1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene
-
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2023 til 2024 til 5,2 prosent.
-
Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 5,2 prosent, som anslått i frontfagsrammen ved hovedoppgjøret i 2024. Årslønnsveksten er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og til 4,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2024 beregnet til 6,3 prosent.
-
Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 5,1 prosent. I helseforetakene i Spekter-bedrifter er årslønnsveksten beregnet til 5,6 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 5,3 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 5,4 prosent. Dette inkluderer beregnede etterbetalinger på grunn av arbeidskonflikter i 2024. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 5,4 prosent.
-
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2025 til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,9 prosent for industrifunksjonærer og 1,8 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,3 prosent. I Spekter-området er overhenget beregnet til 2,0 prosent i helseforetakene og til 1,3 prosent i virksomheter utenom helseforetakene. Overhenget til 2025 er beregnet til 1,4 prosent for ansatte i staten, og 2,1 prosent for ansatte i kommunene.
1.1 Innledning
Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2023 til 2024, samt lønnsoverhenget til 2025 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2024 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2024 gis i vedlegg 1.
1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper
Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2023 til 2024 er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og 4,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 5,2 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagsrammen anslått til 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i 2024.
For Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2024 beregnet til 6,3 prosent. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 1,0 prosentpoeng.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 5,1 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 5,6 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 5,3 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 5,4 prosent. Dette inkluderer beregnede etterbetalinger av de sentralt avtalte tarifftilleggene på grunn av arbeidskonfliktene. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 5,4 prosent.
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2023 til 2024 til 5,2 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (for noen områder er det basert på heltidsansatte) i 2023 og 2024 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 58 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2024.
Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.
Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk
|
Forhandlingsområdene samlet17 |
NHO-bedrifter i industrien |
Kommuneansatte |
Spekter-bedrifter |
||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Industri i alt |
Industriarbeidere |
Industrifunksjonærer |
Virkebedrifter i varehandel1 |
Offentlig forvaltning2 |
Statsansatte3 |
Kommuneansatte i alt4 |
Undervisningsansatte |
Øvrige ansatte |
Helseforetakene |
Øvrige bedrifter |
|||
|
2015 |
3,0 |
2,5 |
2,5 |
2,5 |
3,3 |
3,1 |
2,8 |
3,35 |
3,95 |
3,25 |
2,7 |
2,7 |
|
|
2016 |
2,3 |
1,9 |
2,0 |
2,2 |
2,5 |
2,4 |
2,4 |
2,5 |
2,5 |
2,5 |
2,06 |
2,4 |
|
|
2017 |
2,5 |
2,4 |
2,6 |
2,7 |
3,1 |
2,5 |
2,3 |
2,5 |
2,3 |
2,6 |
3,66 |
2,4 |
|
|
2018 |
2,8 |
2,6 |
2,8 |
2,8 |
2,7 |
2,9 |
2,7 |
2,9 |
2,8 |
3,0 |
3,4 |
2,9 |
|
|
2019 |
3,5 |
3,1 |
3,1 |
3,0 |
3,0 |
3,5 |
3,89 |
3,5 |
3,0 |
3,7 |
3,4 |
3,3 |
|
|
2020 |
2,2 |
2,2 |
2,0 |
2,1 |
3,6 |
1,7 |
1,89 |
1,7 |
1,2 |
1,9 |
1,8 |
1,9 |
|
|
2021 |
3,0 |
3,1 |
2,8 |
3,1 |
4,7 |
3,0 |
2,8 |
2,612 |
2,312 |
2,8 |
3,6 |
2,9 |
|
|
2022 |
4,2 |
4,0 |
3,5 |
4,914 |
3,7 |
4,0 |
4,39 |
3,713 |
3,313 |
3,913 |
4,5 |
4,0 |
|
|
2023 |
5,3 |
4,8 |
5,1 |
4,014 |
3,910 |
5,8 |
6,416 |
5,615 |
6,115 |
5,515 |
5,8 |
5,4 |
|
|
2024 |
5,2 |
5,2 |
5,7 |
4,714 |
5,110 |
5,4 |
5,418 |
5,4 |
5,6 |
5,4 |
5,611 |
5,3 |
|
|
Samlet vekst 2014–2019 |
14,9 |
13,1 |
13,7 |
13,9 |
15,5 |
15,2 |
14,8 |
15,6 |
15,4 |
15,9 |
16,0 |
14,5 |
|
|
Gjennomsnitt per år7 |
2,8 |
2,5 |
2,6 |
2,6 |
2,9 |
2,9 |
2,8 |
2,9 |
2,9 |
3,0 |
3,0 |
2,7 |
|
|
Samlet vekst 2019–2024 |
21,5 |
20,8 |
20,6 |
20,2 |
22,8 |
21,5 |
22,4 |
20,4 |
19,8 |
21,0 |
23,1 |
21,0 |
|
|
Gjennomsnitt per år7 |
4,0 |
3,9 |
3,8 |
3,8 |
4,2 |
4,0 |
4,1 |
3,8 |
3,7 |
3,9 |
4,2 |
3,9 |
|
|
Årslønn 2024, per årsverk |
721 900 |
767 500 |
606 600 |
960 800 |
661 800 |
688 400 |
750 500 |
644 700 |
699 700 |
629 300 |
764 200 |
688 500 |
|
|
Antall årsverk 2024 |
1 463 900 |
163 200 |
89 100 |
74 100 |
62 600 |
714 000 |
156 800 |
435 300 |
95 100 |
340 100 |
122 5008 |
58 000 |
|
1 Tallene gjelder heltidsansatte.
2 Totalt for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. T.o.m. 2016: prosentvis vekst vektet med årsverk. Fra 2017: Gjennomsnitt for året er beregnet på lønnsnivå og årsverk for samme år og året før.
