2 Bakgrunnen for lovarbeidet

2.1 Hurdalsplattformen

Regjeringen Støre uttalte i Hurdalsplattformen at regjeringen ville gjennomføre en helhetlig revisjon av reindriftsloven.

Regjeringen legger i plattformen til grunn at:

«Reindrifta er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringa utnyttar viktige utmarksressursar og har potensial for auka verdiskaping. Det gjeld særleg auka vidareforedling av reinkjøt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett».

Videre går det fram av plattformen at regjeringen vil fremdeles anerkjenne reindriften som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett, utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, og tilrettelegge for økt verdiskapning av kjøtt og biprodukt og økt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

2.2 Departementets prosess

2.2.1 Innspillsmøter

I arbeidet med å identifisere hovedproblemstillinger som grunnlag for lovrevisjonen hadde departementet i perioden september til desember 2023 innspillsmøter med flere berørte parter. Innspillene departementet fikk i møtene har vært viktige i prioritering av hovedtema i lovrevisjonen.

Departementet gjennomførte innspillsmøter med følgende parter:

• Landbruksdirektoratet

• Reinpolitiet

• Samisk høgskole

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Indre og Østre Finnmark tingrett

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Sametinget

• Vestre Finnmark tingrett

• Alta kommune

• Hammerfest kommune

• Kautokeino kommune

• Porsanger kommune

• Røros kommune

• Selbu kommune

• Tana kommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Finnmarkseiendommen

• Statskog

• Filefjell reinlag

• Fram reinlag

• Hardanger og Voss reinsdyrlag

• International Centre for Reindeer Husbandry

• Lom tamreinlag

• Nannet

• Norges Bondelag

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Sau og Geit

• Rendalen renselskap

• Utmarkskommunenes sammenslutning (USS)

• Vågå tamreinlag

2.2.2 Referansegrupper og arbeidsgruppe

Til støtte for lovprosessen ble det opprettet to referansegrupper og en arbeidsgruppe. I møtene har referansegruppene og arbeidsgruppen gitt innspill og drøftet ulike problemstillinger med departementet. Dette har vært nyttig for å identifisere utfordringer med gjeldende regelverk og mulige løsningsalternativ i lovarbeidet.

Den ene referansegruppen bestod av representanter utpekt av Landbruksdirektoratet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Trøndelag. Den andre referansegruppen bestod av representanter utpekt av Sametinget. I arbeidsgruppen deltok representanter utpekt av Norske Reindriftsamers Landsforbund.

2.2.3 Høringen

Landbruks- og matdepartementet sendte 1. juli 2024 på høring forslag til endringer i reindriftsloven og jordskiftelova.

I høringsnotatet punkt 1.1 skriver departementet følgende:

«Høringsforslaget følger opp regjeringens beslutning om å gjennomføre en helhetlig revisjon av reindriftsloven, i tråd med Hurdalsplattformen.

Forslaget tar utgangspunkt i tre prioriterte hovedtema: reindriftens interne organisering, reindriftslovens erstatningsbestemmelser og reindriftens tilgang til jordskifteretten ved interne forhold.

Reindriftsloven av 2007 har virket i 17 år, og det har etter hvert blitt tydelig at flere av bestemmelsene knyttet til intern organisering ikke har virket etter sin hensikt. Særlig gjelder dette bestemmelsen om reintallsreduksjon, som har vist seg å få en utilsiktet effekt gjennom posisjonering. Et annet eksempel er bruksreglene som ikke har blitt det interne styringsverktøyet man forutsatte at de skulle være ved innføringen av loven. Forslagene som her presenteres tar sikte på å bedre reindriftens interne forhold.

Når det gjelder forslagene knyttet til reindriftslovens erstatningsbestemmelser er formålet med forslaget særlig å harmonere reindriftsloven med rettstilstanden som ble fastslått av Høyesterett i HR 2018-872-A (Femund-dommen). Forslaget tar også sikte på å følge opp enkelte av forslagene fra Samerettsutvalget 2 i NOU 2007: 13 Den nye Sameretten.

Forslagene knyttet til reindriftens tilgang til jordskifteretten ved interne forhold, skal gi reindriften samme tilgang til jordskiftelovas virkemiddel, som øvrige rettighetshavere til fast eiendom. Forslagene som presenteres her er i all hovedsak en oppfølging av forslagene i rapporten Jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften av 16. mars 2016, og en oppfølging av konsultasjonene med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av proposisjonen om ny jordskiftelov.»

Høringsfristen ble satt til 1. oktober 2024. Høringsbrev og høringsnotat ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Finnmark jordskifterett

• Frostating jordskifteoverrett

• Helgeland jordskifterett

• Hålogaland jordskifteoverrett

• Landbruksdirektoratet

• Miljødirektoratet

• Nord-Troms jordskifterett

• Ofoten og Sør-Troms jordskifterett

• Reindriftsstyret

• Reinpolitiet

• Salten jordskifterett

• Samisk høgskole / Sámi allaskuvla

• Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi / Indre og Østre Finnmark tingrett

• Statens naturoppsyn

• Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestland

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Trøndelag jordskifterett

• Vestre Finnmark tingrett

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Regjeringsadvokaten

• Sametinget

• Sivilombudet

• Alstahaug kommune

• Alta kommune

• Andøy kommune

• Balsfjord kommune

• Bardu kommune

• Beiarn kommune

• Berlevåg kommune

• Bindal kommune

• Bodø kommune

• Brønnøy kommune

• Båtsfjord kommune

• Dyrøy kommune

• Dønna kommune

• Engerdal kommune

• Etnedal kommune

• Evenes kommune

• Fauske kommune

• Finnmark fylkeskommune

• Flatanger kommune

• Flå kommune

• Frosta kommune

• Gamvik kommune

• Gausdal kommune

• Gildeskål kommune

• Gol kommune

• Grane kommune

• Gratangen kommune

• Grong kommune

• Hadsel kommune

• Hamarøy kommune

• Hammerfest kommune

• Harstad kommune

• Hasvik kommune

• Hattfjelldal kommune

• Hemnes kommune

• Hemsedal kommune

• Herøy kommune

• Hol kommune

• Holtålen kommune

• Høylandet kommune

• Ibestad kommune

• Inderøy kommune

• Indre Fosen kommune

• Innlandet fylkeskommune

• Karasjok kommune

• Karlsøy kommune

• Kautokeino kommune

• Kvæfjord kommune

• Kvænangen kommune

• Kåfjord kommune

• Lavangen kommune

• Lebesby kommune

• Leirfjord kommune

• Leka kommune

• Levanger kommune

• Lierne kommune

• Lom kommune

• Loppa kommune

• Lurøy kommune

• Luster kommune

• Lyngen kommune

• Lødingen kommune

• Meløy kommune

• Meråker kommune

• Midtre Gauldal kommune

• Målselv kommune

• Måsøy kommune

• Namsos kommune

• Namsskogan kommune

• Narvik kommune

• Nes kommune

• Nesna kommune

• Nesseby kommune

• Nord-Aurdal kommune

• Nordkapp kommune

• Nordland fylkeskommune

• Nordre Land kommune

• Nordreisa kommune

• Nærøysund kommune

• Oppdal kommune

• Orkland kommune

• Os kommune

• Overhalla kommune

• Porsanger kommune

• Rana kommune

• Rennebu kommune

• Rindal kommune

• Rødøy kommune

• Røros kommune

• Røyrvik kommune

• Salangen kommune

• Saltdal kommune

• Selbu kommune

• Senja kommune

• Skjervøy kommune

• Snåsa kommune

• Sortland kommune

• Steigen kommune

• Steinkjer kommune

• Stjørdal kommune

• Storfjord kommune

• Sømna kommune

• Sør-Aurdal kommune

• Sørfold kommune

• Sørreisa kommune

• Sør-Varanger kommune

• Tana kommune

• Tjeldsund kommune

• Troms fylkeskommune

• Tromsø kommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Tydal kommune

• Vadsø kommune

• Vang kommune

• Vardø kommune

• Vefsn kommune

• Verdal kommune

• Vestre Slidre kommune

• Vevelstad kommune

• Vågan kommune

• Vågå kommune

• Øystre Slidre kommune

• Årdal kommune

• Finnmarkseiendommen

• Statskog

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• Den Norske Turistforening

• Filefjell reinlag

• Fram reinlag

• Hardanger og Voss reinsdyrlag

• International Centre for Reindeer Husbandry

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Lom tamreinlag

• Nannet

• Naturvernforbundet

• Norges Bondelag

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Sau og Geit

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Reinbeitedistriktene

• Rendalen renselskap

• Trollheimen reinbeitedistrikt

• Utmarkskommunens Sammenslutning (USS)

• Vågå tamrein

Departementet mottok høringsinnspill fra følgende instanser:

• Forsvarsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Landbruksdirektoratet

• Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Finnmark jordskifterett, Nord-Troms jordskifterett, Lofoten og Vesterålen jordskifterett, Salten jordskifterett, Helgeland jordskifterett og Trøndelag jordskifterett

• Reindriftsstyret

• Sámi allaskuvla / Samisk Høgskole

• Skattedirektoratet

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• UiT Norges arktiske universitet, Forskergruppen for same- og urfolksrett, Det juridiske fakultet

• Sámediggi / Sametinget

• Alta kommune

• Finnmark fylkeskommune

• Hammerfest kommune

• Holtålen kommune

• Karasjok kommune

• Kautokeino kommune

• Lyngen kommune

• Oppdal kommune

• Os kommune

• Surnadal kommune

• Troms fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Finnmarkseiendommen

• Statskog

• Advokatfirmaet Brønner & Co DA

• Advokatforeningen

• Bondelagene i Nord-Østerdal

• Byrkije Reinbeitedistrikt

• Čorgaš orohat 9 / Reinbeitedistrikt 9

• D26 Lákkonjárga

• Etnisk og demokratisk likeverd

• Finnmárkku Sámelistu / Samelista i Finnmark

• Guovdageainnu Johttisápmelaččaid Searvi / Kautokeino Flyttsamelag

• Kontaktutvalget for reinlagene

• Kvensk Finsk Riksforbund

• Nordkalottfolket

• Nordland reindriftsamer

• Nord-Senja reinbeitedistrikt

• Norges Bondelag

• Norges Skogeierforbund

• Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi / Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Sau og Geit

• Norgga Sámiid Riikkasearvi / Norske Samers Riksforbund

• NORSKOG

• Oppdal Senterparti

• Reinbeitedistrikt 27 Joahkonjárga

• Reinbeitedistrikt 33 Spalca

• Reinbeitedistrikt 4/5 b Skogerøya/Spurveneset – Sállan/Čizásnjárga

• Reinøy reinbeitedistrikt

• Rendal Renselskap

• Ringvassøy reinbeitedistrikt

• Sametingets ungdomspolitiske utvalg

• Skaiddeduttar siida

• Svahken Sijte

• Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag

• Øst-Finnmarkrådet og Vest-Finnmarksrådet

I tillegg har departementet mottatt høringsinnspill fra elleve privatpersoner.

Følgende instanser har uttalt at de ikke avgir uttalelse i saken, eller at de ikke har merknader til forslagene:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kvaløy Reinbeitedistrikt

Departementet mottok i alt 71 høringsuttalelser. Høringsinstansenes syn på forslagene til lovendring presenteres nærmere nedenfor.

