6 Makroøkonomisk utvikling i Norge

• Foreløpig nasjonalregnskap viser en årsvekst i BNP Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i faste priser. Etterspørsel fra stat og kommuner, høye petroleumsinvesteringer og oppgang i fastlandseksporten trakk opp veksten. Investeringer i boliger og næringsbygg falt, mens privat konsum vokste moderat.

• Prisveksten avtok markert gjennom 2024.

• Antall sysselsatte steg med 0,6 prosent, mens utførte timeverk vokste 0,2 prosent. Det var like mange virkedager begge årene.

• Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Månedstall fra AKU og tall for registrert helt ledige hos Nav, inkludert arbeidssøkere på tiltak, viser at arbeidsledighetsraten var stabil gjennom 2024 og i starten av 2025.

• Oljepengebruken over statsbudsjettet har økt de siste årene, og har isolert sett bidratt til høyere økonomisk aktivitet i 2024. Styringsrenten ble satt opp med 1,75 prosentpoeng i løpet av 2023 og har ligget på 4,5 prosent gjennom hele 2024. Pengepolitikken har dermed virket innstrammende.

• Det vedtatte statsbudsjettet for 2025 innebærer en fortsatt ekspansiv finanspolitikk.

• Norges Bank har indikert at styringsrenten vil senkes til 4 pst. innen utgangen av 2025 og gradvis videre de neste årene. I Pengepolitisk rapport fra mars anslår Norges Bank en gjennomsnittlig styringsrente på 4,4 prosent i år, mot 4,5 prosent i 2024.

• SSB, Norges Bank og Finansdepartementet anslår at veksten i norsk økonomi tar seg opp i 2025. Alle tre anslår at arbeidsledigheten endres lite, og at prisveksten vil avta.

6.1 Utviklingen i norsk økonomi

Etter en rask gjeninnhenting etter pandemien, avtok veksten i norsk økonomi. De kraftige prisimpulsene fra 2021 og 2022 har gradvis arbeidet seg gjennom økonomien, og prisveksten har avtatt gjennom 2024. Finanspolitikken har trukket aktiviteten opp de siste årene. Styringsrenten er blitt hevet mye og har virket innstrammende. Særlig merkes det i byggenæringen, hvor både salg og igangsetting av boliger har falt kraftig. Husholdningenes konsum tok seg forsiktig opp i fjor, etter et fall i 2023. Ifølge nasjonalregnskapet vokste BNP for Fastlands-Norge med 0,7 prosent i 2023 og 0,6 prosent i 2024, som er lavere enn normalt. Gjennom 2023 var det nær nullvekst i fastlandsøkonomien, men gjennom 2024 har aktiviteten vokst litt. Overheng fra 2022 gjør at årsveksten er nokså lik de to siste årene.

Bruttonasjonalprodukt i faste priser og sesongjustert, indeks 2019=100. Sysselsetting i 1000 personer, sesongjustert, indeks 2019=100.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Finans- og pengepolitikken i 2024

Finanspolitikken har trukket opp aktiviteten i norsk økonomi de siste årene, og det var også tilfellet i 2024. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 346 mrd. kroner, mens det i 2023 var på 290 mrd. kroner.1 Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås å ha økt som andel av trend-BNP med 1,0 prosent fra 2023 til 2024. Dette indikerer at statsbudsjettet virker ekspansivt på økonomien, dels ved at etterspørselen fra offentlig forvaltning etter konsum og investeringer øker, og dels ved at husholdninger og foretak netto tilføres kjøpekraft gjennom endringer i skatter, stønader, subsidier og avgifter. Virkningen avhenger av hvordan økningen i oljepengebruk disponeres til ulike formål, og spiller seg ut over flere år. I Nasjonalbudsjettet 2025 anslås finanspolitikken for 2023 og 2024 å ha trukket opp BNP Fastlands-Norge i 2024 med 1,7 prosent, basert på beregninger på den makroøkonomiske modellen KVARTS.