3 Statsansatte er ansatte i det statlige tariffområdet. Statlige eide foretak, som for eksempel de statlig eide helseforetakene, er ikke en del av statlig tariffområde. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på a-ordningen.
4 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.
5 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Det trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten trakk opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.
6 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
7 Geometrisk gjennomsnitt.
8 Antall arbeidsforhold i sykehustjenester omfattet av statsforvaltningen i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.
9 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020. Ser man bort fra endringen i faste og variable tillegg reduseres lønnsveksten med 0,5 prosentpoeng i 2022.
10 Reduserte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten ned med 1,1 prosentpoeng i 2023. Økte bonusutbetalinger og økte uregelmessige tillegg trakk lønnsveksten opp hhv 0,2 prosentpoeng og 0,1 prosentpoeng i 2024, mens endret sammensetning fra engroshandel til detaljhandel trekker ned med 0,1 prosentpoeng. Boks 1.1 går gjennom viktige forhold som har påvirket lønnsveksten de øvrige årene i denne tabellen.
11 Sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk) bidrar med økt lønnsvekst på 0,2 prosent.
12 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
13 Lønnsdata for 2022 for arbeidstakere i konflikt er korrigert med kjennelsen i Rikslønnsnemnda. For ansatte i konflikt i 2022 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2022 ned med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, ned med i underkant av 0,8 prosentpoeng for undervisningsansatte, og ned med i underkant av 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte. Konflikten i 2021 har trukket opp årslønnsveksten i 2022 med 0,1 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, og opp med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
14 Endrede bonusutbetalinger trakk lønnsveksten for funksjonærer opp med 1,5 prosentpoeng i 2022 og ned med 0,5 prosentpoeng i 2023 og ned med 0,4 prosentpoeng i 2024.
15 Konflikten i 2022 trakk årslønnsveksten i 2023 opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, opp med 0,7 prosentpoeng for undervisningsansatte og opp med 0,05 prosentpoeng øvrige ansatte.
16 Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret er på 6,0 prosent.
17 Det er for hvert år beregnet gjennomsnittlig årslønn per årsverk (for noen områder er det basert på heltidsansatte) på tvers av alle forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1.
18 Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret var på 4,9 prosent.
Kilder: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.
Tabell 1.1 viser årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene gjennom den siste ti-års perioden. I tabell 1.2 og figur 1.1 ses dette i sammenheng med frontfagsrammen. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.
Figur 1.1 Årslønnsvekst i prosent i store forhandlingsområder1 og frontfagsrammen2,3
1 Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.
2 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
3 Finanstjenester inngår fra og med 2024 i tallgrunnlaget for funksjonærer i NHO totalt. Årslønnsvekst for finanstjenester inngår derfor ikke i figur 1.1 etter 2023.
Tabell 1.2 Frontfagsrammen1
|
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Ramme |
2,7 |
2,4 |
2,4 |
2,8 |
3,2 |
1,7 |
2,7 |
3,7 |
5,2 |
5,2 |
|
Resultat2 |
2,5 |
1,9 |
2,4 |
2,6 |
3,1 |
2,2 |
3,1 |
4,0 |
4,8 |
5,2 |
|
Oppgjørsform3 |
M |
F |
M |
S |
M |
F |
M |
F |
M |
F |
1 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
2 Årslønnsvekst fra året før for industrien i NHO-området samlet
3 F = forbundsvist hovedoppgjør, S = samordnet hovedoppgjør, M = mellomoppgjør (alltid samordnet)
Figur 1.2 viser den gjennomsnittlig årslønnsvekst i ulike forhandlingsområder i perioden etter Holden 3-utvalgets utredning i 2013. Industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO i forståelse med LO, og den samlede lønnsveksten i perioden har vært relativt lik på tvers av brede grupper.
Figur 1.2 Gjennomsnittlig årslønnsvekst 2014–2024. Prosent1
1 Geometrisk gjennomsnitt
Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Et eksempel på en slik endring som påvirker tallene er at andelen heltidsansatte unge (under 25 år) i Virke varehandel falt fra 13,6 prosent i 2013 til 5,6 prosent i 2023. Alt annet likt vil færre unge (med lavere lønn) trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. Sammensetningseffekter i lønn etter næringsgruppe, basert på lønnsstatistikken fra SSB, belyses i tabell 4.20 i vedlegg 4. Sammensetningseffekter basert på lønnsstatistikken omtales også kort i kapittel 2.
