4 Omfang av tidstyver for spesialisthelsetjenesten som helhet
Gjennom prosessen har vi utarbeidet tre scenarioer med anslag på mulig frigjort tid av tiltak for å redusere tidstyver. Lavt scenario anses som mulig å realisere uten betydelige endringer, middels scenario krever innsats, prioritering og systematisk arbeid med faglige og organisatoriske prosesser, mens høyt scenario innebærer krevende prosesser både faglig, organisatorisk og strukturelt.
4.1 Ulike scenarioer for effekter av tiltak
Det er en rekke tidstyver i spesialisthelsetjenesten i dag. Gjennom dette arbeidet har vi utarbeidet tre scenarioer med anslag på mulig frigjort tid av tiltak for å redusere tidstyver; lav, middels og høy. Scenarioene illustrerer hva som er mulig å oppnå med ulik innsats, gjennomføringskraft, prioritering og ressursbruk.
- Lavt scenario anses som mulig å realisere uten betydelige endringer. Her starter man med de enkleste tiltakene innenfor dagens rammer.
- Middels scenario viser et ambisiøst, men realistisk nivå. Her kreves innsats og prioritering, samt villighet til å arbeide systematisk med faglige og organisatoriske prosesser.
- Høyt scenario illustrerer det fulle potensialet dersom man er villig til å iverksette ytterligere tiltak som innebærer krevende prosesser både faglig, organisatorisk og strukturelt. Scenarioet medfører store potensielle effekter, men også stor usikkerhet.
4.2 Potensial for frigjort tid
Vi vurderer at det er potensial for å frigjøre tid for samtlige kategorier av personell i spesialisthelsetjenesten (Tabell 41). Hvilket område det er mest å hente på varierer mellom faggrupper og tjenesteområder. I de videre kapitlene vil vi belyse de ulike kategoriene av tidstyver og eksempler på tiltak.
Prosentene i tabellen er anslag på tid som kan frigjøres, målt i andel av samlet arbeidstid i løpet av et år. Anslagene er ment som et snitt på tvers av tjenesten, og det vil være store variasjoner mellom de enkelte områdene og avdelingene. For eksempel vil potensialet være lavere i de delene av tjenesten som allerede har implementert flere av tiltakene mot tidstyver som diskuteres i denne rapporten.
Tabell 4.1 Potensiell frigjort tid ved reduksjon av tidstyver (middels scenario, lav og høy i parentes)
Kategori av tidstyver |
Leger og psykologer |
Sykepleiere/ Vernepleiere |
Helsefag arbeidere |
Andre helsefag høyere utdanning |
Andre helsefag kortere utdanning |
Adm. og støttetj. høyere utdanning |
Adm. og støttetj. kortere utdanning |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Dokumentasjon, beslutningsstøtte og koordinering |
5 % ( 2-8 % ) |
4 % ( 2-6 % ) |
1 % ( 0,5-2 % ) |
3 % ( 1-5 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
4 % ( 2-7 % ) |
2 % (1 -4 % ) |
Inntak, etterkontroll og pasientforløp |
5 % ( 2-8 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
3 % ( 1-5 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
0,5 % ( 0-1 % ) |
0 % ( 0-0 % ) |
Oppgavedeling |
1 % ( 0,5-2 % ) |
5 % ( 3-8 % ) |
1 % ( 0,5-2 % ) |
1 % ( 0,5-2 % ) |
0,5 % ( 0-1 % ) |
0,5 % ( 0-1 % ) |
0 % ( 0-0 % ) |
Organisering og ledelse |
3 % ( 1-5 % ) |
4 % ( 2-6 % ) |
4 % ( 2-6 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
3 % ( 1-5 % ) |
10 % ( 5-15 % ) |
3 % ( 1-5 % ) |
Bygg og utstyr |
1 % ( 0,5-2 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
2 % ( 1-4 % ) |
0 % ( 0-1 % ) |
0 % ( 0-1 % ) |
1 % ( 0-2 % ) |
Totalt potensial for frigjort tid |
15 % (6-25 %) |
17 % (9-28 %) |
10 % (5-18 %) |
11 % (4,5-20 %) |
8 % (3-15 %) |
15 % (7-25 %) |
6 % (2-11 %) |
Prosentene i tabellen er anslag på tid som kan frigjøres, målt som andel av samlet arbeidstid i løpet av et år. Anslagene er ment som et snitt på tvers av tjenesten, og det vil være store variasjoner mellom de enkelte områdene og avdelingene. Tidstyvene og tiltakene er til dels overlappende og er ikke uavhengige av hverandre. Summering på tvers av områder kan derfor overvurdere det samlede potensialet noe.
Samlet sett anser vi at det er størst potensial for å frigjøre tid for leger og psykologer (6–25 prosent, 15 prosent i middels), sykepleiere og vernepleiere (9-28 prosent, 17 prosent i middels) og personell med høyere utdanning i administrasjon og støttetjenester (7–25 prosent, 15 prosent i middels).
For leger og psykologer er det størst potensial ved å redusere tidstyver i kategoriene dokumentasjon, beslutningsstøtte og koordinering, samt inntak, etterkontroll og pasientforløp. For sykepleiere vurderes potensialet å være størst innen oppgavedeling, dokumentasjon, samt organisering og ledelse. For personell med høyere utdanning i administrasjon og støttetjenester er det først og fremst innen organisering og ledelse det er potensial for å frigjøre tid.
I dette arbeidet er det ikke vurdert hvordan frigjort tid blant helsepersonellet skal realiseres. Frigjort tid kan tas ut i form av å behandle flere pasienter, gjøre andre lovpålagte oppgaver, redusere arbeidsbelastning, sikre økt supervisjon av mer uerfarne leger og bruke tid på å bedre arbeidsmiljøet.
En del av den frigjorte tiden er videre vanskelig å nyttiggjøre seg av, for eksempel som følge av at det blir noen minutter frigjort på ulike tidspunkter i løpet av arbeidsdagen. Det er først ved å systematisk forbedre arbeidsflyten for alle involverte medarbeidere i teamet at gevinster kan realiseres. Tidstyvene og tiltakene er til dels overlappende og er ikke uavhengige av hverandre. Summering på tvers av områder kan derfor overvurdere det samlede potensialet noe.