4 Bestemmelser knyttet til siidaandelen

4.1 Krav til siidaandelsleders deltakelse i siidaen

4.1.1 Gjeldende rett

Reindriftsloven § 10 regulerer siidaandelen, som er den sentrale ansvarsenheten i reindriftsloven. Siidaandelen skal ha en leder. Lederen står ansvarlig for siidaandelens drift, og skal være den personen andre reineiere, myndigheter og øvrige samfunnsinteresser kan forholde seg til. Lederen må være bosatt i Norge, og kan bare være ansvarlig for én siidaandel.

Lederen av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen, og vedkommende sitt reintall, jf. reindriftsloven § 10 annet ledd. Det betyr at lederen kan beslutte at en reineier i siidaandelen må redusere sitt reintall, eller at vedkommende må ut av siidaandelen. Dersom en reineier må ut av siidaandelen, og ikke får plass i en annen siidaandel, må reinen selges eller slaktes. Adgangen til å ha rein i en siidaandel er ikke en rettighet. Siidaandelslederen sin styringsrett innebærer videre at lederen kan stille krav til medlemmer av siidaandelen om å delta i siidaandelens drift.

Lederen av en siidaandel er pålagt flere plikter i medhold av reindriftsloven og tilhørende forskrifter. Lederens plikter inkluderer blant annet å påse at siidaandelen årlig betaler tilskudd til distriktskassen etter reindriftsloven § 46. Videre er lederen pliktig til å gi nødvendige opplysninger til utarbeidelse av distriktsplanen etter reindriftsloven § 62 og levere melding om reindrift etter reindriftsloven § 18 og forskrift om melding om reindrift § 2.

I tillegg til pliktene gitt i medhold av reindriftsloven, kan distriktet i sine bruksregler bli enig om ytterligere oppgaver og/eller plikter som lederen av en siidaandel skal stå ansvarlig for. Det kan for eksempel fastsettes regler om fordeling av arbeidsplikter og investeringer etter reindriftsloven § 57 annet ledd nummer 7. Distriktet har da mulighet til å sette krav til deltakelse i siidaens drift, herunder også krav til siidaandelslederens deltakelse. Et slikt krav kan også fastsettes i medhold av reindriftsloven § 57 annet ledd nummer 8, som et forhold det anses hensiktsmessig å regulere i bruksreglene.

4.1.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at det i reindriftsloven § 10 kan stilles krav til at lederen av siidaandelen skal delta aktivt i siidaens reindrift, i henhold til krav distriktet har fastsatt i sine bruksregler.

4.1.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, Finnmark fylkeskommune, forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT Norges arktiske universitet, Landbruksdirektoratet, Nord-Senja reinbeitedistrikt, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reinbeitedistrikt 4/5 b – Skogerøya/Spurveneset, Reinbeitedistrikt 33 Spalca, Reindriftsstyret, Ringvassøy reinbeitedistrikt, Sametinget, Statsforvalteren Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget.

En rekke av høringsinstansene som er positive til forslaget trekker fram at det bør tydeliggjøres om kravet til deltakelse skal gjelde lederen av siidaandelen personlig, eller om siidaandelslederen kan engasjere andre til å oppfylle kravet til deltakelse.

Det stilles spørsmål fra Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, om distriktet i praksis vil følge opp brudd på kravet til deltakelse. Statsforvalteren i Troms og Finnmark peker også på at forslaget bør presiseres, fordi forslaget kan oppfattes som en hjemmel til å kreve erstatning i medhold av bruksreglene.

Et flertall av høringsinstansene som uttaler seg om sanksjonsmulighetene ved eventuelle brudd på bruksreglenes krav til siidaandelslederens deltakelse, støtter at dette følges opp av distriktet selv.

Norske Reindriftsamers Landsforbund uttaler:

«Brudd på kravet til siidaandelsleders deltakelse i siidaen vil normalt anses som et internt forhold som distriktet må følge opp selv. Dersom det er brudd på pliktene i bruksreglene, har distriktet mulighet til å følge dette opp gjennom å innarbeide regler om oppfølging av brudd i bruksreglene. NRL vil påpeke at distriktene/ siidaene vil ha behov for god veiledning når dette skal inn i bruksregler og følges opp, og forutsetter at rådgivning og veiledning prioriteres når lovendringene skal implementeres.»

