9 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Ifølge foreløpig nasjonalregnskap falt disponibel realinntekt for Norge med 1,1 prosent i 2024. Det har vært en markert nedgang fra toppen i 2022, som skyldes nedgang i olje og gassprisene. Disponibel realinntekt var likevel fortsatt 20,3 prosent høyere enn i 2019.

• Husholdningssektorens samlede disponible realinntekt økte med hele 4,0 prosent i 2024. Dette kommer etter to år med nedgang. Aksjeutbyttene var uvanlig høye i 2021 før omlegging av utbyttebeskatningen, og det skaper en del bevegelse i tallene de siste årene. Utenom aksjeutbytte og regnet per innbygger økte disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 3,0 prosent i 2024, men var fortsatt lavere enn nivået i 2019.

• Industriens samlede lønnsomhet, målt ved driftsresultatet, var omtrent uendret fra 2023 til 2024, men det er forskjeller mellom ulike industrigrener. Samlet produksjonsvolum økte litt i 2024. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 72,2 prosent i 2024, mens den i gjennomsnitt lå rundt 79 prosent i 20-årsperioden 2005–2024 og i underkant av 81 prosent for årene 1970–2024.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 69,0 prosent i 2024, litt over gjennomsnittet de siste 20 årene.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge har økt sterkt etter pandemiåret 2020. Oppgangen var særlig markert for 2022, jf. tabell 9.1. Den sterke veksten hadde i hovedsak sammenheng med svært sterk prisvekst på eksport av råolje og naturgass dette året. I 2023 og 2024 var energiprisene betydelig lavere, og dermed førte nedgang i eksportverdien av råolje og naturgass til at disponibel inntekt falt fra toppnivået i 2022. Nedgangen i disponibel inntekt ble dempet av vekst i BNP utenom olje- og gassutvinning og oppgang rente- og stønadsbalansen overfor utlandet, blant annet økte netto formuesinntekter fra utlandet betydelig. Den disponible inntekten for Norge er foreløpig beregnet til noe over 4 300 mrd. kroner i 2023 og noe over 4 400 mrd. kroner i 2024. Det understrekes at både 2023 og 2024 er foreløpige. Revisjoner i Nasjonalregnskapet for året 2022 og 2023 omtales i boks 9.1.

Disponibel inntekt per innbygger utgjorde 796 000 kroner per innbygger i 2024. Det er 12 000 kroner mer enn i 2023.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og utbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2. Slike omvurderinger kan ha stort omfang.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte uvanlig sterkt i 2021 og 2022, og har siden falt noe tilbake. Til tross for fallet er den disponible realinntekten i 2024 likevel 18,5 prosent over nivået i 2014, og 20,3 prosent over nivået i 2019. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 1,7 prosent, men i perioden 2015 til 2019 var det om lag ingen vekst.

De store svingningene i realinntektsveksten de siste årene kan i hovedsak forklares av endringene i bytteforhold på grunn av prisutviklingen på råolje og naturgass, jf. figur 9.2. Endringene i bytteforholdet trakk opp realinntektsveksten i 2022, men dette ble reversert i 2023 og 2024, i hovedsak grunnet nedgang i prisene på olje og gass. I gjennomsnitt de siste ti årene har endring i bytteforholdet bidratt til å øke realinntekten med 0,3 prosentpoeng. Endring i bytteforholdet på råolje og naturgass har trukket opp realinntekten med 0,6 prosentpoeng, mens bytteforholdet på andre varer og tjenester har trukket realinntekten ned.

I 2023 og 2024 har produksjonsvekst i fastlandsnæringer og utenriks sjøfart bidratt lite. Det er foreløpig anslått at produksjonsveksten trakk opp realinntekten med 0,1 prosentpoeng i 2023 og med 0,3 prosentpoeng i 2024. Over siste tiårsperiode har bidraget til realinntektsveksten fra produksjonsvekst vært på 1,1 prosentpoeng i gjennomsnitt. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro negativt til realinntektsveksten i 2023, men i 2024 ga den et bidrag på 2,4 prosent. I gjennomsnitt de siste ti årene har utviklingen i petroleumsproduksjonen bidratt med 0,3 prosentpoeng til disponibel realinntekt.

Rente- og stønadsbalansen varierer mye fra år til år. Den trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 0,4 prosentpoeng i 2023 etter et noe større bidrag året før. Foreløpige tall for 2024 viser at rente- og stønadsbalansen ikke bidro til realinntektsveksten. Den store variasjonen i rente- og stønadsbalansen skyldes særlig utbytteinntekter og reinvestert fortjeneste knyttet til direkteinvesteringer. Ellers trekker økende inntekter fra oljefondet opp rente- og stønadsbalansen. I gjennomsnitt har den samlede veksten i rente- og stønadsbalansen bidratt positivt – med 0,2 prosentpoeng – til realinntektsveksten i siste ti-årsperiode.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren viser forholdet mellom prisindeksen for eksport og import (2014=100).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. For økonomien som helhet økte den svakt i 2024.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi og viser betydelige svingninger fra år til år. Dette gjelder ikke minst på grunn av utviklingen i produsentpriser og priser på produksjonsfaktorene.

Foreløpige tall viser at driftsresultatet samlet for alle næringer falt med 93 mrd. kroner fra 2023 til 2024, fra knapt 1 660 mrd. kroner til vel 1 560 mrd. kroner. Bak dette ligger nedgang i driftsresultatet i energiproduserende næringer – petroleumsutvinning hadde 97 mrd. kroner lavere driftsresultat, og elektrisitet, gass og varmtvannsforsyning 18 mrd. kroner lavere. Til tross for dette var driftsresultatene fortsatt høye både i petroleumsvirksomhet og kraftproduksjon.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 645 mrd. kroner i 2024, vel 6 mrd. kroner lavere enn året før. For fastlandsnæringene utenom elektrisitet- og varmtvannforsyning steg altså driftsresultatet med 24 mrd. kroner fra 2023 til 2024.

Industriens samlede driftsresultat var omtrent det samme i 2024 som i 2023 ifølge de foreløpige beregningene. Samlet produksjonsvolum i industrien økte litt, jf. kap. 6. Det er imidlertid forskjeller mellom industrigrenene, der petroleumsrettet leverandørindustri utmerker seg med en sterkere oppgang. Både produsentprisveksten og prisveksten på innsatsfaktorer har avtatt siden 2022. For industrien under ett var veksten i produsentprisene den samme som veksten i prisen på produktinnsats i 2024, på 2,7 prosent.

I råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.), økte produsentprisene i 2021 og 2022, og falt noe tilbake i 2023 og 2024. Produksjonsvolumet økte svakt i 2024, og sammen med nedgang i produksjonspriser og svak oppgang i pris på produktinnsats bidro det til at driftsresultatet ble betydelig redusert i 2024. Oppgang i CO2-kompensasjonen dempet nedgangen noe.

Driftsresultatet i verkstedindustri og skipsbygging, som i stor grad er leverandører til petroleumsinvesteringer, økte markert. Det skyldes i hovedsak sterk vekst i produksjonsvolumet, ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» – blant annet næringsmiddelindustri – hadde en lite økning i driftsresultatet. Produksjonsvolumet endret seg lite, men det var en viss tendens til at produsentprisene steg mer enn prisene på produksjonsfaktorene.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2024 viser at de samlede lønnskostnadene var 2 273 mrd. kroner mot 2 155 mrd. kroner året før. Av dette utgjorde lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet 1 503 mrd. kroner som er 5,0 prosent høyere enn i 2023.

Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnader i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning var 6,6 prosent høyere enn året før, mens de i ideell virksomhet var 5,7 prosent høyere. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Lønnskostnadsandelen – dvs. lønnskostnadenes andel av faktorinntekten1 – for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 69,0 prosent i 2024. Det er på nivå med andelen de siste ti årene.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 beskrives lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til «arbeidskraftkostnader» også for selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 72,2 prosent i 2024, men det er store variasjoner mellom ulike industrigrener. Det vises til kapittel 4.2 for en gjennomgang av lønnskostnadsandeler i industrien.

Lønnskostnadene svinger mindre fra år til år enn driftsresultatet, og lønnskostnadsandelen går normalt ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. For både 20-årsperioden 2005–2024 og 10-årsperioden 2015–2024 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i industrien i underkant av 80 prosent.

Fra 2004 har verksted- og skipsbyggingsindustrien dratt opp industriens samlede lønnskostnadsandel, med en gjennomsnittlig andel for 20-årsperioden på knapt 86 prosent. De siste ti årene har den i gjennomsnitt vært rundt 90 prosent. I 2024 er andelen foreløpig beregnet til 77,7 prosent.

Lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri var historisk lav i 2022 med 50,9 prosent, mens den ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 69,1 prosent i 2024. Dette påvirker gjennomsnittet de siste ti årene som er beregnet til 68,6 prosent, mot 74,4 prosent siste 20-årsperiode.

Øvrig industri har hatt relativt stabile lønnskostnadsandeler over tid. I gjennomsnitt var den 76,0 prosent i årene 2005–2024. Utviklingen de siste tre årene har imidlertid ført til at gjennomsnittlig årlig andel etter 2015 har vært noe lavere. For 2024 er andelen foreløpig anslått til 66,3 prosent.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostnadsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av pandemien, og lønnskostnadene var høyere enn verdiskapingen i 2020. Etter dette har lønnsomheten bedret seg, og i 2023 og 2024 var lønnskostnadsandelen om lag 75,5 prosent begge år. Andelen i 2024 var 5,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste tiårsperiode, og 3,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for årene 2005–2024. Informasjon og kommunikasjon har hatt en stabil lønnskostnadsandel over tid, men andelen har økt de siste årene. I 2024 er den anslått til 89,2 prosent som er 14,6 prosentpoeng over det som var gjennomsnittet for 2005–2024, og 11,3 prosentpoeng over gjennomsnittet siste ti år. Nedgangen i bygg og anlegg de siste årene har medført en markert økning i lønnskostnadsandelen. Den økte til 83,3 prosent i 2023 og 85,7 prosent i 2024. Det er 14,4 prosentpoeng over gjennomsnittet for årene etter 2004. Lønnskostnadsandelen i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet, har også gått noe ned de siste årene. Den var i gjennomsnitt 79,2 prosent fra 2005 til 2024, og 79,2 prosent fra 2015 til 2024. For 2024 er andelen 75,3 prosent.

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Husholdningssektorens2 disponible realinntekt3 økte 4,0 prosent i 2024 ifølge nasjonalregnskapet. Det kommer etter en uvanlig sterk nedgang i 2022 og 2023, jf. figur 9.5.

Målt i løpende priser var husholdningenes disponible inntekt i 2024 7,1 prosent høyere enn året før. Norges samlede disponible inntekt varierer mye med inntektene fra petroleumsvirksomheten, mens husholdningenes inntekt ikke varierer like mye. Husholdningenes andel av nasjonalinntekten svingte fra 2015 fram til 2021 rundt 50 prosent. Den kraftige økningen i disponibel inntekt i Norge på grunn av økte priser på petroleumsprodukter bidro til at husholdningenes andel falt i 2021 og 2022. Deretter har den steget litt, og er i 2023 og 2024 foreløpig beregnet til henholdsvis 40,6 prosent og 42,5 prosent. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsvirksomhet varierer mindre og lå mellom 55 og 60 prosent fra 2015 og fram til 2021. Deretter falt den til rundt 52 prosent i 2022 til 2024.

Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2024 økte samlet utbetalt lønn med 5,8 prosent, etter en økning i antall sysselsatte personer på 0,6 prosent. Lønn bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt med 2,6 prosentpoeng i 2024. Det gjennomsnittlige bidrag til realinntektsveksten for årene 2015–2024 er på 1,0 prosentpoeng.

Bidraget fra skatt på inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto høyere bidraget fra lønn er. De foreløpige tallene viser at skatt på inntekt og formue trakk ned realinntektsveksten i 2024 med 0,8 prosentpoeng. I gjennomsnitt for årene 2015–2024 har skatt på inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. I 2024 er de foreløpig beregnet å trekke opp disponibel realinntekt i husholdningene med 2,4 prosentpoeng. De siste ti årene har offentlige stønader økt veksten i realinntekten med 1,0 prosentpoeng i gjennomsnitt per år.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Renteoppgangen har gitt økte renter på innskudd, og det har trukket opp veksten i den disponible realinntekten. Høyere lånerente førte samtidig til at formuesutgifter trakk veksten i disponibel realinntekt ned i 2024. Netto formuesinntekter har bidratt negativt til realinntektsveksten i 2024. I tiårsperioden 2015–2024 har gjennomsnittlig årlig bidrag fra samlede formuesinntekter vært på 0,3 prosentpoeng, mens formuesutgiftene (renteutgifter) i gjennomsnitt har trukket ned realinntektsveksten med 0,5 prosentpoeng.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til knapt 320 000 kroner i 2023 og knapt 340 000 kroner i 2024, tilsvarende en vekst på 6,1 prosent. Disponibel realinntekt per innbygger steg med 3,0 prosent i 2024, etter markert fall i 2022 og 2023, jf. tabell 9.8.