2 Lønnsutviklingen samlet og etter kjennetegn

• For lønnstakere under ett viser påløpte årslønnstall fra Statistisk sentralbyrå1 at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2023 til 2024 økte med 5,6 prosent, mens utbetalt årslønn økte med 5,4 prosent. For påløpt årslønn tilbakeføres etterbetalinger til måneden de er opptjent. Årslønn beregnes ved å summere månedslønn for alle måneder i ett kalenderår.

• Både utbetalt årslønn og statistikken for månedslønn (november 2023–2024), fordelt på kjønn, næring, sektor og yrke, påvirkes av konflikten i det statlige tariffområdet samt eventuelle andre forsinkede utbetalinger i 2024 som først blir utbetalt i 2025. Dette vil kunne påvirke flere av tallene i kapittel 2.

• Fra 2019 har kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med. Målt ved median har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt over disse fem årene. Fra 2023 til 2024 har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt svakt i alle tre lønnsbegreper.

• Gjennomsnittlig årlig lønnsvekst de siste fem årene var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og 5,2 prosent for administrerende direktører i industrien. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 4,5 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode. Fra november 2023 til november 2024 var lønnsveksten 5,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, og 7,8 prosent i industrien. I samme periode økte lønnen for alle heltidsansatte med 5,2 prosent.

• Lønnveksten for administrerende direktører med opsjons- og naturalytelser, var 6,0 prosent fra 2023 til 2024. I øverste desil var veksten 7,6 prosent.

• Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet fra 2023 til 2024, mens den var uendret når lærlinger tas ut.

• Ulikheten i lønnsfordelingen blant kvinner økte fra 2023 til 2024 målt ved Gini-koeffisienten, både med og uten lærlinger. Dette er også bildet blant kvinner i et lengre tidsperspektiv.

• Fra 2014 til 2024 økte lønnsulikheten i offentlig og privat sektor. Sett over ti år hadde de ti prosent lavest lønte en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 2,8 prosent, mens veksten var 3,5 prosent for alle.

2.1 Innledning

Dette og de følgende avsnittene presenterer utviklingstrekk i lønn i hovedsak basert på statistikk fra SSB klassifisert etter kjønn og andre kjennetegn. Lønnsstatistikken fra SSB er nærmere omtalt i vedlegg 2. Statistikken viser en gjennomsnittlig utvikling i vekst og lønnsfordeling, og sier derfor ikke noe om den individuelle lønnsutviklingen gjennom perioden. SSBs lønnsstatistikk vektlegger månedslønn som måles for november årlig, men beregner også årslønn.

Det vil alltid være noen oppgjør som kommer sent i løpet av året og ikke kommer med i lønnsstatikken for november. Lønnsveksten fra november 2023 til november 2024 påvirkes av konflikten blant ansatte i statsforvaltningen i 2024, og trekker ned den totale lønnsveksten. Utbetalingen av lønnsoppgjøret vil først skje i løpet av første kvartal 2025. Dette påvirker veksten fra november 2023 til november 2024 etter kjønn, næring, sektor og yrke, blant annet fordi menn og kvinner er ulikt fordelt i arbeidslivet.2

I 2024 var fristen for å sluttføre lokale pottforhandlinger i kommunesektoren 15. oktober. For noen kommuner og fylkeskommuner har ikke lønnsendringer etter de lokale pottforhandlingene kommet med per november 2024. Dette påvirker også lønnsveksten fra november 2023 til november 2024.

2.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 2.1 viser årslønnsveksten, både beregnet som påløpt og utbetalt (bokført) fra SSBs lønnsstatistikk. Utbetalt årslønnsvekst er også inndelt etter næring og sektor. Dette er en annen gruppering av virksomheter enn inndeling etter forhandlingsområder. Det er også andre forskjeller i avgrensning, i tillegg til forskjeller i beregningsmetoder. Forskjellene mellom årslønnsberegningene i dette kapitlet og kapittel 1, er omtalt i vedlegg 2.

For lønnstakere under ett var den påløpte årslønnsveksten, som også inkluderer beregnede etterbetalinger i forbindelse med konflikten i statsforvaltningen, 5,6 prosent fra 2023 til 2024, ifølge tall fra SSB. Den utbetalte årslønnsveksten for alle lønnstakere var 5,4 prosent fra 2023 til 2024. Nominell årslønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1.

Boks 2.1 Lønnsutviklingen 1970–2024

Kilde: Statistisk sentralbyrå, nasjonalregnskapet

I denne boksen presenteres utviklingen i nominell lønn (påløpt årslønn, se vedlegg 2) og reallønn¹ siden 1970.² Den nominelle lønnsveksten var høy på midten av 1970-tallet, med over 17 prosent i 1975. Dette ga en reallønnsvekst på over 5 prosent. Reallønnsveksten var også over 5 prosent i 1971. Til tross for sterk prisvekst på 1970-tallet var veksten i reallønn samlet for dette tiåret forholdsvis sterk. Lavere lønnsvekst i 1979 skyldtes i stor grad innføring av lønns- og prisstopp. På 1980-tallet varierte lønnsveksten mellom 12,0 prosent i 1981 og 4,4 prosent i 1989. Lønnsveksten i 1988 og 1989 var påvirket av inntektsreguleringslover.³ Reallønnsveksten på 1980-tallet sett under ett var lav, og negativ i flere år. Siden begynnelsen av 1990-tallet har både lønns- og prisveksten stort sett vært klart lavere enn på 1970- og 80-tallet, men reallønnsveksten har vært høy. Etter et fall i reallønnen i 2016, bidro høyere nominell lønnsvekst til positiv reallønnsvekst fram til 2020. I 2021 utlignet prisstigningen veksten i nominell årslønn fullt ut. Høy prisvekst førte til en reallønnsnedgang i 2022 og 2023 på hhv.1,4 prosent og 0,3 prosent. Etter flere år med reallønnsnedgang, ble det i 2024 en reallønnsøkning med 2,4 prosent.

¹ Vekst i nominell lønn deflatert med konsumprisindeksen.

² Utviklingen i reallønn per time har i enkelte år økt mer som følge av nedsatt ukentlig arbeidstid med lønnskompensasjon. Slike endringer fant sted både på 1970- og 1980-tallet.

³ Se kapittel 6 i: Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal (2017). Modellbyggere. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 1967–2017. Pax Forlag 2017.

2.2.1 Sammensetningseffekter i lønn i 2024

Ettersom lønnsnivået er ulikt mellom ulike grupper, påvirker endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken beregningene av veksten i gjennomsnittslønn for ulike næringer. Denne analysen av sammensetningseffekter avgrenser seg til næring og lønnsveksten i alt. Det vil være mange sammensetningseffekter som ikke fanges opp, framstillingen er altså ikke uttømmende. Det kunne også vært relevant å se på andre variabler, som kjønn, utdanning og alder.

Selv om sammensetningseffekter kan være små fra et år til et annet, vil de kunne akkumulere over tid og ha større betydning for lønnsveksten sett over en periode på flere år. For eksempel viser en rapport om lønnsutvikling i finansnæringen i perioden 2008–2020 vesentlige sammensetningseffekter som følge av en jevnt økende andel arbeidstakere med høy utdanning sammenlignet med arbeidstakere med lavere utdanningsnivå som går ut av næringen.3

Mer om sammensetningseffektene som virket inn på lønnsutviklingen i 2020 og 2021 er beskrevet i NOU 2021: 5.

Virkninger av forskyvninger mellom næringsgrupper i 2024

I løpet av 2024 har sammensetningseffektene samlet vært positive gjennom hele året, se i vedleggstabell 4.21. Sammensetningsbidragene trakk lønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng i gjennomsnitt i 2024, noe ned fra i fjor. Andelen av den samlede lønnsveksten som sammensetningsbidragene stod for var imidlertid lav både i år og i fjor.

Det har tidligere skjedd at sammetningseffektene har stått for en større andel av den samlede lønnsveksten. Fra november 2019 til 2020 stod sammensetningsbidraget for 0,4 prosentpoeng av lønnsveksten på 2,2 prosent. Dette må sees i sammenheng med pandemien. I vedleggstabell 4.22 vises det hvor store de samlede sammensetningseffektene har vært tilbake til 2016–2017.

I vedleggstabell 4.20 vises bidragene de enkelte næringer hadde til samlet lønnsvekst til februar, mai, august og november 2024. Eksempel på næringer som fra november 2023 til november 2024 bidro med positiv sammensetningseffekt er bergverksdrift og utvinning og finansiering og forsikring, mens helse- og sosialtjenester bidro negativt, se vedleggstabell 4.20.

2.3 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn målt for heltidsansatte og per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje-/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Ulike næringer og bransjer har ulik lønnsevne og avtaledekning, og menn og kvinner har ulike stillinger på arbeidsplassene. Endringer i hvor vi finner menn og kvinner i arbeidsmarkedet over tid og endringer i fordeling på kjennemerker, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser.

Flere analyser de siste årene har sett på dette. I rapportene fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning (ISF)4 benyttes regresjonsmodeller for å justere for at menn og kvinner er fordelt ulikt i arbeidsmarkedet. Ved å benytte data fra lønnsstatistikken 2021 halveres den beregnede lønnsforskjellen fra 10,7 prosent til under 5,4 prosent, ifølge rapporten fra SSB. Siden tre av fire av de 10 prosent høyest lønte jobbene er knyttet til menn, påvirkes gjennomsnittslønnen til menn samlet betydelig mer av de høyest lønte enn kvinners gjennomsnittslønn. Når de 10 prosent høyest lønte holdes utenfor blir den samlede lønnsforskjellen redusert til 4,4 prosent, og den gjenværende uforklarte forskjellen mellom menns og kvinners lønn blir redusert til 3,4 prosent. Beregningene til ISF for lønnsstatistikken 2022 finner liknende resultat.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Det er flere måter å beregne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I tabell 2.2 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for personen i midten. Ved en slik beregningsmetode vil høye og lave lønnsnivåer være uten betydning.

Målt med månedslønn for heltidsansatte i november måned økte forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn marginalt fra 2023 til 2024. Lønnsforskjellen ble større når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn. Kvinners lønn var 88,2 prosent av menns lønn i november 2024, mot 88,3 prosent i november 2023.

Målt ved medianlønn har den relative lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt noe fra 2023 til 2024. Heltidsansatte kvinners medianlønn er som andel av menns 95,3 prosent i 2024, mot 95,5 prosent i 2023. Ved å sammenligne medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. I beregningene av gjennomsnittslønn betyr høye enkeltlønninger blant menn mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner. Fra 2019 har kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med.

Kvinner og menn fordeler seg ulikt på næringer med ulikt lønnsnivå, og dette bidrar til forskjellen i lønnsnivå mellom kvinner og menn under ett. I tillegg er det forskjeller i gjennomsnittslønnen for kvinner og menn innen næringer. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring vises det til tabell 4.11 (heltidsansatte) og tabell 4.12 (heltids- og deltidsansatte) i vedlegg 4.

Lønnsveksten fra november 2023 til november 2024 påvirkes av at lønnsoppgjøret etter konflikten for ansatte i statsforvaltningen først kommer til utbetaling første kvartal 2025. Dermed vil ikke lønnsstatistikken for november 2024 fange opp hele effekten av lønnsoppgjøret før i november 2025.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 2.3 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde for heltidsansatte. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er redusert sett i et lengre tidsperspektiv. At andelen kvinner blant ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning har økt over tid, har bidratt til at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner samlet har blitt redusert innen enkelte utdanningslengder. I gruppen med lengst utdanning, universitets eller høyskoleutdanning lengre enn 4 år, var andelen kvinner 45 prosent i 2014 og har steget til 51 prosent i 2024. Fra 2023 til 2024 forble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn uendret eller redusert for de fleste utdanningslengdene, utenom for videregående skole der lønnsforskjellen økte marginalt. Lønnsforskjellen ble mest redusert for universitets- og høyskoleutdanning t.o.m. 4 år.

Forholdene mellom kvinners og menns lønn etter utdanningslengde er for alle disse lavere enn i alt (90,0 pst). Kvinner utgjør nå mer enn halvdelen av alle med universitets- og høyskoleutdanning der gjennomsnittslønn er høyere enn for de andre utdanningslengdene. Dette bidrar til at kvinners lønn i alt som andel av tilsvarende for menn, er høyere enn tilsvarende andeler for hver utdanningslengde.

Det er minst lønnsforskjell for de som har grunnskoleutdanning. Størst lønnsforskjell er det for ansatte med fullført videregående skole med fagutdanning og universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år, men dette varierer mellom næringene, se vedleggtabell 4.13. For utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningslengde og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.14 i vedlegg 4.

Kvinner står for fire av ti arbeidsforhold med heltid. Deltidsarbeid er langt mer utbredt blant kvinner enn blant menn, og kvinner står for nær halvdelen av heltids- og deltidsarbeidsforhold under ett.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Figur 2.2 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns i gjennomsnitt etter alder, se også tabell 4.15 i vedlegg 4. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større enn gjennomsnittet for de over 40 år. Figur 2.3 viser gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder i 2024. Dette er et tverrsnitt over alle fødselskohorter, og det kan ikke uten nærmere analyse slås fast om bildet av økende forskjeller med økende alder speiler mindre forskjeller i yngre generasjoner eller at forskjellene øker gjennom kvinners og menns yrkesløp.

¹ Brudd i statistikken i 2015. Nytt tellingstidspunkt fra 2019 (ny serie).

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

2.4 Lønn etter yrke

I tabell 2.4 er det tatt utgangspunkt i heltidsansatte etter firesifret yrkeskode. For å begrense datamengden ser en her kun på de yrker hvor det er minst 15 000 arbeidsforhold med heltid. I tabellen er yrkene sortert etter antall arbeidsforhold.

Veksten i gjennomsnittslønnen for heltidsansatte fra november 2023 til november 2024 var 5,2 prosent. Blant yrkene i tabell 2.4 var det i denne perioden størst lønnvekst for elektrikere med 6,5 prosent, etterfulgt av finansanalytikere, lastebil- og trailersjåfører og kontormedarbeidere som alle hadde en lønnsvekst over 6 prosent. Lavest lønnvekst hadde høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet med 3,2 prosent. Dette må ses i lys av at lønnsoppgjøret for 2024 ikke var sluttført per november for de deler av offentlig sektor som var i streik våren 2024.

Tilgang til og avgang fra et yrke gjennom året kan påvirke gjennomsnittslønnen i yrket. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er små for yrker innen undervisning og barnehage, helsefagarbeidere og for renholdere, mens forskjellene er størst for varehandelssjefer.

2.5 Lønn etter utdanning

Det er store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre eller kortere utdanning i de forskjellige næringene, jf. figur 2.4 og vedleggstabell 4.16. For eksempel har 9 prosent av de ansatte i industrien universitets- eller høgskoleutdanning utover 4 år i 2024, mens det i staten er 39 prosent. Andelen med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år er 51 prosent i kommune/fylkeskommune, mens den er 16 prosent i industrien. Mens andelen med fagutdanning er 42 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet, 35 prosent i industrien og 26 prosent i varehandel, er andelen 8 prosent både i staten og i helseforetakene.

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. For eksempel innenfor skoleverket er det 2 prosent av de ansatte som kun har grunnskoleutdanning. I bygg og anlegg og i varehandel er det henholdsvis 3 og 6 prosent som har universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år. Det er i tillegg en ikke ubetydelig andel lønnstakere med uoppgitt utdanning, og denne andelen er særlig høy i bygge- og anleggsvirksomhet. Det er viktig å poengtere at statistikk for lønn etter næring og utdanningslengde ikke tar hensyn til yrkenes kompetansekrav.

Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning over 4 år har økt mest som andel av de ansatte siden 2010, jf. figur 2.4. Andelen med videregående skole utenfagutdanning og andelen med grunnskole som høyeste utdanning er redusert i samme periode. Figuren viser kun utviklingen for heltidsansatte i noen næringer. Hadde vi inkludert deltidsansatte og tatt med flere næringer ville fordelingen mellom de ulike utdanningslengdene kunne blitt noe annerledes.