Norges Bank begynte å sette opp styringsrenten i september 2021, etter at den hadde vært null siden mai 2020. Renten ble hevet på flere av rentemøtene i 2023 og økte samlet fra 2,75 prosent i januar 2023 til 4,5 prosent i desember 2023. Den har siden blitt holdt uendret. Boliglånsrenten responderer med et tidsetterslep på endringer i styringsrenten, og har økt gradvis. Ved utgangen av 2024 lå den på 5,7 prosent. Oppgangen i styringsrenten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi.

Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Kronekursen har de siste årene vært historisk svak, jf. figur 6.3. Importveid svekket kronen seg kraftig i løpet av første halvår i 2023. Gjennom 2023 og 2024 var kronen relativt stabil. Den svingte rundt et gjennomsnitt 14 prosent svakere enn gjennomsnittet på 2000-tallet før pandemien. Som årsgjennomsnitt svekket kronen seg med 0,7 prosent fra 2023 og 2024, målt ved den importveide valutakursindeksen. Den var i desember 1,4 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2024, men har stryket seg gjennom store deler av mars 2025 og var 26. mars 2025 2,0 prosent sterkere.

Kilde: Norges Bank

Utvikling i samlet etterspørsel

Etter pandemien gikk husholdningenes disponible realinntekt ned, fordi prisene steg raskere enn inntektene. I 2024 har disponibel realinntekt økt igjen, jf. omtale i kap. 9. Privat konsum har også utviklet seg svakt etter pandemien, men har holdt seg bedre oppe enn disponibel realinntekt, trolig hjulpet av oppsparte midler fra koronapandemien.

Konsumet i husholdningene tilsvarer rundt halvparten av BNP for Fastlands-Norge, og steg med 1,3 prosent i 2024. Varekonsumet økte 0,8 prosent, mens tjenestekonsumet økte 1,5 prosent.

Tjenestekonsumet ble særlig trukket opp av fritidstjenester, mens tilnærmet hele årsveksten i varekonsumet skyldtes økt bil- og elektrisitetskonsum. Veksten i bilkonsumet må imidlertid sees i sammenheng med spesielt lave bilkjøp i 2023. Nordmenns konsum i utlandet vokste 8,1 prosent i 2024, og utlendingers konsum i Norge vokste hele 14,1 prosent.

Boliginvesteringene tilsvarer en langt mindre del av BNP Fastlands-Norge enn konsumet til husholdningene, men de svinger mer og kan derfor bety mer for endringer i samlet etterspørsel. Det er tilfellet i 2023 og 2024, da nedgangen i boliginvesteringene var langt større enn bevegelsene i konsumet, målt i faste priser. Igangsettingsstatistikken er grunnlaget for nasjonalregnskapets foreløpige anslag for boliginvesteringer. Den viser en uvanlig bratt nedgang siden inngangen til 2022. Ved utgangen av 2024 var bruksareal bolig under arbeid på sitt laveste nivå siden 2009. I nasjonalregnskapet anslås boliginvesteringene å ha falt med 18,3 prosent i 2023 og 19,1 prosent i 2024. Fallet i boliginvesteringene utgjorde en nedgang i sluttanvendelse tilsvarende 1,0 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Investeringene i næringsliv i fastlandsøkonomien var i 2024 over dobbelt så store som boliginvesteringene. I 2024 falt de med 3,3 prosent. Nedgangen var mest markert i tjenestenæringene, der de falt med 5,5 prosent. I industri og bergverk falt investeringene med 1,3 prosent. De foreløpige anslagene for investeringer i tjenestenæringene bygger på et begrenset datagrunnlag, og er usikre. Den største investeringsarten er bygg og anlegg. Næringsareal under arbeid var ved utgangen av 2024 på sitt laveste nivå siden statistikken begynte i 2012.

Petroleumsinvesteringene har på sin side økt raskt, med 10,2 prosent i 2023 og 9,6 prosent 2024. Høye olje- og gassinntekter, i tillegg til gunstige skattevilkår, har bidratt til høy investeringsvilje på norsk sokkel. Utbyggingsprosjekter pleier å ha klart høyere aktivitet i sitt andre år enn i det første året, og et antall prosjekter som startet i 2022 trakk opp aktiviteten i 2024. I tillegg bidro klart høyere aktivitet innen leting, rørtransport og nedstenging og fjerning til veksten i 2024.

