3 Bemanning i spesialisthelsetjenesten
Tidstyvene stjeler tiden til de ansatte på sykehusene. Spesialisthelsetjenesten sysselsetter om lag 140 000 årsverk, der sykepleiere er den største yrkesgruppen, etterfulgt av leger og deretter administrasjon og ledelse. I senere år har det vært størst bemanningsvekst blant leger, psykologer og innen administrasjon og støttetjenester.
3.1 Helse- og omsorgssektoren
Helse og omsorg er en stor yrkessektor, med 20 prosent av norske sysselsatte (OECD, 2024). Dette er den største andelen i EU/EØS, foran Danmark med 18 og Nederland med 17 prosent. Norge, sammen med Østerrike og Kypros, har den høyeste dekningen leger, med 5 per 1 000 innbyggere. OECD (2024) viser at Norge også er i toppen når det gjelder sykepleierdekning, med 12 per sykepleiere per 1 000 innbyggere, samme som i Island, Finland, Irland og Tyskland. EU/EØS-snittet er 4,2 leger og 8,4 sykepleiere per 1 000 innbyggere.
3.2 Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten sysselsetter drøyt 5 prosent av de sysselsatte i Norge (SSB, 2025). Sykepleiere, inkludert spesialsykepleiere, er den største yrkesgruppen i spesialisthelsetjenesten, med i overkant av 41 000 årsverk (Figur 31). Leger er den nest største gruppen, med 16 600 årsverk. Deretter følger økonomi, administrasjon og salg, med rundt 8 100 årsverk, og ledere med 6 900 årsverk.
Somatisk behandling er størst med over halvparten av årsverkene (Figur 32). Administrasjon og service følger med 27 prosent. Psykisk helsevern har totalt 14 prosent, med henholdsvis 11 og 3 prosent for voksne og barn og unge. Ambulansetjenesten har 4 prosent av årsverkene, mens 3 prosent av årsverkene jobber innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Andre helsefag med høyere utdanning utgjør 14 prosent.
Figur 3.1 Avtalte årsverk i spesialisthelse-tjenesten i 2024 (i tusen)
Kilde: SSB tabell 13953
Figur 3.2 Årsverk etter område, 2024
Kilde: SSB tabell 13953
Figur 3.3 Prosentvis utvikling i avtalte årsverk siden 2015 for utvalgte grupper i tjenesten
Kilde: SSB tabell 13953 (hele landet, spesialisthelsetjenesten i alt)
3.3 Endring over tid
Antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har økt med 15 prosent siden 2015, mens befolkningsveksten i periode har vært 6 prosent. Befolkningen har imidlertid blitt eldre, slik at behovet for helsehjelp per innbygger har økt. I den sammen perioden har antall innbyggere som er 65 år eller eldre økt med 21 prosent. Det har også vært en endring i arbeidsmåten med redusert bruk av innleggelse, og endringer i ansvarsfordelingen mellom HF og kommuner, samt en betydelig investering innen IT. Sistnevnte krever styrking av teknisk kompetanse, men bidrar også til å frigjøre tid brukt på drift.
Det har vært en vesentlig økning i antall leger (27 prosent), psykologer (31 prosent) og personell i administrasjon og støttetjenester som har høyere utdanning (27 prosent). Innen administrasjon og støttetjenester har det særlig vært sterk økning i antall IKT-rådgivere og -teknikere (139 prosent). Det har også blitt flere ingeniører (30 prosent) og ledere (16 prosent)
Siden 2015 har det derimot blitt færre helsefagarbeidere (6 prosent reduksjon). Selv om nivået er lavere enn i 2015, har det imidlertid vært økning i helsefagarbeidere siden 2019. Det har også vært en reduksjon innen årsverk i administrasjon og støttetjenester med kortere utdanning (3 prosent reduksjon).