3 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 2,7 prosent i 2025. Anslaget er usikkert.

• Fra 2023 til 2024 økte KPI med 3,1 prosent. I Beregningsutvalgets rapport NOU 2024: 6 var årsveksten i KPI for 2024 anslått til 4,1 prosent.

• Den underliggende inflasjonen, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), nådde en topp på 7,0 prosent i juni 2023. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt stort sett deretter, men økte til 3,4 prosent i februar 2025.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

I kjølvannet av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina har prisveksten vært høy internasjonalt. Det har også trukket opp norsk prisvekst. I første omgang økte prisene på elektrisitet og importerte varer gjennom høy prisvekst i utenlandsk valuta og en svakere norsk krone. Det økte kostnadene for bedriftene og ga økte utsalgspriser. I andre omgang har kronekurssvekkelse bidratt til økt lønnsomhet i norske eksportnæringer og gitt høyere lønnsvekst. Det har bidratt til å trekke opp prisveksten på norskproduserte varer og tjenester. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 3,7 prosent i 2024, ned fra en vekst på 6,2 prosent i 2023. Prisveksten avtok særlig første halvdel av året. Nedgangen gjaldt for de fleste varer og tjenester. Spesielt bidro avtagende prisvekst på importerte varer til å dempe prisveksten i 2024. I motsatt retning trakk norske varer utenom energivarer og husleier som hadde en stabilt høy prisvekst gjennom året. Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,1 prosent i 2024, ned fra 5,5 prosent i 2023. I likhet med i 2023 trakk lavere strøm- og drivstoffpriser veksten i KPI ned.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Etter å ha nådd en topp på 7,5 prosent i 2022 har prisveksten avtatt markert de siste to årene. I starten av 2024 var tolvmånedsveksten i KPI fortsatt høy, men den falt videre gjennom året, se figur 3.1. I første halvår i 2024 falt prisveksten fra 4,7 prosent i januar til 2,8 prosent i juli. Deretter steg prisveksten noe på høsten, før den falt videre på slutten av året. I desember 2024 var tolvmånedsveksten 2,2 prosent. Lavere energipriser har bidratt til å trekke ned KPI. Nivået på bidraget har variert betydelig gjennom året. I februar 2024 trakk energivarene ned prisveksten med 0,2 prosentenheter før bidraget økte til 0,9 prosentenheter i mai. Deretter falt det gjennom sommeren og til 0,1 prosentenhet i september, før bidraget igjen steg på slutten av året til 0,6 prosentenheter i desember. På årsbasis trakk lavere strøm- og drivstoffpriser ned veksten i KPI med 0,5 prosentenheter. I februar 2025 gikk strømprisene opp fra januar, mens det motsatte var tilfellet i 2024. Dette bidro til at KPI-veksten kom opp i 3,6 pst.

KPI-JAE har avtatt like mye gjennom 2024. Fra en topp på 7,0 prosent i juni 2023, falt tolvmånedersveksten gradvis til 5,3 prosent i januar 2024 og videre til 2,7 prosent i oktober. Deretter har nedgangen stoppet opp og økte til 3,4 prosent i februar 2025.

Avtagende prisvekst på importerte varer har vært en viktig bidragsyter til å trekke ned prisveksten. Prisveksten på importerte varer trakk opp tolvmånedersveksten i KPI-JAE med 1,5 prosentenheter i januar 2024. Dette bidraget falt jevnt gjennom fjoråret til 0,2 prosentenheter i desember 2024. Videre trakk lavere priser på SFO- og barnehagetjenester ned veksten i KPI-JAE etter politiske vedtak som tredde i kraft i august. SSB beregner at dette har trukket ned tolvmånedersveksten i KPI-JAE med 0,3 prosentenheter fra og med august 2024. Husleier og norske varer utenom energivarer trakk i motsatt retning. Veksten på husleier var gjennom 2024 stabilt høy på om lag 4,5 prosent, mens prisveksten på norske varer falt fra en tolvmånedersvekst på 7,4 prosent i januar til 4,1 prosent i september. Tolvmånedersveksten økte igjen, særlig i februar 2025 til 6,9 prosent. Det er særlig matvarer som har bidratt til høy prisvekst på norske varer utenom energivarer.

