3 Utviklingen i kronekursen og rentenivå

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen og rentenivå. I omtalen er det lagt mest vekt på utviklingen de siste ti årene.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen (KKI)) er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen.

Den importveide kursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som industriens effektive valutakurs.

Utviklingen i de to valutakursindeksene er illustrert i figur 3.1A, figur 3.1B og tabell 3.1.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i kronekursen

Fra slutten av 1990-tallet og frem til 2013 styrket kronen seg stort sett, noe som må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere. Utviklingen snudde i 2013, og kronen svekket seg markert de neste årene. Den kraftige svekkelsen av kronen inntraff samtidig som oljeprisen falt markert. Samtidig som at nedgangen i oljeprisen ble snudd til oppgang, styrket kronen seg gjennom 2016. I 2017 og 2018 var det relativt små endringer i kronekursen målt som årsgjennomsnitt, før kronen svekket seg med 3 prosent i 2019, målt ved industriens effektive valutakurs. I forbindelse med virusutbruddet og et markert fall i oljeprisen svekket kronen seg til rekordsvake nivåer i mars 2020. Kronen styrket seg deretter, og var ved slutten av året 14 prosent sterkere enn da den var på sitt svakeste i mars. Målt ved årsgjennomsnitt var kronen likevel hele 8,1 prosent svakere i 2020 enn året før. Kronen styrket seg deretter med 4,9 prosent i 2021, og 0,3 prosent i 2022. I 2023 svekket kronen seg med hele 9,5 prosent, før den i 2024 svekket seg videre med 1,3 prosent. Målt som årsgjennomsnitt har kronen aldri før vært så svak som i 2024. Kronen var i begynnelsen av mars i år på sitt svakeste nivå siden august i fjor, men har deretter styrket seg. Kronen er per 26. mars 2,7 prosent sterkere enn den var ved starten av året, og 1,3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for i fjor.

I Pengepolitisk rapport 1/25, som Norges Bank publiserte 27. mars skrev banken blant annet følgende om utviklingen i kronekursen: «Siden forrige rapport har usikkerheten om geopolitiske forhold og handelspolitikk økt, uten at det har ført til store utslag i kronekursen. Målt ved den importveide kursen I-44, har gjennomsnittlig kronekurs så langt i første kvartal vært litt svakere enn anslått i forrige rapport, men den siste tiden har kronen styrket seg, og den er nå noe sterkere enn vårt anslag. Mye av styrkingen kom etter at konsumpristallene for februar viste høyere prisvekst enn ventet, noe som også ga en økning i norske renter. Norske renter er fortsatt klart høyere enn rentene hos et gjennomsnitt av våre viktigste handelspartnere. (…) Fremover legger vi til grunn at kronen vil holde seg nær dagens nivå. Den importveide kronekursen anslås å bli liggende i underkant av 3 prosent sterkere gjennom prognoseperioden enn anslått i forrige rapport.»

Figur 3.2 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen den 26. mars i underkant av 12 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen om lag 15 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Figur 3.3 viser utviklingen i den norske kronen målt mot den svenske kronen de siste ti årene. Den 26. mars var den norske kronen målt mot den svenske vel 6 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i renten

Som følge av at de økonomiske utsiktene forverret seg markert, reduserte Norges Bank i løpet av tre rentemøter styringsrenten fra 1,5 til 0 prosent våren 2020. Det hadde aldri tidligere hendt at styringsrenten i Norge hadde vært så lav som dette.

På rentemøtet i september 2021 satte Norges Bank styringsrenten opp til 0,25 prosent I forbindelse med dette uttalte banken at «Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten». Gjennom høsten 2021 og 2022 satte Norges Bank styringsrenten gradvis opp, til den nådde 2,75 prosent i desember 2022. I 2023 ble styringsrente satt videre opp, til den nådde 4,5 prosent i desember. Styringsrenten har siden blitt holdt uendret på dette nivået.

I pressemeldingen etter rentemøtet i mars i år skrev banken blant annet følgende om renteutsiktene: «Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. I avveiingen mellom disse hensynene, mener komiteen det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert.(…) Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.»

Styringsrenten i Norge de siste ti årene har i gjennomsnitt vært høyere enn i euroområdet og Sverige, men lavere enn i USA og Storbritannia, jf. figur 3.4.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond