11 Håndheving og sanksjoner

11.1 Overordnet om sanksjoner

Et effektivt håndhevings- og sanksjonssystem er viktig for å oppnå lovens formål om å bidra til å bevare marin natur gjennom langsiktig, effektivt og representativt vern. Naturmangfoldloven inneholder en rekke virkemidler for å håndheve regler og vedtak etter loven, samt ilegge sanksjoner ved overtredelse av loven. Bestemmelser for å sikre etterlevelse finnes også ellers i miljølovgivningen, eksempelvis i forurensningsloven og svalbardmiljøloven. Departementet vurderer at de samme virkemidlene for håndheving og sanksjoner i utgangspunktet bør følge av havvernloven.

Myndigheten til å ilegge retting og avbøtende tiltak ved overtredelse, tiltak ved uforutsette miljøkonsekvenser, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr legges i lovforslaget til «departementet». Denne myndigheten vil som hovedregel bli delegert til Miljødirektoratet, noe som vil være viktig blant annet for å sikre en totrinnsbehandling av klagesaker. Myndigheten til å ilegge straff etter lovforslaget § 30 vil som vanlig ligge hos politiet og domstolene, selv om dette ikke fremgår direkte av lovteksten.

Lovforslaget kapittel 6 inneholder etter dette følgende virkemidler:

• Retting og avbøtende tiltak ved lovovertredelse

• Tiltak ved uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet

• Tvangsmulkt

• Overtredelsesgebyr

• Straff

11.2 Retting og avbøtende tiltak

11.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å ta inn en bestemmelse om retting og avbøtende tiltak i høringsforslaget § 23. Bestemmelsen er basert på naturmangfoldloven § 69, med noen justeringer i ordlyden. Naturmangfoldlovens henvisning til forringelse av «naturmangfoldet», ble foreslått byttet ut med ordlyden «verneverdiene», jf. også tilsvarende justeringer andre steder i lovforslaget. Departementet har også foreslått enkelte justeringer for å tilpasse ordlyden til forholdene til havs.

Det fulgte av høringsforslaget § 23 første ledd at departementet har adgang til å kreve retting eller stans av forhold som er i strid med den nye loven eller vedtak gjort med hjemmel i loven. Bestemmelsen tilsvarer naturmangfoldloven § 69 første ledd. Departementet viste til at det ikke følger direkte av bestemmelses ordlyd at det er et vilkår at overtredelsen allerede har medført forringelse av verneverdiene, eller at det er fare for dette. Reglene i verneforskriften er imidlertid normalt gitt nettopp for å sikre verneverdiene mot forringelse, og departementet ga uttrykk for at i praksis vil derfor overtredelse av bestemmelsene typisk innebære en fare for at verneverdiene forringes.

Departementet viste til at adgangen til å kreve retting eller stans etter høringsforslaget § 23 første ledd omfatter alle tiltak for å hindre, stanse, fjerne og begrense virkningene av en forringelse, samt avbøtende tiltak for å gjenopprette tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde.

Videre understrekte departementet at pålegget må rettes mot den ansvarlige for overtredelsen. Hvis det er en arbeidstaker som har begått overtredelsen som ledd i sin tjeneste for arbeidsgiveren, skal pålegg på vanlig måte normalt rettes mot arbeidsgiveren.

I høringsnotatet ble det vist til at det kan settes en frist for å etterkomme pålegget. Er det ikke satt noen frist, uttalte departementet at det vil bero på en tolking når det må være etterkommet, men at utgangspunktet vil være at rettingen skal skje omgående.

Dersom det på grunn av en overtredelse foreligger fare for forringelse av verneverdiene, viste departementet til at overtrederen har en selvstendig plikt til å forhindre dette, jf. høringsforslaget § 23 andre ledd første punktum. Departementet pekte på at dersom forringelsen allerede har inntrådt, følger det av andre punktum at ytterligere forringelse skal forhindres og om mulig skal tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde gjenopprettes ved egnede tiltak. I motsetning til i naturmangfoldloven § 69 foreslo ikke departementet at det i lovforslaget listes opp konkrete eksempler på hvilke gjenopprettingstiltak som kan være aktuelle. Det ble vist til at tiltak som «oppsamling» eller «rydding», som nevnes eksplisitt i naturmangfoldloven, også kan være aktuelle etter havvernloven. Departementet foreslo også at det presiseres i bestemmelsen at det er «tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde» det siktes til.

Departementet viste videre til at høringsforslaget § 23 andre ledd fjerde punktum gjelder utbedrings- og gjenopprettingstiltak som i seg selv kan påvirke miljøet nevneverdig, og at slike tiltak bare kan iverksettes etter samtykke eller pålegg fra myndighetene.

Endelig viste departementet til at plikten etter andre ledd ikke gjelder «i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling, ville være særlig urimelig», jf. høringsforslaget § 23 tredje ledd. Departementet uttalte at forarbeidene til naturmangfoldloven peker på ulike momenter som også vil være relevante for forståelsen av lovforslaget på dette punktet, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) s. 452. Det ble vist til at forarbeidene gir uttrykk for at hvorvidt tiltaksplikten vil virke særlig urimelig, vil bero på en samlet vurdering, der skadevirkningene av overtredelsen, effekten som de aktuelle tiltakene kan antas å ha, kostnadene ved dem og overtrederens skyld er de viktigste momentene. Det kan også tas hensyn til overtrederens økonomiske stilling, samt tiltakshaverens forutsetninger for å treffe forebyggings, utbedrings- og gjenopprettingstiltak. Den som driver en løpende virksomhet som innebærer en viss miljørisiko kan generelt forventes å ha bedre forutsetninger for å treffe slike tiltak enn andre.

11.2.2 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene hadde innspill til høringsforslaget § 23 om retting og avbøtende tiltak.

11.2.3 Departementets vurderinger

Bestemmelsen om retting og avbøtende tiltak er videreført i lovforslaget § 25. Bestemmelsen gir myndighetene hjemmel til å pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med havvernloven eller vedtak gjort med hjemmel i loven. Departementet foreslår enkelte endringer av rent språklig karakter. Departementet viser for øvrig til omtalen i punkt 11.1.1.

11.3 Uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet

11.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å innta en bestemmelse om uforutsette miljøkonsekvenser i høringsforslaget § 24. Bestemmelsen svarer til naturmangfoldloven § 70, med enkelte mindre justeringer.

Departementet fastslo at det følger av høringsforslaget § 24 at dersom det viser seg at tiltak som er i samsvar med loven eller vedtak gjort i medhold av loven, medfører vesentlige utforutsette konsekvenser for «verneverdiene», skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. Det ble utdypet at slike tiltak typisk vil være aktivitet som er tillatt etter verneforskriften, eksempelvis gjennom unntaksbestemmelser eller som har blitt tillatt gjennom et vedtak om dispensasjon.

Departementet viste til at tiltaksplikten er begrenset, idet det bare kreves at det gjennomføres «rimelige» tiltak, og idet den bare gjelder ved «vesentlige» konsekvenser. I forarbeidene til naturmangfoldloven § 70, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) s. 452, gis det uttrykk for følgende: «Begrensningen har sammenheng med at virksomheten som forårsaker skade er lovlig, og at heller ikke myndigheten har forutsett muligheten for skade. I vurderingen av hva som kan regnes som rimelige tiltak, bør det blant annet ses hen til hvor alvorlige konsekvenser det dreier seg om, hvor omfattende tiltak som er nødvendig, hva tiltakene vil koste og den ansvarliges økonomiske stilling.» Departementet foreslo at tilsvarende legges til grunn etter den nye loven.

Videre ble det foreslått at departementet gis en hjemmel til å pålegge tiltak innen en fastsatt frist, jf. høringsforslaget § 24 andre ledd. Departementet viste til at begrensningene som følger av første ledd også gjelder her. Endelig ble det foreslått at departementet kan pålegge gjenopprettende tiltak når det kan skje uten særlig ulempe for den ansvarlige, jf. høringsforslaget § 24 andre ledd andre punktum. Det ble påpekt at hva som utgjør en «særlig ulempe» må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Også i denne bestemmelsen foreslo departementet at det presises at det er «tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde» som skal gjenopprettes.

11.3.2 Høringsinstansenes syn

Juridisk klimaforening mener at ordlyden bør endres fra «vesentlig» til «ikke ubetydelige» konsekvenser.

11.3.3 Departementets vurderinger

Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å opprettholde den foreslåtte terskelen for tiltaksplikt, som samsvarer med den tilsvarende terskelen i naturmangfoldloven. Bestemmelsen om uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet er derfor videreført i lovforslaget § 26. Departementet viser for øvrig til omtalen i punkt 11.3.1.

11.4 Direkte gjennomføring

11.4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å innta en bestemmelse i § 25 om direkte gjennomføring. Bestemmelsen tilsvarer naturmangfoldloven § 71. Departementet pekte på at direkte gjennomføring kan være nødvendig for å sikre verneverdiene i tilfeller der det haster å få gjennomført tiltak for å hindre ytterligere forringelse av verneverdiene eller der tiltakshaveren ikke er villig til å gjennomføre dem. Direkte gjennomføring innebærer at et forvaltningsorgan sørger for fysisk iverksetting av tiltaket.

Departementet viste til at direkte gjennomføring kan være aktuelt ved retting og avbøtende tiltak etter høringsforslaget § 23, men også ved uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet etter § 24.

Videre foreslo departementet i høringsforslaget § 25 første ledd andre punktum at departementet gis adgang til direkte gjennomføring uten pålegg i tilfeller der det haster å gjennomføre tiltakene av hensyn til verneverdiene, eller det ikke kan påvises en ansvarlig som et pålegg kan rettes mot.

Endelig foreslo departementet å innta en bestemmelse i høringsforslaget § 25 andre ledd om at utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

11.4.2 Høringsinstansenes syn

Juridisk klimaforening mener at ordlyden i første og andre ledd bør endres fra «kan» til «skal», alternativt at departementet begrunner hvorfor det ikke gjennomføres tiltak etter høringsforslaget § 25 og at begrunnelsen offentligjøres.

11.4.3 Departementets vurderinger

Departementet mener at direkte gjennomføring kan være et viktig virkemiddel for å få iverksatt tiltak dersom pålegg ikke blir etterkommet av den ansvarlige. Naturmangfoldloven inneholder en tilsvarende bestemmelse. Departementet mener at det er hensiktsmessig at havvernloven følger det samme systemet og at tersklene i de to lovene er like. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om direkte gjennomføring videreføres i lovforslaget § 27.

Det betyr at dersom den ansvarlige ikke har oppfylt pålegg om retting og avbøtende tiltak eller tiltak for å avverge uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet, gis departementet adgang til å gjennomføre pålegget, jf. lovforslaget § 27 første ledd første punktum.

Departementet kan også iverksette tiltak uten pålegg dersom det haster å gjennomføre tiltakene av hensyn til verneverdiene, eller der det ikke kan påvises noen ansvarlig som et pålegg kan rettes mot. Dette kan som etter naturmangfoldloven være aktuelt der det er utført ulovlig inngrep i et verneområder og myndighetene ikke har klart å finne ut hvem som har utført inngrepet, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009).

Departementet understreker at adgangen til å kreve erstatning fra den ansvarlige etter lovforslaget § 27 andre ledd, er i samsvar med prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Som nevnt i høringsnotatet er kravet tvangsgrunnlag for utlegg.

11.5 Tvangsmulkt

11.5.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått å innta en hjemmel for departementet til å fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av pålegg gitt med hjemmel i loven, jf. høringsforslaget § 26. Bestemmelsen tilsvarer naturmangfoldloven § 73. Lignende bestemmelser om tvangsmulkt finnes i forurensningsloven § 73 og svalbardmiljøloven § 96.