Betydningen av sammensetningseffekter kan også illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Det medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1.
Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i hovedoppgjøret i 2024 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.
I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2020 til 2024 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For alle forhandlingsområdene betyr lønnsglidningen normalt mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2025 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.
Det framgår av tabell 1.3 at det gjennomgående er privat sektor som har høyest lønnsglidning. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.
Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning1
|
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
Gj.sn. 2020–2024 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
2,0 |
2,8 |
3,5 |
5,1 |
5,7 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,2 |
1,0 |
0,9 |
1,4 |
1,6 |
1,6 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,2 |
0,7 |
1,3 |
1,96 |
2,2 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,6 |
1,1 |
1,3 |
1,8 |
1,9 |
1,3 |
|
|
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
2,1 |
3,1 |
4,9 |
4,0 |
4,7 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,3 |
1,5 |
1,2 |
2,0 |
1,8 |
1,9 |
|
|
– Lønnsglidning |
0,8 |
1,6 |
3,7 |
2,0 |
2,9 |
2,2 |
|
|
Virke-bedrifter i varehandel: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
3,63 |
4,7 |
3,7 |
3,93 |
5,1 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,0 |
0,8 |
1,1 |
1,5 |
1,7 |
1,3 |
|
|
– Tarifftillegg |
0 |
0,2 |
0,3 |
0,5 |
0,6 |
||
|
– Garantitillegg |
0,4 |
0,1 |
0,2 |
0,2 |
0,4 |
||
|
– Lønnsglidning |
2,2 |
3,6 |
2,1 |
1,7 |
2,4 |
2,4 |
|
|
Statsansatte: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,82 |
2,8 |
4,3 |
6,48 |
5,49 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,2 |
0,4 |
1,6 |
1,3 |
2,5 |
1,4 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,1 |
1,9 |
1,8 |
3,5 |
1,7 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,5 |
0,5 |
0,9 |
1,6 |
1,2 |
0,9 |
|
|
Kommuneansatte i alt: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,7 |
2,64 |
3,75 |
5,67 |
5,4 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,2 |
0,3 |
1,6 |
1,2 |
1,8 |
2,1 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,1 |
1,8 |
1,4 |
3,4 |
2,7 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,4 |
0,6 |
0,7 |
0,9 |
1,0 |
0,7 |
|
|
Undervisningsansatte i kommunene: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,2 |
2,34 |
3,35 |
6,17 |
5,6 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,1 |
0,2 |
1,8 |
1,7 |
1,8 |
2,2 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,1 |
1,9 |
1,0 |
3,8 |
3,0 |
||
|
– Lønnsglidning |
-0,1 |
0,3 |
0,5 |
0,6 |
0,8 |
0,4 |
|
|
Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,9 |
2,8 |
3,95 |
5,57 |
5,4 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,3 |
0,4 |
1,5 |
1,1 |
1,7 |
2,0 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,1 |
1,7 |
1,6 |
3,3 |
2,6 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,5 |
0,8 |
0,8 |
1,1 |
1,1 |
0,9 |
|
|
Spekter, helseforetakene: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,8 |
3,6 |
4,5 |
5,8 |
5,6 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
1,0 |
0,8 |
2,0 |
2,2 |
2,5 |
2,0 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,7 |
2,0 |
1,8 |
3,1 |
2,7 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,1 |
0,8 |
0,7 |
0,5 |
0,4 |
0,5 |
|
|
Spekter, øvrige virksomheter: |
|||||||
|
Årslønnsvekst |
1,9 |
2,9 |
4,0 |
5,4 |
5,3 |
||
|
Herav: |
|||||||
|
– Overheng |
0,9 |
0,5 |
0,9 |
1,0 |
1,5 |
1,3 |
|
|
– Tarifftillegg |
0,8 |
2,2 |
2,9 |
4,3 |
3,7 |
||
|
– Lønnsglidning |
0,2 |
0,2 |
0,2 |
0,1 |
0,1 |
0,2 |
1 Pga. avrunding vil ikke alltid tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.
2 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020.
3 Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel ned med 1,1 prosentpoeng.
4 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunktene forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
5 Lønnsdata for 2022 for arbeidstakere i konflikt er korrigert med kjennelsen i Rikslønnsnemnda. For ansatte i konflikt i 2022 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2022 ned med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, ned med i underkant av 0,8 prosentpoeng for undervisningsansatte, og ned med i underkant av 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte. Konflikten i 2021 har trukket opp årslønnsveksten i 2022 med 0,1 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, og opp med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
6 Virkningstidspunktet for tarifftilleggene ble forskjøvet fra 1. april til 21. april 2023 pga. konflikt. Det er beregnet til å redusere tarifftillegget med 0,2 prosentpoeng for industriarbeidere i NHO-bedrifter.
7 Konflikten i 2022 trakk årslønnsveksten i 2023 opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, opp 0,7 prosentpoeng for undervisningsansatte og opp med 0,05 prosentpoeng øvrige ansatte.
8 Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret er på 6,0 prosent.