Endringer i elektrisitetsprisene har alltid vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, og spesielt de siste årene har konsumprisveksten svingt betydelig som følge av varierende strømpriser. Dette er til tross for at strømstøtten har bidratt vesentlig til å dempe svingningene i kraftprisene husholdningene møter. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme, samt utviklingen i europeiske kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Etter Russlands invasjon av Ukraina bidro økte gasspriser lenge til å øke presset på europeiske energipriser. Gassprisene har siden falt noe, men er fremdeles høyere enn før angrepskrigen, se figur 3.2. Gjennom 2024 og i starten av 2025 har gassprisene steget jevnt til et nivå sist observert i februar 2023. I tillegg er elektrisitetsprisene avhengig av kvotepriser for CO₂-utslipp i EU, som har økt markert de siste årene. Dette kan blant annet henge sammen med mer ambisiøse utslippsmål i EU. Kraftmarkedet i Norge påvirkes også av overføringskapasiteten internt i Norge og mellom Norge og andre land. Dette synliggjøres blant annet gjennom betydelige prisforskjeller sør og nord i Norge.

Spotprisen på elektrisitet nådde svært høye nivåer mot slutten av 2021, og var i snitt over 150 øre/kWh på landsbasis i 2022. De siste to årene har prisene på elektrisitet kommet betydelig ned, og i 2024 var de i snitt om lag 45 øre/kWh. Samtidig er de norske strømprisene fremdeles noe over prisnivåene fra før pandemien.

Strømstøtteordningen har fortsatt å skjerme husholdningene for mye av prisveksten på elektrisitet, og utvidelsen av ordningen til å baseres på timespriser (fra september 2023) har dempet variasjonen i prisene ytterligere. Årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie ble 9,9 prosent lavere i 2024 enn i 2023, etter en nedgang på 7,1 prosent fra 2022 til 2023. I desember 2024 var tolvmånedersveksten i elektrisitet inkludert nettleie på -10,9 prosent.

I 2024 trakk avgiftsendringer opp KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng, jf. forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA i tabell 3.1. Som i 2023 var det særlig strømstøtten (som måles som en negativ avgift) som bidro til forskjellen mellom KPI og KPI-JA. Selv om strømstøtten ble utvidet i 2023, bidro nedgang i kraftprisene til at den samlede strømstøtten målt i kroner i 2024 ble mindre enn i 2023. Målt i prosent har dermed prisene uten strømstøtte falt mer enn prisene med strømstøtte.

Note: Gasspris i Europa (NBP) i kroner per Sm³. Kraftpris for husholdninger i øre/kWh.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Samtidig som gassprisen tok seg opp steg oljeprisen i første halvår 2022, se figur 3.3. Oljeprisen har siden den gang kommet ned, men målt i kroner er oljeprisen midt i mars fremdeles høyere enn ved inngangen av 2022. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 856 kroner per fat i 2024, 10 kroner lavere enn i 2023. Oljeprisen var i midten av mars 2025 om lag 100 kroner lavere enn årsgjennomsnittet i 2024.

Råolje er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 0,3 prosent høyere i 2024 enn i 2023, etter en nedgang på 2,9 prosent fra 2022 til 2023.

Note: Oljepris er nordsjøolje (Brent) i kroner per fat.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer har avtatt betydelig i 2024. I tillegg til prisene på varene i utenlandsk valuta, påvirkes prisene på importerte varer av kronekursen med et tidsetterslep, og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2024 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) i KPI-JAE med 2,3 prosent, etter en oppgang på 6,1 prosent året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at prisveksten hos flere av Norges handelspartnere var betydelig lavere i 2024 enn året før, se kapittel 5 om internasjonal økonomi. I tillegg svekket kronekursen seg markert mindre i fjor sammenlignet med året før. I januar 2024 var tolvmånedsveksten på importerte varer 4,3 prosent. Denne falt gradvis gjennom året og i desember 2024 hadde den falt til 0,5 prosent, mens den økte noe deretter og nådde 1,1 prosent i februar 2025.

Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 4,9 prosent i 2024, etter en vekst på 8,1 prosent i 2023, se tabell 3.2. Selv om disse tallene ekskluderer direkte leveranser fra jordbruket er litt over halvparten av varene som inngår i kategorien bearbeidede mat- og drikkevarer. Den sterke økningen i mat- og drikkevareprisene får dermed stor innvirkning på prisveksten i norske varer, også om man ekskluderer jordbruksvarer1. Prisveksten på norskproduserte varer (utenom jordbruksvarer) har avtatt fra 2023. Etter å ha falt fra 7,2 i januar til 4,0 prosent i september, har prisveksten steget og var i februar 2025 7,0 prosent, se figur 3.4.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie som skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten forutsettes å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Fra 2023 til 2024 steg husleiene med 4,5 prosent, etter en vekst på 3,9 prosent fra 2022 til 2023. Veksten i husleiene har ikke vært så høy siden starten av 2000-tallet. Husleieloven sier at utleiere kan sette opp husleien på løpende leiekontrakter med den løpende tolvmånedersveksten i KPI. Dermed vil utviklingen i prisveksten etter hvert forplante seg i endringer i husleier på løpende kontrakter. Nye husleiekontrakter settes til markedspris og avhenger av utleiers kostnader og etterspørselen på leiemarkedet. Huseiere har fått økte kostnader de siste årene i form av økte renter og kommunale boliggebyrer (vann- og avløpsbegyrer mv.), så trolig er en del av disse kostnadsøkningene veltet over på leietakerne i form av økte husleier. I motsetning til andre varer og tjenester der prisveksten har avtatt gjennom 2024, har tolvmånedersveksten i husleiene vært stabilt høy. Prisveksten var 4,5 prosent både i januar 2024 og i desember 2024. Tolvmånedsveksten falt til 4,3 prosent i februar 2025.

Prisene på andre tjenester steg med 4,0 prosent i 2024, etter en økning på 6,3 prosent i 2023. Spesielt var det tjenester med andre viktige priskomponenter enn arbeidskraft som bidro til nedgangen, med en årsvekst i prisene på 4,7 prosent i 2024, ned fra 7,8 prosent i 2023. Årsveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer falt fra 3,1 prosent i 2023 til 2,4 prosent i 2024. Ifølge SSB har denne indeksen historisk hatt en relativt god sammenheng med veksten i lønnskostnader, men ikke de siste årene. En årsak til dette er prisutviklingen i SFO- og barnehagetjenester, som hadde prisnedgang etter politiske vedtak i både 2023 og 2024. SSB beregner i en serie uten administrative satser at årsveksten for tjenester der arbeidskraft dominerer vokste med 4,7 prosent i 2024, om lag 2,3 prosentenheter mer enn serien som inkluderer administrative satser. Videre viser serien at prisveksten på tjenester hvor arbeidskraft dominerer eksklusive administrative satser har avtatt mindre gjennom året enn for andre varer og tjenester. Dette peker mot at lønnsveksten kan ha bidratt til å bremse fallet i den generelle prisveksten gjennom 2024. Tolvmånedersveksten i prisene på tjenester uten husleie har avtatt gjennom året. I januar 2024 var prisveksten 6,2 prosent, mens den var hadde avtatt til 3,3 prosent i desember 2024. I februar 2025 nådde tolvmånedersveksten 3,8 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer og avgifter.

Prisene på hovedgruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 5,3 prosent fra 2023 til 2024, mot en økning på 9,8 prosent fra 2022 til 2023. Prisøkningen på denne varegruppen bidro med om lag 0,6 prosentenheter av veksten i KPI på årsbasis i 2024. Tolvmånedersveksten avtok gjennom året fra 8,7 prosent i januar til 4,0 prosent i september. Deretter var tolvmånedersveksten stabil ut året, før den økte til 7,0 prosent i februar 2025. Prisene på alle matvaregruppene økte mye i 2024, en økning som kom på toppen av svært høy prisvekst i 2022 og særlig 2023. Høyest årsvekst hadde prisene på fisk og sjømat, som steg med 8,1 prosent. Prisene på alkoholfrie drikkevarer økte med 5,4 prosent i 2024, mot en økning på 8,3 prosent i 2023.

Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk økte med 4,4 prosent fra 2023 til 2024, etter en økning på 5,0 prosent fra 2022 til 2023. Prisveksten på importerte jordbruksvarer var svært høy i 2023, mens prisveksten har avtatt gjennom 2024. Tolvmånedsveksten i prisene på importerte jordbruksvarer falt fra 9,2 prosent i januar til -0,2 prosent i desember. Prisene på øl økte i 2024 med 2,1 prosent, mens vin økte med 4,2 prosent og tobakk økte med 5,7 prosent. Prisene på brennevin økte med 4,1 prosent.

Prisene på klær og skotøy økte med 2,3 prosent fra 2023 til 2024, etter en uvanlig høy prisvekst for denne konsumgruppen fra 2022 til 2023. Gjennom året har prisveksten avtatt markert. I februar var tolvmånedersveksten 6,9 prosent, mens den i september hadde falt til -0,2 prosent. I februar 2025 var tolvmånedsveksten -2,7 prosent. Klær og skotøy er typiske importvarer, og prisutviklingen må både ses i sammenheng med prisnivået i land som står for mye av produksjonen, utviklingen i kronekursen og norsk kostnadsutvikling. Fra 2023 til 2024 økte prisene på klær med 2,3 prosent, mens prisene på skotøy økte med 2,1 prosent.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 2,4 prosent i 2024, etter en oppgang på 1,9 prosent i 2023. Oppgangen i prisveksten fra 2023 til 2024 skyldes at husleiene har økt, mens elektrisitetsprisene inkludert nettleie trekker i motsatt retning.