2.2.4 Konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget

Departementet har konsultert både Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget om forslagene til lovendring. Det ble under konsultasjonene oppnådd enighet med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget om lovforslaget. Enigheten med Sametinget ble oppnådd med forbehold om at Sametingets plenum ville slutte seg til resultatet, særlig når det gjelder forslag til ny reduksjonsbestemmelse i reindriftsloven § 60 a. Departementet tok på sin side forbehold om at regjeringen ville slutte seg til resultatet.

Departementet avholdt det første av i alt ti konsultasjonsmøter med Norske Reindriftssamers Landsforbund 31. august 2023.

Departementet avholdt det første av i alt elleve konsultasjonsmøter med Sametinget på administrativt nivå 10. oktober 2023.

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund har blitt forelagt utkast til proposisjon og lovtekst, og konsultasjonene har vært preget av et godt og konstruktivt samarbeid.

I de første konsultasjonsmøtene ble det oppnådd enighet om prosessen for lovarbeidet. Det ble videre oppnådd enighet om at reindriftens interne forhold, herunder reintallsreduksjon, og erstatningsbestemmelsene i reindriftsloven og reindriftens tilgang til jordskifteretten skulle prioriteres som hovedtema i lovarbeidet. Øvrige tema som Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund har løftet under konsultasjonene omtales nedenfor.

I de følgende konsultasjonsmøtene ble det gjennomført materielle konsultasjoner om hovedtemaene. Det ble oppnådd enighet mellom konsultasjonspartene om de prinsippene som lå til grunn for forslagene som ble sendt på høring 1. juli 2024, bortsett fra forslaget om å innta distriktets gjeterhytter i distriktsplanen. Norske Reindriftsamers Landsforbund var uenig i at dette forslaget skulle høres.

Etter høringsfristen gikk ut 1. oktober 2024 har departementet fortsatt konsultasjonene med henholdsvis Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget. I disse møtene har konsultasjonspartene drøftet og justert lovforslagene i lys av høringsinnspillene og konsultasjonspartenes syn.

Konsultasjonspartene har hatt oppmerksomhet på å utarbeide forslag til nye reduksjonsregler som kan få bukt med dagens utfordring knyttet til reintallsposisjonering og gi siidaen større mulighet til selv å utforme en egen reduksjonsplan. Forslag til nye regler om reintallsreduksjon er utarbeidet i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget.

Sametinget sitt primærstandpunkt under konsultasjonene har vært at intensjonene i vedtaket fra Sametingets plenum i 2006 måtte ivaretas. Plenumsvedtaket la til grunn at unge reindriftsutøvere i etableringsfasen skal vernes fra en reintallsreduksjon, og at aktive utøvere skal kunne leve av reindriften.

Konsultasjonspartene har drøftet forslaget til ny reduksjonsbestemmelse og vurderer at forslaget i større grad enn dagens regelverk gir siidaen selv mulighet til å skjerme de minste siidaandelene og samtidig kunne ta hensyn til aktive utøvere. Konsultasjonspartene vurderer det som positivt at siidaen gis en slik fleksibilitet.

Konsultasjonspartene er enige om at det er hensiktsmessig at det etter en tid foretas en vurdering av de foreslåtte reduksjonsreglene, for å se om disse har fungert etter sin hensikt.

Konsultasjonspartene har hatt oppmerksomhet på at bruksreglene skal bli det interne styringsverktøyet som ble forutsatt ved innføringen av reindriftsloven av 2007. For å oppnå dette er konsultasjonspartene enig om at bruksreglene i det vesentlige skal unntas offentlighet. Opplysninger som er nødvendig av hensyn til det offentliges planlegging skal fortsatt være tilgjengelig for offentligheten gjennom distriktsplanen. Konsultasjonspartene er enige om at opplysningene i distriktsplanen skal utvides for å ivareta dette behovet.