Det var også vekst i eksport av tradisjonelle varer i 2024, understøttet av bedret kostnadsmessig konkurranseevne. Både næringsmidler, kjemikalier, metaller og verkstedprodukter hadde god eksportvekst, målt i faste priser. Økningen i fastlandseksporten utgjorde en økning i sluttanvendelse tilsvarende 0,9 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Etterspørselen fra både stats- og kommuneforvaltningen økte i 2023 og 2024. I årene etter pandemien har offentlig etterspørsel økt mer enn BNP for Fastlands-Norge, og bidrar således til å øke den samlede etterspørselen i økonomien. I statsforvaltningen anslås konsumet å ha økt med 3,2 prosent, mens investeringene i realkapital økte med 3,8 prosent. Realinvesteringene økte bl.a. i forsvaret, trukket opp av mottak av nye jagerfly. I kommuneforvaltningen anslås konsumet å ha økt med 1,7 prosent, mens investeringene i realkapital økte med 3,0 prosent.

Utvikling i produksjon av varer og tjenester

Endringene i samlet etterspørsel i 2024 slår ut i noe ulik utvikling i ulike deler av økonomien. Deler av industri og næringsliv rettet mot leveranser til oljeutvinning eller eksport har hatt en oppgang, mens bygg og anlegg og næringsliv rettet mot særlig boligbygging har gått dårligere. Aktiviteten i primærnæringene og kraftproduksjon er i større grad påvirket av naturgitte forhold, og i 2024 trakk fiske og fangst ned og kraftproduksjon opp.

Sett under ett økte bruttoproduktet i industrien med 1,7 prosent. Det var imidlertid store forskjeller mellom de ulike industrigrenene. Petroleumsrettet leverandørindustri hadde god vekst, mens andre deler av industrien hadde en mer dempet utvikling. Det var nedgang i bransjer som leverer byggevarer, som trelastindustrien.

Det var markert nedgang i bygg og anlegg samt forretningsmessig tjenesteyting. Sistnevnte næring berøres av nedgang i innleie av arbeidskraft. Bygg og anlegg er en forholdsvis stor næring, med et bruttoprodukt som i 2022 tilsvarte over 80 prosent av bruttoproduktet i hele industrien. Nedgangen i denne næringen var på 1,8 prosent i 2023 og 3,6 prosent i 2024.

Overnattings- og serveringsvirksomhet hadde vekst i bruttoproduktet på 2,0 prosent i 2024, etter en oppgang på 3,8 prosent i 2023. Det utarbeides ikke separate anslag for overnatting og servering, men antall hotellovernattinger økte med 4,2 prosent fra 2023 til 2024.

Elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyningen vokste videre i 2024. Det skyldes særlig vannkraftproduksjonen, som økte med 2,0 prosent til 140 TWt. Det regnet mye i 2024.

Primærnæringene var i 2024 preget av nedgang i havgående fiske og i akvakultur. Nedgangen i fiskeriene skyldtes lavere fiskekvoter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sysselsetting

Det foreløpige nasjonalregnskapet viser en økning i antall sysselsatte personer i Norge på 0,6 prosent, fra 2023 til 2024. Utførte timeverk vokste 0,2 prosent. Det var like mange virkedager begge årene.

Sysselsettingen økte noe mer i industrien, med 0,9 prosent. Det var også noe sterkere vekst i sysselsettingen i offentlig forvaltning, med en oppgang i kommuneforvaltningen på 1,3 prosent. I bygg og anlegg falt sysselsettingen med 3,0 prosent.

Sysselsettingen økte noe mindre enn befolkningsveksten, og sysselsettingsraten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt fra 70,1 prosent i 2023 til 69,7 prosent i 2024, jf. kap. 7. AKU-arbeidsledigheten steg fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Andelen registrert som helt ledige inkludert arbeidssøkere på tiltak hos Nav (bruttoledigheten) økte gjennom første halvår av 2024 fra 2,4 prosent til 2,6 prosent, for deretter å holde seg stabil på 2,6 prosent gjennom andre halvår av 2024.

Samlet BNP og overskudd på utenrikshandelen

Siden 2022, har uvanlig høye energipriser gitt svært høyt bruttoprodukt innen olje- og gassutvinning. I 2019 tilsvarte bruttoproduktet denne næringen 20 prosent av BNP for Fastlands-Norge, men i 2022 hadde det økt til 63 prosent. I 2024 tilsvarte den 32 prosent. Verdien av totalt BNP endte på knapt 5 200 milliarder kroner. Det er en oppgang på knapt 100 milliarder kroner fra året før, tilsvarende 1,9 prosent målt i løpende priser. Målt i faste priser steg totalt BNP, medregnet olje- og gassutvinning med 2,1 prosent.

Handelsoverskuddet har de siste årene vært høyt, drevet av høye priser på energivarer, og særlig naturgass. Etter en topp i 2022 har prisen på petroleumsprodukter falt, og verdien på eksport sank i 2023, samtidig som verdien av importen steg. I 2024 er overskuddet på handelsbalansen beregnet til vel 720 milliarder kroner, mot knapt 790 milliarder kroner i 2023.

6.2 Utsikter for 2025

Prognoser fra sentrale fagmiljøer

I 2025 venter sentrale prognosemakere at veksten i norsk økonomi tar seg opp, jf. tabell 6.1. SSB og Norges Bank anslår at BNP Fastlands-Norge vil øke med 1,2 prosent, mens Finansdepartementet venter noe høyere vekst, på 2,0 prosent. Overhenget inn i 2025 er nær null, og forskjellene i gjennomsnittlig årsvekst innebærer dermed nokså store forskjeller i utviklingen gjennom året.

Husholdningenes konsum ventes å øke sterkere enn BNP Fastlands-Norge. Det har blant annet sammenheng med oppgang i disponibel realinntekt og lavere renteutgifter.

For næringsinvesteringer i fastlandsøkonomien har de tre institusjonene litt ulike anslag. Mens SSB venter en liten nedgang, venter Norges Bank og Finansdepartementet en liten oppgang. Både SSB og Norges Bank venter videre oppgang i petroleumsinvesteringene, mens Finansdepartementet venter en viss nedgang.

Det er ulikt syn på når boliginvesteringene vil vokse igjen, og hvor sterk veksten da blir. Både Finansdepartementet, SSB og Norges Bank venter at boliginvesteringene vil passere bunnen i 2025. De venter likevel at boliginvesteringene som årsgjennomsnitt vil være lavere i 2025 enn i 2024. Norges Bank og SSB anslår nedgangen fra 2024 til 2025 til å bli noe større enn Finansdepartementet.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB anslår alle økt offentlig etterspørsel i 2025. SSB legger til grunn at offentlige investeringer fortsetter å øke fra et høyt nivå som følge av motkonjunkturpolitikk innrettet mot bygg og anleggsbransjen, samt økte investeringer innen blant annet forsvaret.

Eksporten ventes å øke videre i 2025. Fortsatt svak krone vil trolig bidra til å løfte eksporten, og det legges til grunn høyere vekst hos Norges handelspartnere. Handelsoverskuddet ventes å holde seg høyt, siden det ventes mindre endringer i energiprisene. Prisen på olje og gass ventes å holde seg godt under toppnivåene fra 2022, men likevel over nivået fra før pandemien.

SSB, Norges Bank og Finansdepartementet legger til grunn at kronekursen endres lite i 2025. Endringer i valutakursen betyr mye for inflasjonen, jf. kapittel 3.2. SSB og Norges Bank anslår en KPI-vekst i 2025 på henholdsvis 2,7 og 3,0 prosent. Finansdepartementet har ikke offentliggjort oppdaterte prognoser for prisveksten i 2025 etter Nasjonalbudsjettet i fjor høst. TBUs anslag er 2,7 prosent, jf. kapittel 3.2.

