1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår endringer i allmenngjøringsloven og relevant sektorlovgivning for å innføre et krav om norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. De foreslåtte endringene i allmenngjøringsloven vil gjøre det mulig for arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner å begjære allmenngjort tariffavtaler som gjelder for skip i innenriksfart, mens de foreslåtte endringene i relevant sektorlovgivning: petroleumsloven, havenergilova, havbunnsmineralloven og akvakulturloven, vil pålegge rettighetshavere å sørge for at ansatte på skip har norske lønnsvilkår. Samlet innebærer endringene at skip i norsk innenriksfart og skip som yter tjenester tilknyttet annen næringsvirksomhet til havs, blir gjenstand for et krav om norske lønnsvilkår.

Proposisjonen behandler i punkt 2 bakgrunnen for forslaget. Stortinget anmodet i 2017 regjeringen om å utrede mulighetene for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og i 2019 ble det levert to utredninger om temaet. I 2020 ble det nedsatt et partssammensatt maritimt utvalg, som anbefalte at det ble innført et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget anbefalte også at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skulle styrkes og i større grad lovfestes. I 2021 anmodet Stortinget regjeringen om å igangsette arbeidet med å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Departementet sendte et lovforslag på høring i 2022, og et revidert forslag på høring i 2024. Det er sistnevnte forslag som er grunnlaget for den foreliggende lovproposisjonen.

I punkt 3 gis en beskrivelse av skipsfarten i norske farvann og på norsk sokkel. Hovedtrekkene er at fraktefarten langs kysten, cruise, og offshoresegmentene konstruksjon og vedlikehold, bøyelast og seismikk i stor grad skjer med skip som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) eller utenlandsk skipsregister, og hvor de ansatte om bord kan ha lønnsvilkår som ligger under norsk nivå. Forsynings- og ankerhåndteringsfartøy, samt fartøy som opererer i tilknytning til akvakulturvirksomhet, er i hovedsak registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Også innenriks ferge- og hurtigbåtvirksomhet utføres nærmest utelukkende av NOR-registrerte skip.

I punkt 4 gis en beskrivelse av gjeldende rett. Overordnet har sjøfolk om bord på NOR-registrerte skip norske lønns- og arbeidsvilkår, mens sjøfolk på NIS- eller utenlandsregistrerte skip gjerne følger internasjonale tariffavtaler og lønnsnivået i sjøfolkenes hjemland. I punktet beskrives allmenngjøringsordningen, tillatelsene som gis innunder de ulike sektorlovene, samt rettstilstanden i andre land.

I punkt 5 omhandles de folkerettslige rammene. Særlig havretten og EØS-retten angir viktige rammer for den foreslåtte reguleringen. Havrettskonvensjonens generelle utgangspunkt er at flaggstaten har jurisdiksjon over skip som fører dens flagg, mens kyststaten har jurisdiksjon på sitt territorium og eksklusiv jurisdiksjon over drift og bruk av innretninger og anlegg med økonomiske formål i økonomisk sone og på sokkelen. Der kyststaten har jurisdiksjon, vil norske myndigheter kunne oppstille krav om norske lønnsvilkår. På sokkelen vurderes det som den beste løsning at rettighetshavere pålegges å benytte leverandører og underleverandører som overholder krav om norske lønnsvilkår, såkalt «indirekte regulering».

I EØS-området gjelder prinsippet om fri bevegelighet av tjenester, og en regulering av lønnsvilkår vil kunne utgjøre en restriksjon av tjenestefriheten. EUs kabotasjeforordning, som gjennomfører prinsippet om fri bevegelighet for innenriks skipsfart (kabotasje), har dessuten en særbestemmelse som angir at det for visse typer kabotasje er henholdsvis flaggstaten eller kyststaten som skal regulere «alle spørsmål med hensyn til besetning». Departementet legger til grunn at lovforslaget er i samsvar med EØS-retten. Det vurderes at spørsmål med hensyn til besetningen i kabotasjeforordningen ikke gjelder arbeidstakernes lønnsvilkår, og at en restriksjon av tjenestefriheten vil være berettiget av hensyn til beskyttelse av arbeidstakerne og motvirkning av illojal konkurranse. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og flere høringsinstanser vurderer at lovforslaget kan være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser på disse punktene.

I punktene 6 til 8 redegjøres det nærmere for departementets lovforslag. Punkt 6 redegjør overordnet for lovforslaget og høringsinstansenes syn. Departementet fremhever at lovforslaget gjelder nasjonal skipsfart, som er skipsfart som foregår mellom norske havner, i norske farvann og på norsk sokkel, og hvor det gjør seg gjeldende andre hensyn enn de som gjelder for internasjonal skipsfart.

I punkt 7 behandles forslaget om å utvide allmenngjøringslovens virkeområde til å omfatte skip i innenriksfart som er registrert i NIS eller utenlandsk skipsregister. Med skip i innenriksfart menes skip i kystfart, cruise og skip som utfører andre tjenester i norsk territorialfarvann.

I punkt 8 behandles forslaget om å stille krav til rettighetshavere ved maritim offshoreaktivitet. Det innebærer at rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, skal ha norske lønnsvilkår. Kravet vil gjelde alle tjenester fra skip som skjer i tilknytning til annen næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel, det vil si i tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet, energiproduksjon, karbonfangst og lagring og akvakulturvirksomhet.

I punkt 9 redegjøres det for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Et krav om norsk lønn kan bety økte kostnader for rederier med NIS- og utenlandsregistrerte skip som opererer i norsk innenriksfart, som igjen kan bety økte kostnader for norsk næringsliv og konsumenter. For rettighetshavere kan det bli økte kostnader ved bruk av skipsfartstjenester forbundet med virksomheten, og da fortrinnsvis i de segmentene som i dag domineres av NIS- eller utenlandsregistrerte skip.