Prisene på møbler, husholdningsartikler og innbo steg med 2,7 prosent, etter en oppgang på 8,5 prosent i 2023. Det var spesielt prisveksten på boligtekstiler som bidro til nedgangen med en prisvekst på 0,5 prosent i 2024 etter en vekst på hele 16,7 prosent fra 2022 til 2023. Prisveksten på elektriske og ikke-elektriske husholdningsapparater avtok også betydelig. Tolvmånedersveksten har variert mye gjennom året. I januar 2024 var tolvmånedersveksten 7,0 prosent. Deretter falt tolvmånedserveksten og var 0,6 prosent i juli. I høst steg tolvmånedersveksten på nytt før den igjen falt mot slutten av året. I februar 2025 var tolvmånedersveksten 1,8 prosent.

For konsumgruppen transport økte prisene med 1,4 prosent i 2024, etter en vekst på 7,1 prosent i 2023. Nedgangen i veksten i transportprisene skyldes at prisveksten på både kjøretøy og transporttjenester avtok betydelig fra året før. Prisene på kjøretøy falt med 1,3 prosent etter en vekst på 7,4 prosent i 2023. Prisene på transporttjenester økte med 1,8 prosent etter en vekst på 13,0 prosent i 2023. Det må ses i sammenheng med betydelig lavere prisvekst på flyreiser. Etter to år med kraftig prisvekst i 2022 og 2023 på henholdsvis 20,9 og 38,2 prosent steg flyreiseprisene med 3,7 prosent i 2024. Gjennom året har prisveksten vært relativ stabil. I januar 2024 var tolvmånedersveksten 1,6 prosent, noe over tolvmånedersveksten i desember på 1,1 prosent. I februar 2025 økte tolvmånedersveksten til 3,9 prosent.

Prisene på post- og teletjenester steg med 1,0 prosent i 2024, etter en oppgang på 5,6 prosent i 2023. Teletjenester utgjør nær 80 prosent av denne konsumgruppen, og posttjenester knapt 3 prosent. Mens prisen på posttjenester økte med 2,0 prosent, økte prisen på teletjenester med 3,1 prosent. Dette er lavere enn året før. Prisene på teleutstyr falt med 4,4 prosent i 2024, etter en økning på 6,4 prosent fra 2022 til 2023. Teleutstyr er i stor grad importert, og prisveksten bør derfor ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen. Som for andre importvarer vil prisutviklingen også avhenge av blant annet norsk kostnadsutvikling og prisnivået i land som står for mye av produksjonen.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 5,4 prosent i 2024, etter en vekst på 8,4 prosent året før. Det er særlig prisveksten på feriereiser og pakketurer som falt betydelig. Prisene på disse varene falt fra 20,1 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Også IT-utstyr økte mindre i 2024 enn året før. Disse prisene vokste med 2,4 prosent i 2024 mot 6,6 prosent i 2023.

Prisene på hotell- og restauranttjenester økte med 3,6 prosent i 2024, etter en vekst på 6,7 prosent i 2023. Nedgangen i prisveksten må ses i sammenheng med at prisveksten på restauranttjenester var lavere i 2024 enn i 2023. I 2023 økte disse prisene med 7,4 prosent, mens prisene økte med 3,7 prosent i 2024. Prisene på overnattingstjenester økte derimot med 2,7 prosent i 2024, opp fra en vekst på 2,4 prosent i 2023.

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2025

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med SSBs makroøkonomiske modell KVARTS.2

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

Flere økonomiske størrelser som har betydelig innvirkning på inflasjonsutviklingen, og som bestemmes utenfor KVARTS-modellen, legges til grunn for beregningene. Dette gjelder kronekursen, konsumpriser i euroområdet, prisen på bearbeidede importvarer, råoljeprisen og elektrisitetsprisen. I det følgende redegjør vi for TBUs anslag for disse størrelsene, se tabell 3.4.

De fem størrelsene i tabell 3.4 påvirker prisene på importerte varer og tjenester på ulike måter, og utviklingen i importpriser er viktig for den samlede prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter, samt transportmarginer. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer. Derfor har priser på importert produktinnsats også betydning for norske konsumpriser.