Veksten i den nominelle årslønnen anslås av SSB til 4,3 og av Norges Bank til 4,5 prosent. Reallønnsveksten i 2025 ligger dermed ifølge disse prognosemakerne på om lag halvannen prosent.

Både SSB, Norges Bank og Finansdepartementet venter en økning i gjennomsnittlig sysselsetting i 2025, slik det måles i nasjonalregnskapet. Prognosemiljøene venter lite endret arbeidsledighet, både målt ved AKU og registrerte ledige hos NAV.

Finansdepartementets beregninger med de makroøkonomiske modellene KVARTS og NORA lagt fram i Nasjonalbudsjettet i fjor høst, indikerte at finanspolitikken vil virke ekspansivt på økonomien i 2025. Det skyldes både budsjettopplegget for 2025 og ettervirkninger av budsjettene for 2023 og 2024. Finanspolitikken for årene 2023–2025 bidrar ifølge disse beregningene samlet sett til å trekke opp aktivitetsnivået i 2025 med 0,9–2,3 prosent. Vedtatt budsjett for 2025 innebærer en økning i bruken av fondsmidler på 32 mrd. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjettforslag, hvorav økt bevilgning til Nansen-programmet utgjorde 20 mrd. kroner. Det tilsier at finanspolitikken blir noe mer ekspansiv i 2025 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.

Norges Bank har indikert at styringsrenten mest sannsynlig vil settes ned i løpet av året. I Pengepolitisk rapport fra mars 2025 anslår Norges Bank en gjennomsnittlig styringsrente på 4,4 prosent i år, mot 4,5 prosent i 2024.

Prognosemakerne sier det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Det knytter seg blant annet til geopolitisk uro og muligheter for mer omfattende handelshindringer, utviklingen i energipriser, konjunkturutviklingen internasjonalt og konsekvensene dette får for den økonomiske aktiviteten her hjemme.

Betydningen av økte handelshindre

Handelspolitikken er blitt mer restriktiv de siste 10–15 år. USA har etter regjeringsskiftet i januar tatt store skritt i mer proteksjonistisk retning og ilagt høy toll på import fra bl.a. Canada, Mexico, Kina, og Europa. Det er betydelig usikkerhet om gjennomføringen fra amerikanske myndigheter. I noen tilfeller har høye tollsatser blitt varslet, for deretter å trekkes tilbake kort tid før de skal tre i kraft. I andre tilfeller har høye tollsatser blitt stående. Myndigheter i berørte land har svart med å øke sine tollsatser på import fra USA, og i noen tilfeller også truet med eksportrestriksjoner. Risikoen for en «handelskrig», der flere land øker sine tollsatser, vurderes som betydelig. Det vil påvirke økonomisk vekst og inflasjon, og gjør anslagene for 2025 mer usikre.

Som en liten og åpen økonomi er Norge spesielt eksponert for globale svingninger. Det gjelder særlig for forhold som påvirker Europa, som mottar 75 prosent av norsk eksport, mens kun 3–4 prosent går til USA. Ifølge boks 2.1 i Økonomiske Analyser 2024/4 vil økte tollsatser hos våre handelspartnere påvirke norsk økonomi gjennom redusert eksportetterspørsel, lavere renter internasjonalt og svekket investeringsvilje. Siden økte tollsatser i større grad reduserer den økonomiske aktiviteten enn de øker inflasjonen hos Norges handelspartnere, viser analysen at internasjonale tolløkninger også bidrar til lavere renter i Norge. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til hvordan økte tollsatser vil påvirke norsk økonomi. EU kan innføre beskyttelsestiltak som respons på amerikanske handelspolitiske endringer, noe som kan redusere Norges markedsadgang i EU eller hindre deltakelse i eventuelle avtaler mellom EU og USA. På den andre siden kan lavere etterspørsel etter amerikanske råvarer fra EU åpne nye eksportmuligheter for Norge.