Statsforvalteren i Troms og Finnmark tar opp at det bør presiseres nærmere hvilke sanksjonsmuligheter distriktene kan innta i bruksreglene ved brudd på kravet til deltakelse. Statsforvalteren peker på at bruksreglene eksempelvis kan fastsette en fast sats per arbeidsøkt dersom siidaandelene ikke har bidratt med sin del i arbeidet.

Det er en privatperson som mener det bør være en offentlig oppgave å følge opp eventuelle brudd på kravet til deltakelse i bruksreglene, fordi det bør være i det offentliges interesse å følge opp slike saker for å ivareta en velordnet reindrift.

Svahken sijte støtter ikke forslaget om at det i distriktets bruksregler kan fastsettes plikter for siidaandels deltakelse i siidaen og uttaler:

«Vi mener at en lovfesting av en aktivitetsplikt for sijteandelsleder vil stride mot retten til selvbestemmelse ettersom vi mener at arbeidsfordeling internt i siidaen må anses ligge i kjerne av retten til selvbestemmelse.»

Enkelte av høringsinstansene peker på at det bør gjøres en nærmere utredning av siidaandelsordningen. Dette gjelder blant annet Finnmárkku Sámelistu, Karasjok kommune, Kautokeino Flyttsamelag, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Norske Samers Riksforbund og Sametinget. Det pekes på at siidaandelen ikke er en institusjon med grunnlag i samisk rettsoppfatning.

4.1.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at siidaen er et arbeidsfellesskap, som er avhengig av nødvendig arbeidskraft i form av utøvere som deltar i den daglige driften. Det er en viktig forutsetning for en velordnet reindrift at lederen er aktivt til stede i hverdagen. Manglende deltakelse kan gjøre samarbeidet mellom reindriftsutøverne i både siidaandelen og siidaen mer krevende.

Departementet har fått tilbakemelding i lovarbeidet om at muligheten distriktet har til å stille krav i bruksreglene, herunder til siidaandelsleders plikt til å delta i siidaens reindrift, i liten grad blir brukt. Lovfesting av et krav til siidaandelsleders deltakelse i siidaen vil i større grad synliggjøre at lederen av siidaandelen ikke bare har rettigheter, men også plikter overfor siidafellesskapet.

Departementet mener det er viktig å støtte opp om siidaen som et arbeidsfellesskap, og at den enkelte siidaandelslederen bidrar i siidaens arbeid. Departementet foreslår derfor å forankre kravet om at lederen av siidaandelen skal delta i siidaens reindrift i reindriftsloven § 10.

Flere høringsinstanser har pekt på et behov for å klargjøre om det er siidaandelsleder selv som må utføre siidaandelens oppgaver, eller om leder kan engasjere andre medlemmer i siidaandelen til dette. Departementet viser til at det er siidaandelen ved lederen som er ansvarsenheten i reindriftsloven. Kravet om deltakelse i siidaens arbeid, må derfor knyttes til siidaandelslederen.

Forslaget innebærer at det er lederen som er ansvarlig for at forpliktelsene oppfylles. Hvordan disse forpliktelsene oppfylles er opp til siidaandelslederen, som i utgangspunktet står fritt til å engasjere andre til å oppfylle pliktene. Innenfor handlingsrommet som ligger i bruksreglene, kan distriktets årsmøte likevel beslutte at siidaandelslederen personlig skal delta på enkelte oppgaver i siidaen. Dette kan eksempelvis være knyttet til arbeid der det i utgangspunktet er naturlig at flere utøvere er samlet, som skilling, kalvemerking eller uttak av dyr til slakt.

En del høringsinstanser har kommet med innspill om at det bør konkretiseres nærmere hvilke krav som kan stilles i bruksreglene til siidaandelsleders deltakelse. Slik departementet ser det, er det ikke hensiktsmessig å konkretisere innholdet i plikten nærmere i lovbestemmelsen, all den tid driftsforholdene i de ulike siidaene og distriktene kan være svært ulike. Departementet legger i stedet til grunn at distriktets årsmøte selv kan spesifisere nærmere i distriktets bruksregler hva kravet til siidaandelsleders deltakelse innebærer i deres distrikt, se punkt 6.1.4.2.

Brudd på kravet til siidaandelsleders deltakelse i siidaen vil normalt anses som et internt forhold som distriktet selv må følge opp. Distriktet kan i bruksreglene innarbeide egne rutiner for oppfølging av brudd på bruksreglene. Eksempelvis kan distriktet innarbeide i bruksreglene rutiner for oppfølging av manglende utført arbeid, herunder å kreve erstatning for eventuelle økonomiske tap.