Konsultasjonspartene er enige om at reindriften skal få tilgang til jordskiftelova sine relevante virkemidler. I forlengelsen av dette er partene enige om at det må opprettes et eget meddommerutvalg for å sikre den nødvendige reindriftskompetansen til jordskifteretten når den behandler reindriftssaker. Partene er videre enige om at Landbruks- og matdepartementet kan oppnevne medlemmer til dette utvalget og at Sametinget og reindriftens organisasjoner har forslagsrett.

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund sitt primærstandpunkt under konsultasjonene var at Landbruks- og matdepartementet må oppnevne medlemmer etter forslag fra Sametinget og reindriftens organisasjoner.

Konsultasjonspartene er videre enige om at jordskifteretten skal betegnes som reindriftsretten dersom jordskifteretten er satt med to reindriftskyndige meddommere.

Sametinget sitt primærstandpunkt under konsultasjonene var at ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 14 nr. 3 fastsetter at staten har en plikt til å dekke sakskostnader ved gjennomføring av de rettsfastsettende sakene etter forslag til § 62 a første ledd i reindriftsloven.

Både Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget har i konsultasjonene løftet tema i tillegg til hovedtemaene. Både Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget har foreslått å endre formålsparagrafen i reindriftsloven i samsvar med eget lovutvalg sitt forslag til ny reindriftslov. Begge har dessuten bedt om egne bestemmelser om bedre sikring av reindriftens arealer. Norske Reindriftsamers Landsforbund har tatt opp behovet for en utredning av siidaens rolle i lovverket og siidaandelsordningen. Sametinget har også tatt opp behovet for en utredning av siidasystemet som en helhet, og begrepsbruken i reindriftsloven. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund viser til at siidaandelen er en institusjon som ikke har grunnlag i samisk rettsoppfatning. I tillegg har Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund løftet behovet for en gjennomgang av den offentlige reindriftsforvaltningen.

Konsultasjonspartene er enige om at det kan være hensiktsmessig at virkningen av noen av de mer omfattende endringsforslagene blir gjennomgått etter en tid. Det er nødvendig at det går tilstrekkelig tid før en eventuell gjennomgang gjennomføres, slik at effekten av endringene blir tydelige. Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund og reindriftsmyndighetene skal involveres ved en slik gjennomgang.

Lovforslaget ble behandlet i Sametingets plenum 13. mars 2025. Sametingets plenum ga sin tilslutning til forslaget. Plenumsvedtaket er gjengitt nedenfor.

Formuleringene i Sametingets plenumsvedtak kan avvike noe fra formuleringene i proposisjonen. Departementet presiserer derfor at det er omtalen i de øvrige delene av proposisjonen her som skal legges til grunn for hvordan bestemmelsene i lovforslaget skal tolkes og forstås. Vedtaket fra Sametingets plenum har følgende ordlyd:

Sametinget viser til Landbruks- og matdepartementets utkast til forslag til ny reindriftslov og tilhørende endringer i jordskiftelova. Sametinget beklager at departementet ikke har lagt opp til en prosess hvor departementets konsultasjoner med sametingsrådet er sluttført før Sametingets fagkomiteer og plenum har startet sin saksbehandling. Dette har gjort at det samiske folket, gjennom Sametinget, ikke er gitt mulighet til å uttale seg om departementets endelige forslag til endringer i reindriftsloven.

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) oppnevnte 29. oktober 2018 et samisk offentlig lovutvalg som fikk mandat til å vurdere endringer i reindriftsloven («Reindriftslovutvalget»). Bakgrunnen for dette var at Sametinget og NRL så behov for en helhetlig revidering av reindriftsloven. I den politiske plattformen til regjeringen Støre, Hurdalsplattformen, heter det at regjeringen vil «gjennomføre en heilskapleg revidering av reindriftslova». Sametinget beklager at regjeringen likevel ikke har gjennomført en helhetlig revisjon av reindriftsloven, og dermed ikke oppfyller egne lovnader i Hurdalsplattformen.

Reindriftslovutvalget presenterte sitt forslag til endret reindriftslov 12. september 2022. Lovutvalget la vekt på blant annet Norges folkerettslige forpliktelser, reindriftens interne selvstyrerett, styrket arealvern, styrking av privatrettslig vern, konfliktløsning, kultur, tradisjonskunnskap og endringer i offentlig forvaltning. Videre inneholder lovutvalgets innstilling forslag som vil bringe reindriftsloven i samsvar med gjeldende rett, jf. Femund-dommen (HR-2018-872-A) og og Menneskerettighetskomiteens uttalelse om Jovsset Ante Sara-saken (CCPR/C/141/D/3588/2019).

Sametinget behandlet lovutvalgets forslag den 8. mars 2023 i sak 007/23. I vedtaket var Sametinget i hovedsak positiv til lovforslaget.

Til tross for at departementet ikke har gjennomført en helhetlig lovrevisjon, er Sametinget, isolert sett, i hovedsak positiv til de lovforslag som departementet fremmer.

Sametinget presiserer at Reindriftslovutvalgets innstilling har vært et bidrag til departementets og Sametingets lovarbeid. Sametinget legger derfor til grunn at lovutvalgets innstilling har tilsvarende rettskildemessige vekt som en Norsk Offentlig Utredning (NOU), samt at Sametingets vedtak også er del av lovforarbeidene med relevans for fremtidig tolkning av reindriftsloven.

Sametinget understreker at samene som urfolk har rett til selvbestemmelse, og at samene i utøvelsen av sin rett til selvbestemmelse, har rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres indre og lokale anliggender, jf. FNs erklæring om urfolks rettigheter art. 3 og 4. Videre pålegger Grunnloven § 108 statens myndigheter å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

I Jovsset Ante Sara-saken anførte staten ved Landbruks- og matdepartementet at tvangsvedtaket om reduksjon av reintallet til Jovsset Ante Sara var nødvendig for å sikre reindriftsamenes kulturutøvelse, og at reindriftslovens reduksjonsregler var utformet med denne hensikt, selv om både Sametinget og NRL ikke hadde gitt sitt samtykke til verken reindriftsloven eller den aktuelle bestemmelsen om reintallsreduksjoner.

Saken ble innklagd til FNs Menneskerettighetskomite, som konkluderte, i tråd med Sametingets anførsler, at Sametinget og NRL er nærmest til å vurdere hva som best ivaretar interessene til det reindriftsnæringen og det samiske samfunnet. Dermed er det avgjørende at reindriftslovens reduksjonsregler baseres på at samene har rett til selvstyre i interne anliggender og at staten skal legge Sametingets og NRLs vurderinger om hva som ivaretar levedyktigheten til samisk reindrift.

Sametinget viser videre til at departementets lovproposisjon har vesentlige svakheter ettersom FNs erklæring om urfolks rettigheter ikke er brukt aktivt. Erklæringen gjenspeiler de rettslige forpliktelser som er knyttet til menneskerettighetsbestemmelsene i FN-pakten, ulike multilaterale menneskerettighetstraktater og sedvanerett. Erklæringen bygger videre på statenes generelle menneskerettighetsforpliktelser og er forankret i grunnleggende menneskerettighetsprinsipper som ikke-diskriminering, selvbestemmelse og kulturell integritet, som er innlemmet i bredt ratifiserte menneskerettighetstraktater. I tillegg knytter erklæringen seg til et konsekvent mønster i internasjonal og statlig rettspraksis. Norges Høyesterett slår i Nessebydommen (HR-2018-456-P) fast at FNs erklæring om urfolks rettigheter “må anses som et sentralt dokument innenfor urfolksretten, blant annet som følge av at den reflekterer folkerettslige prinsipper på området og har fått støtte fra svært mange stater.

Sametinget:

• Forventer at det prioriteres at distriktene/siidaene får god rådgivning og veiledning om muligheter og handlingsrom som de foreslåtte endringene åpner for,

• Legger til grunn at en nærmere konkretisering av siidaandelsleders aktivitetskrav samt intern oppfølging av brudd på aktivitetskrav best løses av distriktene selv gjennom bruksreglene. Sametinget har også vist til at det må legges opp til en god veiledning når aktivitetskrav skal innarbeides i bruksreglene,

• mener at utviklingen i retning av siidaandelen som en handelsvare er uheldig av hensyn til reindriftens kulturelle bærekraft, og at det er gode grunner for å innskrenke siidaandelsleders mulighet til å fritt overføre ansvaret som leder av siidaandelen etter reindriftsloven § 15,

• mener departementets forslag til endring i § 16 fjerde ledd om å utsette avvikling av en siidaandel med et reintall under 50 i særlige tilfeller, vil ivareta de hensyn Sametingets og NRLs reindriftslovutvalg la til grunn for sitt forslag om å oppheve denne bestemmelsen,

• mener departementet forslag om å overføre myndighet til distriktsårsmøtet slik at årsmøtet er det øverste myndighet i distriktet, ivaretar næringens oppfatning om at årsmøtet er øverste myndighet, og også er egnet til å styrke oppslutning og deltakelse på møtene, samt vedtakenes legitimitet,

• mener departementets forslag om at distriktet kan benytte midler i distriktskassen til daglig drift, vil være et mulig virkemiddel for å styrke velordnet drift innen distriktene,

• mener bruksreglenes potensiale som internt styringsverktøy utnyttes best ved at de unntas offentlighet,

• mener det er positivt at det nå er et klart skille mellom hva som skal være med i bruksreglene, og hva som kan være med i bruksreglene. Dette styrker det interne selvstyret ved at reindriften selv gis autonomi til å vurdere egne behov,

• mener at når det også kan tas inn slakte- og produksjonskrav, gis næringen større muligheter til strategisk styring av produksjon samt reintallsregulering ved behov,

• mener departementets forslag om å synliggjøre gjeterhyttene og siidaenes beitebruk som en nødvendig del av reindriftens arealbruk, vil gjøre det enklere for den offentlige planlegging å hensynta reindrifta. Når det gjelder beitebruken fremhever Sametinget at beitebruken kan variere blant annet pga. klimatiske forhold,

• mener departementets forslag til ny § 60a om reduksjon av reintall, sett i sammenheng med de øvrige forslag i proposisjonen, ivaretar de to hensyn som er viktige i denne sammenhengen. For det første at det er behov for en reduksjonsbestemmelse som ikke virker reintallsdrivende eller belønner posisjoneringer, slik dagens § 60 gjør. For det andre at det er behov for en reduksjonsbestemmelse som ivaretar hensynet til de siidaandelene som ikke har et høyt reintall, slik at deres muligheter for å etablere seg og/eller hente sin birgejupmi fra reindriften styrkes, gjennom at de skjermes fra reduksjoner som ikke rettferdiggjøres i rimelige og objektive begrunnelser og er nødvendige for å sikre reindriftens levedyktighet og bærekraft,

• viser til at de folkerettslige forpliktelser kan danne skranker for forvaltningsskjønnet, jf. departementets utkast til proposisjon punkt 3.3. Sametinget understreker at folkeretten også gir føringer for lovgivningsprosesser og andre prosesser som inneholder reguleringer av samiske interne forhold. Dette kommer til uttrykk i uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité 19. juli 2024, CCPR/C/141/D/3588/2019,

• har tidligere, både i plenumsvedtaket fra 2006 som gjaldt gjeldende reindriftslov og i plenumsvedtaket fra 2023 som gjaldt forslaget til Reindriftslovutvalget oppnevnt av Sametinget og NRL, vedtatt at siidaandeler med færre enn 200 rein bør skjermes fra forholdsmessige reintallsreduksjoner begrunnet ut fra hensynet til å sikre rekruttering og unge etablerere. Proposisjonen som nå er fremmet ivaretar dette hensynet ved at det åpnes for flere reduksjonsmodeller, samt at mekanismene som foreslås gjør det unødvendig å i loven tallfeste et minste reintall per siidaandel ved reduksjon,

• mener de foreslåtte endringer knyttet til reindriftens erstatningsansvar er nødvendige og riktige, og ser det som positivt at over 100 år med et erstatningsregelverk begrunnet i utdaterte holdninger begynner å gå mot en slutt. Sametinget mener også det er viktig at det solidariske erstatningsansvaret gjøres sekundært, slik at hovedregelen ikke lenger er at enkeltutøvere må stå til ansvar for andres handlinger eller unnlatelser,

• ser det som positivt at hjemmelsgrunnlaget for forvaltningen av tilskuddsordningene etter reindriftsavtalen lovfestes, og

• ser det som positivt at reindriften gis tilgang til jordskifterettens virkemidler også for interne forhold, og ønsker å understreke viktigheten av at det må finnes et tilstrekkelig utvalg av meddommere med reindriftskompetanse slik at både hensyn til habilitet og hensyn til riktige avgjørelser og tillit og legitimitet ivaretas.

Sametinget gir sitt samtykke til lovforslag med forbehold om at det ikke gjøres materielle endringer i proposisjon og lovutkast.

Videre mener Sametinget at:

• Stortinget bør be regjeringen om å gjøre ytterligere endringer i reindriftsloven slik at reindriftens arealrettigheter etter loven styrkes. Dette er avgjørende for å sikre reindriftens framtid og for å oppfylle folkerettslige forpliktelser,

• det er behov for en utredning av siidaandelsordningen, slik Sametinget tidligere har påpekt med støtte i flere høringsuttalelser,

• understreker også behovet for en revisjon av den ytre forvaltningen av reindriften i nær framtid. En slik omstrukturering vil gi reindrifta større innflytelse over egen forvaltning og bidra til en mer treffsikker og rettferdig forvaltning, og

• Stortinget må igangsette en lovrevisjon av oreigningslovens regel om forhåndstiltredelse.

• Den nye reindriftsloven bør også inkorporere aspekter fra arbeidsmiljøloven som kan tilpasses reindriftsnæringens arbeidssituasjon, slik at loven også kan bidra til å sikre en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon med trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

• Det bør lovfestes i reindriftsloven at staten dekker full kompensasjon for tap og skader forårsaket av fredede rovdyr på rein som beiter lovlig. Dette er i tråd med Stortingets vedtak fra 1972, da Norge ratifiserte Bern-konvensjonen og besluttet at beitenæringen skal få dekket alle tap og skader som disse fredede rovdyrene påfører beitedyr.

Reindriftslovens §26, når det gjelder reineierens rett til fiske i vassdrag der hvor man har beiterett, er svært uklar i praksis, og må presiseres.

Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.

2.2.5 Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbunds forslag til endret reindriftslov

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund oppnevnte 29. oktober 2018 et eget reindriftslovutvalg som skulle vurdere om det var behov for å endre dagens reindriftslov. Utvalget overleverte sitt enstemmige forslag til sametingspresidenten 12. september 2022. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbunds forslag til endret reindriftslov følger i stor grad systematikken i reindriftsloven av 2007, men utvalget foreslår noen større endringer av dagens lov. Utvalget foreslår også endringer i oreigningslova, menneskerettsloven, mineralloven og jordskiftelova.

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund sitt reindriftslovutvalg foreslår blant annet å endre dagens erstatningsbestemmelser, styrke reindriftens selvstyre, opprette en egen reindriftsdomstol og å styrke vernet av reindriftens arealer.

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund sitt reindriftslovutvalgs forslag ble behandlet i Sametingets plenum 8. mars 2023. Sametingets plenum (sak nr. 007/23) stilte seg i hovedsak positiv til forslaget.

I samsvar med regjeringens føringer har utredningen fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund sitt reindriftslovutvalg vært et bidrag inn i departementets lovarbeid.