9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Gjennomgangen av Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn og sanksjoner viser at eksisterende virkemidler er vidtgående, og at de gjennomgående gir et godt grunnlag for å drive et målrettet og effektivt tilsyn. Forslagene som legges frem, er derfor i utgangspunktet myntet på situasjoner hvor useriøse eller kriminelle aktører mer eller mindre aktivt motarbeider Arbeidstilsynets ordinære tilsynsvirksomhet. I det store bildet er det snakk om relativt få tilfeller, og forslagene vil i liten grad berøre de seriøse delene av norsk arbeidsliv. Dette indikerer at forslagene generelt sett ikke vil medføre betydelige økonomiske og administrative kostnader for tilsynsobjektene, spesielt ikke for aktører som ønsker å etterleve regelverket. Felles for flere av forslagene er likevel at de for Arbeidstilsynets del, i varierende grad, vil føre til økt ressursbruk og kompetansebehov. Kompetanse og metodikk for riktig bruk av nye hjemler må utvikles, og det vil være behov for å utarbeide retningslinjer og rutiner. Innføring av nye virkemidler og hjemler for tilsyn vil på generelt grunnlag også kunne føre til flere klager og rettsprosesser, noe som igjen vil innebære økt ressursbruk. Generelt skal forslagene i proposisjonen bidra til en mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Dette vil være med på å redusere de uheldige konsekvensene av brudd på arbeidsmiljøregelverket, både for arbeidstakere som rammes og for virksomheter som utsettes for urettferdig konkurranse, fordi andre virksomheter driver ulovlig. I det videre vil departementet knytte noen kommentarer til de enkelte forslagene.

Innhenting av tredjepartsopplysninger

For de virksomhetene som blir pålagt å utlevere opplysninger vil det nødvendigvis medføre noe økt administrasjon. Departementet legger til grunn at det som regel vil være tale om innhenting av opplysninger som er lett tilgjengelige, for eksempel i kunde- og leverandørspesifikasjoner, kontoutskrifter, tidsregistreringer og lignende. Som det fremgår ovenfor under drøftelsen av selve hjemmelsbestemmelsen, legger departementet videre til grunn at bestemmelsen skal være forbeholdt unntakstilfeller. For Arbeidstilsynet selv vil en adgang til å innhente opplysninger fra tredjeparter kunne medføre noe økt ressursbruk, blant annet gjennom behov for kompetanse og utarbeidelse av retningslinjer. Samtidig vil en adgang til å innhente opplysninger fra tredjeparter bidra til at Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn på en mer effektiv måte i de tilfellene en virksomhet motarbeider opplysningsplikten.

Bevissikring

En bestemmelse om at Arbeidstilsynet på nærmere vilkår skal kunne begjære bevissikring, vil innebære noe økte administrative kostnader ved at Arbeidstilsynet må utvikle kompetanse, metodikk og systemer for å være rustet til å benytte dette virkemiddelet. Arbeidstilsynet vil også få en noe økt arbeidsbyrde ved å fremme begjæringer om adgang til bevissikring for retten.

Samtidig vil forslaget bidra til at Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn på en mer effektiv måte overfor virksomheter som i dag unndrar seg opplysningsplikten.

Det må videre legges til grunn at virksomheter som underlegges «bevissikringsforretning», vil ha visse kostnader i forbindelse med gjennomføringen av denne.

Forslaget innebærer også en viss grad av administrative konsekvenser for politiet og domstolene. Politiet vil på den ene siden få noe økte administrative kostnader fordi de får plikt til å bistå Arbeidstilsynet under bevissikringen når Arbeidstilsynet krever det, og ved bevissikring i privat bolig. På den andre siden vil en bevissikringsadgang for Arbeidstilsynet kunne føre til at politiet ikke trenger å gjennomføre ransaking og beslag etter straffeprosessloven i samme omfang som i dag.

Domstolene kan få noe økte administrative kostnader som følge av forslaget fordi de må ta stilling til begjæringer om bevissikring fra Arbeidstilsynet. Departementet antar imidlertid at disse kostnadene er av begrenset omfang. Departementet viser til at bevissikring bare vil være aktuelt i et begrenset antall saker, og at det ikke er tale om å gi domstolene ansvar for å behandle en helt ny sakstype. Domstolene behandler allerede i dag begjæringer om bevissikring fra Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og skattemyndighetene. I den grad bevissikring kommer i stedet for ransaking eller beslag etter straffeprosessloven, legges det til grunn at forslaget ikke vil ha administrative konsekvenser for domstolene. Samlet sett antar departementet på denne bakgrunn at de foreslåtte reglene om bevissikring vil ha nokså begrensede administrative konsekvenser for både politiet og domstolen.

Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang som en del av påleggskompetansen

Forslaget om at Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang skal innlemmes i § 18-6 (påleggskompetansen) innebærer blant annet at Arbeidstilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, dersom de blir nektet adgang til virksomheten. Forslaget antas ikke å medføre økte generelle økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Arbeidstilsynet har allerede opparbeidet seg god kompetanse og metodikk for ileggelse av overtredelsesgebyr. I den grad hjemmelen blir benyttet, vil det naturligvis medføre økonomiske konsekvenser for tilsynsobjektet, noe som er selve hensikten med en slik hjemmel. Konsekvensen vil for øvrig lett kunne unngås ved å gi Arbeidstilsynet den inspeksjonsadgang etaten har etter loven.

Overtredelsesgebyr mot fysiske personer

Innføring av en hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr mot fysiske personer vil i sum innebære få økte administrative kostnader for Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har allerede god kompetanse på bruk av overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel. For de enkeltpersoner som eventuelt blir ilagt overtredelsesgebyr, vil forslaget ha økonomiske konsekvenser, hvilket også er intensjonen med bestemmelsen.

Politiets bistandsplikt

Forslaget om lovfestet bistandsplikt for politiet vil nødvendigvis ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for politiet. Departementet legger til grunn at det vil være relativt få tilfeller hvor det er nødvendig at politiet bistår. Videre forventes det at bistanden som utføres vil være av et begrenset omfang, slik at det i mange tilfeller vil være tilstrekkelig for politiet å bistå med tilgjengelige operative ressurser. Politiet må prioritere saker etter ressurssituasjonen. Departementet forutsetter at Arbeidstilsynet og politiet, som en del av sitt løpende samarbeid, må ha dialog om hvordan politiets bistandsplikt skal gjennomføres i praksis.

Endringer i allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven

I proposisjonen foreslås det at forslagene til nye tilsynshjemler i arbeidsmiljøloven også skal få anvendelse for Arbeidstilsynets tilsyn etter allmenngjøringsloven, lov om offentlige anskaffelser og utlendingsloven. Det vises til vurderingene av de økonomiske og administrative konsekvensene referert ovenfor.