Prisutviklingen på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes av utviklingen i kronekursen. Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er alltid stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den gjennomsnittlige kursen i perioden 12. februar – 5. mars 2025. Kronen vil på årsbasis da svekkes med 1,6 prosent fra 2024 til 2025, jf. tabell 3.4.

Prisutviklingen på importerte konsumvarer påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Prisøkningene, eller inflasjonen, har falt i mer enn ett år hos mange av Norges viktigste handelspartnere, se nærmere drøfting i kapittel 5. Prisene på bearbeidede importvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, økte 2,5 prosent i 2024 og ventes å øke med 1,2 prosent i 2025. Konsumprisveksten i euroområdet falt fra 5,4 prosent i 2023 til 2,5 prosent i 2024. Ifølge Consensus Forecasts fra februar i år ventes det at inflasjonen i euroområdet faller videre og blir 2,1 prosent i 2025. TBU har lagt anslaget for inflasjonen i euroområdet fra Consensus Forecasts til grunn i modellberegningene nedenfor.

Framtidsprisene på olje har vist seg å være godt egnet til å anslå utviklingen i de faktiske prisene.3 I modellberegningene har utvalget lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 12. februar – 5. mars 2025. Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, faller som årsgjennomsnitt fra 79,7 dollar per fat i 2024 til 73,3 dollar per fat i 2025, en reduksjon på 8,1 prosent. Lavere oljepris slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom priser på drivstoff og andre transportkostnader. Reduserte drivstoffpriser reduserer også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til lavere priser generelt.

Elektrisitetsprisen som husholdningene betaler består av prisen på kraft, strømstøtte, skatter, avgifter og nettleie. Den gjennomsnittlige spotprisen for kraft i Norge gikk ned med i overkant av 30 prosent fra 2023 til 2024. Som for øvrige år etter 2020 var spotprisene gjennomgående høyest i Sør-Norge. Ved inngangen til mars er vannmagasinfyllingen over normalen for årstiden i alle norske prisområder og på et rekordhøyt nivå i Midt- og Nord-Norge målt mot gjennomsnittet av de siste tyve års fyllingsgrad. De høye spotprisene på kontinentet har smittet over til norske spotpriser via overføringskablene mot utlandet. Det har ved inngangen til året vært store svingninger i spotprisene notert på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der også varierende temperaturer har medvirket til svingningene. Etter en kald februar måned med høye spotpriser har kraftprisene falt betydelig ved inngangen til mars. Selv om det er stor usikkerhet gir terminprisene en indikasjon på hvordan prisene kan utvikle seg, basert på markedsforventninger. For utviklingen i spotprisene på elektrisitet har utvalget lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 12. februar – 5. mars 2025. Utviklingen i terminprisene på kraft indikerer at gjennomsnittlige spotpriser vil bli om lag uendret fra 2024 til 2025 for Sør-Norge, mens de vil falle betydelig for Midt- og Nord-Norge.

I beregningen for husholdningenes elektrisitetspris er støtteordningen for strømbruk i husholdningene hensyntatt. Utvalget har også innarbeidet regjeringens forslag til pakke for lavere strømpriser lagt frem 31. januar. Regjeringen foreslår flere nye grep for at husholdningene skal få lavere strømregninger. Husholdningene skal få velge mellom ordningen med strømstøtte eller en ny fast Norgespris på 40 øre/kWh. Regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris kan tre i kraft senest 1. oktober 2025. Samtidig blir dagens strømstøtteordning videreført. Selv om det er usikkerhet knyttet til innføringen av Norgespris har utvalget lagt til grunn at ordningen blir innført, eller at det blir innført ordninger med tilsvarende virkning for strømprisen. Utvalget har i tillegg til å innarbeide den anslåtte virkningen av Norgespris også innarbeidet regjeringens forslag om å redusere merverdiavgiften på nettleien fra 25 til 15 prosent fra 1. juli 2025. I beregningene av husholdningenes elektrisitetspris innarbeides støttetiltakene gjennom en rekke forutsetninger, som redegjøres for nedenfor.

