9 Reindriftens tilgang til virkemidlene i jordskiftelova

9.1 Gjeldende rett

9.1.1 Jordskifteretten

Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker knyttet til fast eiendom og rettigheter som ligger til fast eiendom. Formålet med jordskiftelova er å legge til rette for en effektiv og rasjonell utnyttelse av fast eiendom og ressurser til det beste for eierne, rettighetshavere og samfunnet. For å bøte på utjenlige eiendomsforhold har loven regler om jordskifte, grensefastsetting, rettsutredning og skjønn. I et jordskifte har jordskifteretten kompetanse til å endre rettsforhold, såkalte rettsendrende saker. En rettsendrende sak kan kombineres med et krav om rettsfastsettelse eller skjønn.

I de rettsfastsettende sakene kan jordskifteretten fastsette innholdet i rettigheter knyttet til eiendom og bruksrett til fast eiendom, jf. jordskiftelova § 4-1. Jordskifteretten kan også fastsette grenser for fast eiendom og rettigheter til fast eiendom, jf. jordskiftelova § 4-2. Det er tilstrekkelig at rettighetsforholdene er uklare for å kunne gå til sak etter kapittel 4 i jordskiftelova. I saker hvor det er tvist og kravet gjelder rettsutredning og grensefastsetting, har jordskifteretten og tingretten parallell kompetanse. Det betyr at man i disse sakene som et alternativ kan gå til tingretten for å få prøvd sin sak.

I de rettsendrende sakene kan jordskifteretten endre på uhensiktsmessige eiendomsforhold. Virkemidlene jordskifteretten kan ta i bruk i disse sakene fremgår av kapittel 3 i jordskiftelova. Vilkåret for å behandle en jordskiftesak etter kapittel 3 er at eiendomsforholdene er utjenlige. Det er bare jordskifteretten som har kompetanse til å avholde en rettsendrende sak. Ved jordskifte tar jordskifteretten først stilling til hvordan rettighetsforholdene er. Det innebærer blant annet at retten først tar stilling til eventuelle tvister om grenser for fast eiendom eller rettigheter, før jordskifteretten benytter de rettsendrende virkemidlene i kapittel 3. Loven forutsetter at jordskifteløsningen ikke kan medføre at kostnaden eller ulempen blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett.

Jordskifteretten skal settes med to jordskiftemeddommere dersom en part krever det eller hvor jordskiftedommeren mener det trengs, jf. jordskiftelova § 2-6. Disse jordskiftemeddommerne oppnevnes fra et utvalg av jordskiftemeddommere, jf. jordskiftelova §§ 2-5 og 2-7. Medlemmene i dagens meddommerutvalg skal være kyndige i saker som jordskifteretten i jordskiftesognet til vanlig har, jf. jordskiftelova § 2-5 første ledd annet punktum. Ofte er det meddommere med kunnskap om jordbruk, skogbruk, eiendom og rettigheter til fast eiendom som regnes som kyndige i saker for jordskifteretten. Jordskiftedommeren kan også oppnevne jordskiftemeddommere som ikke er med i utvalget dersom det er nødvendig med meddommere som er særlig kyndige på et område, jf. jordskiftelova § 2-7 første ledd tredje punktum.

9.1.2 Jordskiftelova og reindriftsloven

Reindriftsloven har bestemmelser om bruk av jordskifterettens virkemidler i §§ 8, 21, 22, 24, 25, 59, 63, 69, 70 og 70 b. Sak for jordskifteretten etter disse bestemmelsene går inn under jordskiftelova kapittel 5. Reindriftsloven forutsetter også at saker for jordskifteretten skal gå som skjønn, jf. reindriftsloven § 70 b. Med unntak av reindriftsloven § 59 gjelder bestemmelsene i reindriftsloven om bruk av jordskifterettens virkemidler kun overfor rettighetshavere utenfor reindriften, herunder grunneiere. Reindriftsloven § 59 gir jordskifteretten hjemmel til å sette til side bruksregler dersom disse slår urimelig ut for den enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, jf. § 59 fjerde ledd. Jordskifteretten har i dag ikke adgang til å utarbeide bruksregler for reindriften.

Etter reindriftsloven § 58 fjerde ledd har statsforvalteren kompetanse til å utarbeide og fastsette bruksregler på nærmere angitte vilkår. Statsforvalteren kan også pålegge to eller flere reinbeitedistrikter å utarbeide felles bruksregler der det er påkrevd, jf. reindriftsloven § 57 tredje ledd.

Verken reindriftsloven eller jordskiftelova gir i dag reindriften en generell tilgang på jordskiftelova sine virkemidler. Se Prop. 101 L (2012-2013) punkt 9.4 hvor det uttales at «[e]in kan likevel ikkje bruke føresegna til å avklare rettar internt i reindrifta, for eksempel mellom siidaer». Det innebærer at reindriften ikke kan bruke loven for å løse konflikter om rettigheter eller bøte på utjenlige forhold innad i reindriften. Reindriften har dermed ikke tilgang på de samme virkemidlene som andre rettighetshavere til fast eiendom.