Distriktet kan også følge opp brudd gjennom ordinært sivilrettslig søksmål.

På denne bakgrunn foreslår departementet å forankre et krav i § 10 om at siidaandelsleder skal delta aktivt i siidaens reindrift, i henhold til de krav distriktet har fastsatt i sine bruksregler.

Det vises for øvrig til merknad til bestemmelsene i kapittel 11.

4.2 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel

4.2.1 Gjeldende rett

Reindriftsloven § 15 regulerer hvordan overføring av ansvaret som leder av siidaandel skal skje.

Når det ikke er etablert en sideordnet rekrutteringsandel, kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn, et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 første ledd for å eie rein.

Loven stiller krav til at personen som skal overta ansvaret som leder av en siidaandel må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Kravet skal sikre at siidaandelen overdras til en voksen person, som ut fra praktisk erfaring har både generell reindriftsfaglig kompetanse og kunnskap om driftsforholdene i den aktuelle siidaen. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller godkjenne overføring til et barn eller et barnebarn som ikke oppfyller kravene.

Hålogaland lagmannsrett har i LH-2023-157815 (Šuorbmu) vurdert lovens aktivitetskrav inngående. Oppsummert kom lagmannsretten til at kravet til å ha deltatt i alle sider av reindriften til en viss grad er relativt, i den forstand at det må foretas en konkret vurdering av driftsforholdene på de ulike årstidsbeitene i den enkelte siida som siidaandelen inngår i. Samtidig peker lagmannsretten på at ordlyden isolert sett taler for at kravet er omfattende. Kravet innebærer at den nye lederen må bli tilstrekkelig kjent med arbeidet i den aktuelle siidaen og de ulike sesongsoppgavene. I denne forbindelse er det ikke tilstrekkelig å knytte aktivitetskravet kun til sommersiidaen, det må også ses hen til aktivitet i vintersiidaen som siidaandelen er del av.

Et klart utgangspunkt i Šuorbmu-dommen er at ny leder må ha arbeidet sammen med tidligere leder av siidaandelen, men under henvisning til Sivilombudsmannens (nå Sivilombudet) uttalelse i SOM-2017-3891 kan det tenkes tilfeller der aktivitetskravet vil være oppfylt der arbeidet i reindriften er gjort sammen med andre. Om en står overfor et tilfelle der utgangspunktet kan fravikes, må vurderes konkret.

Lagmannsretten slår også fast at det implisitt må innfortolkes et krav om at den som utfører opplæringen må ha en reinflokk, drive aktivt og ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse å overføre til den nye lederen. Det åpnes også for at kravet til en viss grad kan måtte modereres i tilfeller der lederansvaret er overført ved arv. Kravet om at opplæringen har en varighet på minst tre år fremstår som absolutt, men godskriving av opptjeningstid kan variere og må vurderes konkret og i lys av formålet med aktivitetskravet.

4.2.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet endringer knyttet til reglene for overføring av ansvaret som leder av siidaandel. Forslaget innebærer at lederen kan overføre ansvaret som leder av siidaandel til en begrenset krets av personer. Overføring av lederansvaret til noen i denne kretsen, forutsetter at vedkommende som skal ta over er myndig og oppfyller et aktivitetskrav. Hvis ansvaret som leder av siidaandel skal overføres til andre enn den begrensede kretsen, ble det foreslått at det kreves samtykke fra to tredjedeler av siidaandelslederne i siidaen.

4.2.3 Høringsinstansenes syn

Lákkonjárga reinbeitedistrikt, Landbruksdirektoratet, Nord-Senja reinbeitedistrikt, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reindriftsstyret, Ringvassøy reinbeitedistrikt, Sametinget, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget om å endre reglene for overføring av ansvaret som leder av siidaandel. Flere høringsinstanser trekker frem at siidaandelen har utviklet seg til å bli en handelsvare, noe som utfordrer siidasystemet, og at forslaget kan motvirke dette.

Norske Reindriftsamers Landsforbund, Nord-Senja reinbeitedistrikt og Ringvassøy reinbeitedistrikt mener at ved felles siidaandel må kretsen som foreslås i første ledd utgå fra den lederen som er rettighetsbærer i siidaen, og ikke den som er inngiftet.

Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reindriftsstyret, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og reinbeitedistrikt 33 Spalca mener at det må fremkomme hvilken siida det er som skal bestemme om lederansvaret for en siidaandel skal kunne overføres til andre etter forslagets annet ledd. Norske Reindriftsamers Landsforbund mener at både vinter- og sommersiidaen kan ha interesse av overførselen, og dersom det er sommersiidaen som skal ta beslutningen om å godkjenne en overføring, må det sikres at det tas hensyn til den aktuelle vintersiidaen siidaandelen tilhører.

Landbruksdirektoratet påpeker at ytterligere regler om overføring av siidaandelen kan inngå i bruksreglene, dersom distriktet ønsker å avgrense dette ytterligere. Videre bør det omtales i forarbeidene at representanter fra siidaandeler, siidaer og distrikt kan varsle statsforvalteren dersom de mener at vilkårene for overføring ikke er oppfylt, og at statsforvalteren har myndighet til å kjenne en overføring ugyldig. I forarbeidene bør det også presiseres at det er lederen av siidaandelen som skal sende inn melding om overføring av ansvaret som leder av egen siidaandel til statsforvalteren.

Statsforvalterne i Nordland, Trøndelag og Troms og Finnmark er opptatt av at det fremkommer i lov eller forarbeider tidspunktet for når en overføring skal gjelde fra.

4.2.4 Departementets vurdering

Bakgrunnen for endringsforslaget er at departementet har fått flere tilbakemeldinger om at siidaandelen i noen tilfeller har utviklet seg til en handelsvare, slik at den som betaler best for andelen får lederansvaret overført til seg, uavhengig av om vedkommende har tilhørighet til siidaen. Departementet har fått tilbakemeldinger om at en slik utvikling ikke er i tråd med samisk sedvane og rettsoppfatning. Videre at en slik utvikling er uheldig, siden det utfordrer den tradisjonelle slekts- og familierelasjonen som normalt danner utgangspunktet for siidaen.

Siidaen er et arbeidsfellesskap som krever godt samarbeid, og det kan derfor være problematisk om ansvaret som leder av en siidaandel overføres til en person som har manglende tilhørighet til siidaen, selv om den nye lederen oppfyller aktivitetskravet i reindriftsloven § 15 annet ledd.

Departementet mener at utviklingen i retning av siidaandelen som en handelsvare er uheldig, og at det er gode grunner for å innskrenke siidaandelsleders mulighet til å overføre ansvaret som leder av siidaandelen etter reindriftsloven § 15.

Departementet viser til at reindriftsloven av 1978 innførte et krav om driftsenhet for å kunne begynne som selvstendig næringsdrivende i reindriften. Som hovedregel måtte områdestyret samtykke til registrering av slik driftsenhet. Samtykke var imidlertid ikke nødvendig dersom det var tale om overføring til en nærmere avgrenset personkrets. I slike tilfeller kunne lederen av driftsenheten selv bestemme overføringen. Kretsen ble da definert til personer som i «rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken er beslektet med eieren eller eierens ektefelle», jf. reindriftsloven av 1978 § 4 første ledd. Forutsetningen for overføringen var at personene fylte vilkårene for å drive reindrift etter 1978-loven § 3.

Departementet har fått flere innspill fra reindriften om at siidaandelslederen selv fortsatt bør kunne bestemme overføring innenfor en viss personkrets for å ivareta den tradisjonelle familiebaserte næringen. Departementet foreslår at lederen av siidaandelen skal stå fritt til å overføre lederansvaret innenfor en krets av personer i siidaandelslederens familie. I denne sammenhengen vil det si ektefelle eller samboer, barn, barnebarn, foreldre, søsken eller barn av søsken. Det er en forutsetning at den som skal overta siidaandelen er myndig og oppfyller aktivitetskravet som i dag følger av reindriftsloven § 15 annet ledd. Overføring vil i slike tilfeller kunne skje uten siidaens samtykke.

Norske Reindriftsamers Landsforbund uttaler i sitt høringsinnspill at det må presiseres at ved felles siidaandel må personkretsen siidaandelslederen fritt kan overføre lederansvaret til utgå fra den av lederne som er rettighetsbærer i siidaen, og ikke den som er inngiftet i siidaen. Tilsvarende innspill kom fra Nord-Senja reinbeitedistrikt og Ringvassøy reinbeitedistrikt.

Etter departementets syn vil en ulik behandling av ektefellers personkrets, hvor de har felles siidaandel, innebære en urimelig forskjellsbehandling av andelslederne. I 1996 ble reindriftsloven av 1978 § 4 endret. Ektefeller ble etter endringen gitt lik rett og ansvar for driftsenhet hvor begge eier rein. Departementet poengterte at de søkte å styrke kvinnenes stilling i reindriftsnæringen, ved å likestille ektefeller som ledere av en driftsenhet. Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 28 (1994–95) punkt 3.2.6.:

«Bakgrunnen er en entydig erfaring for at innføringen av driftsenhetsbegrepet i loven av 1978 har virket kvinnediskriminerende. Kravet om en ansvarlig leder har bidratt til at bare ca 10 % av driftsenhetene er registrert med kvinnelig leder. Dette er ikke i samsvar med kvinnenes tradisjonelt sterke stilling i reindriftssamfunnet, og har trolig også bidratt til den skjeve kjønnsmessige rekruttering til næringen vi ser i dag, og som det er viktig å motvirke.»

Departementet understreker at lederne av en felles siidaandel skal være likestilt, og må forutsettes å ha samme mulighet til å overføre ansvaret til noen i sin personkrets. At bare den ene ektefellen har rett til å overføre ansvaret for siidaandelen etter første ledd, vil ikke innebære en reel likestilling av siidaandelslederne i en felles siidaandel. Departementet viser til at i en felles siidaandel omfatter kretsen etter forslagets § 15 første ledd kretsen til begge ektefeller.

Om siidaandelsleder ønsker å overføre ansvaret som leder av siidaandelen til noen som ikke oppfyller vilkårene som foreslått i § 15 første ledd, foreslås det at siidaen må samtykke til overføringen. Departementet tok i høringsnotatet utgangspunkt i at et slikt samtykke fra siidaen forutsetter to tredjedels flertall, men ba om innspill på om det skal kreves alminnelig flertall, eller et to tredjedels flertall ved slike beslutninger.

Norske Reindriftsamers Landsforbund mener det er viktig med et stort flertall bak en slik beslutning, og at det derfor må kreves at et to tredjedels flertall samtykker. Landbruksdirektoratet støtter at kravet settes til to tredjedels flertall blant siidaandelene i siidaen. Landbrusdirektoratet begrunner dette med hensynet til at ny leder skal inngå i et arbeidsfellesskap. Det er derfor viktig at et kvalifisert flertall ønsker vedkommende inn som medarbeider i den daglige driften, noe som vil redusere sannsynligheten for at det oppstår interne konflikter.

Departementet er enig med høringsinstansene i at samtykke til overføring av lederansvaret krever et kvalifisert flertall. En overføring av lederansvaret kan påvirke blant annet samarbeidet og arbeidsklimaet i siidaen. Departementet mener derfor at det må kreves to tredjedels flertall. Dette kan bidra til at den nye lederen har tilstrekkelig aksept i siidaen, noe som kan legge grunnlaget for godt samarbeid.

I alle tilfeller må den nye siidaandelslederen oppfylle vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein.

Departementet anser det ikke som nødvendig med et lovfestet aktivitetskrav i tilfeller hvor siidaen skal samtykke til overføringen. Formålet med aktivitetskravet er å sørge for at den som overtar ledelsen i siidaandelen har generell reindriftsfaglig kompetanse, i tillegg til at vedkommende har kunnskap om driftsforholdene i den aktuelle siidaen. Aktivitetskravet er grundig drøftet i LH-2023-157815.

I tilfeller hvor lederen av siidaandelen alene kan beslutte å overføre ansvaret som leder av siidaandelen innenfor den nevnte familiekretsen, er aktivitetskravet ment å fungere som en sikkerhet for siidaen. Siidaen skal være trygg på at den som overtar siidaandelen både har reindriftsfaglig kompetanse og kunnskap om lokale driftsforhold.

Dette stiller seg annerledes i tilfeller hvor det kreves at siidaen skal samtykke til overføringen, herunder tilfeller hvor siidaandelsleder ønsker å overføre ansvaret til en person som ikke oppfyller aktivitetskravet eller er umyndig.

Departementet anser det her som hensiktsmessig at siidaen selv kan vurdere om de anser at lederkandidatens kompetanse er tilstrekkelig. Dette vil gi siidaen større fleksibilitet. Siidaen kan velge å stille strengere krav til personer uten tilhørighet til siidaen, men de kan på den annen side også velge å lempe på kravene om siidaen anser det hensiktsmessig. Eksempelvis kan noen ha kommet sent inn i reindriften etter å ha bodd i en annen del av landet. Om siidaen likevel ønsker å ta inn vedkommende som leder, fordi siidaen er villig til å bistå med opplæringen, bør det åpnes for at siidaen selv kan bestemme dette.

De samme hensyn til siidaens fleksibilitet gjelder også ved overføring av ansvaret som leder av siidaandel til umyndige personer, dersom det skulle oppstå tilfeller hvor det kan være aktuelt. Departementet presiserer for øvrig at ved overdragelse til umyndige personer kommer vergemålslovgivningen til anvendelse på vanlig måte.

Dersom siidaen ikke samtykker til overføringen, eller lederen ikke har noen i nær familie å overføre ansvaret til, har lederen tre valg. Lederen kan enten selv fortsette som leder, finne en ny lederkandidat som siidaen samtykker til, eller beslutte å avvikle siidaandelen sin. Avviklingen vil i så fall skje på ordinær måte etter reindriftsloven § 16.

Noen høringsinstanser har vist til at det er behov for klargjøring av om det er sommersiidaens eller vintersiidaens andelsledere som skal samtykke til overføring av ansvaret som leder av siidaandel etter § 15 annet ledd. Norske Reindriftsamers Landsforbund påpeker at i en sommersiida med flere vintersiidaer har både sommersiidaen og den aktuelle vintersiidaen interesse av overførselen.

Med begrepet siida legger departementet i utgangspunktet til grunn at det er sommersiidaen som må gi sitt samtykke til overføringen av ansvaret som leder av siidaandelen. I forarbeidene til reindriftsloven § 11, Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) punkt 7.3, drøftes hvilken siida som skal samtykke til etablering av ny siidaandel:

«Når det her siktes til siidaen, tas utgangspunktet i sommersiidaen, dvs. de som har felles geasseorohat. De som er sammen om sommeren kan imidlertid ellers i året fordeles i mindre grupper, som da utgjør arbeidsfellesskapet. Disse mindre siidaene bør ha adgang til å etablere siidaandeler uten at alle innenfor geasseorohat er enige. Men skal disse mindre gruppene kunne etablere nye siidaandeler, må de få fastsatt et reintall spesielt for dem, og de må holde seg innenfor dette reintallet […].»

Departementet mener at denne vurderingen også skal gjelde ved siidaens beslutning om overføring av ansvaret som leder av en siidaandel. Det vil derfor kunne være aktuelt for siidaandelslederne i en vintersiida, som har fått fastsatt et øvre reintall etter § 60, å samtykke til overføringen av lederansvaret for en siidaandel i vintersiidaen. Dersom det er vintersiidaen som skal samtykke til overføringen skal ikke sommersiidaen i tillegg gi samtykke. Bakgrunnen for at en vintersiida, som ikke har fått fastsatt et eget øvre reintall, ikke kan beslutte overføring av ansvaret som leder av en siidaandel, er at vintersiidaen etter reindriftsloven ikke har en definert struktur. Dette mener departementet vil stille seg annerledes om vintersiidaen får fastsatt et eget øvre reintall.

Som følge av endringene som foreslås i § 15 første ledd foreslår departementet noen mindre justeringer i reindriftsloven § 15 fjerde ledd. Justeringen knytter seg til kretsen, henvisningen til gjeldende vilkår og en språklig forbedring.

Departementet foreslår at dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning om overføring av ansvaret som leder etter første eller annet ledd i forslag til § 15, har lederens barn, barnebarn, forelder, søsken eller barn av lederens søsken rett til å overta ansvaret for siidaandelen etter forslag til fjerde ledd. Dette forutsetter at den som skal ta over oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen, er myndig, oppfyller aktivitetskravet, og at ikke gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14.

Departementet vil påpeke at for det tilfelle noen har rett til å overta etter fjerde ledd, men ikke oppfyller vilkårene etter forslag til første ledd annet punktum, følger det av forslaget at siidaandelslederne i siidaen likevel kan samtykke til overføringen, jf. forslag til § 15 annet ledd.

I departementets forslag til § 15 femte ledd første punktum videreføres dagens femte ledd, men med justering av kretsen og en språklig forbedring. Etter dagens femte ledd kan det ved dødsfall søkes statsforvalteren «om at siidaandelen stilles i bero inntil barn, barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen, er myndig». Etter departementets forslag vil ikke «annen person» kunne ha mulighet til å få stilt en siidaandel i bero. Årsaken til dette er at etter de foreslåtte endringene i bestemmelsens første og annet ledd, vil overføring til «annen person» innebære at siidaen skal gi sitt samtykke. Departementet foreslår at kretsen i forslag til § 15 femte ledd første punktum justeres i tråd med kretsen i forslaget til § 15 første ledd.

I forslaget til § 15 femte ledd foreslår departementet et nytt annet punktum. Det foreslås at statsforvalteren, for de tilfeller at siidaandelen er stilt i bero etter femte ledd første punktum, kan dispensere fra kravet om at den nye lederen av en siidaandel må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Etter dagens § 15 annet ledd annet punktum kan statsforvalteren i særlige tilfeller godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller aktivitetskravet. I forarbeidene til reindriftsloven av 2007, Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) merknadene til § 15, viste departementet til at en slik bestemmelse «er nødvendig for å unngå uheldige og til dels støtende situasjoner i forhold til livsarvinger».

Departementet vil påpeke at denne bestemmelsen er en viktig sikkerhetsventil for de tilfeller at en siidaandelsleders død innebærer at lederens barn, barnebarn, søsken eller barn av lederens søsken ikke har mulighet til å oppfylle aktivitetskravet. Etter departementets forslag til § 15 annet ledd kan en person som ikke oppfyller dette kravet overta ansvaret som leder for en siidaandel, dersom to tredjedeler av siidaandelslederne i siidaen samtykker til dette. Departementet ser det imidlertid som en naturlig følge av at statsforvalteren kan stille en siidaandel i bero, at statsforvalteren også kan dispensere fra aktivitetskravet.

Departementet mener det ikke er nødvendig å begrense denne muligheten til «særlige tilfelle», slik det står i dagens § 15 annet ledd annet punktum. Departementet viser til at statsforvalterens dispensasjonsadgang foreslås begrenset til de tilfeller hvor siidaandelen allerede er stilt i bero.

Etter gjeldende reindriftslov § 15 sjette ledd, kreves det at statsforvalteren skal kontrollere hver enkelt overføring av siidaandel, i form av en legalitetskontroll av formelle vilkår, jf. merknadene til § 15 i Ot.prp. nr. 25 (2006–2007). Departementet foreslår at statsforvalterens kontrollfunksjon ved overføring av siidaandelen fjernes, slik at statsforvalteren ikke skal godkjenne overføring av ansvaret som leder av en siidaandel.

Bakgrunnen for dette er at departementet vurderer det som naturlig at beslutningen om overføring av ansvaret som leder av siidaandel fattes av reindriften selv. Departementet legger også i utgangspunktet til grunn at i de fleste tilfeller hvor lederansvaret overføres til noen innenfor familiekretsen, så har vedkommende både tilhørighet til siidaen og oppfyller aktivitetskravet gjennom deltakelse i familiens reindrift. Reindriften er en familiebasert næring, hvor det er vanlig at barn får eget reinmerke i løpet av oppveksten og deltar i arbeid med flokken gjennom året. Om noen likevel mener at vilkårene for overføring ikke er oppfylt, kan man varsle statsforvalteren, som skal følge opp bestemmelsene i reindriftsloven og påse at loven etterleves.

Tilsvarende gjelder i tilfeller hvor siidaen skal samtykke til overføringen. Om noen mener vilkårene for overføring av siidaandelen ikke er oppfylt, for eksempel at beslutningen ikke er blitt fattet i henhold til lovens krav, kan statsforvalteren varsles om forholdet. Dersom statsforvalteren etter en vurdering konstaterer ugyldighet, skal forholdet følges opp etter reindriftsloven kapittel 11.

I sine høringsinnspill påpeker Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Trøndelag at det er viktig for forvaltningen å vite hvem som er leder av en siidaandel til enhver tid. Statsforvalteren i Nordland viser til at når statsforvalteren i dag formelt godkjenner overføringen av ansvaret som leder av en siidaandel foreligger det et klart skille for når overføringen er gjennomført. Statsforvalteren mener derfor det er viktig at det blir konkretisert i loven når ansvaret som leder skal anses overført. Statsforvalteren i Troms og Finnmark uttaler i sitt høringsinnspill at det bør fremkomme av lovbestemmelsen hvordan overførsel skal meldes fra til statsforvalteren.

Departementet mener det er registreringstidspunktet som skal legges til grunn for når en overføring har funnet sted. Departementet foreslår at overføring av ansvaret som leder av siidaandel skal meldes inn til statsforvalteren av avtroppende leder, slik at statsforvalteren får registrert ny leder. Departementet vurderer at det er den til enhver tid registrerte lederen som forvaltningen skal forholde seg til.

Det kan imidlertid tenkes tilfeller hvor registreringstidspunktet og det faktiske overføringstidspunktet (avtaletidspunktet) ikke korresponderer. I slike tilfeller vil eventuelle krav eller goder måtte gjøres opp mellom avtroppende og påtroppende leder.

Det vises for øvrig til merknad til bestemmelsene i kapittel 11.

4.3 Avvikling av siidaandel

4.3.1 Gjeldende rett

Reindriftsloven § 16 omhandler forhold knyttet til avvikling av siidaandel. Etter fjerde ledd skal siidaandeler, som gjennom fem år har hatt et reintall på under 50 rein, avvikles. Ifølge forarbeidene til reindriftsloven § 16 fjerde ledd er begrunnelsen for dette at det med en reinflokk og aktivitet på et slikt nivå «blir vanskelig å tale om drift», jf. Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) merknader til § 10. Reindriftslovutvalget av 2001 fremhevet at det var behov for en slik regel for å unngå «tomme enheter», jf. NOU 2001: 35 punkt 11.4.8. Samtidig var reindriftslovutvalget klar på at kan være «store svingninger innenfor reindriften», og at «[r]ovdyr, låste beiter eller ulykker kan gjøre store inngrep i en reinflokk, og det er derfor først når reintallet over år har vært under minstenivået, at siidaandelen faller bort». Det ble vurdert at femårsgrensen ville gjøre det mulig for en siidaandel som hadde opplevd en slik svingning å bygge opp reinflokken til et antall på 50 eller mer.

4.3.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet et unntak i reindriftsloven § 16 fjerde ledd, som innebærer at statsforvalteren, i særlige tilfeller, kan utsette avvikling av en siidaandel i inntil fem år.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Landbruksdirektoratet, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reindriftsstyret, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget om å ta inn et unntak i reindriftsloven § 16 fjerde ledd, som innebærer at statsforvalteren, i særlige tilfeller, kan utsette avvikling av en siidaandel i fem år.

Landbruksdirektoratet slutter seg til vurderingen om at en utsettelse av avvikling først og fremst er aktuelt i tilfeller hvor det er sannsynlig at siidaandelen er i stand til å øke reintallet til over 50 rein i utsettelsesperioden.

Reindriftsstyret ser at forslaget kan innebære en risiko for passive siidaandeler, og vil understreke viktigheten av at muligheten til å utsette avvikling anvendes som et snevert unntak.

Samisk høgskole mener at endringen i fjerde ledd ikke avhjelper at bestemmelsen i seg selv er problematisk, da den hjemler at statsforvalteren kan avvikle en siidaandel, noe som er inngripende i den private eiendomsretten.

4.3.4 Departementets vurdering

Departementet er kjent med at ekstraordinære driftsforhold kan medføre at siidaandeler uforskyldt havner i en situasjon der de må avvikles etter dagens bestemmelse, og ser derfor at det kan være behov for å kunne utsette avvikling i særlige tilfeller.

Formålet med avviklingsadgangen etter reindriftsloven § 16 fjerde ledd er, som det fremkommer i forarbeidene, avvikling av små siidaandeler uten reell drift, for å unngå «tomme enheter». Departementet ser samtidig at en absolutt regel, som den i reindriftsloven § 16 fjerde ledd, kan slå uheldig ut i noen tilfeller.

Departementet foreslår derfor at reindriftsloven § 16 fjerde ledd åpner for at statsforvalteren kan utsette avvikling i inntil fem år, i særlige tilfeller. Uttrykket «særlige tilfeller» tilsier at det legges til grunn en høy terskel hvor bestemmelsen bare skal kunne benyttes i unntakstilfellene. Det forutsettes at bestemmelsen kun benyttes i unntakstilfeller hvor hensynet til siidaandelens videre drift klart veier tyngre enn hovedregelens formål.

Momenter som kan vurderes for å unnlate avvikling vil kunne være ekstraordinære driftsforhold som har medført at siidaandelen uforskyldt har havnet i den aktuelle situasjonen. Dette kan eksempelvis være en aktiv siidaandel som har opplevd ekstraordinært tap av rein over tid.

Departementet vil understreke at en utsettelse av avvikling først og fremst er aktuelt i tilfeller hvor det er sannsynlig at siidaandelen er i stand til å øke reintallet til over 50 i løpet av femårsperioden.

Statsforvalteren skal kun ha mulighet til å utsette avvikling av en siidaandel i fem år. Dersom siidaandelen ikke har klart å øke sitt reintall i løpet av femårsperioden, kan det ikke gis ytterligere utsettelse.

Det vises for øvrig til merknad til bestemmelsene i kapittel 11.