11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

11.1 Til endringene i reindriftsloven

Til § 8

Det vises til punkt 9.5.6.

I tredje ledd inntas virkemiddelet i jordskiftelova § 3-8 om sambruk, i tillegg til bestemmelsens henvisning til virkemiddelet om fellestiltak i jordskiftelova § 3-9. Dette innebærer at jordskifteretten også kan benytte virkemidlene i jordskiftelova § 3-8 under behandling av saker etter reindriftsloven.

Til § 8 a

Det vises til punkt 9.5.2.

Jordskifteretten skal betegnes som «reindriftsretten» i tilfeller hvor det er oppnevnt to reindriftskyndige meddommere. Bestemmelsen innebærer ingen endringer utover selve navnet.

Til § 10

Det vises til punkt 4.1.4.

I første ledd siste punktum lovfestes siidaens mulighet til å stille krav til at siidaandelslederen skal delta aktivt i siidaens reindrift i samsvar med bruksreglene. Dette for å synliggjøre siidaandelen som en del av siidafellesskapet, og de forpliktelsene dette kan innebære.

Dersom det stilles krav til siidaandelsleders aktive deltakelse i siidaens reindrift, må slike krav inntas i distriktets bruksregler, jf. § 57 tredje ledd nummer 1. Det er opp til det enkelte distrikt å selv definere i bruksreglene hvilke krav som stilles til å «delta aktivt» i siidaen.

Bestemmelsen innebærer at det er siidaandelslederen som er ansvarlig for at forpliktelsene oppfylles. Hvordan forpliktelsene oppfylles er opp til siidaandelslederen, som i utgangspunktet står fritt til å engasjere andre til å oppfylle disse pliktene.

Bruksreglene kan eksempelvis inneholde bestemmelser om at lederen av siidaandelen må delta i siidaens arbeid med gjeting, samling og skilling samt arbeid med gjerder og anlegg. Det kan også reguleres hvor mye lederen av siidaandelen skal delta i de forskjellige oppgavene. Siidaandelslederen har mulighet til å delegere eventuelle arbeidsoppgaver videre til medlemmer av siidaandelen, eller leie inn arbeidskraft. Det kan også stilles spesifikke krav i bruksreglene om at lederen skal delta personlig i enkelte oppgaver. Om brudd på kravet til deltakelse vises det til omtalen i punkt 4.1.4.

Det vises for øvrig til punkt 6.1.4 og merknaden til § 57.

Til § 15

Det vises til punkt 4.2.4.

I første ledd fremkommer kretsen av personer en leder av en siidaandel fritt kan overføre ansvaret som leder av siidaandelen til. Etter første punktum kan ansvaret som leder overføres til lederen «sin ektefelle eller samboer, sitt barn, sitt barnebarn, sin forelder, sitt søsken eller barn av sitt søsken». Av annet punktum fremkommer det at vedkommende som skal bli leder av siidaandelen må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Dette gir uttrykk for et aktivitetskrav. Vilkårene i annet punktum er en videreføring av dagens § 15 annet ledd første punktum. Tredje punktum er en videreføring av vilkåret om at ny leder må oppfylle vilkårene i reindriftsloven § 9 første ledd for å eie rein i siidaen.

Annet ledd regulerer overføring av ansvaret som leder av en siidaandel til noen utenfor kretsen i første ledd, eller personer i kretsen som ikke oppfyller vilkårene etter første ledd annet punktum. En slik overføring krever samtykke fra to tredjedeler av siidaandelslederne i siidaen.

Dagens tredje ledd videreføres.

Fjerde ledd er en videreføring av dagens fjerde ledd, med justeringer som følge av øvrige endringer i bestemmelsen. Fjerde ledd regulerer forholdet hvor lederen av siidaandelen dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første eller annet ledd. En person fra den øvrige kretsen som er nevnt i første ledd har rett til å overta ansvaret for siidaandelen, med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14. Vedkommende som skal overta ansvaret som leder for siidaandelen må oppfylle vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen, være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år.

Femte  ledd første punktum er en videreføring av dagens femte ledd, med justering av personkretsen. Etter femte ledd første punktum kan det, når lederen av siidaandelen dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første eller annet ledd, søkes statsforvalteren om at siidaandelen stilles i bero inntil den i kretsen som er aktuell til å overta er myndig.

Etter femte ledd annet punktum kan statsforvalteren dispensere fra aktivitetskravet i første ledd annet punktum. En slik dispensasjon forutsetter at statsforvalteren har innvilget søknad om å stille siidaandelen i bero inntil myndighetsalder, jf. første punktum.

Etter sjette ledd skal den avtroppende lederen sende melding om overføring av ansvaret som leder av siidaandelen til statsforvalteren.

Til § 16

Det vises til punkt 4.3.4.

Etter fjerde ledd siste punktum kan statsforvalteren, i særlige tilfeller, utsette avvikling av en siidaandel i inntil fem år. Bestemmelsen skal motvirke at den absolutte regelen i fjerde ledd første punktum skal slå uheldig ut. Dette skal likevel være en snever unntaksbestemmelse.

Uttrykket «særlige tilfeller» tilsier at det legges til grunn en høy terskel. Det forutsettes at bestemmelsen kun benyttes i unntakstilfeller.

Forhold som kan åpne for å unnlate avvikling er ekstraordinære driftsforhold som har medført at siidaandelen uforskyldt har havnet i den aktuelle situasjonen. Dette kan eksempelvis være en aktiv siidaandel som har opplevd ekstraordinært tap av rein over tid.

En utsettelse av avvikling er først og fremst aktuelt i tilfeller hvor det er sannsynlig at siidaandelen er i stand til å øke reintallet til over 50 i løpet av femårsperioden.

Statsforvalteren har kun mulighet til å utsette avvikling av en siidaandel i fem år. Dersom siidaandelen ikke har klart å øke sitt reintall i løpet av femårsperioden, kan det ikke gis ytterligere utsettelse.

Til § 46

Det vises til punkt 5.2.4.

I første ledd tredje punktum tilføyes det at distriktskassens midler også kan benyttes til daglig drift av reinbeitedistriktet. Bestemmelsen innebærer at distriktet har et stort handlingsrom når det gjelder bruk av midlene, så lenge disponeringen kan knyttes til distriktets drift.

Til § 49

Det vises til punkt 5.1.4.

Det fremgår av første ledd at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet. Dette innebærer blant annet at årsmøtet skal godkjenne distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap, vedta forslag til bruksregler, vedta forslag til distriktsplan, velge leder for distriktsstyret, fastsette regler for valg av styremedlemmer, fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret, fastsette tilskuddet per rein til distriktskassen, velge revisor eventuelt revisjonsutvalg og til sist behandle og stemme over innkomne saker som står på dagsorden.

Til § 50

Det vises til punkt 5.1.4.

Etter første ledd skal årsmøtet «godkjenne», «vedta» og «behandle» saker. Dette medfører endringer i første ledd nummer 1, 2, 3, 9 og 10, og er en konsekvens av at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet.

I første ledd nummer 2 endres «distriktsstyrets forslag» til «forslag». Dette er en konsekvens av årsmøtet skal vedta distriktets bruksregler og dermed kan foreta justeringer i distriktsstyrets forslag til bruksregler. Tilsvarende gjelder for «forslag» til distriktsplan, jf. første ledd nummer 3.

Annet ledd slår fast at årsmøtets avgjørelser som hovedregel krever alminnelig flertall. Dersom stemmetallet for en avgjørelse står likt, skal spørsmålet avgjøres ved loddtrekning, med mindre noe annet er bestemt i bruksreglene.

Til § 57

Det vises til punkt 6.1.4.

Annet ledd inneholder en opplisting av hvilke regler bruksreglene «skal» inneholde. Bruksreglene skal inneholde bestemmelser om forhold knyttet til distriktets felles ressurser. Nummer 1 og 2 er en videreføring. Nummer 3 er en sammenslåing av dagens nummer 5 og 6, og i tillegg inntas «disponering av distriktskasse» for å synliggjøre at dette er en del av forvaltningen av distriktets midler. Nummer 4 er en videreføring. Nummer 5 er en videreføring av nåværende nummer 3.

Tredje ledd inneholder en opplisting av hvilke regler bruksreglene «kan» inneholde. Opplistingen angir forhold som det kan være naturlig at distriktet regulerer i sine bruksregler. I nummer 1 inntas «krav til siidaandelsleders deltakelse i siidaens reindrift». Dette må ses i sammenheng med kravet til deltakelse i reindriftsloven § 10 første ledd. Nummer 2 viderefører nåværende nummer 7. I nummer 3 inntas «slakte- og produksjonskrav» som et forhold som kan være viktig for reindriften å innta i bruksreglene. Nummer 4 er en videreføring av nåværende nummer 8 og angir at bruksreglene også kan inneholde regler om andre forhold det anses hensiktsmessig å regulere i bruksreglene.

Fjerde ledd er en videreføring av dagens tredje ledd, med justering av henvisningen til annet og tredje ledd i tråd med endringene i bestemmelsen for øvrig.

Det fremgår av femte ledd første punktum at bruksreglene kan unntas offentlighet, med unntak av siidaens øvre fastsatte reintall. At siidaens øvre fastsatte reintall ikke skal unntas offentlighet er en videreføring av gjeldende rett. Det fremgår av annet punktum at reindriftsmyndighetene skal ha tilgang til bruksreglene. Reindriftsmyndighetene har forvaltningsoppgaver etter reindriftsloven som forutsetter tilgang til bruksreglene. For eksempel skal bruksreglene sendes inn til statsforvalteren for godkjenning. Reindriftsmyndighetene skal også kunne følge opp brudd på bruksreglene i medhold av sanksjonsbestemmelsene i reindriftsloven.

Til § 58

Det vises til punkt 5.1.4 og 6.1.4.

Etter første ledd første punktum skal distriktets årsmøte behandle og vedta distriktets bruksregler. Dette er en følge av at årsmøte utøver distriktets øverste myndighet.

Det fremgår av annet ledd at distriktsstyret i forkant av årsmøte skal utarbeide forslag til bruksreglene, og sende forslaget til alle siidaandelslederne i distriktet senest fire uker før årsmøtet holdes.

I fjerde ledd første punktum videreføres det at statsforvalteren skal godkjenne bruksreglene. Fjerde ledd annet punktum er en videreføring av tidligere første ledd annet punktum. Etter fjerde ledd tredje punktum skal protokoll fra årsmøtebehandlingen sendes statsforvalteren sammen med bruksreglene. Det er kun den delen av protokollen som omhandler årsmøtets behandling av bruksreglene som skal sendes til statsforvalteren, da det er denne delen av protokollen som er relevant for statsforvalterens kontroll.

I femte ledd tas begrepet «foreslåtte» bort. Statsforvalteren skal vurdere bruksreglene som er vedtatt av årsmøtet i sin saksbehandling. Dagens § 58 fjerde ledd siste punktum oppheves, da statsforvalterens kompetanse overføres til jordskifteretten, se punkt 9.5.4.

Til § 59

Det vises til punkt 9.5.4.

Nåværende § 59 fjerde ledd oppheves, som en følge av ny § 62 a. Nåværende § 59 femte og sjette ledd videreføres som nytt fjerde og femte ledd.

Til § 60

Det vises til punkt 6.2.4.

Nåværende § 60 inneholder regler om både fastsetting av reintall og reduksjon av reintall. Reglene om reduksjon av reintall skilles ut i ny § 60 a. Etter dette skal § 60 kun regulere fastsetting av reintall.

Femte og sjette ledd oppheves som følge av endringene som gjøres i ny § 60 a.

For øvrig gjøres det ingen materielle endringer i bestemmelsen. Tidligere tolkning av fastsettingsbestemmelsene i § 60 vil derfor være relevant.

Til § 60 a

Det vises til punkt 6.2.4.

Bestemmelsen § 60 a er ny og regulerer hvordan en reintallsreduksjon skal skje når reintallet i en siida overstiger siidaens øvre fastsatte reintall etter § 60.

Etter første ledd skal siidaen utarbeide og gjennomføre en reduksjonsplan, dersom reintallet overstiger det fastsatte reintallet. Etter bestemmelsen har siidaen to alternativer for hvordan en reduksjonsplan kan utformes. Siidaen har en plikt til å gjennomføre reintallsreduksjonen, men kan selv avgjøre om dette skal skje etter annet eller tredje ledd.

Etter alternativet i annet ledd kan den nødvendige reintallsreduksjonen fordeles ulikt mellom siidaandelene. Dette alternativet krever at lederne i samtlige siidaandeler i siidaen er enig om hvordan reintallet skal fordeles mellom siidaandelene. I den generelle merknaden i punkt 6.2.4 er det gitt et konkret eksempel på hvordan en slik fordeling kan skje, men her kan en rekke ulike fordelingsmetoder være aktuelle. For eksempel kan siidaandelslederne bli enig om at siidaandelene med unge ledere som er i etableringsfasen skal ta en mindre del av reduksjonen, eller man kan bli enig om at siidaandelene med de beste slaktevektene skal skjermes. Det sentrale med alternativet i annet ledd er at siidaandelene har stor fleksibilitet til å fordele reintallet, så lenge det er full enighet om fordelingen, og reduksjonen oppnår målet med reduksjonen om å få siidaens reintall i tråd med det øvre fastsatte reintallet.

Etter alternativet i tredje ledd kan siidaen i en reduksjonsprosess bestemme en lik øvre grense for hver siidaandel, hvor siidaandelene som overstiger den øvre grensen må redusere. En viktig forutsetning er at grensen må være lik for alle siidaandelene, ettersom en forskjellsbehandling krever enstemmighet, jf. annet ledd. En beslutning etter tredje ledd krever tilslutning fra flertallet av siidaandelslederne. Om stemmefordelingen er helt lik er det ikke oppnådd flertall for løsningen.

Beslutningen om en lik øvre grense for hver siidaandel har kun betydning for den aktuelle reduksjonsperioden, og må ikke forveksles med fastsetting av et øvre reintall per siidaandel etter § 60 tredje ledd. Når reduksjonsperioden er over står siidaandelene fritt til å øke reintallet sitt, så lenge dette er mulig innenfor siidaens øvre fastsatte reintall.

Hvor den like øvre grensen skal settes vil være opp til flertallet i siidaen å beslutte, noe som igjen kan være avgjørende for hvordan reduksjonsplanen skal gjennomføres. I punkt 6.2.4 har departementet illustrert tre ulike typetilfeller som kan tenkes å oppstå etter § 60 a tredje ledd. Departementet understreker at dette kun er ment som eksempler, og at også andre tilfeller kan oppstå.

Flertallet i siidaen kan for det første beslutte at den like øvre grensen skal settes til et slikt nivå at når siidaandelene som overstiger den øvre grensen har redusert, så er siidaen innenfor det øvre fastsatte reintallet. En slik fremgangsmåte er illustrert i eksempel 2 i punkt 6.2.4. En slik plan forutsetter at siidaandelene med et reintall under den like øvre grensen ikke kan øke reintallet i reduksjonsperioden, fordi det kunne medført at siidaen oversteg sitt øvre fastsatte reintall.

Et annet tilfelle som kan tenkes er at flertallet i siidaen har besluttet at den like øvre grensen skal settes til et likt reintall per siidaandel, som i sum ikke overstiger siidaens øvre fastsatte reintall. I dette tilfellet kan siidaandelene som er under den like øvre grensen øke opp til grensen. Et slikt tilfelle er illustrert i eksempel 3 i punkt 6.2.4.

Et ytterligere tilfelle som kan oppstå er at flertallet i siidaen beslutter en lik øvre grense som tar deler av reduksjonen, men ikke hele. Det vil si at om alle siidaandelene er innenfor den øvre grensen, så er siidaen fortsatt over sitt øvre fastsatte reintall. I så fall må flertallet i siidaen samtidig beslutte at den resterende delen av reduksjonen skal gjennomføres forholdsmessig for alle siidaandelene, basert på deres respektive andel av det totale reintallet, jf. § 60 a tredje ledd annet punktum. En slik reduksjonsplan er illustrert i eksempel 4 i punkt 6.2.4.

Flertallet i siidaen har muligheten til å sette den like øvre grensen høyt, noe som vil nødvendiggjøre en større forholdsmessig reduksjon. En annen mulighet er at flertallet i siidaen kan sette den like øvre grensen lavt, slik at siidaandelene med høyest reintall må ta en større del av reduksjonen. Det er siidaen selv som har best forutsetninger for å vurdere hvor den like øvre grensen bør settes.

Etter fjerde ledd har reindriftsstyret en sentral rolle i å sikre at siidaen overholder sine forpliktelser etter første ledd. Reindriftsstyret skal godkjenne siidaens reduksjonsplan dersom den er tilstrekkelig. Uttrykket «tilstrekkelig» vil her si at reduksjonsplanen må være utarbeidet i henhold til lovens krav og den må sørge for at siidaens faktiske reintall blir i tråd med det øvre fastsatte reintallet ved utløpet av reduksjonsperioden.

Videre skal reindriftsstyret sette klare frister både for utarbeidelse og gjennomføring av reduksjonsplanen. Om siidaens reduksjonsplan godkjennes, så skal den vedtas av reindriftsstyret, som også skal sette en frist for gjennomføringen av planen. Fristen kan være i tråd med siidaens forslag, men reindriftsstyret har også muligheten til å sette egne frister for å sikre effektivitet i prosessen. Dersom reindriftsstyret ikke godkjenner siidaens reduksjonsplan, så kan reindriftsstyret gi siidaen en ny mulighet til å utarbeide en plan. Reindriftsstyret kan også benytte kompetansen i femte ledd.

Reindriftsstyret kan følge opp eventuelle brudd på vedtak gitt i medhold av reindriftsloven, jf. reindriftsloven § 75.

Etter femte ledd skal reindriftsstyret vedta en reduksjonsplan som innebærer et likt reintall for alle siidaandelene i siidaen, dersom siidaen ikke utarbeider en reduksjonsplan som er tilstrekkelig. Begrepet «tilstrekkelig» skal forstås på samme måte som i fjerde ledd.

Ved å fordele reintallet likt mellom siidaandelene, sikres det at alle andeler i siidaen blir behandlet likt, og at ingen enkeltandel gis en fordel på bekostning av andre. Formålet med en slik unntaksbestemmelse er å sikre en rettferdig og balansert reduksjon, basert på et likebehandlingsprinsipp. En slik fremgangsmåte er illustrert i eksempel 5 i punkt 6.2.4.

Bestemmelsen i sjette ledd slår fast at dersom det er fastsatt et øvre reintall pr. siidaandel etter § 60, så skal det øvre fastsatte reintallet pr. siidaandel også gjelde i en reduksjonsprosess. Bestemmelsen regulerer dermed virkningen av at det er fastsatt et reintall per siidaandel etter § 60 tredje ledd, om siidaen må gjennomføre en reintallsreduksjon. Om det er fastsatt et øvre reintall pr. siidaandel, så skal reduksjonen «skje med grunnlag» i det fastsatte reintallet. Det betyr at dersom det er fastsatt et øvre reintall per siidaandel etter § 60 tredje ledd, skal det fastsatte reintallet per siidaandel tre istedenfor en lik øvre grense etter § 60 a tredje ledd første setning i en reduksjonsprosess. En forholdsmessig reduksjon etter tredje ledd annet punktum vil komme til anvendelse, dersom en reduksjon ned til det øvre fastsatte reintall per siidaandel ikke er tilstrekkelig.

Til § 62

Det vises til punkt 6.3.4.

Etter første ledd første punktum skal distriktsstyret utarbeide et «forslag» til distriktsplan, som etter annet punktum skal vedtas av årsmøtet. Dette er i samsvar med at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet, jf. § 49. Det vises til punkt 5.1.4 om overføring av myndighet fra distriktsstyret til årsmøte.

Opplistingen i annet ledd slår fast hvilke opplysninger som skal med i distriktsplanen. Distriktsplanen skal gi det offentlige nødvendige opplysninger om arealbruken innenfor reinbeitedistriktets områder. Det er derfor nødvendig å gi opplysninger om hvor og til hvilke tidspunkt distriktets siidaer benytter områdene. I nummer 1 tilføyes «til siidaene» slik at distriktsplanen skal inneholde «angivelse av flyttemønstre til siidaene i distriktet». I nummer 2 tilføyes «siidaenes» og «og beitetider» slik at distriktsplanen skal inneholde «oversikt over siidaenes årstidsbeiter, beitetider, kalvingsland o.l.».

I annet ledd nummer 6 er det inntatt at distriktsplanen skal inneholde «beliggenheten til gjeterhytter i distriktet». Dette skal gjøre det mulig for det offentlige å få informasjon om hvor gjeterhytten er plassert.

Til § 62 a

Det vises til punkt 9.5.3 og 9.5.4.

Etter første ledd kan distriktsstyret, siidastyret, siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel kreve rettsklarlegging og grensefastsetting etter jordskiftelova kapittel 4. Første ledd gir reindriften lik tilgang til å fremsette krav etter kapittel 4 i jordskiftelova som øvrige rettighetshavere til fast eiendom.

Etter annet ledd har distriktsstyret mulighet til å kreve at jordskifteretten utarbeider og fastsetter bruksregler dersom distriktsstyrets arbeid med bruksreglene ikke fører frem.

Det er et vilkår for å fremsette krav etter annet ledd at distriktsstyrets eget arbeid ikke har ført frem. Det betyr at distriktsstyret må ha gjort et rimelig forsøk på å få utarbeidet bruksregler, jf. §§ 57 og 58. Rimelig forsøk vil i slike tilfeller eksempelvis være at distriktsstyret aktivt har forsøkt å komme til enighet om bruksregler, og at det er gjort reelle forsøk på forhandlinger mellom parter som motsetter seg forslag i bruksreglene. Tidspunktet for når en slik situasjon inntrer vil kunne variere, men det må kreves at distriktsstyret selv konstaterer at arbeidet med utarbeidelse av bruksreglene ikke har ført frem.

Det er kun distriktsstyret som har kompetanse til å fremme sak etter annet ledd. De øvrige rettssubjektene kan imidlertid fremme krav om jordskifte etter tredje ledd.

Etter tredje ledd kan distriktsstyret, siidastyret, siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel kreve jordskifte med virkemidlene i jordskiftelova §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10. Opplistingen er uttømmende. Det betyr at det ikke er anledning til å benytte andre virkemidler i jordskiftelova kapittel 3. Det er ikke knyttet spesielle vilkår til når det kan kreves jordskifte etter forslag til § 62 a tredje ledd. Det betyr at krav om jordskifte med de nevnte virkemidlene kan fremmes på samme måte som av øvrige rettighetshavere i samfunnet, med de begrensninger som følger av jordskiftelova.

Fjerde ledd angir et unntak fra jordskiftelova sin sperrefrist på ti år. Utgangspunktet i jordskiftesaker er at partene i saken ikke kan anlegge en ny jordskiftesak før det er gått ti år siden saken ble rettskraftig avgjort, jf. jordskiftelova § 3-37. I saker som gjelder forhold etter reindriftsloven § 62 a tredje ledd, er det i fjerde ledd inntatt en egen unntakshjemmel som kan åpne for en ny jordskiftesak før det er gått ti år. Ny jordskiftesak kan anlegges uten hinder av jordskiftelova § 3-37 dersom det foreligger «særlig endrede forhold» siden siste jordskiftesak ble rettskraftig avgjort. Det er den parten som krever ny jordskiftesak som må godtgjøre overfor jordskifteretten at det foreligger «særlig endrede forhold».

Uttrykket «særlig endrede forhold» tilsier en høy terskel. Det forutsettes at bestemmelsen kun benyttes i saker hvor hensynet til partens behov for at en sak skal kunne prøves klart veier tyngre enn andre relevante hensyn, eksempelvis respekt og tillit til rettskraftige avgjørelser. Jordskifteretten bør følgelig benytte regelen med forsiktighet for å unngå en utvikling som kan bidra til å senke tilliten til domstolenes avgjørelser. Det klare utgangspunktet er hovedregelen i jordskiftelova § 3-37 om at rettskraftige jordskifteavgjørelser ikke kan angripes før det er gått ti år.

Til § 67

Det vises til punkt 7.4.

Etter første ledd første punktum er det primært eieren av reinen som er erstatningsansvarlig for skade som rein gjør når den kommer inn på et område der eieren ikke har rett til å la den beite. Bestemmelsen gjelder både innenfor og utenfor et reinbeitedistrikt.

Reineieren kan bli erstatningsansvarlig for skade på «avling eller annen eiendom». Dette er samme formulering som anvendes i beitelova § 7. Bestemmelsen har som formål å likestille erstatningsreglene i reindriftsloven og beitelova når det gjelder hvilke skader som kan kreves erstattet. Tolkningen av «avling eller annen eiendom» etter beitelova kan derfor være relevant for vurderingen etter denne bestemmelsen.

Etter første ledd annet punktum har alle reineiere i siidaen et sekundært solidaransvar hvis eieren av den skadegjørende reinen ikke kan identifiseres innen rimelig tid.

Uttrykket «rimelig tid»i første ledd annet punktum må tolkes ut fra situasjonen. På dette området betyr det at skadelidtes behov for rask erstatning må balanseres mot at reineiere får tilstrekkelig tid til å svare på krav om erstatning. Det må kreves at skadelidte har gjort et reelt forsøk på å avklare hvem reineieren er, eller hvilken siida reinen tilhører. Uttrykket «rimelig tid» vil kunne innebære en noe lenger tidsperiode enn på andre rettsområder, men perioden bør i utgangspunktet ikke overstige fire uker.

Det følger av første ledd tredje punktum at dersom det heller ikke innen rimelig tid kan fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, er alle reineierne i distriktet som den skadegjørende reinen tilhører solidarisk erstatningsansvarlig. Dette skal, på samme måte som ved solidaransvar i siidaen, sikre skadelidte erstatning også i tilfelle der det ikke er mulig å identifisere siidaen de skadegjørende rein tilhører.

Etter første ledd siste punktum kan reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, ikke holdes solidarisk erstatningsansvarlige. Med «godtgjøre» menes at reineieren må kunne dokumentere at reinen ikke har medvirket til skaden, eksempelvis at reinen på skadetidspunktet oppholdt seg i et annet område enn området skaden skjedde. Første ledd siste punktum viser til § 68 annet ledd, der det fremgår at reineiere i slike tilfeller ikke kan pålegges å dekke noen del av erstatningen.

I annet ledd fastslås det at for «skader i områder der eieren har rett til å la rein beite, kan den skadelidte kreve erstatning dersom skaden skyldes feil eller forsømmelsefra reineieren». Dette innebærer at det objektive solidaransvaret ikke gjelder i områder hvor reineieren har rett til å la rein beite. I slike tilfeller må det påvises skyld for å kreve erstatning. Om skaden skyldes «feil eller forsømmelse» fra reineier, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle i henhold til alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.

Tredje ledd er en videreføring av forskriftshjemmelen som etter dagens lov følger av § 67 annet ledd siste punktum. Fjerde ledd viderefører nåværende § 67 tredje ledd.

I femte ledd inntas en henvisning til skadeserstatningsloven. Ved utmålingen av erstatningen får reglene i skadeserstatningsloven § 4-1 om erstatningsutmålingen, § 5-1 om den skadelidtes medvirkning og § 5-2 om lemping av erstatningsansvar tilsvarende anvendelse. Dette er i tråd med prinsippene som fremgår av HR-2018-872-A, og er en kodifisering av gjeldende rett.

Til § 68

Det vises til punkt 7.4.

Bestemmelsene i § 68 viderefører i stor grad det som følger av nåværende § 67 fjerde til sjette ledd, men det er gjort tilpasninger som følge av endringene i § 67.

Etter første ledd fremgår det at kravet først kan rettes mot eieren av reinen som har gjort skaden. Hvis det ikke innen rimelig tid kan fastslås hvem som eier reinen, kan kravet rettes mot siidaen ved styret eller kontaktperson. Det vises til merknadene til § 67 første ledd for tolkningen av begrepet «rimelig tid». Dersom det ikke innen rimelig tid kan fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, kan kravet rettes mot reinbeitedistriktet. Det rettes i så fall mot distriktsstyret ved styreleder.

Annet ledd er en videreføring av nåværende § 67 femte ledd, men med noen justeringer. I annet ledd første punktum inntas siidaen som et kravssubjekt. Videre er det gjort en språklig forenkling av bestemmelsen.

Tredje ledd er en utvidelse av nåværende § 67 siste ledd. Dette åpner for at det også kan søkes regress overfor en annen siida for skade siidaens rein har gjort.

Til § 70 b

Det vises til punkt 9.5.5.3.

Etter § 70 b skal saker etter § 62 a følge de alminnelige saksbehandlingsreglene i jordskiftelova kapittel 6.

Til § 82 a

Det vises til punkt 8.4.

Etter første ledd har departementet adgang til å fastsette forskrifter om fordeling og vilkår for utbetaling av tilskudd etter reindriftsavtalen eller liknende tilskudd. Bestemmelsen er utformet med utgangspunkt i jordlova § 18.

Adgangen til å fastsette forskrifter for «lignende tilskudd» skal sikre at andre tilskudd, som for eksempel tilskudd etter forskrift 1. juli 2015 nr. 814 om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt, også har hjemmel i reindriftsloven.

Forskriftene kan blant annet inneholde regler for retting av feilutbetalt tilskudd, avkorting og tilbakeholdelse av tilskudd og rente ved krav om tilbakebetaling.

Etter annet ledd er endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter første ledd tvangsgrunnlag for utlegg. Med uttrykket «endelig vedtak» menes et vedtak som ikke kan angripes ved klage.

11.2 Til endringene i jordskiftelova

Til § 1-5

Det vises til punkt 9.5.5.2.

I annet ledd er sideordnet rekrutteringsandel etter reindriftsloven § 12 inntatt som kravssubjekt. Dette innebærer at sideordnet rekrutteringsandel kan kreve sak etter jordskiftelova på lik linje som de øvrige rettssubjekter som er nevnt i § 1-5 annet ledd.

Til § 3-1

Det vises til punkt 9.5.4 og 9.5.5.2.

I annet ledd er det inntatt en henvisning til reindriftsloven § 62 a. Dette skal synliggjøre at reindriftsloven § 62 a gjelder ved jordskifte i det samiske reinbeiteområdet.

Til § 3-4

Det vises til punkt 9.5.4 og 9.5.5.2.

I første ledd er det inntatt at bruksretten som jordskifteretten skal behandle også kan ha sitt grunnlag i samisk reindrift.

I annet ledd er «gjerder og anlegg» inntatt i opplistingen av forhold som jordskifteretten kan påby overført til ny eier når dette står på grunn som er byttet. Dette er en konsekvens av ny § 62 a i reindriftsloven.

Til § 3-8

Det vises til punkt 9.5.4 og 9.5.5.2.

Fjerde ledd annet punktum oppheves. Dette er en følge av at ny § 62 a i reindriftsloven innebærer at jordskifteretten skal kunne avgjøre krav mellom reindriftsutøvere.