9.2 Jordskifterapporten

Da jordskiftelova ble vedtatt i 2013 fikk ikke reindriften tilgang til jordskiftelova sine virkemidler. Under konsultasjonene med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om jordskiftelova av 2013 ble partene imidlertid enige om at det er en målsetting at reindriften skal få tilgang til jordskiftelova sine virkemidler på lik linje med grunneiere og andre rettighetshavere (Prop. 101 L (2012–2013) punkt 2.3).

Etter vedtakelsen av jordskiftelova etablerte Landbruks- og matdepartementet en arbeidsgruppe, som blant annet skulle vurdere jordskifterettens rolle når det gjelder interne forhold i reindriften. Videre skulle arbeidsgruppen vurdere og foreslå endringer i jordskiftelova og reindriftsloven, som skulle sikre at både rettsfastsettende og rettsendrende saker internt i reindriften skulle kunne føres for jordskifteretten. Arbeidsgruppen leverte rapporten Jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften (jordskifterapporten) den 23. mars 2016.

I jordskifterapporten ble det foreslått endringer i reindriftsloven og jordskiftelova som skulle åpne for å gjennomføre rettsfastsettende og rettsendrende saker internt i reindriften. Som en forutsetning for å gjennomføre slike saker internt i reindriften, foreslo arbeidsgruppen også en ny bestemmelse om oppnevning av et utvalg av reindriftsfagkyndige meddommere til jordskifteretten. Arbeidsgruppen foreslo i jordskifterapporten også flere endringer som vil bli omtalt nedenfor.

9.3 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet en ny bestemmelse i reindriftsloven § 62 a for å gi reindriften tilgang til å få behandlet interne saker i reindriften av jordskifteretten.

Det ble foreslått at reindriften kan fremme krav om rettsutgreiing og grensefastsetting etter jordskiftelova kapittel 4 for forhold internt i reindriften.

Det ble videre foreslått at reindriften skal kunne fremme krav etter kapittel 3 i jordskiftelova. Ettersom reindriftens bruksregler, jf. reindriftsloven §§ 57 og 58, angir hvordan og på hvilken måte reindriften i et distrikt skal foregå, var det i høringsforslaget naturlig å knytte krav etter kapittel 3 til reindriftens bruksregler.

I tillegg ble det foreslått at distrikter kan fremme krav etter kapittel 3 i jordskiftelova overfor andre distrikter og kreve at jordskifteretten utarbeider og fastsetter felles bruksregler mellom distrikter.

Videre ble det foreslått at dersom det fremmes krav for jordskifteretten i medhold av § 62 a i reindriftsloven, skal jordskifteretten behandle kravene etter de alminnelige saksbehandlingsregler i jordskiftelova.

Ettersom forslagene i høringsnotatet åpnet for bruk av jordskiftelova sine relevante virkemidler på interne forhold i reindriften, ble det foreslått at Landbruks- og matdepartementet kan opprette et eget meddommerutvalg med reindriftskyndige meddommere, etter forslag fra Sametinget og reindriftens organisasjoner. Det ble ikke foreslått endringer i oppnevningsreglene i jordskiftelova. Dersom jordskifteretten settes med to reindriftskyndige meddommere ble det i høringsnotatet foreslått at jordskifteretten betegnes som «reindriftsdomstol».

9.4 Høringsinstansenes innspill

Hovedinntrykket fra høringsrunden er at de fleste høringsinstanser som har uttalt seg om temaet stiller seg positive til forslaget, blant annet Advokatforeningen, Landbruksdirektoratet, Reindriftsstyret, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag. Landbruksdirektoratet har særlig fremhevet at det er viktig at jordskifteretten får tilstrekkelig kompetanse til å behandle reindriftssaker og at betegnelsen «reindriftsdomstol» er viktig for å bygge tillit og legitimitet.

De fleste av høringsinstansene som har uttalt seg om opprettelsen av et meddommerutvalg som kan benyttes i reindriftssaker, har stilt seg positive til forslaget. Domstoladministrasjonen har pekt på at det er viktig for tilliten og legitimiteten til jordskifteretten i reindriftssaker. De peker videre på at det vil oppstå et kompetansebehov i jordskifterettene i saker som omhandler reindrift.

Flere høringsinstanser har imidlertid stilt spørsmål ved om jordskifteretten er forpliktet til å oppnevne reindriftskyndige meddommere der reindriftsutøver er part. Det stilles også spørsmål ved om jordskifteretten er forpliktet til å oppnevne meddommere når forslag til reindriftsloven § 8 a første punktum henviser til domstolloven § 94 om fagkyndige meddommere. Domstoladministrasjonen har pekt på at det er uklart hvilken kompetanse medlemmene i utvalget skal ha, jf. henvisningen til domstolloven § 94.