Lønnstakere med lang utdanning har i gjennomsnitt høyere lønnsnivå enn lønnstakere med kort utdanning. Figur 2.5 viser lønnsnivåer (målt i faste 2024-kroner) for perioden 2014–2024 etter utdanningslengder innen enkelte næringer. Lønnsforskjellene mellom de ulike utdanningslengdene er størst i helseforetakene for næringene inkludert her. De er ellers større i privat enn i statlig og kommunal sektor. I helseforetakene, staten og i industrien er lønnsnivået for fagutdannede høyere enn for lønnstakere med videregående skole uten fagutdanning, mens det motsatte er tilfelle i varehandel, finanstjenester og kommune/fylkeskommune. I industri og varehandel er fagutdannedes lønn nær gjennomsnittet, mens fagutdannede i det offentlige og i finanstjenester har lønn lavere enn gjennomsnittet.

¹ Brudd i statistikken i 2015. Brudd i statistikken for kommune/fylkeskommune i 2020. Omlegging av statistikken i 2019/2020.

² Personer med fagutdanning og uten fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og KS

¹ Deflatert med konsumprisindeksen.

² Personer med fagutdanning og uten fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

³ For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS t.o.m. 2019. For nye 2019-tall og 2020 er tallene fra Statistisk sentralbyrå.

⁴ Brudd i statistikken i 2015. Brudd i statistikken for kommune/fylkeskommune i 2020. Omlegging av statistikken i 2019/2020.

⁵ Med unntak av tall fra kommune/fylkeskommune t.o.m. 2019 er månedslønnen basert på utdanningslengden fra året før.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget

Tabell 2.5 viser lønnsnivå i 2024 og samlet lønnsvekst de seneste fem årene etter næring og utdanningsnivå. Som nevnt over er noen av gruppene forholdsvis små, jf. figur 2.5 og vedleggstabell 4.16. For små grupper vil veksten i gjennomsnittslønnen lett påvirkes av endringer i gruppen, og veksttallene for uoppgitt utdanning viser stor variasjon mellom de ulike næringene. Disse tallene må tolkes med forsiktighet. Tabell 4.16 i vedlegg 4 viser også årlig lønnsvekst 2014–2024.

2.6 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 2.6 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2023 til 2024. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte, og andel arbeidsforhold med deltid i lønnsstatistikken.

Forskjellen i lønn mellom deltidsansatte og heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel kan en stor andel unge deltidsansatte bidra til forskjellen i gjennomsnittslønn mellom heltids- og deltidsansatte. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte næringer har høyere gjennomstrømning enn heltidsansatte og dermed lavere ansiennitet. I overnattings- og serveringsvirksomhet er det en høy andel deltidsansatte både under og over 25 år. I helseforetakene dominerer heltid blant dem over 25 år, mens det i pleie- og omsorgstjenester er deltid som dominerer for dem over 25 år. Bak det samlede bildet av lik fordeling på heltid og deltid blant dem over 25 år i næringen helse- og sosialtjenester, ligger altså ulikheter næringsgruppene imellom.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

2.7 Lønnsutviklingen for ledere

Dette delkapitlet omhandler lønnsstatistikk for heltidsansatte administrerende direktører i privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Administrerende direktører er ansatte med yrkeskode 1120 Administrerende direktør og statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

Lønnsutviklingen uten opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.7 viser at veksten i gjennomsnittslønn fra november 2023 til november 2024 var 5,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, 7,8 prosent i industrien og 4,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 5,2 prosent i samme periode.

Lønnsveksten for ledergruppene i tabellen varierer noe fra år til år. Det gjelder særlig i små grupper, der endringer i sammensetning lett kan slå ut i endret gjennomsnittslønn, og i grupper med stort innslag av bonusutbetalinger som kan variere noe. Et eksempel er direktører i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting, der gjennomsnittslønnen falt i 2016 og 2017, men økte betydelig i 2018 og 2019, drevet av økte bonusutbetalinger. Antallet direktører i denne næringen falt med 16 prosent fra 2015 til 2017, og økte med 15 prosent fra 2018 til 2020. I 2021 falt gjennomsnittslønnen med 0,9 prosent for direktører i denne næringen, men økte med 21,3 prosent i 2022 og skyldes i stor grad at bonusene økte mye.

