9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Et krav om norsk lønn kan ha en rekke konsekvenser for skipsfartsmarkedene og vil, avhengig av segment, kunne føre til tilpasninger i seilingsmønster, aktivitet i norske farvann og på norsk sokkel, samt valg av mannskap og flaggstat.

Menon Economics og Oslo Economics vurderte i 2019 sannsynlige konsekvenser av å stille et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip, se Wikborg Rein og Oslo Economics Vurdering av muligheten til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel og Menon Economics Vurdering av samfunnsøkonomiske aspekter knyttet til krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøtransport i norsk farvann. I begge utredninger ble det pekt på at et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i visse segmenter vil føre til kostnadsøkninger, som enten må bæres av rederiet selv eller av kundene. Kostnadsøkningene kan føre til svekket lønnsomhet for rederier og/eller til økte transportkostnader for deres kunder, med videre virkning for etterspørsel etter norske skipsfartstjenester. Kostnadsøkningene kan samtidig føre til økt innflagging til norske registre, med økt sysselsetting av norske og EØS-sjøfolk.

For kystfart og cruise vil kostnadsøkninger kunne påløpe for rederier først dersom Tariffnemnda fatter vedtak om allmenngjøring. For tjenester tilknyttet virksomhetene til havs vil kostnadsøkninger kunne påløpe for rettighetshavere når loven trer i kraft.

Overordnet viser utredningene at en kostnadsøkning som følge av krav om norsk lønn vil måtte bæres av rederiet selv og/eller rederiets kunder. For kystfartsegmentet utgjør rederiets kunder i hovedsak industrien, og for cruisesegmentet konsumentene. I hvilken grad kostnaden vil overføres til kundene vil være avhengig av konkurransesituasjonen i de ulike segmentene og tilstedeværelsen av substitutter, eller kundenes evne til å finne rimeligere alternativer. For deler av kystfartsegmentet kan aktuelle alternativer være former for landtransport eller tilpasning av verdikjedene for å redusere behovet for transport i Norge. For cruisesegmentet kan det tenkes at andre former for reiselivsvirksomhet eller andre destinasjoner kan være alternativer.

I den grad kostnadsøkningen bæres av rederiene vil dette kunne gi sannsynlige tilpasninger fra rederienes side: omflagging til NOR, norske lønnsvilkår i norsk innenriksfart og utenlandske lønnsvilkår i utenriksfart, tilpasset seilingsmønster, automatisering av funksjoner om bord, eller flytting av hele eller deler av virksomheten ut av Norge.

Kostnadsøkninger kan medføre en konkurransevridning til fordel for europeisk nærskipsfart, og tilpasninger av logistikkjeder og produksjonssted, ettersom frakt mellom norske havner i enkelte tilfeller relativt sett kan bli dyrere enn transport fra utenlandsk havn. For større bulk- og tanklaster vil sjøtransport sannsynligvis opprettholde sitt konkurransefortrinn, sammenlignet med konkurrerende transportformer på land. For stykkgodssegmentet, som i dag konkurrerer med vei og bane, vil en kostnadsøkning imidlertid kunne innebære en konkurransevridning til fordel for vei og bane.

Departementet har merket seg innspill fra ulike næringsaktører, både rederier, fastlandsindustri og turistnæring, om at et krav om norsk lønn vil kunne få betydelige negative økonomiske konsekvenser for disse næringene, og særlig for bedrifter i utkantstrøk og i Nord-Norge. Flere uttrykker bekymring for færre havneanløp, særlig fra cruise og negative ringvirkninger ved bortfall av reiselivsvirksomhet, herunder lavere sysselsetting.

I Rederiforbundets konsekvenskartlegging blant medlemsrederiene oppgir over halvparten av rederiene i nærskipsfarten at de vil erstatte norske med utenlandske sjøfolk for å håndtere merkostnadene i norske farvann. Samme undersøkelse viser at rederiene forventer en økning i ratene på 10 til 100 %. Videre fremheves at det vil bli vesentlig dårligere utnyttelse av flåten, og at godstransport flyttes over til vei, med vesentlig økte klimautslipp.