9 Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret var på 4,9 prosent.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og distriktsdepartementet
Boks 1.1 Sammensetningseffekter og andre forhold som påvirker årslønnsveksten i forhandlingsområder
Utvalget omtaler i denne boksen det som i hovedsak er sammensetningseffekter i årslønnsveksten i store forhandlingsområder de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er slike effekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.
For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av næringsgruppene påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,3 prosentpoeng årlig i det siste tiåret. I 2024 trekkes veksten ned med 0,1 prosentpoeng. Industrifunksjonærene har en årslønnsvekst på 4,7 prosent i 2024. Lavere utbetaling av bonuser bidro til å redusere veksten med 0,4 prosentpoeng
For industriarbeidere i NHO-bedrifter har endret sammensetning av tariffavtaleområdene det siste tiåret påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,2 prosentpoeng per år. I 2024 bidrar ikke endringer i sammensetningen av tariffavtaleområdene til endringer i veksten. I 2024 har industriarbeidere en årslønnsvekst på 5,7 prosent. Bonus trakk veksten ned med 0,2 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk opp med 0,6 prosentpoeng.
Industrifunksjonærene har et høyere lønnsnivå enn industriarbeiderne, og hvis det blir relativt flere funksjonærer trekker det samlet lønnsnivå i industrien opp, og motsatt. Slike sammensetningseffekter kan medføre at lønnsveksten for industrien samlet i NHO blir lavere eller høyere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg, som omtalt i avsnitt 1.2. Både i 2016, 2017 og 2018 førte endret sammensetning til at lønnsveksten for gruppene under ett var lavere enn lønnsveksten for hver av gruppene. I 2020 førte endret sammensetning av gruppene til at veksten ble høyere enn for gruppene hver for seg. I 2021 ble veksten for industrien samlet lik veksten for industrifunksjonærene, men i 2022 trakk høyere lønnsvekst for funksjonærer og et høyere gjennomsnittlig årslønnsnivå sammenlignet med industriarbeidere, årslønnsveksten opp til 4,0 prosent. I 2024 er årslønnsveksten for arbeidere og funksjonærer vektet sammen beregnet til 5,2 prosent.
For Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2024 beregnet til 6,3 prosent. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 1,0 prosentpoeng.
Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området har variert noe fra år til år, blant annet som følge av endringer i sammensetningen av lønnstakerne og variasjoner i bonusutbetalinger. I 2021 var årslønnsveksten 1,9 prosent, og bonus trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 1,0 prosentpoeng. I 2022 var årslønnsveksten 6,1 prosent, der bonus trakk veksten opp med 2,7 prosentpoeng og uregelmessige tillegg ytterligere opp med 0,3 prosentpoeng. I 2023 var årslønnsveksten 5,2 prosent, der bonus trakk veksten opp med 0,5 prosentpoeng og uregelmessige tillegg bidro med 0,5 prosentpoeng. I 2024 er årslønnsveksten beregnet til 3,9 prosent og lavere utbetaling av bonus trakk veksten ned med 1,7 prosentpoeng og lavere uregelmessige tillegg trakk veksten ytterligere ned med 0,8 prosentpoeng.
Riksavtalen – Hotell og restaurant, har en årslønnsvekst på 5,0 prosent. Det er beregnet en årslønnsvekst for ansatte som er med i tilsvarende måneder begge år i 2023 og 2024 (identiske) på 6,4 prosent. De identiske utgjør 57 prosent av totalt ansatte i 2024.
I Virke-bedrifter i varehandelen bidro endret alderssammensetning med færre unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten opp fra 2014 til 2023. Sammensetningseffekter, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I 2021 trakk økte bonusutbetalinger opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med ¼ prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2021 bidro også til å heve gjennomsnittslønnen med ¼ prosentpoeng. I 2023 trakk lavere bonusutbetalinger årslønnsveksten ned med 1,1 prosentpoeng, mens lavere andel unge samt økte uregelmessige tillegg bidro til å trekke lønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng hver.
Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet var 5,4 prosent fra 2023 til 2024. Dette inkluderer beregnede etterbetalinger av de sentralt avtalte tarifftilleggene på grunn av arbeidskonfliktene. Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Årslønnsveksten uten endring i faste og variable tillegg var 4,7 prosent. Oppgangen i faste og variable tillegg kan hovedsakelig tilskrives forsvaret. Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv forsvaret var på 4,9 prosent.
Fra 1. desember 2023 til 1. desember 2024 trakk endret kompetansesammensetning lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, 0,4 prosentpoeng for undervisningsansatte og 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte.
Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av endringer i kompetansesammensetningen i sykehusene. Andelen ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad (hovedsakelig leger) er økt fra ca. 20 prosent i 2016 til ca. 25 prosent i 2024. Samtidig er andelen ansatte med grunnskoleutdanning og fagutdanning redusert (hovedsakelig helsefagarbeidere) fra ca. 24 prosent i 2016 til ca. 22 prosent i 2024. Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad har isolert sett ikke hatt høyere lønnsvekst enn alle ansatte, men har et gjennomsnittlig lønnsnivå som er 39,1 prosent over gjennomsnittet for alle ansatte. En høyere andel med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad øker derfor gjennomsnittslønnen for alle ansatte. Endringer i kompetansesammensetningen trakk opp lønnsveksten fra 2023 til 2024 med om lag 0,2 prosentpoeng. Endringer i kompetansesammensetning trakk også opp lønnsveksten tidligere år. Fra 2016 til 2024 trakk det opp lønnsveksten med om lag 3,0 prosentpoeng.