Når det gjelder forslag til § 62 a har høringsinstansene i det vesentlige også stilt seg positive til forslaget.

Felles høringsinnspill fra Finnmark jordskifterett, Nord-Troms jordskifterett, Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Lofoten og Vesterålen jordskifterett, Salten jordskifterett, Helgeland jordskifterett og Trøndelag jordskifterett tyder på at forslagets § 62 a annet til sjette ledd kan fremstå unødig komplisert. Høringsinstansene stiller spørsmål ved om det kan oppstå situasjoner hvor de aktuelle subjektene har behov for å gå til sak uten at bestemmelsen åpner for det. Jordskifterettene har videre fremhevet at jordskifteretten også bør få kompetanse til å fastsette reintall. Det samme har forskergruppen ved UiT Norges arktiske universitet pekt på.

Norges Bondelag har ikke noen innvendinger mot forslaget utover at man ikke ønsker henvisningen til jordskiftelova § 3-8 i reindriftsloven § 8. Bondelagene i Nord-Østerdalen har samme innvending, og er i tillegg skeptisk til at det opprettes en reindriftsdomstol.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til at reindriften får tilgang til jordskifterettene og at retten etter forslaget får økt kompetanse til å behandle reindriftssaker. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er imidlertid skeptiske til at § 3-8 skal kunne brukes utenfor det samiske reinbeiteområdet.

Sametinget støtter forslaget, men peker på at staten etter deres mening har en plikt til å sikre dekning av sakskostnader der reindriften velger å ta ut sak om rettsfastsetting og rettsutgreiing etter jordskiftelova kapittel 4 og viser til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk i selvstendige stater artikkel 14 nr. 3. Til støtte for sitt syn viser Sametinget til finnmarksloven § 43.

Norske Reindriftsamers Landsforbund støtter forslaget, men peker på at det kan være vanskelig å fastsette grunnlaget for jordskifteløsningen i de rettsendrende sakene. Norske Reindriftsamers Landsforbund mener derfor at reglene bør evalueres etter en viss tid. Flere av høringsinstansene har sluttet seg til høringsinnspillet til Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Reinbeitedistrikt 33 støtter forslaget, men har spilt inn at det ikke er ønskelig at jordskifteretten skal få kompetanse til å behandle saker om bruksregler, da dette må regnes for å være et internt anliggende.

9.5 Departementets vurderinger

Departementet har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i de vurderinger og forslag som fremgår av rapporten Jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften (jordskifterapporten) som omhandler reindriftens tilgang til jordskiftelova sine virkemidler, som er omtalt i punkt 9.2. På den bakgrunn finner departementet det nødvendig med en presentasjon av reindriftens behov for tilgang til jordskiftelova sine virkemidler og jordskiftegruppas forslag og bakgrunnen for disse. Dette fremgår nedenfor i punkt 9.5.1.

I punkt 9.5.2 til 9.5.5 fremgår departementets vurdering og forslag tematisk med utgangspunkt i jordskiftegruppas forslag. I punkt 9.5.6 og 9.5.7 foreslås det mindre endringer i reindriftsloven og jordskiftelova som følge av endringsforslagene i punkt 9.5.2 til 9.5.5.

9.5.1 Reindriftens behov for tilgang til virkemidlene i jordskiftelova

Reindriften er en arealavhengig næring, og mange av reindriftens interne konflikter handler om beiteressursene og arealgrunnlag. Dette forsterkes ved den generelle samfunnsutviklingen, som for eksempel det grønne skiftet og økt produksjon av fornybar energi, klimaendringer og utbygging av boliger og fritidsboliger.

Knapphet på beiteressurser er et opphav til konflikter innad i reindriften. Mange av konfliktene gjelder fordeling av reintall innad i et distrikt eller uenighet om bruken av beiteområder. Reindriften kan i dag benytte tingretten som konfliktløsningsorgan. Departementet har imidlertid inntrykk av at tingrettene i liten grad er blitt benyttet mellom reindriftsutøvere for å løse tvister om reinbeiteområder mv. Tilbakemeldingene fra næringen er at reindriften ikke vurderer tingretten som egnet til å behandle de konfliktene reindriften står i. Departementet ser at reindriften har behov for hensiktsmessige konfliktløsningsverktøy som har tillit i næringen.

Landbruks- og matdepartementet mener at jordskiftelova sine virkemidler kan bidra til å løse konflikter innad i reindriften ved at reindriften får tilgang til å kreve rettsfastsettende og rettsendrende saker. Dette vil kunne medføre at terskelen for å løse uenigheter og eventuelle uklarheter i reindriften blir lavere enn ved alminnelig domstolsbehandling, ettersom det ikke foreligger krav om tvist for å ta saken til jordskifteretten. Departementet legger også til grunn at jordskifteretten, i saker som gjelder interne forhold i reindriften, kan settes sammen på en måte som sikrer kunnskap om reindrift og dermed gir tillit til jordskifterettens behandling av reindriftssaker. I tillegg vil det være viktig at jordskifteretten øker sin kunnskap om samisk sedvane, kultur og rettsforståelse. Økt kompetanse, gjennom sammensettingen av jordskifteretten og gjennom kompetansegivende kurs, er sentralt for at man skal lykkes ved bruk av jordskifteretten på interne forhold i reindriften.

9.5.2 Jordskifterettens sammensetning i reindriftssaker

For at jordskifteretten skal behandle saker som omhandler reindrift, er det nødvendig at jordskifteretten sikres reindriftskompetanse. Jordskiftelova §§ 2-6 og 2-7 regulerer adgangen til å oppnevne jordskiftemeddommere og forutsetter at meddommere i utvalget er kyndige i de sakene som jordskifteretten til vanlig behandler, herunder også reindriftssaker. Når jordskifteretten etter de foreslåtte endringene skal behandle flere reindriftssaker, må meddommerutvalgene sikres tilstrekkelig kompetanse om reindrift, i tråd med plikten i jordskiftelova § 2-5. Tilbakemeldingene i innspillsrunden og innspill i lovarbeidet kan tyde på at det er utfordrende å finne kyndige meddommere i de reindriftssakene jordskifteretten behandler i dag. Departementet vil derfor understreke at det er svært viktig at jordskifteretten og kommunene, som utpeker medlemmer til meddommerutvalg, jf. jordskiftelova § 2-5 andre ledd, har et bevisst forhold til denne problemstillingen.

I høringsforslaget ble det foreslått at Landbruks- og matdepartementet kunne opprette et eget utvalg av reindriftskyndige meddommere etter reindriftsloven § 8 a. Departementet har valgt å ikke gå videre med dette forslaget. Bakgrunnen for det er at departementet har vurdert at jordskiftelova § 2-7 gir tilstrekkelig hjemmel til å oppnevne reindriftskyndige meddommere utenfor de eksisterende meddommerutvalgene. Departementet har videre vurdert at tilgangen på reindriftskyndig meddommerkompetanse kan følges opp på annen måte, som ivaretar de samme hensynene som høringsforslagets § 8 a.

Departementet foreslo i høringsnotatet at jordskifteretten skal betegnes som «reindriftsdomstol» i de sakene hvor retten settes med reindriftskyndige meddommere.

En rekke av høringsinstansene, inkludert Landbruksdirektoratet, støtter departementets høringsforslag på dette området og mener forslaget er viktig for legitimiteten ved behandlingen av de aktuelle sakene i jordskifteretten. Noen av høringsinstansene har pekt på at uttrykket «reindriftsrett» er mer i tråd med andre rettsbetegnelser, jf. skjønnsretten, arbeidsretten, trygderetten mv.

Departementet er enig, og foreslår at uttrykket «reindriftsdomstol» erstattes med uttrykket «reindriftsretten». Endringen har ingen materiell betydning.

Departementet vurderer at et slikt navn vil ha en viktig signaleffekt. Det foreslås ikke noen prosessuelle eller materielle regler for reindriftsretten utover navnendringen. Departementet vil understreke at det ikke er tale om innføring av en ny særdomstol, men en annen betegnelse av jordskifteretten når to reindriftskyndige meddommere er oppnevnt. Det betyr at dersom retten ikke er satt med to reindriftskyndige meddommere, så skal retten i sin alminnelighet betegnes som «jordskifteretten».

9.5.3 Rettsfastsettende saker

Jordskifterettens kompetanse i de rettsfastsettende sakene fremgår av kapittel 4 i jordskiftelova.

Landbruks- og matdepartementet foreslo i høringsnotatet en ny bestemmelse i reindriftsloven § 62 a første ledd som åpner for at distriktsstyret, siidastyret, leder av siidaandel og leder av sideordnet rekrutteringsandel kan fremsette krav etter kapittel 4 i jordskiftelova.

Departementet er av samme oppfatning etter høringsrunden. Høringsinstansene som har kommentert dette har stilt seg positive til forslaget. I departementets forslag til ny § 62 a første ledd er det kun gjort en mindre endring, sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. I opplistingen av de rettssubjekter som kan gå til sak er uttrykket «og» byttet ut med «eller». Dette for å presisere at hver enkelt av disse rettssubjektene selvstendig kan gå til sak.

9.5.4 Rettsendrende saker

9.5.4.1 Forslag om reindriftens adgang til å anlegge rettsendrende saker

Formålet med høringsforslagets § 62 a annet til sjette ledd i reindriftsloven var for det første at jordskifteretten skulle overta statsforvalterens kompetanse til å utarbeide og fastsette bruksregler, og for det andre at reindriftens rettssubjekter skulle få anledning til å kreve jordskifte etter kapittel 3, med virkemidlene i jordskiftelova §§ 3-4, 3-8, 3-9 eller 3-10. Det er disse virkemidlene som er vurdert som relevante i reindriftssaker.

Etter høringsrunden er departementets vurdering at forslaget til § 62 a annet til sjette ledd om de rettsendrende sakene, slik det ble presentert i høringsnotatet, fremstår unødig komplisert. Departementet vurderer at en utilsiktet konsekvens av høringsforslaget kan være at det oppstår situasjoner hvor krav ikke kan fremmes, til tross for at det kan foreligge et behov for det. Departementet foreslår derfor at forslaget til ny § 62 a i reindriftsloven forenkles.

Departementets forslag i reindriftsloven § 62 a annet ledd går ut på at jordskifteretten får den materielle kompetansen til å utarbeide og fastsette bruksregler som statsforvalteren har i dag, jf. dagens reindriftslov § 58 fjerde ledd som foreslås opphevet.

Etter forslaget i reindriftsloven § 62 a annet ledd er det kun distriktsstyret som kan fremme krav om at jordskifteretten utarbeider og fastsetter bruksreglene dersom distriktets arbeid ikke fører frem. Hovedregelen etter reindriftsloven er at bruksreglene skal utarbeides av distriktet selv og til slutt godkjennes av statsforvalteren. Arbeidet med bruksregler kan imidlertid by på konflikter og stoppe opp, slik at distriktsstyret ikke får utarbeidet forslag til bruksregler som kan legges frem for årsmøtet, eller at årsmøte ikke får vedtatt bruksregler. Det er derfor kun distriktsstyret som kan kreve at jordskifteretten utarbeider og fastsetter bruksregler i denne situasjonen. De øvrige parter kan imidlertid kreve jordskifte etter forslag til § 62 a tredje ledd, som kan behandles i samme sak i den utstrekning det er anledning til det etter jordskiftelova.

I forslaget til ny § 62 a tredje ledd i reindriftsloven kan distriktsstyret, siidastyret, leder av siidaandel og leder av sideordnet rekrutteringssandel kreve jordskifte etter jordskiftelova §§ 3-4, 3-8, 3-9 eller 3-10. De øvrige virkemidlene som finnes i jordskiftelova kapittel 3 er etter departementets vurdering ikke relevante i saker om reindrift. Eksempelvis er ikke virkemiddelet i § 3-5 om stifting av sameie eller § 3-7 om deling av eiendom relevante i reindriftssaker.

Departementet foreslår derfor en forenkling av høringsforslaget til § 62 a tredje ledd, som gir reindriften en utvidet adgang til å benytte jordskiftelova sine virkemidler. Det vil innebære at de nevnte rettssubjekter kan kreve jordskifte uten at det er betinget av en bestemt situasjon eller at eventuelle krav er knyttet til bruksreglene, slik høringsforslaget la opp til. En slik regel er etter departementets oppfatning mer forenelig med målet om at reindriften så langt det er hensiktsmessig skal ha samme tilgang til jordskifteretten som grunneiere og øvrige rettighetshavere til fast eiendom.

Når disse rettssubjektene får anledning til å kreve jordskifte uten særlige begrensninger, bortfaller behovet for at disse skal kunne kreve at jordskifteretten utarbeider og fastsetter bruksreglene etter at de er vedtatt, slik det fremgår av høringsforslaget. Dersom eksempelvis en siidaandel mener at vedtatte bruksregler gir en uhensiktsmessig bruk av ressursene, kan siidaandelen kreve jordskifte med virkemidlene i §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10. Dersom siidaandelen vinner frem, vil avgjørelsen i jordskifteretten naturligvis gå foran bruksreglene for siidaandelens del, i den grad det er motstrid. For ordens skyld bør en slik avgjørelse innarbeides i bruksreglene der det er naturlig.

Forslag til ny § 62 a tredje ledd i reindriftsloven vil også innebære at distriktsstyret kan kreve jordskifte overfor et annet distrikt eller en annen siida. Det er derfor ikke nødvendig med spesialreglene om jordskifte med videre mellom distrikter, som ble foreslått i høringsnotatet § 62 a fjerde ledd annet punktum og femte ledd.

Det vil fortsatt være statsforvalteren som skal godkjenne bruksreglene, men statsforvalteren må naturligvis forholde seg til en eventuell rettskraftig avgjørelse av jordskifteretten i sin saksbehandling, i den grad det er aktuelt.

Vurdering av jordskiftegruppens forslag om å gi jordskifteretten kompetanse til å fastsette reintall

Jordskiftegruppen foreslo i jordskifterapporten at jordskifteretten skal kunne fastsette reintall for den enkelte siida i en rettsendrende sak. Dette forslaget ble omtalt i høringsnotatet, men departementet foreslo ikke at jordskifteretten skal ha kompetanse til å fastsette reintall.

I høringsrunden har spesielt jordskifterettene i felles høringsinnspill påpekt at jordskifteretten bør ha kompetanse til å fastsette reintall. Forskergruppen ved UiT  Norges arktiske universitet har også spilt inn det samme.

Kompetansen til jordskifteretten etter forslag til § 62 a annet ledd i reindriftsloven er å utarbeide og fastsette hele eller deler av bruksreglene etter krav fra distriktsstyret. Kompetansen er den samme som statsforvalteren har i dag i slike saker. Dette innebærer ikke en kompetanse til å fastsette reintall som en del av arbeidet med bruksreglene. Departementet mener at fastsetting av reintall for siidaen først og fremst er en forvaltningsoppgave som må bygge på en vurdering av hva som kan gi en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift ut ifra det gjeldede ressursgrunnlaget som den aktuelle siidaen disponerer.

I en jordskiftesak eller sak om rettsutgreiing og grensefastsetting er det ikke naturlig at jordskifteretten fastsetter reintall, og det ble heller ikke foreslått i høringsnotatet. Departementet fastholder vurderingen i høringsnotatet og mener at spørsmål om reintall for et distrikt eller siida fortsatt skal fastsettes av reindriftsforvaltningen etter gjeldende kriterier.

Departementet vil imidlertid bemerke at blant annet beitebruken for den enkelte part potensielt kan endres av jordskifteretten, for eksempel ved at jordskifterettens avgjørelse om endrede bruksregler eller rettsfastsetting tilsier at parten får en annen beitebruk enn tidligere. Den endrede bruken kan derfor danne grunnlag for at forvaltningen vurderer reintallet på nytt. På den måten vil en jordskiftesak kunne få betydning for forvaltingens avgjørelser knyttet til reintall.

Når det gjelder fastsetting av reintall på siidaandelsnivå, mener Landbruks- og matdepartementet at dette først og fremst er et forhold som ligger innenfor prinsippet om det interne selvstyret og som distriktet eller siidaen selv må beslutte i henhold til gjeldende fastsettingsregler i reindriftsloven. Både dagens regler og departementets forslag bygger på dette prinsippet.

Vurdering av jordskiftegruppens forslag om grunnlaget for jordskifteløsningen

Jordskiftegruppen foreslo i jordskifterapporten en egen bestemmelse om grunnlaget for jordskifteløsningen i jordskiftesak internt i reindriften. I jordskiftegruppens forslag tas det utgangspunkt i distriktets eller siidaens gjennomsnittlige reintall i vårflokk over en viss tid. Forslaget ble omtalt i høringsnotatet, hvor departementet viser til vurderingen om at det ikke er nødvendig med en slik bestemmelse.

Enkelte høringsinstanser har etterlyst mer spesialiserte regler knyttet til fastsetting av grunnlaget for jordskifteløsningen. Forskergruppen ved UiT Norges arktiske universitet har vist til at det bør etableres regler som gir veiledning om hvordan grunnlaget for jordskifteløsningen skal fastsettes.

Departementet viser til at jordskiftelova kapittel 3 tredje del har en rekke regler som gjelder grunnlaget for jordskifteløsningen. Grunnlaget for jordskifteløsningen er de samlede eiendoms- og rettighetsforholdene til partene i saken som er gjenstand for jordskifte. For å kunne gjennomføre et jordskifte må jordskifteretten fastsette eiendoms- og bruksforholdene i jordskifteområdet. Jordskifterettens fastsettelse av disse forholdene danner grunnlaget for hvilke ressurser som er omfattet av jordskifte, og hvor stor andel av jordskifteområdet som den enkelte eieren eller bruksrettshaveren har. Det er nødvendig å avklare rettighetsforholdene for å ha kontroll med vernet den enkelte eieren eller bruksrettshaveren har mot tap, jf. jordskiftelova § 3-18, hvor det fremgår at jordskifteløsningen ikke skal føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett. Det er lagt til grunn at jordskifteretten også kan ta stilling til underliggende rettsforhold når den fastsetter eiendoms- og bruksforhold, jf. Prop. 101 L (2012–2013) punkt 8.18.3. Dersom partene er enige om hele eller deler av grunnlaget for jordskifteløsningen, kan jordskifteretten bygge på det.

Departementet vurderer at jordskifteretten bør ha anledning til å vektlegge og vurdere alle relevante momenter som den mener gjør seg gjeldende i en gitt sak, på lik linje som i rettsfastsettende saker etter jordskiftelova kapittel 4. Antall rein kan være et naturlig moment å se hen til når verdien av de rettigheter som den enkelte part bringer inn i jordskiftet skal fastsettes, men det kan også være andre momenter som naturlig inngår i skiftegrunnlaget. Eksempler på dette kan være beitekvalitet, reinens behov for særverdiområder eller om beitet utgjør et minimumsbeite for reindriften. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Områder med særverdi kan være flyttvei, kalvingsland, luftingsområder, brunstland samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Andre momenter kan være driftsforholdene i området. Det er partene som er ansvarlige for å legge frem relevante momenter og nødvendige bevis. Ulike momenter vil være gjenstand for rettens vurderinger, og det vil slik som på andre rettsområder kunne være aktuelt å innhente vitner og uttalelser fra sakkyndige.

Departementet vurderer at fastsetting av grunnlaget for jordskifteløsningen er en avgjørelse som er tilnærmet identisk med en egen rettsfastsettende sak etter jordskiftelova kapittel 4. I rettsspørsmål som omhandler rettsavklaringer står partene nokså fritt til å fremme anførsler og dokumentasjon til støtte for sitt syn. Dette prinsippet må etter departementets syn også gjelde når jordskifteretten skal fastsette grunnlaget for jordskifteløsningen, jf. jordskiftelova §§ 3-13 til 3-15.

Landbruks- og matdepartementet vurderer derfor at det ikke er nødvendig med spesialregler knyttet til fastsettingen av grunnlaget for jordskifteløsningen.

9.5.4.2 Forslag om unntak fra sperrefrist for å anlegge ny sak i jordskiftelova

I forslag til § 62 a siste ledd i reindriftsloven er det foreslått et unntak fra jordskiftelova sin sperrefrist i § 3-37 i rettsendrende saker internt i reindriften.

Rettskraftige avgjørelser i domstolene kan som et utgangspunkt ikke prøves på ny, jf. tvisteloven § 19-15 tredje ledd. Avgjørelser knyttet til rettsavklaringer etter jordskiftelova kapittel 4 og avgjørelser om grunnlaget for jordskifteløsningen etter jordskiftelova §§ 3-13 til 3-15 følger dette utgangspunktet, og kan kun angripes etter de alminnelige reglene om gjenåpning etter tvisteloven kapittel 31.

Etter jordskiftelova § 3-37 foreligger det imidlertid en sperrefrist på ti år for å anlegge ny jordskiftesak. Fristen regnes fra det forrige jordskifte ble rettskraftig avgjort.

Reindriftsnæringen er en dynamisk næring som skiller seg vesentlig fra jordbruk og annen beitedrift. Departementet mener at en sperrefrist på ti år vanskelig kan forenes med reindriftsnæringens dynamiske karakter. Det kan foreligge et behov for å prøve et avgjort jordskifte i reindriften også før det har gått ti år. Landbruks- og matdepartementet mener derfor at det ikke bør være en absolutt sperrefrist for reindriften.

Forslag til ny § 62 a siste ledd i reindriftsloven fastsetter at et rettskraftig jordskifte kan prøves på ny uten hinder av jordskiftelova § 3-37 dersom det påvises særlig endrede forhold i saken. Dette betyr at dersom parten ikke får medhold i at det foreligger særlig endrede forhold, så må parten forholde seg til lovens hovedregel om sperrefrist. Adgangen til å prøve en sak på ny ved særlig endrede forhold finnes til sammenligning også på andre rettsområder hvor det kan oppstå behov for å prøve saken på ny. Se for eksempel barnelova § 63 annet ledd.

Uttrykket «særlig endrede forhold» tilsier at det legges til grunn en høy terskel. Det forutsettes at bestemmelsen kun benyttes i saker hvor hensynet til partens behov for at en sak skal kunne prøves klart veier tyngre enn andre relevante hensyn, eksempelvis respekt for og tillit til rettskraftige avgjørelser. Jordskifteretten bør følgelig benytte regelen med forsiktighet for å unngå en utvikling som kan bidra til å senke tilliten til domstolenes avgjørelser.

9.5.5 Forslag til endringer som følge av forslag til ny § 62 a i reindriftsloven

9.5.5.1 Forslag til endringer i reindriftsloven

Som en følge av de foreslåtte nye reglene i § 62 a i reindriftsloven om at jordskifteretten gis kompetanse til å utarbeide og fastsette bruksregler, foreslår departementet å oppheve reindriftsloven § 58 fjerde ledd siste punktum og femte ledd annet komma om statsforvalterens kompetanse til å utarbeide bruksregler og statsforvalterens kompetanse til å kreve utarbeidet nye bruksregler.