For administrerende direktører i privat sektor under ett steg gjennomsnittslønnen fra 2019 til 2024 med 4,9 prosent per år. Den høyeste veksten blant gruppene i tabellen i denne perioden finner vi i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting med en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,7 prosent, sterkt påvirket av en vekst på over 21 prosent fra november 2021 til november 2022. Antall administrerende direktører i olje- og gassutvinning er lavt sammenlignet med andre større grupper. Varehandel økte med 4,7 prosent. For toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning er den gjennomsnittlige årlige veksten fra 2019 til 2024 på 3,5 prosent.5 I samme periode økte lønningene for administrerende direktører i industrien med 5,2 prosent i gjennomsnitt per år. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 4,5 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Blant administrerende direktører i privat sektor i 2024 utgjorde gjennomsnittslønnen for kvinner 85,0 prosent av gjennomsnittslønnen for menn, 0,6 prosentpoeng mindre enn i 2023. Lønnsforskjellen var størst i forretningsmessig tjenesteyting, etterfulgt av varehandel. I informasjon og kommunikasjon var derimot gjennomsnittslønnen for kvinner noe høyere enn for menn, mens i transport og lagring og bygge- og anleggsvirksomhet var den klart høyere for kvinner. I de sistnevnte næringene er imidlertid andelen og antallet kvinnelige administrerende direktører lave.

For alle næringer i privat sektor var 23,5 prosent av de administrerende direktørene kvinner. Andelen kvinner var lavest i bygge- og anleggsvirksomhet og høyest i overnattings- og serveringsvirksomhet, blant næringene i privat sektor i tabellen. Andelen kvinnelige toppledere og administrerende direktører er betydelig høyere i offentlig forvaltning enn i privat sektor, og forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn er mindre.

Lønnsutviklingen med opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.8 viser at gjennomsnittslønnen inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører økte med 6,0 prosent fra november 2023 til november 2024.

Mange som telles som administrerende direktør i statistikken leder forholdsvis små foretak og utfører antagelig ikke de oppgavene eller har det ansvaret en vanligvis forbinder med en administrerende direktør. Tabell 2.10 viser lønnsnivå og lønnsvekst for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det inngår om lag 32 000 administrerende direktører i statistikken. Av disse er 13 526 direktører i foretak med 1–9 ansatte, mens i overkant av 1 800 er direktører i foretak med 100–249 ansatte og nær 3 600 er direktører i de aller største foretakene.

I tabell 2.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå og inndelt i desiler. Tabellen viser at lederne i desil 10 hadde en gjennomsnittslønn på 3 586 700 kroner per november 2024, det ga en lønnsvekst på 7,6 prosent fra året før. Til sammenlikning var lønnsveksten nær null fra 2022 til 2023. I de øvrige desilene var lønnsveksten mellom 4,4 og 5,7 prosent. Opsjons- og naturalytelser for ledere i desil 10 utgjorde 164 200 kroner i 2024.

Lønnsnivået er lavest i de minste foretakene. Det kan være flere årsaker til dette, herunder næringsvise forskjeller i foretaksstørrelser og forskjeller i sammensetningen av lederne, blant annet gjennom at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. I 2024 økte gjennomsnittslønnen mest i foretakene med mellom 100 og 249 ansatte.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per november 2024 85,1 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører. Den relative gjennomsnittslønnen var 79,6 prosent i 2016 og økte hvert år til og med 2023. Fra 2023 til 2024 var det derimot en nedgang i andelen på 0,5 prosentpoeng. Lønnsforskjellen er størst i foretakene med mellom 25–99 og 100–249 ansatte. For kvinnelige administrerende direktører i alt økte gjennomsnittslønnen fra november 2023 til november 2024 med 5,6 prosent, mens økningen for menn var 6,2 prosent.

Andelen kvinner blant administrerende direktører har økt fra 19,1 prosent i 2016 til 23,5 prosent i 2024. Andelen kvinner er størst i de aller største foretakene.

Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning

Statistikken for toppledere i offentlig forvaltning er delt opp på følgende måte, som presentert i tabell 2.11:

• Kommuner og fylkeskommuner: Øverste administrative leder (kommunedirektør).

• Staten: Øverste leder i virksomheter i det statlige tariffområdet (angitt som virksomhet i hovedtariffavtalen i staten).

• Offentlig forvaltning i alt: Kommuner og fylkeskommuner, staten og administrerende direktør i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen (før 2016 de regionale helseforetakene, herunder også de forskjellige helseforetakene) vektet sammen.

Det er små grupper det er beregnet lønnsvekst for. Endringer i antallet som er med i gruppene, kan derfor gi forholdsvis store utslag i beregnet lønnsvekst.

For tiårsperioden fra 2013 til 2023 var gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for toppledere 3,8 prosent i staten, 4,2 prosent i kommuner/fylkeskommuner og 4,0 prosent i offentlig forvaltning under ett. Det foreligger ved publisering ikke tall for lønnsveksten for toppledere i staten fra 2023 til 2024. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 6,1 prosent fra 2023 til 2024.

Toppledere i offentlig forvaltning omfatter også en mindre gruppe av administrerende direktører i helsetjenester i statsforvaltningen. Lønnsnivået for denne gruppen var i november 2024 2 095 200 kroner, en vekst på 6,0 prosent fra året før. Lønnsveksten for denne gruppen var 3,1 prosent i gjennomsnitt per år for perioden fra 2014 til 2024.

Per desember 2024 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner 1 392 800 kroner.

2.8 Lønnsfordelingen

Tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter en samveiing av månedslønnen i november for alle lønnstakere omregnet til årslønn. Det gis et bilde av lønnsfordelingen på et gitt tidspunkt, mens lønn for den enkelte varierer over yrkesløpet.

Lønnsfordeling kan presenteres ved å fordele alle jobber i ti like store grupper (desiler), fra høyest til lavest månedslønn. Tabell 2.12 viser hvor stor del av samlet lønnssum for alle ansatte de ulike lønnsgruppene mottar. I 2024 mottok de 10 prosentene med lavest lønn (desil 1) 5,3 prosent av samlet lønnssum. Det er uendret fra 2023. De 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20 prosent, også uendret fra 2023. I perioden fra 2019 til 2024 var det små endringer i disse andelene. Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i den laveste desilen økte med 4,9 prosent fra november 2023 til november 2024, mens veksten for alle arbeidsforhold var 5,3 prosent.

Figur 2.8 viser fordelingen av samlet lønn for ansatte uten lærlinger i 2024. Lærlinger tjener typisk mellom 30 og 80 prosent av begynnerlønnen for faglærte i samme yrke, i henhold til en avtalt lønnsstige. Det kan gi et skjevt bilde av lønningene nederst i fordelingen å inkludere lærlinger. Tall for tidligere år viser at gjennomsnittlig lønn blir høyere i alle desiler når lærlinger holdes utenfor, men mest i laveste desil. Vedleggstabell 4.19 viser fordelingen i årene 2019–2024 når lærlinger holdes utenfor datagrunnlaget.

Over de seneste ti årene har veksten for alle ansatte i gjennomsnittslønn vært minst i den laveste desilen og størst i den øvre delen av fordelingen. Mens gjennomsnittslønnen i den laveste desilen har økt med 2,8 prosent målt som årlig rate i perioden, har veksten for alle vært 3,5 prosent. I samme periode har gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen vært 3,2 prosent. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte. For kvinner har veksten i den øverste desilen vært sterkere enn for menn.

Tabell 2.12 viser en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde en gjennomsnittslønn på 2 600 520 kroner og mottok 3,7 prosent av samlet lønn i 2024, som var en økning fra 3,6 prosent i 2023. Andelen av samlet lønn som de øverste persentilene mottar har vært stort sett uendret de ti årene, men økte fra 2023 til 2024.

¹ Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per november. Per heltidsekvivalent.

² Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gini-koeffisienten er et summarisk mål på ulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at én person mottar all inntekt. Etter en nedgang i ulikheten i lønnsfordelingen i 2023, gikk den marginalt opp i 2024, samlet og for kvinner. Den forble uendret for menn. I 2024 var Gini-koeffisienten 0,209 (inkludert lærlinger), opp fra 0,208 i 2023.