1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder
I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2023 til 2024. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av hovedoppgjøret i 2024, av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.
1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området
For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 5,7 prosent fra 2023 til 2024, mot 5,1 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 2,2 prosentpoeng i årslønnsveksten, mens overhenget inn i 2024 var 1,6 prosent. Lønnsglidningen er beregnet å ha bidratt med 1,9 prosentpoeng.
Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2023 og 2024. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.
I beregning av overheng inn i 2023 og 2024 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2024 er beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, det samme som i 2023.
Hovedoppgjøret mellom LO og NHO ble ført forbundsvist. Forhandlingene startet med frontfaget Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO), samt mellom Parat (YS) og Norsk Industri. Forhandlingene startet 18. mars, men det endte med brudd 21. mars. Det ble enighet i frontfaget 7. april da partene nådde fram til en forhandlingsløsning med meklerens mellomkomst.
Løsningen innebar et generelt tillegg på 7 kroner og endringer i en del satser med virkning fra 1. april. I Industrioverenskomsten-Teko, ble det gitt ytterligere 3,50 kroner, i alt 10,50 kroner per time fra 1. april 2024.
For Industrioverenskomsten – Verksted, er årslønnsveksten beregnet til 6,3 prosent fra 2023 til 2024, mot 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 1,0 prosentpoeng. Tarifftilleggene er beregnet til 2,2 prosentpoeng og overhenget inn i 2024 var 1,5 prosent. Industrioverenskomsten – Verksted utgjør 95 prosent av hele Industrioverenskomsten, der også Teko og Teknologi og data inngår.
I 2024 er 44 prosent av årsverkene for arbeidere i industri knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør. For funksjonærer er andelen i frontfaget 54 prosent av industrifunksjonærene i NHO.
Industri dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, verksted, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.
1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området
For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 5,6 prosent fra 2023 til 2024, mot 5,0 prosent fra 2022 til 2023. Byggevirksomhet, som er den klart største næringen målt i antall årsverk innenfor Bygg- og anleggsvirksomhet, består av to hovedgrupper arbeidere innen elektrofag (1/3) og andre byggfag (2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.
For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 5,0 prosent fra 2023 til 2024, mot 4,6 prosent året før. Det ble gitt et generelt tillegg på 7 kroner per time fra 1. april 2024. Minstelønnssatsene fra og med 2 års praksis ble ytterligere justert med 1 krone per time og minstelønnssatsene fra og med 4 års ansiennitet ble justert med ytterligere 2,50 kroner per time fra 1. april 2024. I årslønnsveksten som er beregnet til 5,0 prosent, bidro tariff-, og ansiennitetstillegg med 3,1 prosentpoeng og overhenget inn i 2024 var 1,5 prosent.
For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 5,0 prosent fra 2023 til 2024, og i 2023 var veksten 4,9 prosent.
Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.
Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i underkant av 50 prosent av transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 5,2 prosent fra 2023 til 2024, mot 5,4 prosent fra 2022 til 2023. I tillegg til det generelle tillegget på 7 kroner per time fra 1. april 2024 ble det også gitt et normallønnstillegg på 4 kroner fra 1. april 2024. I årslønnsveksten som er beregnet til 5,2 prosent, bidro tarifftilleggene med 3,7 prosentpoeng og overhenget inn i 2024 var 1,2 prosent. Økte uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,3 prosent poeng. Det ble avtalt et tillegg fra 1. april 2025 til bussjåfører på 4,50 kroner, som kommer i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret i 2025.
For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 3,9 prosent fra 2023 til 2024, mot 5,2 prosent året før. Bonus trakk veksten ned med 1,7 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk ned med 0,8 prosentpoeng.
1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 23 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 4,7 prosent fra 2023 til 2024, mot 4,0 prosent året før. I 2024 trakk bonusutbetalinger årslønnsveksten ned med 0,4 prosentpoeng.
Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.
Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.
Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2025 er beregnet til 1,9 prosent.
Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, finans, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 77 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
I hovedoppgjøret for 2024 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO ved Handel og Kontor i Norge og Fagforbundet og Finans Norge, ble det fra 1. mai gitt et generelt tillegg på lønnsregulativets satser på 2,65 prosent til alle, minimum 15 000 kroner. Tillegget ble ved forhandlingene anslått å bidra med 1,8 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2023 til 2024 og overhenget var 1,6 prosent. Lønnsveksten for finansnæringen i 2024 er beregnet til 4,4 prosent der lavere utbetaling av bonus trekker lønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng. Overhenget inn i 2025 er beregnet til 1,5 prosent.
Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 4,7 prosent og var 4,4 prosent fra 2022 til 2023. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med, og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.
I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 9 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.
1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett
Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter samlet er beregnet til 5,2 prosent fra 2023 til 2024, mot 4,8 prosent året før. Overhenget for industrien samlet inn i 2025 er beregnet til 1,8 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i 2024.
Tabell 1.4 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer
|
Arbeidere |
Funksjonærer |
||
|---|---|---|---|
|
Årsverk |
2020 |
54,8 |
45,2 |
|
2021 |
54,9 |
45,1 |
|
|
2022 |
55,6 |
44,4 |
|
|
2023 |
54,8 |
45,2 |
|
|
2024 |
54,6 |
45,4 |
|
|
Lønnssum |
2020 |
43,3 |
56,7 |
|
2021 |
43,2 |
56,8 |
|
|
2022 |
43,6 |
56,4 |
|
|
2023 |
43,0 |
57,0 |
|
|
2024 |
43,1 |
56,9 |
Note: I 2024 er 44 prosent av årsverkene for industriarbeidere knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør. For funksjonærer er andelen i frontfaget 54 prosent av industrifunksjonærene i NHO.
Kilder: NHO og Statistisk sentralbyrå
1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet
I hovedoppgjøret for 2024 i varehandelen ble resultatet på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom Handel og Kontor i Norge og Hovedorganisasjonen Virke et generelt tillegg på 4 kroner per time fra 1. april 2024. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Minstelønnssatsene på lønnstrinn 1–4 ble hevet med ytterligere 2 kroner per time. I overensstemmelse med garantiordningen ble minstelønnssatsene i trinn 5 og 6 økt med henholdsvis 5 og 8,45 kroner per time fra 1. februar.
Det ble gitt et generelt tillegg på 4 kroner per time på Avtale for reiselivsbransjen. Garantiordningen hevet trinn 4 med 8,45 kroner og trinn 1–3 med 2 kroner per time på samme avtale.
Funksjonæravtalene mellom Virke og YS forbundene Negotia, Parat og Finansforbundet fikk samme resultat som Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke. Reiselivsavtalen mellom Virke og YS/Parat fikk et sentralt tillegg på 4 kroner per time og garantiordningen hevet trinn 3 med 8,45 kroner og trinn 1–2 med 2 kroner per time.
16. mai 2024 ble det enighet etter mekling på Grossistoverenskomsten mellom Virke og Fellesforbundet og fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på 7 kroner per time og ytterligere økning av minstelønnssatsene med 3 kroner. Det ble tilsvarende resultat i grossistavtalen mellom Virke, YTF og Parat.
Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 5,1 prosent.
Hovedoppgjøret for HUK-området i 2024 ble gjennomført todelt, med de siste forhandlingene i desember. Oppgjøret omfatter forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Resultatet av oppgjørene var i tråd med de korresponderende offentlige tariffområdene.
1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor
Staten
For avtalen mellom staten og LO Stat og YS Stat ble det gitt et sentralt tillegg på 0,75 prosent av fastlønnen med virkning fra 1. mai 2024. Med virkning fra 1. mai 2024 ble det avsatt 2,15 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. For avtalen mellom staten og Akademikerne og Unio ble det avsatt 2,7 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. Virkningstidspunktet for medlemmer med streikerett er 2. juni for Akademikerne og 5. juni for Unio. For uorganiserte og ansatte uten streikerett i avtaleområdet Akademikerne/Unio er virkningstidspunktet 1. mai. Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i det statlige tariffområdet er beregnet til 5,4 prosent.
Kommunesektoren/KS-området
I tariffoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2024 på mellom 22 000 og 37 000 kroner per år, som vist i tabell 1.1. Ledere i HTA kapittel 4 får et generelt tillegg på 4,1 prosent fra 1. mai 2024. Det ble videre satt av midler til lokale forhandlinger på 1,1 prosent fra 1. oktober 2024.
I hovedoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,7 prosent, minimum 20 000 kroner med virkning fra 1. mai 2024. I tillegg ble det satt av midler til lokale forhandlinger på 1,3 prosent per 1. juli 2024. For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.
Kommuneansatte i alt
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2024 og tarifftilleggene i 2024, er årslønnsveksten fra 2023 til 2024 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1 beregnet til 5,4 prosent.
Undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2024 og tarifftilleggene i 2024 er årslønnsveksten fra 2023 til 2024 for undervisningsansatte beregnet til 5,6 prosent.
Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2024 og tarifftilleggene i 2024, er årslønnsveksten fra 2023 til 2024 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 5,4 prosent.
1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området
Spekter-området ekskl. helseforetakene
I hovedoppgjøret i 2024 ble det på A-dels nivå for medlemmene i LO og YS avtalt et generelt tillegg på 13 650 kroner per år. Tilleggene har virkning fra 1. april 2024. I tillegg er det gjennomført lokale forhandlinger på B-delsnivå. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. Tilleggene avtalt på A-dels nivå i Spekter-bedrifter, eksklusive helseforetakene, har et estimert bidrag til årslønnsveksten i 2024 på om lag 1,1 prosentpoeng for hele området sett under ett. Lønnstillegg avtalt på den enkelte virksomhet (B-nivå) anslås i gjennomsnitt å gi et bidrag på om lag 2,6 prosentpoeng. Lønnsglidningen bidrar med om lag 0,1 prosentpoeng. Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 5,3 prosent.
Helseforetakene
I de sentrale forhandlingene (A2) mellom Spekter og Den norske legeforeningen ble det avtalt generelle tillegg for medisinstudenter med lisens, leger i spesialisering og legespesialister med virkning fra 1. januar 2024. Tilleggene varierte fra 26 500 til 41 000 kroner per år. Lokalt avtalte minimumssatser økes tilsvarende beløp. Det ble videre avtalt at det skulle forhandles lokalt i det enkelte helseforetak for legegrupper som ikke er gitt sentrale tillegg.
Spekter og forbundene i LO og YS kom 15. mai til enighet i forhandlinger i hovedoppgjøret 2024. Det ble gitt et generelt tillegg på 3,7 prosent, minimum 22 000 fra 1. juli. Det ble også avtalt økte ubekvemstillegg. Minstelønnssatsene ble økt slik det framgår av tabell 1.5. Det ble videre avtalt at det skulle gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå.
Tabell 1.5 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for LO- og YS-forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år/16 år)
|
Ansiennitet 0 år |
Ansiennitet 10 år/16 år |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
1. mai/juli 2023 |
1. juli 2024 |
Endring |
1. mai/juli/ okt/nov 2023 |
1. juli 2024 |
Endring |
||
|
Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning1 |
373 000 |
395 000 |
22 000 |
463 000 |
485 000 |
22 000 |
|
|
Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. |
412 000 |
436 000 |
24 000 |
500 000 |
527 000 |
27 000 |
|
|
Stillinger med krav om høyskoleutdanning |
463 000 |
485 000 |
22 000 |
565 000 |
589 000 |
24 000 |
|
|
Stillinger med krav om høyskoleutdanning med spesialutdanning |
516 000 |
538 000 |
22 000 |
650 000 |
675 000 |
25 000 |
|
1 Maksimal ansiennitet for stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning og fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. er 16 år.
Kilde: Spekter
Spekter og Norsk Sykepleierforbund kom 8. mai til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene. Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund på 3,7 prosent, minimum 22 000 kroner med virkning fra 1. juli 2024. Minstelønnssatsene ble økt slik det framgår av tabell 1.6. Det ble videre avtalt at det skulle gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå.
Spekter og Fysioterapeutforbundet, Ergoterapeutforbundet og Utdanningsforbundet kom til enighet i forbundsvise sentrale forhandlinger. Medlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 3,7 prosent, minimum 22 000 kroner, og ledere fikk et generelt tillegg på 3,9 prosent, minimum 22 000 kroner. Alle medlemmer i Norsk Utdanningsforbund fikk et generelt tillegg på 4,5 prosent, minimum 22 000 kroner. Minstelønnssatsene ble økt slik det framgår av tabell 1.6. Det ble avtalt at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2024.
For øvrige foreninger/medlemmer i Unio forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene (B-dels forhandlinger).
Tabell 1.6 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for medlemmer i Unio-forbundene med A2-forhandlinger. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år)
|
Ansiennitet 0 år |
Ansiennitet 10 år |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
1.mai/jul 2023 |
1. mai/jul 2024 |
Endring |
1.mai/juli/okt 2023 |
1.juli 2024 |
Endring |
||
|
Grunnstillinger |
463 000 |
485 000 |
22 000 |
565 000 |
589 000 |
24 000 |
|
|
Stillinger med spesialkompetanse |
516 000 |
538 000 |
22 000 |
650 000 |
675 000 |
25 000 |
|
Kilde: Spekter
På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2024 og avtalte tillegg i 2024, er årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i helseforetakene beregnet til 5,6 prosent. Lønnsveksten påvirkes av sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning, i hovedsak økt andel legeårsverk. Dette bidrar til økt lønnsvekst med 0,2 prosentpoeng.
1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder
Tabell 1.7 viser forholdet mellom kvinners og menns lønn i enkelte tariffområder. Fra 2023 til 2024 økte forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn for industriarbeidere og i staten, mens forskjellen ble redusert for industrifunksjonærer og ansatte i Spekter-området utenom helseforetakene. Det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.
I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.
