslagene over. Ved en generell økning i amerikanske tollsatser på 10 prosentpoeng og tilsvarende gjengjeldelse fra handelspartnerne vil global produksjon falle med rundt 0,3 prosent innen tre år og global inflasjon stige med 0,4 prosentpoeng i gjennomsnitt per år de første tre årene. USA, og spesielt, Canada og Mexico, vil bli betydelig rammet. Euroområdet og Kina vil også rammes negativt, men vesentlig mindre. Virkningene blir forsterket dersom usikkerheten i politikken øker, noe som igjen kan påvirke bedriftenes og husholdningenes konsum og investeringer globalt.