I tråd med Stortingets vedtak er det her lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene i hele 2025 skal basere seg på spotprisen time for time, og at det blir 90 prosent fradrag på spotpris over 75 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh. Terskelverdien for å motta strømstøtte er hevet fra 73 til 75 øre per kWh fra 2024 til 2025. Med unntak av at terskelen for strømstøtte er hevet, er forutsetningene de samme i 2025 som i 2024. Til grunn for prognosen anslås gjennomsnittspriser per måned og prisområde basert på terminpriser. Selv med en forholdsvis lav månedlig gjennomsnittspris for et prisområde har vi observert at det er timer i måneden som kvalifiserer til strømstøtte. Terminpriser over 80 øre er ikke observert i beregningsgrunnlaget. For 2025 er det beregningsteknisk lagt til grunn at strømstøtten øker lineært i intervallet 45–80 øre som funksjon av gjennomsnittlig månedspris per kilowattime. For terminpris under 45 øre mottas ingen strømstøtte. Terminmarkedet indikerer ved inngangen til februar at gjennomsnittlig spotpris over alle prisområder i 2025 blir 45 øre/kWh uten strømstøtte og 40 øre/kWh etter at strømstøtten er fratrukket. Gjennomsnittlig strømstøtte beregnes med dette til 5 øre/kWh uten moms over alle prisområder som årsgjennomsnitt før Norgespris på 40 øre/kWh innarbeides fra og med oktober og delvis erstatter kraftpriskontrakter som mottar strømstøtte.

I beregningene i KPI skilles det mellom ulike kontraktstyper, der spotpriskontrakter dominerer. Det er også et lite innslag både av variabelpriskontrakter og fastpriskontrakter. Normalt holdes vekten til de ulike kontraktstypene konstant i KPI gjennom året. Når utvalget innarbeider Norgespris som fastprisavtale fra og med oktober legger utvalget til grunn at KPI fanger opp endringer i vektsammensetningen på kontraktstyper fra og med denne måneden. I husholdningenes elektrisitetspris inngår også forbruk i hytter og fritidshus. I prognosen tas det hensyn til at husholdningenes elektrisitetsforbruk til hytter og fritidshus ikke kvalifiserer til strømstøtte i perioden januar til september og det er lagt til grunn at prisen følger spotprisen i denne perioden. Med introduksjonen av Norgespris i oktober legges det til grunn at hytteeiere i Sør-Norge velger Norgespris, mens hytteeiere i Midt- og Nord-Norge fortsetter på spotpriskontrakter. Utvalget har i beregningene lagt til grunn at 60 prosent av forbrukerne i Sør-Norge velger Norgespris og fastprisavtale fra og med oktober. Denne andelen inkluderer fritidshus og hytter. Prisutsiktene er foreløpig langt gunstigere for Midt- og Nord-Norge og det legges til grunn at forbrukerne her i hovedsak opprettholder spotpriskontraktene.

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utarbeidet en foreløpig inntektsramme for ordinære nettselskaper unntatt Statnett på 24,8 milliarder kroner for 2025, mot en endelig inntektsramme på 23,3 milliarder i 2024. Inntektsrammen begrenser hvor mye nettleie nettselskapene kan hente fra kundene sine. Nettselskapene har de siste årene hatt en betydelig økning i sine kostnader knyttet til tap i overføringsnettet, der tapene dekkes til markedspriser. For å redusere sannsynligheten for økt nettleie trådte en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter i kraft 1. november 2022. Formålet med forskriften er å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser gjennom omfordeling av flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår på grunn av prisforskjeller mellom ulike prisområder, og tilfaller i utgangspunktet Statnett. I 2022 og 2023 overførte Statnett totalt 8,5 milliarder kroner til underliggende nettselskaper. I 2024 kom det første vedtaket om utbetaling av flaskehalsinntekter først i november og var på 781 millioner kroner. Dette ble fulgt opp av et vedtak om å overføre ytterligere 449 millioner kroner i januar 2025. Veksten i nettleien eksklusive avgifter fra desember 2024 til januar 2025 avledes fra utviklingen i nettleien fra KPI inklusive avgifter og er beregnet til om lag 3 prosent ved inngangen til året. Med tildelingen av flaskehalsinntekter har utvalget lagt til grunn at nivået på nettleien eksklusive avgifter holder seg konstant på samme nivå som i januar 2025 ut året. I henhold til vedtatt skatte- og avgiftsopplegg for 2025, øker forbrukeravgiften på elektrisitet med 3 prosent fra 2024 til 2025 og bidrar til en økning i nettleien. I tråd med regjerings forslag reduseres merverdiavgiften på nettleien fra 25 til 15 prosent fra 1. juli 2025. Det er lagt til grunn at den reduserte momssatsen også reduserer momsinngangen fra forbrukeravgiften.