Figur 2.9 viser utviklingen i gini-koeffisienten6 over tid. Lønnsspredningen for kvinner og menn under ett økte gjennomgående på 2000-tallet til 2015. Fra 2017 til 2024 var Gini-koeffisienten om lag uendret samlet når lærlinger ikke er med. Blant kvinner økte lønnsspredningen også i denne perioden7.

Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten (uten lærlinger) er større blant menn enn kvinner; 0,219 for menn og 0,177 for kvinner i 2024. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn blant menn over tid. Dette ser en også ved at veksten i gjennomsnittslønn over de siste ti årene har vært særlig stor for de øverste desilene blant kvinner.

Note: Brutto månedslønn for alle ansatte (heltidsekvivalenter). Brudd i statistikken i 2015 og 2017. Statistikken er basert på a-ordningen fra 2015 og fra 2017 benyttes tall uten lærlinger, samt nytt tellingstidspunkt i november.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.13 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat sektor og i offentlig forvaltning. Gjennomsnittlig lønnsnivå for de lavest lønte er høyere i det offentlige enn i privat sektor, mens de høyest lønte har høyest lønnsnivå i privat sektor. I offentlig forvaltning i 2024 mottok desil 1 6,0 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 16,6 prosent (inklusive lærlinger). I privat sektor mottok desil 1 5,0 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 21,1 prosent. At lønnsspredningen er større i privat sektor enn i offentlig forvaltning ses også ved at Gini-koeffisienten er 0,232 i privat sektor og 0,152 i offentlig forvaltning. Virkningen av å holde lærlinger utenfor materialet er om lag den samme for offentlig forvaltning og privat sektor.

Lønnsspredningen økte fra 2008 til 2015 i både privat og offentlig sektor, målt ved Gini-koeffisienten. Det er små endringer etter 2015. Over de seneste ti årene har veksten i gjennomsnittslønn vært minst i den laveste desil i begge sektorer.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene av lønnsfordelingen, se tabell 2.14. Her er fordelingen først beregnet for heltidsekvivalenter for kvinner og menn under ett, og deretter er det telt opp hvordan henholdsvis kvinner og menn fordeler seg på desilene. I 2024 var 61,4 prosent av kvinnene og 51,1 prosent av mennene i desilene 1–5. Samtidig var 11,4 prosent av kvinnene og 22,5 prosent av mennene i de to øverste desilene. Det er ingen endringer i disse andelene fra 2023 til 2024.

Nesten tre av fire lærlinger er menn. Det medvirker til at det er flere kvinner og færre menn nederst i fordelingen når lærlinger holdes utenom. Tall inkludert lærlinger i tabell 2.15 viser at kvinner er underrepresentert i de øverste desilene i lønnsfordelingen, og overrepresentert i de nederste. For menn er det motsatt.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En mye benyttet lavlønnsgrense har vært 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO-NHO-området. Dette ville tilsvare 515 610 kroner for et fullt årsverk uten overtid i 2024. Målt slik var 18 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2024, jf. tabell 2.12. For kvinner var andelen 19 prosent og for menn 17 prosent. Disse andelene har vært relativt stabile senere år, men økte i 2024 etter en reduksjon i 2023.

I gruppen av lavlønte for et enkelt år, vil en andel skiftes ut påfølgende år. Det gjelder imidlertid ikke alle ifølge et arbeid utført ved Fafo (Svarstad og Dapi, 2022).8 Av lavlønte i 2019, målt på tilsvarende måte som i tabell 2.16, var om lag en tredel i alderen 24–66 år «varig lavlønte»9. Majoriteten av varig lavlønte var å finne i privat sektor, og en lavere andel var dekket av tariffavtale enn det som er vanlig for lønnstakere i sektoren. Andelene med kun grunnskole som lengste utdanning og annet fødeland enn Norge, var betydelig høyere enn blant lønnstakerne generelt.

Lavlønnsutvalget leverte sin rapport, NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge, 17. juni 2024. Utvalget anbefaler blant annet å følge utviklingen i lavlønn og lønnsforskjeller gjennom enkelte konkrete indikatorer, blant annet ble det utarbeidet en indikatorer for andelen som er kun i jobb med lønn under 2/3 av median, se boks 2.2. Teknisk beregningsutvalg vil til neste års rapport vurdere hvordan lavlønnsutvalgets arbeid følges opp.