Departementet legger avgjørende vekt på at kostnadsøkningene som følger av at arbeidstakere på skip i innenriksfart får norsk lønn er nødvendige for å sikre arbeidstakernes rettigheter og en rettferdig konkurransesituasjon i det norske arbeidsmarkedet. Eventuelle rateøkninger vil på den måten bedre reflektere kostnadene som er forbundet med innenriks skipsfart. Departement legger videre til grunn at norsk lønn vil være et viktig tiltak for å sikre rekruttering og sysselsetting til maritim næring i fremtiden.

Departementet legger også til grunn at konsekvensene for cruise som følge av justeringen i lovforslaget, blir moderate. Aktører som i dag tilbyr cruise utelukkende mellom norske havner, har etter departementets kjennskap allerede norske lønnsvilkår på sine skip.

Forslaget innebærer videre at rettighetshaver må sørge for at arbeidstakere på skip som utfører tjenester tilknyttet virksomheten, skal ha norsk lønn. Det vil bety at rettighetshavere kan få økte kostnader ved bruk av tjenester forbundet med undersøkelse, utbygging og etablering, samt drift og avslutning.

Det vil fortrinnsvis bli økte kostnader i segmenter som i dag domineres av NIS- eller utenlandsregistrerte skip, hvor et flertall av de ansatte ikke har norsk lønnsnivå, herunder konstruksjonsskip og seismikkfartøy. Innen forsyningsvirksomhet er det en stor andel NOR-registrerte skip, og for disse vil det ikke påløpe økte kostnader. Tilsvarende legger departementet til grunn at maritim aktivitet tilknyttet akvakultur i all hovedsak skjer med NOR-registrerte skip.

Departementet legger videre til grunn at lønnsforskjellene i dag er mindre enn de historisk har vært på grunn av svakere norsk kronekurs, se pkt. 3.2. Særlig for offiserstillinger antar departementet at et krav om norsk lønn vil ha liten betydning, gitt at lønnsnivået i Norge og internasjonalt er relativt likt.

Oslo Economics har pekt på at den største potensielle negative virkningen for norsk verdiskaping og sysselsetting som følge av krav om norsk lønn, er knyttet til marginale petroleumsfunn på norske sokkel, dersom økte kostnader for offshorefartøy gjør ellers lønnsomme utbyggingsprosjekter ulønnsomme.

Etter en tid med vesentlige kostnadsøkninger for industriprosjekter generelt og havvindprosjekter spesielt, fremhever offshorenæringen at det er et sterkt behov for å redusere kostnadene knyttet til etableringen av ny industri til havs. Et krav om norsk lønn vil kunne bety økte kostnader og gjøre det vanskeligere for norske aktører å kontrahere nødvendige skip.

Departementet legger avgjørende vekt på at kostnadsøkningene som følger av at arbeidstakere på offshoreskip får norsk lønn, er nødvendige for å sikre arbeidstakernes rettigheter og en rettferdig konkurransesituasjon i det norske skipsfartsmarkedet.

Avslutningsvis viser departementet til at det kan det bli økte administrative byrder for rederier og rettighetshavere forbundet med å innrette virksomheten i norske farvann og på norsk sokkel i henhold til de nye kravene. Departementet legger til grunn at det for private aktører kan være behov for å iverksette systemer og interne rutiner som ivaretar at kravene blir oppfylt.

Forslaget vil også kunne medføre en økt arbeidsbyrde for Tariffnemnda, og nemnda vil måtte opparbeide seg kunnskap om maritim bransje. Det vil bli utvidete tilsynsoppgaver for Sjøfartsdirektoratet i oppfølgingen av eventuelle allmenngjøringsvedtak, samt for Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet med hensyn til oppfølgingen av rettighetshaverens forpliktelser.

Flere høringsinstanser har tatt til orde for at det er usikkert om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk kan opprettholdes i sin nåværende form dersom det innføres et krav om norske lønnsvilkår. Departementets vurdering er at lovforslaget ikke endrer ved lovligheten av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.