Medregnet den ekstra støttepakken faller den gjennomsnittlige kraftprisen med 5,0 prosent fra 2024 til 2025, mens nettleien øker med 2,2 prosent. Vektet går husholdningenes gjennomsnittlige elektrisitetspris inkludert nettleie og avgifter ned med 1,6 prosent fra 2024 til 2025. Uten den ekstra støttepakken ville husholdningenes gjennomsnittlige elektrisitetspris inkludert nettleie og avgifter økt med 3,4 prosent. Samlet bidrar Norgespris og redusert merverdiavgift på nettleien til å dempe KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas virksomheter å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene, utført med KVARTS i mars 2025, viser at lønnskostnader per produsert enhet øker med 2,8 prosent i 2025 – en noe lavere vekst enn i 2024, og nær det årlige gjennomsnittet siden 2000.

Et sentralt punkt for inflasjonsutviklingen her hjemme er gjennomslaget fra internasjonale priser og kronekursen på import- og konsumpriser målt i norske kroner. Endringer i kronekursen påvirker konsumprisene med et tidsetterslep. Dette skyldes dels tregheter i gjennomslaget fra kronekursen til importpriser og dels tregheter i gjennomslaget fra endrede importpriser til endrede konsumpriser. Det første må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, samt at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at virksomhetenes innkjøpspriser i perioder er upåvirket av kronekursen. Beregningene viser en vekst i importprisene for tradisjonelle varer med 3,2 prosent fra 2024 til 2025. Importprisveksten for de konsumrelaterte importvarene, som foredling av jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer, diverse industriprodukter og matvarer mv., ventes å øke med 2,6 prosent fra 2024 til 2025.

Gjennomslaget fra importpriser til konsumpriser påvirkes av flere forhold. For eksempel kan stor konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone. At endringer i innkjøpsprisene påvirker prisene på konsumvarer med betydelig tidsetterslep, har også sammenheng med utviklingen i varehandelsleddet.

Varehandelsavansene representerer prisen på den tjenesten varehandelsnæringen yter i distribusjonen av produkter fra leverandør til norske mottakere. I modellgrunnlaget som bygger på nasjonalregnskapet, er avansen definert som påslaget på varehandelens innkjøpspriser. I foreløpige nasjonalregnskap for 2024 er utviklingen i prisen på avanseproduksjonen beregnet ved hjelp av priskryssløpet som gir sammenhengen mellom en vare og de relevante prisene som inngår i prisen til bruker, dvs. produsent- og importpriser samt KPI. Det forutsettes ellers faste forhold mellom norsk produksjon og import av varen, tilsvarende som beregnet i siste endelige årsregnskap.

I 2024 økte avansene mer enn veksten i KPI samlet. Ifølge KVARTS er avansene i hovedsak bestemt som et veid snitt av utviklingen i kostnader og priser på varer som omsettes gjennom varehandelen.4 Lavere vekst i lønnskostnader per produsert enhet bidrar til at veksten i avansene reduseres i år, på tross av noe stigende importpriser, og ifølge beregningene øker avansene i varehandelen med 2,6 prosent i 2025.

Modellberegningen gir en vekst på 2,7 prosent for KPI og 3,1 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Firekvartalersveksten i KPI og KPI-JAE har vært fallende gjennom 2023 og 2024. Sammenlignet med den foreløpige TBU-rapporten fra februar er anslaget for KPI oppjustert. Oppjusteringen har sammenheng med at prisstigningen i februar ble høyere enn forventet, spesielt på matvarer. Det antas at økningen i tolvmånedersveksten for KPI i stor grad er midlertidig.

I beregningen er firekvartalersveksten i KPI-JAE relativt stabil gjennom 2025. Ettervirkninger av høy kostnadsvekst bidrar til at prisveksten holder seg oppe. I tillegg innebærer politikkrelaterte priskutt et skift i prisnivået og påvirker firekvartalersveksten i ett år fra det tidspunktet de gjennomføres. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024 et kutt i egenandelene for foreldrebetaling i barnehager fra 1. august 2024, noe som dempet KPI og KPI-JAE med 0,3 prosent. Stortinget vedtok også å innføre tilbud om gratis ferge i distriktene fra 1. februar 2024, noe som dempet KPI og KPI-JAE med 0,1 prosent. Det er vedtatt å videreføre satsene for egenandeler i barnehage på samme lave nivå i 2025. Regjeringen har også vedtatt å videreføre tilbudet med gratis ferge på samband med mindre enn 100 000 reisende i år. Målt ved firekvartalersvekst fases virkningen av slike politikkrelaterte tiltak ut av KPI og KPI-JAE ett år etter innføringen.

