1 Om oppdraget
I arbeidet med Ventetidsløftet har en bredt sammensatt arbeidsgruppe identifisert tidstyver i sykehusene. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Oslo Economics systematisert tidstyvene og analysert hvilke tiltak som i størst grad kan frigjøre tid for helsepersonell.
1.1 Bakgrunn
Som del av arbeidet med Ventetidsløftet (2024–2025) har Helse- og omsorgsministeren nedsatt en arbeidsgruppe som skal identifisere de mest vesentlige tidstyvene og foreslå tiltak.
Arbeidsgruppen har bestått av:
- Delta
- Fagforbundet
- Helse Midt
- Helse Nord
- Helse Sør-Øst
- Helse Vest
- Helsedirektoratet
- Legeforeningen
- NHO Geneo
- Psykologforeningen
- Spekter
- Sykepleierforbundet
- Virke
Arbeidsgruppen har blitt ledet av statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet, og har identifisert en rekke tidstyver, det vil si oppgaver som tar tid, men gir lite eller ingen nytte. Arbeidsgruppen har også foreslått tiltak for å fjerne eller redusere disse tidstyvene.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Oslo Economics vurdert hvilke identifiserte tidstyver/tiltak som i størst grad vil frigjøre personellets tid og slik bidra til å redusere ventetidene ved sykehusene.
Forslagene dekker alle behandlingsområder og personellgrupper. I tillegg er det lagt særskilt vekt på fagområder med lang ventetid, som øre-nese-hals (ØNH), øyefaget, ortopedi og psykisk helsevern.
1.2 Metode og gjennomføring
I første fase gjennomgikk vi arbeidsgruppens mer enn hundre ulike innspill og systematiserte tidstyver og tiltak etter kategorier. Deretter gjennomførte vi en omfattende informasjonsinnhenting basert på forskningslitteratur, tidligere evalueringer av tiltak, statistikk og virksomhetsinformasjon.
Vi har også gjennomgått tidstyver, tiltaksområder og konkrete eksempler i en rekke intervjuer med deltakerne i arbeidsgruppen, samt NITO og medarbeidere i spesialisthelsetjenesten som de ulike aktørene enten har tatt med seg i intervjuene eller tipset oss om å kontakte. I tillegg har vi kontaktet klinikere som jobber innenfor fagområdene med særlig lang ventetid.
I intervjuene og arbeidsmøtene har vi innhentet ulike aktørers syn på størrelsen av tidstyvene og i hvilken grad det er mulig å redusere tidstyvene gjennom ulike tiltak. Innspillene vi har fått i disse rundene, kombinert med litteratur på tidsbruk i helsetjenesten, har vi satt sammen til et overordnet anslag på potensial for frigjort tid i tjenesten samlet sett. Deretter har vi sammenstilt og vurdert alle innspillene for å vurdere hvilke kategorier av tidstyver som er størst for hver personellgruppe. Vi har deretter hatt egne workshops hvor vi drøftet hvilke typer tiltak som har størst potensial for å redusere tidstyver innen hver kategori. Vurderingen av hvilke tiltak som er viktigst innen hvert område har tatt utgangspunkt i hva medarbeidere, fagpersoner, klinikere og andre aktører har trukket frem i intervjuer, i tillegg til tidligere evalueringer og litteratur på effektene av tiltak i helsetjenesten.
Vi har ikke gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av tiltakene som presenteres i denne rapporten, ettersom det har ligget utenfor mandatet i dette oppdraget. I det videre arbeidet for å redusere tidstyver bør det gjennomføres nærmere analyser av hvilken gevinst og ressursbruk de ulike tiltakene vil medføre både innenfor og utenfor helsetjenesten.
Arbeidet er gjennomført i perioden januar til april 2025.