Videre foreslår departementet å oppheve reindriftsloven § 59 fjerde ledd om siidaandelens adgang til å bringe bruksreglene inn for jordskifteretten og jordskifterettens kompetanse til å sette bruksreglene til side. Siidaandelens kravskompetanse og jordskifterettens kompetanse utvides etter forslag til ny § 62 a i reindriftsloven. Departementet mener derfor at det ikke lenger er behov for nåværende § 59 fjerde ledd i reindriftsloven.

9.5.5.2 Forslag til endringer i jordskiftelova

I § 1-5 i jordskiftelova foreslår departementet å ta inn at sideordnet rekrutteringsandel også kan kreve sak etter jordskiftelova. Videre foreslås en forenkling av bestemmelsen ved en generell henvisning til reindriftsloven. Den generelle henvisningen er en naturlig følge av at jordskifteretten får utvidet kompetanse til å behandle reindriftssaker.

I jordskiftelova § 3-1 foreslås inntatt en henvisning til ny § 62 a i reindriftsloven.

I jordskiftelova § 3-4 første ledd foreslås inntatt et tillegg om at bruksretten det her er tale om også kan ha sitt grunnlag i samisk reindrift. Videre foreslås det å innta gjerder og anlegg i § 3-4 annet ledd.

Jordskiftelova § 3-8 siste ledd siste punktum, hvor det fremgår at jordskifteretten ikke kan regulere forholdet mellom reindriftsutøvere, foreslås opphevet.

9.5.5.3 Forslag til endring av saksbehandlingsregelen i reindriftsloven § 70 b

Reindriftsloven § 70 b fastslår at saker som jordskifteretten behandler etter reindriftsloven skal følge jordskiftelova § 5-7. Ettersom jordskifteretten etter forslaget skal behandle saker etter § 62 a, foreslår departementet å presisere i reindriftsloven § 70 b at disse sakene skal følge de alminnelige saksbehandlingsreglene i jordskiftelova kapittel 6.

9.5.6 Andre endringer knyttet til jordskifterettens kompetanse i reindriften

Jordskifterettens kompetanse etter reindriftsloven § 8 tredje ledd

I reindriftsloven § 8 tredje ledd foreslås det inntatt en henvisning til jordskiftelova § 3-8 som betyr at jordskifteretten kan benytte virkemiddelet i § 3-8 under behandling av saker etter reindriftsloven § 8.

Departementet ser det som hensiktsmessig at virkemiddelet i jordskiftelova § 3-8 om sambruk også kan benyttes i tilfellet som nevnes i reindriftsloven § 8 tredje ledd, ettersom dette vurderes som mest aktuelt i disse sakene. Enkelte av høringsinstansene er kritisk til bestemmelsen i reindriftsloven § 8 som sådan, uavhengig av endringen departementet foreslår. Departementet presiserer at endringen i § 8 kun gjelder henvisningen til jordskiftelova § 3-8.

9.5.7 Ankebehandling i lagmannsretten over avgjørelse etter ny § 62 a i reindriftsloven

Departementet har i punkt 9.5.3 og punkt 9.5.4 foreslått at jordskifteretten skal kunne behandle både rettsfastsettende og rettsendrende saker internt i reindriften.

Dette gir grunnlag for å se nærmere på sammensetningen av lagmannsretten ved anke over jordskifterettens avgjørelse av slike saker. Jordskiftelova § 8-7 gjelder sammensetningen av lagmannsretten i saker som ankes fra jordskifteretten.

Det følger av jordskiftelova § 8-7 første ledd, slik den lyder etter endring av jordskiftelova i 2023, at lagmannsretten i rettsfastsettende saker settes sammen med tre dommere fra lagmannsretten. Førstelagmannen kan bestemme at en av dommerne skal være jordskiftelagdommer. I forarbeidene til endringene i jordskiftelova, Prop. 87 L (2022–2023) punkt 10.1.1, er det lagt til grunn at jordskiftelagdommeren ikke bør delta i rettsfastsettende saker som ankes fra tingretten og som gjelder reindrift. Landbruks- og matdepartementet uttalte følgende:

«Departementet har i punkt 6.5 lagt til grunn at spørsmålene som gjelder reindrift og jordskifte bør løses samlet. Det gjelder også spørsmålet om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten i slike saker. Fram til denne samlede gjennomgangen er gjennomført og det eventuelt fastsettes at jordskifterettene skal ha en større rolle enn i dag i reindriftssaker, bør det derfor utvises varsomhet med å beslutte at jordskiftelagdommeren skal være med i dommersammensetningen i en anke fra tingretten som gjelder reindrift.»

Forslaget om å gi jordskifteretten kompetanse etter forslag til § 62 a første ledd om rettsfastsettende saker innebærer at regelen i jordskiftelova § 8-7 første ledd om sammensetningen av lagmannsretten får direkte anvendelse. Begrensninger som ble lagt til grunn for jordskiftelagdommerens kompetanse i forarbeidene til endringer i jordskiftelova mv. har etter dette ikke lenger betydning.