Tabell 1.7 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Prosent
|
Årslønn Menn |
Årslønn Kvinner |
Kvinneandel2 |
|||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
2015 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
2024 |
2024 |
2024 |
||
|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter |
90,2 |
92,3 |
92,4 |
93,1 |
93,58 |
91,5 |
91,9 |
91,5 |
90,8 |
91,0 |
90,2 |
617 100 |
556 900 |
17 |
|
|
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter |
81,6 |
80,9 |
82,2 |
83,2 |
83,18 |
84,3 |
85,1 |
85,7 |
85,7 |
86,2 |
87,1 |
1 000 100 |
871 500 |
31 |
|
|
Virke-bedrifter i varehandel10 |
82,9 |
85,5 |
85,2 |
85,5 |
85,29 |
85,4 |
84,79 |
84,7 |
85,0 |
85,5 |
85,7 |
703 800 |
603 200 |
42 |
|
|
Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter |
96,5 |
96,4 |
96,3 |
94,4 |
96,2 |
95,9 |
95,8 |
95,2 |
95,2 |
95,3 |
95,2 |
458 500 |
481 600 |
55 |
|
|
Statsansatte3 |
89,9 |
89,9 |
90,2 |
89,2 |
89,7 |
89,8 |
89,8 |
90,2 |
90,1 |
89,8 |
89,4 |
785 400 |
702 200 |
51 |
|
|
Kommunene i alt6 |
92,6 |
92,6 |
93,1 |
93,6 |
93,6 |
94,1 |
94,1 |
94,3 |
94,4 |
94,6 |
94,8 |
670 200 |
635 400 |
73 |
|
|
Undervisningsansatte6 |
97,9 |
97,9 |
97,9 |
97,9 |
98,1 |
98,3 |
98,5 |
98,7 |
98,7 |
98,9 |
99,1 |
704 200 |
697 700 |
69 |
|
|
Øvrige ansatte6 |
91,8 |
91,8 |
92,5 |
92,8 |
92,9 |
93,4 |
93,3 |
93,5 |
93,6 |
93,8 |
94,0 |
658 500 |
619 300 |
75 |
|
|
Statlige eide helseforetak i Spekter-området4 |
83,6 |
78,9 |
80,1 |
79,8 |
80,5 |
80,8 |
81,0 |
80,9 |
81,4 |
82,2 |
82,5 |
879 900 |
725 900 |
75 |
|
|
Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak5 |
96,9 |
93,9 |
94,5 |
95,7 |
95,8 |
96,7 |
96,5 |
96,2 |
96,8 |
95,7 |
98,2 |
702 400 |
689 800 |
41 |
|
1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.
2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.
3 Gjelder heltidsansatte. Månedslønn per september*12.
4 Kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Sykehustjenester» under Statlig forvaltning.
5 Månedslønn per oktober*12.
6 Månedslønn per 1. desember*12.
7 Korrigert for populasjonsendringer er andelen den samme i 2018 som i 2017.
8 Med samme metode som anvendt for 2019 er det relative årslønnsnivået for 2018 91,9 for arbeidere og 83,2 for funksjonærer.
9 Beregnet på revidert lønnsstatistikk fra SSB per november og med samme populasjon som for 2020 var relativ lønn i 2019 84,5 prosent, som kan sammenlignes med 84,7 prosent for 2020.
10 Gjelder heltidsansatte.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.
Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2024
Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:
-
Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.
-
Fordelingen av de lokale tilleggene.
-
De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og -næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.
Både garantitillegg på satser og heving av minstelønnssatser i mellomoppgjøret er resultater for Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor (LO) og Virke, som særlig tilgodeser kvinner.
1.4 Lønnsoverhenget
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.
Lønnsoverhenget til 2025 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,8 prosent. For områdene i tabell 1.8 varierer lønnsoverhenget til 2025 fra 1,3 til 2,2 prosent.
I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket, enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser. Ved hovedoppgjøret i 2024 er det avtalt et tillegg til rutebussjåfører på 4,50 kroner og for vekteroverenskomsten er det avtalt et tillegg på 2 kroner fra 1. april 2025 som kommer i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret 2025.
Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.
Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klar før endelig statistikk foreligger.
Tabell 1.8 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2020–2025
|
Område/gruppe: |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
NHO-bedrifter i industrien i alt1 |
1,2 |
1,2 |
1,0 |
1,7 |
1,7 |
1,8 |
|
|
Industriarbeidere |
1,2 |
1,0 |
0,9 |
1,4 |
1,6 |
1,6 |
|
|
Industrifunksjonærer |
1,3 |
1,5 |
1,2 |
2,0 |
1,8 |
1,9 |
|
|
Virke-bedrifter i varehandel |
1,0 |
0,8 |
1,1 |
1,5 |
1,7 |
1,3 |
|
|
Staten |
1,2 |
0,4 |
1,6 |
1,3 |
2,5 |
1,4 |
|
|
Kommunene i alt |
1,2 |
0,3 |
1,6 |
1,2 |
1,8 |
2,1 |
|
|
Undervisningsansatte |
1,1 |
0,2 |
1,8 |
1,7 |
1,8 |
2,2 |
|
|
Øvrige ansatte |
1,3 |
0,4 |
1,5 |
1,1 |
1,7 |
2,0 |
|
|
Ansatte i Spekter-bedrifter |
|||||||
|
Helseforetakene |
1,0 |
0,8 |
2,0 |
2,2 |
2,5 |
2,0 |
|
|
Øvrige bedrifter |
0,9 |
0,5 |
0,9 |
1,0 |
1,5 |
1,3 |
|
|
Veid gjennomsnitt2 |
1,1 |
0,6 |
1,4 |
1,4 |
1,9 |
1,8 |
|
1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.
2 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.
Kilder: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS
Fotnoter
Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.