Det ble vist til at tvangsmulkt er et middel for å tvinge frem oppfyllelse av en plikt som følge av lov, forskrift eller pålegg fra myndighetene. Tvangsmulkt innebærer at den som har unnlatt å oppfylle en plikt eller et pålegg, skal betale et beløp til det offentlige frem til pålegget er etterkommet. Tvangsmulkt er ikke en straffesanksjon, slik som overtredelsesgebyr og straff. Dette betyr at tvangsmulkt kan komme i tillegg til disse sanksjonene.

I andre ledd ble det foreslått regler om når tvangsmulkten begynner å løpe. Utgangspunktet i første punktum er at tvangsmulkten starter å løpe dersom den ansvarlige oversitter den fastsatte fristen for retting av forhold. Videre ble det foreslått at tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og mulkten løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det ble også foreslått at det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. I forlengelsen av dette ble det foreslått at det likevel ikke løper tvangsmulkt dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Det ble også slått fast at en tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt, jf. høringsforslaget § 26 andre ledd femte punktum.

I tredje ledd ble det foreslått regler om hvem tvangsmulkten skal pålegges. Utgangspunktet er at tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredelsen. Dersom overtredelsen har skjedd på vegne av et selskap, en stiftelse eller et annet selvstendig rettssubjekt eller et offentlig organ, skal tvangsmulkten pålegges dette rettssubjektet eller organet. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap, jf. høringsforslaget § 26 tredje ledd tredje punktum.

I fjerde ledd ble det endelig foreslått at departementet kan frafalle en påløpt tvangsmulkt. Avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. høringsforslaget § 26 fjerde ledd andre punktum.

11.5.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommet med innspill til høringsforslaget § 26 om tvangsmulkt.

11.5.3 Departementets vurderinger

Bestemmelsen om tvangsmulkt er videreført i lovforslaget § 28. Tvangsmulkt er et effektivt virkemiddel for å sikre etterlevelse av loven. Departementet foreslår enkelte mindre endringer av utelukkende språklig karakter, og viser ellers til omtalen under punkt 11.5.1.

11.6 Overtredelsesgebyr

11.6.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at havvernloven bør ha hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr, på samme måte som forurensningsloven, naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven mv.

Departementet foreslo hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer aktuelle bestemmelser i eller i medhold av loven. Dette inkluderte brudd på bestemmelsene om virksomhet i verneområder som følger av loven eller forskrifter om verneområder eller om dispensasjon fra disse, samt brudd på enkelttillatelser, samarbeidsplikt og opplysningsplikt ved tilsyn og overtredelse av ulike pålegg med hjemmel i loven.

Når det gjelder kravet til skyld, ble ikke dette nærmere angitt, og departementet uttalte at skyldkravet dermed vil av følge hovedregelen i den alminnelige forvaltningsretten, som stiller krav om uaktsomhet. For administrativ foretakssanksjon, jf. forvaltningsloven§ 46, er det særskilt angitt at skyldkravet er uaktsomhet dersom ikke annet er bestemt.

I høringsnotatet viste departementet til at forvaltningsloven § 44 tredje ledd og § 46 andre ledd angir momenter som er aktuelle ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av gebyr, og at disse vil også gjelde etter havvernloven.

I høringsforslaget § 27 andre ledd ble det foreslått å innta en hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om nærmere utmåling av overtredelsesgebyr. Forskrift vedtatt etter denne bestemmelsen vil også angi en øvre ramme for utmålingen av overtredelsesgebyret, jf. også forvaltningslovens § 44 andre ledd. Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter naturmangfoldloven er den øvre rammen satt til «seks ganger folketrygdens grunnbeløp for foretak og to ganger folketrygdens grunnbeløp for fysiske personer», jf. § 2 i forskrift 11. desember 2020 nr. 2726 om øvre rammer for overtredelsesgebyr etter naturmangfoldloven § 74. Departementet la til grunn at en tilsvarende øvre ramme for overtredelsesgebyr er aktuell etter den nye loven.

Etter høringsforslaget § 27 tredje ledd første punktum vil adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr, jf. høringsforslaget § 27 tredje ledd andre punktum.

I høringsnotatet ble det vist til at en avgjørelse om å ilegge overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak, noe som betyr at reglene etter forvaltningsloven om blant annet forhåndsvarsel, partsinnsyn, begrunnelse og klagerett gjelder. Videre ble det pekt på at forvaltningsloven kapittel IX om administrative sanksjoner inneholder generelle regler som gjelder på tvers av ulike forvaltningsområder, herunder regler om samordningsplikt, informasjonsplikt, taushetsrett, utmåling av overtredelsesgebyr, oppfyllelsesfrist og domstolskontroll.

Departementet viste til at overtredelsesgebyr er å anse som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Samme forhold kan ikke forfølges både med overtredelsesgebyr i forvaltningen og med straff i det ordinære straffesporet, med mindre det faller innenfor rammene for parallell forfølgning. Overtredelsesgebyr kan imidlertid ilegges i kombinasjon med ulike virkemidler for håndheving, eksempelvis pålegg om stans, retting og tvangsmulkt, som ikke er straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen.

11.6.2 Høringsinstansenes syn

Miljødirektoratet peker på at høringsforslaget § 24 første ledd og § 21 andre ledd er bestemmelser som fastsetter direkte plikter, på lik linje med forpliktelsene som følger av bestemmelsene som nevnes i forslaget til § 27 første ledd bokstav a. Direktoratet mener det bør vurderes om overtredelse av bestemmelsene også skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

11.6.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om at loven bør ha hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. Bestemmelsen er nå inntatt i lovforslaget § 29. Det vises i denne forbindelse til at departementet mener det bør sikres at myndighetene har tilstrekkelige reaksjonsmidler ved en overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av havvernloven, på samme måte som etter naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven mv.

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at lovforslaget § 26 første ledd (tidligere 24 første ledd) og § 23 andre ledd (tidligere § 21 andre ledd) er bestemmelser som fastsetter direkte plikter, på lik linje med forpliktelsene som følger av bestemmelsene som nevnes i lovforslaget § 29 første ledd bokstav a. Lovforslaget § 23 andre ledd omhandler situasjoner der det oppstår skade på verneverdiene eller fare for alvorlig skade, og der den ansvarlige så raskt som mulig skal varsle myndigheten etter loven. Lovforslaget § 26 første ledd gjelder plikten til å treffe rimelige tiltak i de tilfellene det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige utforutsette miljøkonsekvenser for verneverdiene. Departementet foreslår derfor at § 26 første ledd og § 23 andre ledd inkluderes i opplistingen i § 29 første ledd bokstav a.

Departementet opprettholder for øvrig vurderingene som ble gjort i høringsnotatet, og viser til omtalen i punkt 11.6.1 ovenfor.

11.7 Straff

11.7.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at forsettlig og uaktsom overtredelse av de materielle bestemmelsene i lovforslaget eller i forskrift vedtatt i medhold av havvernloven bør være straffbart på samme måte som etter naturmangfoldloven. Det ble uttalt at dette bør gjelde uavhengig av om overtredelsen har ført til betydelig skade, slik at den etter omstendighetene også rammes av straffeloven § 240 andre ledd bokstav b, jf. nærmere omtale i punkt 13.2.

Departementet foreslo hjemler for å ilegge straff til den som fortsettlig eller uaktsomt overtrer aktuelle bestemmelser i eller vedtatt i medhold av loven, inkludert bestemmelsene om virksomhet i verneområder eller om dispensasjon fra disse, samarbeidsplikt og opplysningsplikt ved tilsyn og ulike pålegg, jf. høringsforslaget § 28 første ledd. Departementet uttalte at det mest aktuelle i praksis antas å være overtredelse av bestemmelser i verneforskrifter fastsatt i medhold av loven, jf. høringsforslaget § 6.