Kilen mellom KPI og KPI-JAE bestemmes av prisutviklingen på energivarer samt utviklingen i satsene på særavgifter og merverdiavgiften. Forutsetningene som legges til grunn for utviklingen i husholdningenes elektrisitetspriser inkludert nettleie er omtalt i avsnitt 3.2.1. For drivstoffprisene legger vi til grunn at de i stor grad følger råoljeprisen i norske kroner, der et stort påslag av særavgifter demper effekten av de underliggende bevegelsene i råoljeprisen. Drivstoffavgiftene består av flere nivåer. I vedtatt statsbudsjett for 2025 øker CO2-avgiften med om lag 20 prosent både for bensin og diesel. Samtidig har Stortinget kuttet i veibruksavgiften der bensin og biodiesel får størst reduksjon. Samlet øker drivstoffavgiftene litt mer enn den underliggende prisstigningen neste år. Økningen motvirkes av et forventet fall i råoljeprisen i norske kroner, slik at pumpeprisene samlet sett anslås å gå noe ned som årsgjennomsnitt fra 2024 til 2025. Med en forventet nedgang i elektrisitetsprisene legger vi til grunn at prisene på energivarer samlet sett bidrar til å redusere KPI-veksten i prognosen med 0,3 prosentpoeng målt som differansen mellom KPI og konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE).

I vedtatt statsbudsjett for 2025 prisjusteres de fleste særavgifter med om lag tre prosent. Den laveste satsen for flypassasjeravgift reduseres i 2025. Denne gjelder for reiser innen Norge og til Europa. Stortinget har vedtatt å redusere trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) for biler med forbrenningsmotor ytterligere i 2025. Avgiftene på ladbare hybridbiler som har forbrenningsmotor øker fra 1. april 2025, men dette betyr lite for KPI med en forventet stor andel elbiler i bilkjøpene. Stortinget har vedtatt å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent fra og med mai 2025. Husleieindeksen har en samlet vekt på i overkant av 20 prosent i KPI-JAE og består av betalt husleie for leietakere og beregnet husleie for selveiere. I KPI betaler leietakere kommunale gebyrer indirekte gjennom husleia. Endringer i betalt husleie slår ut både i KPI og KPI-JAE, mens boligeiere betaler kommunale gebyrer direkte og avgiftsreduksjoner påvirker differansen mellom KPI og KPI-JAE. Med konsumprisanslaget som ligger til grunn i utvalgets prognose anslås avgiftslettelser å dempe KPI prisveksten i 2025 med 0,1 prosentpoeng målt som differansen mellom årsveksten i KPI-JAE og årsveksten i KPI-JE. Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed -0,4 prosentpoeng.

Prisvekstanslaget er usikkert. Usikkerheten er særlig knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og den internasjonale økonomien, inkludert risikoen for ytterligere endringer i handelspartnernes tollpolitikk. Mens det er stor usikkerhet knyttet til både omfanget og nivået på de framtidige tollsatsene, indikerer analyser fra flere fagmiljøer at økte tollsatser har større påvirkning på den økonomiske aktiviteten enn på inflasjonen, se kapittel 6. Tabell 3.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for de sentrale økonomiske størrelsene angitt i tabell 3.1 påvirker det samlede prisnivået i forhold til referansebanen. Dersom kronekursen blir 10 prosent svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å øke samlet prisvekst med 1,3 prosentpoeng i 2025. Dersom inflasjonen i euroområdet øker med 10 prosent bidrar det til å øke samlet prisvekst med 0,4 prosentpoeng. Hvis prisene på bearbeidete importvarer øker med 10 prosent øker samlet prisvekst med 1,1 prosentpoeng. Effekten av økte verdensmarkedspriser er litt tregere enn gjennomslaget fra valutakursen som følge av at utenlandske leverandører tar hensyn til konkurransesituasjonen i Norge i sin prissetting, men også at kronekursen påvirker norskproduserte varer hvor prisene bestemmes internasjonalt.5 Dersom oljeprisen blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, viser beregningene i tabell 3.6 at det vil øke samlet prisvekst med 0,1 prosentpoeng. Hvis elektrisitetsprisene som både husholdninger og virksomheter står overfor blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det øke samlet prisvekst med 0,4 prosentpoeng. Selv om usikkerheten er stor, blir husholdningene i betydelig grad skjermet for ytterligere økning i prisen på elektrisk kraft gjennom strømstøtteordningen, noe som isolert sett reduserer sannsynligheten for at prisveksten igjen blir trukket mye opp av høyere elektrisitetspriser.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2025

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 2,7 prosent fra 2024 til 2025. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på 2,7 prosent i 2025.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget