8 Forslag om å innføre en plikt for rettighetshavere til å sørge for norske lønnsvilkår på skip
8.1 Generelt om forslaget
8.1.1 Innledning
Departementet foreslår å stille krav til at rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår. Det vil gjelde tjenester fra skip som skjer i tilknytning til annen næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel, det vil si petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet, energiproduksjon, karbonfangst- og lagring og akvakulturvirksomhet. Alle disse næringene er i dag basert på et system der rettighetshavere får tillatelse til å utøve en bestemt virksomhet. Det vil også omfatte lete- og undersøkelsesaktivitet.
Kravet til rettighetshaver vil omfatte tjenester som utføres fra skip i forbindelse med rettighetshavers virksomhet, herunder oppføring, drift og bruk av innretninger og anlegg i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet går bort fra forslaget om at kravet skal gjelde «maritime tjenester», som i at det kun er den maritime delen av tjenesten som skal være omfattet. I praksis vil det kunne by på vanskelig definisjonsspørsmål. Hensikten er at alle ansatte som har sitt arbeid om bord på skip som leverer tjenester til tilstøtende virksomhet skal være omfattet, herunder maritimt personell, industripersonell og prosjektpersonell mv. Forslaget omfatter imidlertid ikke skip som transporterer petroleum i bulk fra innretning.
En endring sammenlignet med forslaget som var på høring, er at departementet foreslår at kravet til rettighetshaver skal følge direkte av loven, og ikke først når regjeringen fastsetter krav i forskrift. Det betyr at rettighetshavere vil måtte oppfylle forpliktelsene fra det tidspunktet lovendringene trer i kraft. Departementet foreslår at endringene skal gjelde med virkning fra 1. januar 2026. Det vil innen den tid fastsettes nærmere regler i forskrift, som angir hvordan rettighetshaverens forpliktelser kan oppfylles.
8.1.2 Høringsinstansenes syn
LO er positive til å legge ansvaret for norske vilkår på rettighetshaver og mener det er naturlig at den som får rettigheter av den norske stat, også får et ansvar for å sørge for anstendige vilkår for alle som deltar i rettighetshaverens økonomiske aktivitet på norsk sokkel og i norske farvann. LO mener det må fremgå uttrykkelig av lovteksten at det gjelder et krav til norske lønns- og arbeidsvilkår. LO mener begrepet maritime tjenester er egnet til å skape uklarhet rundt lovforslaget, og understreker at det ikke kan gjøres forskjell på arbeidstakere om bord på skip. LO er kritiske til at det i forskrift skal være adgang til å unnta grupper av skip eller kategorier av arbeidstakere, og mener blant annet at industripersonell på flerbruksfartøy må omfattes.
DNMF er tilfreds med at lovforslaget på norsk sokkel stiller krav til rettighetshaver og operatør, og er positive til også morgensdagens næringer i havet omfattes.
Rederiforbundet bemerker at forslaget går vesentlig lenger enn tidligere, ved at det ikke oppstilles minstekrav til arten og varigheten av offshoreaktiviteten før kravet skal slå inn. Dette vil ha store konsekvenser som regjeringen ikke har utredet. Det er positivt at regjeringen ikke gjør rederiene til pliktsubjekt av hensyn til flaggstatsprinsippet, men Rederiforbundet anser også krav til rettighetshavere som folkerettslig problematisk.
NHO mener forslaget til regulering innenfor sektorlovgivningen er brudd med allmenngjøringslovens prinsipper for inngrep i partsautonomien. NHO mener det er uklart hva som menes med at lønnsvilkårene «ikke er dårligere» enn hva som følger av landsomfattende tariffavtale. Det kan i disse sektorene være vanskelig å identifisere landsomfattende tariffavtaler, enten på grunn av at det ikke foreligger landsomfattende tariffavtaler, eller ved at det foreligger flere konkurrerende landsomfattende tariffavtaler.
Offshore Norge gir uttrykk for at forslaget som er sendt på høring er lite konkret og at det er lite tilfredsstillende at den nærmere innretningen er så uklar. Offshore Norge understreker betydningen av at reguleringen må være treffsikker og opprettholde rammevilkårene for både offshorenæringen og norske sjøfolk. Endringer i markedssituasjonen kan medføre vesentlig kostnadsøkninger og forsinkelser, som for petroleumsprosjekter kan bety tap av arbeidsplasser og inntektstap. Innen havvind er marginene lavere og tilgjengeligheten på noen typer skip enda vanskeligere. Det forutsettes at et fremtidig forskriftsarbeid gjennomføres i tett dialog med de berørte næringer. Følgende hovedpunkter fremheves: 1. markedstilgang og fri flyt av skip mellom de ulike kontinentalsoklene, 2. tydelig regelverk mht. anvendelsesområde og forpliktelser som pålegges rettighetshavere, hva ligger i «norsk lønn» og hva menes med «maritime tjenester», 3. ordningen må være administrativt håndterbar for rederier, ansatte og rettighetshavere, og 4. tilskuddsordningen må opprettholdes.
Offshore Norge påpeker at de fleste skipene på norsk sokkel har norske vilkår i dag. Innenfor de største fartøykategoriene på norsk sokkel (forsyning (PSV), ankerhåndtering og beredskap) er den aller største delen av fartøyene operert av norske rederier og på NOR-flagg. De resterende fartøyene i alle de store fartøygruppene er i hovedsak på dansk, færøysk, britisk eller annet EU/EØS-flagg, hvor mannskapene har sammenlignbare vilkår som på norske fartøy. I dag er det et velfungerende spotmarked for forsynings-, ankerhåndterings- og beredskapsfartøy i nordsjøbassenget mellom Norge, Storbritannia og Danmark. Et regelverk som kompliserer denne flyten, vil være negativt og kostnadsdrivende, ikke bare for Norge, men også våre naboland.
Fornybar Norge legger i utgangspunktet til grunn at forslaget ikke vil gjelde ansatte som benytter seg av maritime tjenester for å utføre installasjons- og vedlikeholdsoppdrag for havvindvirksomhet, da disse ikke er arbeidstakere i maritim virksomhet. Det vises til at havvindvirksomheten i Norge fortsatt utgjør et relativt umodent marked, særlig flytende havvind. Det anses for prematurt å avgjøre lønnsvilkår for sentrale aktører innen denne næringen.
EnterGeo Alliance organiserer medlemmer som samler geologiske data til oljeleting, havvind, karbonlagring og havbunnsmineraler. Skipene som kartlegger områdene er spesialiserte skip med internasjonalt og teknisk mannskap om bord, som flytter mellom ulike lokasjoner globalt. EnterGeo Alliance mener krav om norsk lønn potensielt kan øke kostnadene betydelig, og redusere investeringsviljen i Norge. Det anbefales at maringeologisektoren (marine geoscience sector) unntas fra reguleringen.
Fagforbundet SAFE mener forslaget vil få liten eller ingen innvirkning på dagens situasjon, for sjøfolk som jobber på norsk sokkel. SAFE mener det er viktig å bedre arbeidsvilkårene til sjøfolk på sokkel ved at sjøfolk underlegges arbeidsmiljølovens vern, særlig mht. arbeidstidsordninger.
Havindustritilsynet viser til at rotasjon- og avspaseringsregler må tas hensyn til i lønnsfastsettelsen, slik at lønnen gjelder for likt omfang arbeid. Det vises videre til at det er uklart hvilke arbeidstakere som omfattes kravet, ved at det er uklart beskrevet hvilke «skip som leverer maritime tjenester», og om det her siktes til arbeidstakerens eller skipets aktivitet.
8.1.3 Departementets vurdering
Etter departementets syn innfører det foreslåtte kravet til rettighetshavere et viktig prinsipp om at maritim aktivitet knyttet til ressursutnyttelse i norske havområder skal skje på norske lønnsvilkår. Arbeidstakere som arbeider på petroleumsinnretninger vil ha norske lønns- og arbeidsvilkår gjennom arbeidsmiljølovens bestemmelser, jf. arbeidsmiljøloven § 1-3. Departementet anser det som rimelig at også arbeidstakere på skip som arbeider i tilknytning til innretninger og virksomhetene til havs gis norske lønnsvilkår.
Departementet legger til grunn at alle tjenester fra skip bør omfattes av krav, og finner ikke vektige grunner til å unnta enkelte skipssegmenter eller typer skip. Ved å omfatte alle tjenester fra skip oppnås en konsistent, helhetlig og forutsigbar regulering. Departementet mener videre at kravet er så sentralt at det bør fremgå uttrykkelig av lovteksten.
Departementet viser til at maritim offshoreaktivitet gjennomgående preges av avanserte og spesialiserte skip, med høyt kvalifiserte arbeidstakere. Det antas at lønnsforskjellene mellom norsk og internasjonalt nivå, generelt er noe mindre her enn i fraktefarten.
Departementet legger til grunn at ansatte på mange offshoreskip som opererer på norsk sokkel allerede har norske lønnsvilkår, herunder hoveddelen av de ansatte på forsynings- og ankerhåndteringsskipene. Krav om norsk lønn vil på disse områdene ikke bety økte kostnader, eller noen endring for rettighetshaverne, men snarere regulere det som allerede er gjeldende praksis.
Det er samtidig enkelte tjenester og operasjoner på sokkelen som er av mer internasjonal karakter, ved at det dreier seg om mer avgrensede, spesialiserte oppdrag, for eksempel knyttet til konstruksjon, oppføring eller kartlegging, og med skip som forflytter seg mellom ulike lands sokler. Blant annet er konstruksjon og seismikk blant segmentene som i dag har en overvekt av NIS- og utenlandsregistrerte skip, og hvor krav om norsk lønn kan bety økte kostnader. Selv om skipene har et mer internasjonalt operasjonsmønster, vurderer departementet det som rimelig at arbeidstakerne om bord mottar norsk lønn når oppdrag utføres for rettighetshavere i norske havområder.
8.2 Rettighetshaver som pliktsubjekt
Forslaget retter seg mot rettighetshavere som har tillatelse til å utøve en bestemt næringsvirksomhet utenfor norskekysten, og innebærer at rettighetshaverne må sørge for at arbeidstakere om bord på skip som yter tjenester til virksomheten tilstås norske lønnsvilkår. Dette vil gjelde ansatte om bord på egne skip, og på skip til leverandører og underleverandører som leverer tjenester.
Det vises til gjennomgangen i punkt 4.4 av de ulike tillatelsene som kreves for å drive næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel. Rettighetshaver er innehaver av tillatelsen, og er nærmere definert i de aktuelle lovene.
For petroleumsvirksomhet er begrepet rettighetshaver definert i petroleumsloven § 1-6 bokstav j som «fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven her eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltager.» Tilsvarende finnes det en definisjon av rettighetshaver i havbunnsmineralloven § 1-5 bokstav e og i forskrift om lagring og transport av CO2 § 1-6 bokstav u.
I havenergilova § 1-4 femte ledd er konsesjonær definert som «den som er gjeven konsesjon eller andre rettar i eller i medhald av denne lova. Er konsesjon eller andre rettar gjeven til fleire slike personar saman, kan omgrepet konsesjonær omfatte både personane samla og den einskilde.» Dette omfatter de som er tildelt rettigheter for eventuelle forundersøkelser etter § 2-1 og som er tildelt prosjektområde etter § 2-3.
Pliktsubjektet etter akvakulturloven er den som står registrert som innehaver av akvakulturtillatelse i Akvakulturregisteret. Det følger av akvakulturloven § 4 annet ledd at ingen kan drive akvakultur uten å være registrert som innehaver av akvakulturtillatelse.Akvakulturtillatelsen gir rett til produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang, jf. lovens § 5 første ledd.
Rettighetshavere eller konsesjonær er således pliktsubjekt etter sektorregelverkene. Lovforslaget går ut på at disse rettighetshaverne, pålegges en plikt til å sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til den relevante virksomheten skal ha norske lønnsvilkår.
8.3 Tjenester fra skip
Departementet foreslår at alle tjenester fra skip som ytes i forbindelse med tillatelser eller tilsagn som er gitt til undersøkelse, konsekvensvurdering, utbygging, etablering, drift og avslutning, skal være omfattet. Det vil blant annet omfatte tjenester fra seismikkfartøy, konstruksjon- og vedlikeholdsfartøy, samt forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringsfartøy. Det vises til beskrivelsen av skipsfart tilknyttet havnæringene i punkt 3.5.
Det vises til at det i petroleumsloven skilles mellom begrepene innretning og fartøy. En innretning benyttes for å gjennomføre selve petroleumsvirksomheten, mens fartøy utfører tilknyttede tjenester, jf. petroleumsloven § 1-6 bokstav d. Det foreslåtte kravet vil omfatte alle tjenester som utføres med fartøy.
Det avgrenses mot utskiping/transport av petroleum i bulk. Transport av petroleum med skip er ikke en tjeneste som skjer i tilknytning til rettighetshavers utøvelse av virksomheten, men i forbindelse med salg av produktet.
Det oppstilles for øvrig ingen regler knyttet til skipets eller oppdragets varighet, eller bestemte skipstyper. Departementet vurderer det som konsekvent å omfatte alle tjenester fra skip, uavhengig av hvorvidt disse er forbundet med lete- og undersøkelsesaktivitet, oppføring eller vedlikehold av innretning, drift eller avslutning.
Kravet om norsk lønn vil omfatte alle kategorier arbeidstakere som har sitt arbeid om bord, herunder maritimt personell og industripersonell mv.
8.4 Innholdet i krav om norske lønnsvilkår
Kravet går ut på at rettighetshaver i sine kontrakter stiller krav om at ansatte hos leverandører og underleverandører gjentagelse. skal ha norske lønnsvilkår når de leverer tjenester til virksomheten.
Kravet vil gjennomgående være at de ansatte ikke skal ha dårligere lønnsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtaler. Med landsomfattende tariffavtaler siktes til tariffavtalene som gjelder for NOR-registrerte offshoreskip. Det vil videre være timelønnen i de konkrete avtalene eller overenskomstene som er avgjørende. Dette betyr at arbeidstakere som jobber lengre skift, også vil ha høyere utbetaling.
Kravet skal gjelde fra datoen for lovens ikrafttredelse. Det foreslås at loven trer i kraft 1. januar 2026. Det vil kun gjelde for kontrakter som inngås etter denne datoen.
Departementet vil i utfyllende forskrift beskrive hvordan kravet som stilles til rettighetshaver kan oppfylles. Det tas sikte på å sende en forskrift på høring i løpet av høsten 2025.
8.5 Tilsyn og sanksjoner
Departementet vil i forskrift legge opp til at sektormyndighetene skal føre tilsyn med at rettighetshaverne oppfyller kravene som stilles. Sjøfartsdirektoratet er i denne sammenhengen ikke sektormyndighet, og har således ikke tilsynsansvar. Departementet forutsetter at sektormyndighetene etablerer et godt samarbeid, herunder med Sjøfartsdirektoratet.
Havindustritilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap i tråd med delegert tilsynsmyndighet etter sektorregelverket, og er i tillegg utpekt som tilsynsmyndighet etter sikkerhetsloven for petroleumsvirksomheten.
Havindustritilsynets ansvarsområder omfatter petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land, fornybar energiproduksjon til havs, mineralvirksomhet i henhold til havbunnsmineralloven og virksomhet knyttet til transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen.
Havindustritilsynet skal ivareta sin rolle som tilsynsmyndighet i tråd med delegert myndighet og med de reaksjons- og sanksjonsmidler for tilsyn som framgår av bl.a. arbeidsmiljøloven, petroleumsloven, havbunnsmineralloven, forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen, brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven, allmenngjøringsloven og sikkerhetsloven.
Havindustritilsynet har ansvaret for å koordinere tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og i nødvendig grad samarbeide og samhandle med relevante myndigheter og aktører, nasjonalt og internasjonalt.
Fiskeridirektoratet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av akvakulturnæringen. Tilsynet med næringen er delt mellom ulike etater etter sektorregelverket. Fiskeridirektoratet fører blant annet tilsyn med den tekniske tilstanden på anleggene, rømmingsforebygging, overholdelse av biomasseregelverket, deler av miljøregelverket og bruk av legemiddel til behandling av akvakulturdyr. I denne sammenhengen er det sentralt at Fiskeridirektoratet sammen med Mattilsynet fører tilsyn med overholdelse av internkontrollregelverket.
Innehavere av akvakulturtillatelse er underlagt forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). Formålet med forskriften er å sikre at det gjennomføres et systematisk styrings- og forbedringsarbeid slik at krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen blir oppfylt. Forskriften gjelder for virksomheter som omfattes av akvakulturloven, matloven og dyrevelferdsloven, og er avgrenset til akvakulturanlegg, slakteri- og tilvirkningsanlegg, transportør og andre tjenesteprodusenter som kan påvirke velferden hos akvakulturdyr i akvakulturanlegg.
8.6 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringene i sektorlovgivningen skal gjelde med virkning fra 1. januar 2026. Det vil innen den tid fastsettes nærmere regler i forskrift, som angir hvordan rettighetshaverens forpliktelser skal oppfylles.