Det fulgte av høringsforslaget § 28 andre ledd at grov overtredelse etter første ledd straffes med bøter eller fengsel i inntil fem år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, pekte departementet på at det særlig skal legges vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på verneverdiene, om skaden på verneverdiene må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak. En overtredelse kan i tråd med dette bli ansett som grov dersom den har ført til «fare for betydelig skade» på verneverdiene. Dersom overtredelsen rent faktisk har påført «betydelig skade», kan den også rammes av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet, se omtale i punkt 13.2.

I høringsnotatet ble det vist til at i en del tilfeller vil et forhold falle inn under gjerningsbeskrivelsen i straffebud både i høringsforslaget § 28 og i en sektorlov. Departementet uttalte at det som et utgangspunkt da vil være sektorlovens straffebud som skal anvendes, med mindre straffebudene retter seg mot forskjellige sider av det straffbare forholdet, jf. høringsforslaget § 28 tredje ledd.

Departementet viste til at når overtredelsene er utført av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket etter omstendighetene straffes, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne, jf. straffeloven §§ 27 og 28, jf. jf. HR-2022-1271-A avsnitt 37–38 med videre henvisninger. Straffen er da bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former.

11.7.2 Høringsinstansenes syn

Miljødirektoratet viser til at høringsforslaget § 24 første ledd og § 21 andre ledd ikke er nevnt i høringsforslaget § 28 første ledd bokstav a, og mener at bestemmelsene bør vurderes inkludert, jf. også høringsinnspillet til bestemmelsen om overtredelsesgebyr.

Økokrim er enig i at det er viktig at overtredelse av lovens bestemmelser kan håndheves og sanksjoneres, slik det også er i andre miljølover. At foretaket og eventuelt person kan fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former følger av straffeloven kapittel 10. Økokrim uttaler at utbytte av en straffbar handling skal inndras, jf. straffeloven kapittel 13, og inndragning av utbytte kan være aktuelt ved overtredelser.

Økokrim viser også til at straffebestemmelsen i høringsforslaget § 28 tredje ledd er utformet på samme måte som naturmangfoldloven § 75 tredje ledd. Høringsinstansen viser til at Borgarting lagmannsrett i dom 19. september 2022 (22-011106AST-BORG/01) kom til at naturmangfoldloven § 75 ikke kunne brukes i ulikeartet idealkonkurrens med vannressursloven. Økokrim peker på at det kan diskuteres om dette er en ønsket løsning eller om det, sett hen til at ulike sektorlover ivaretar ulike interesser, bør være anledning til å pådømme samme handling i ulikeartet idealkonkurrens. Høringsinstansen mener dette er vurderinger som departementet må gjøre i forhold til høringsforslaget § 28 tredje ledd. Det vises også til at dommen etterlot flere ubesvarte spørsmål.

Økokrim legger til grunn at foreldelsesfristen skal vurderes ut fra den høyeste strafferammen i bestemmelsen, slik hovedregelen er, men mener dette med fordel kan fremgå av forarbeidene til bestemmelsen.

11.7.3 Departementets vurderinger

Departementet understreker at det for å sikre at loven og bestemmelser gitt i medhold av loven overholdes, er sentralt at forsettlig og uaktsom overtredelse også kan sanksjoneres med straff. Departementet foreslår at hjemmelen for å ilegge straff videreføres i lovforslaget § 30. Opplistingen over bestemmelser der overtredelse er straffbart er for øvrig justert i tråd med innspillet fra Miljødirektoratet, jf. også departementets vurdering i punkt 11.6.3.

Departementet foreslår videre at høringsforslaget § 28 tredje ledd ikke videreføres i lovforslaget. Som påpekt av Økokrim i høringen har den tilsvarende bestemmelsen i naturmangfoldloven reist tolkningstvil, noe som også kom til uttrykk i Borgarting lagmannsrett i dom 19. september 2022 (22-011106AST-BORG/01). Samtidig anses de alminnelige reglene om idealkonkurrens å være tilstrekkelige og hensiktsmessige for å løse spørsmål om straff som oppstår også etter havvernloven.