5 Distriktsstyring

5.1 Overføre myndighet til årsmøtet

5.1.1 Gjeldende rett

I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet, jf. reindriftsloven § 43 første ledd. Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet, og har som oppgave å ivareta reinbeiteressursene i eget distrikt i samsvar med lover og bruksregler, jf. reindriftsloven § 44 første ledd.

I hvert reinbeitedistrikt skal det årlig avholdes et årsmøte, jf. reindriftsloven § 49. Hvilke saker og hvilken myndighet årsmøtet har fremgår av opplistingen i reindriftsloven § 50 første ledd.

I dagens regelverk har årsmøtet relativt liten myndighet sammenlignet med distriktsstyret. I viktige saker, som utarbeidelse av bruksregler og distriktsplan, har årsmøtet kun uttalelsesrett. Uttalelsen er veiledende, og ikke bindende for distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 50 annet ledd. Reindriftslovutvalget av 2001 begrunnet dette med at en annen løsning ville undergravd hensynet som ligger bak dagens distriktsstyring. Makten skal utbalanseres, slik at man ikke skal oppleve at et flertall overstyrer et mindretall i spørsmål der mindretallet har krav på vern om sine interesser, jf. NOU 2001: 35 punkt 11.8.9.

5.1.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet at årsmøtet rendyrkes som den øverste myndigheten i distriktet.

5.1.3 Høringsinstansenes syn

Landbruksdirektoratet, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reinbeitedistrikt 33 Spalca, Reindriftsstyret, Sametinget, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget om å overføre myndighet fra distriktsstyret til distriktsårsmøte. Flere peker på at dette vil bidra til å gi beslutninger i distriktet større legitimitet.

Landbruksdirektoratet gir sin tilslutning til forslaget, og mener dette vil bidra til mer demokratiske prosesser, økt legitimitet og økt engasjement blant utøverne i distriktet. Landbruksdirektoratet uttaler videre:

«Departementet bør vurdere å presisere i lovforarbeidene at de som velges til å sitte i distriktsstyret skal representere hele distriktet, og ikke bare den siidaen de kommer fra. Dette for at styret skal løfte blikket og jobbe for felles løsninger til beste for hele distriktet, og forsøke å unngå at styremedlemmer føler en forpliktelse til å arbeide for hva som isolert sett er den beste løsningen for egen siida/driftsgruppe.»

Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag peker på at den foreslåtte endringen vil vanskeliggjøre deres legalitetskontroll av bruksreglene, siden det er foreslått at uttalelser som kommer inn på årsmøtet ikke må legges ved når bruksreglene og årsmøteprotokoll oversendes statsforvalteren.

Karasjok kommune, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget mener man burde se på regelverket knyttet til stemmefordeling og stemmerett.

5.1.4 Departementets vurdering

Under departementets innspillsrunde ble det fra flere hold kommunisert at forholdet mellom distriktsstyrets myndighet og årsmøtets myndighet oppleves utfordrende i reindriften. I reindriften er den klare oppfatningen at årsmøtet skal, og må, være det øverste organet innenfor distriktet. I dag har årsmøtet i flere reinbeitedistrikt liten oppslutning og lavt oppmøte, ettersom reineierne opplever at sakene som behandles på årsmøtet sjelden har noen stor betydning. Distriktsstyret kan velge å se bort fra årsmøtets uttalelser, eller legge liten vekt på dem. Tilbakemeldingen til departementet er at for mye makt hos distriktsstyret, på bekostning av årsmøtet, kan bidra til å svekke legitimiteten til avgjørelsene som tas internt i distriktet.

Endringene som foreslås skal bidra til å rendyrke årsmøtet som den øverste myndigheten i distriktet. Departementet foreslår å presisere i reindriftsloven § 49 nytt første ledd at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet. Videre foreslås det at reindriftsloven § 50 endres, slik at årsmøtet får beslutningsmyndighet i alle sakene hvor det i dag har uttalelsesrett.

Formålet med endringen er å gi avgjørelsene som tas i distriktet større legitimitet blant medlemmene. Når avgjørelsene skal tas på årsmøtet, vil det gi alle siidaene og siidaandelene i distriktet mulighet til å delta i beslutningsprosessen. Dette i motsetning til etter dagens lov, hvor det er distriktsstyret som tar avgjørelsene. Departementet legger til grunn at dette kan bidra til bedre oppmøte og flere diskusjoner på årsmøtet, som igjen kan gi mer åpenhet rundt avgjørelsene som tas i distriktet.

Departementet foreslår at det skal fremgå eksplisitt av reindriftsloven § 49 at årsmøtet utøver den øverste myndigheten i distriktet, sammenlignet med aksjeloven § 5-1 hvor det fremgår at «[g]jennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndigheten i selskapet.» Som en følge av dette tas nåværende reindriftslov § 50 annet ledd om årsmøtets uttalelsesrett bort.

Forslaget om at årsmøtet utøver den øverste myndigheten i distriktet innebærer at årsmøtet skal godkjenne distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap, vedta forslag til bruksregler, vedta forslag til distriktsplan, velge leder for distriktsstyret, fastsette regler for valg av styremedlemmer, fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret, fastsette tilskuddet per rein til distriktskassen, velge revisor eventuelt revisjonsutvalg og til sist behandle og stemme over innkomne saker som står på dagsorden.

En potensiell utfordring ved at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet, kan være at et flertall i distriktet kan overkjøre et mindretall. Denne utfordringen var blant annet årsaken til at det i gjeldende reindriftslov er krav om at hver sommersiida selv velger representant til distriktsstyret, og at distriktsstyret formelt er øverste myndighet, jf. Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) punkt 8.15.

Departementet vurderer at denne utfordringen alltid vil være til stede, uavhengig av om det er distriktsstyret eller årsmøtet som utøver den øverste myndigheten. Dette ble også trukket fram i høringsinnspill til forslaget til gjeldende reindriftslov. Departementet viser til at distriktsstyret, siidastyret, siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel kan fremme krav overfor jordskifteretten etter forslaget til ny § 62 a. Et mindretall som mener de er urettmessig behandlet, vil følgelig kunne bringe saken inn for jordskifteretten. Med en utvidet kompetanse til jordskifteretten på interne forhold i reindriften, mener departementet at mindretallet har gode mekanismer for å få prøvd en sak, der de mener seg urettmessig behandlet.

Departementet vurderer det som en naturlig følge av at årsmøtet skal vedta bruksreglene, at uttalelser som kommer inn på årsmøtet ikke lengre skal legges ved oversendelsen til statsforvalteren. Departementet foreslår i stedet at den delen av protokollen som omhandler årsmøtets behandling av bruksreglene skal sendes sammen med bruksreglene, for å legge til rette for statsforvalterens legalitetskontroll, jf. departementets forslag til reindriftsloven § 58 fjerde ledd.

I sine høringsinnspill påpeker Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Troms og Finnmark at den foreslåtte endringen vil vanskeliggjøre deres legalitetskontroll av bruksreglene, når de ikke skal få oversendt uttalelser som kommer inn på årsmøtet, sammen med bruksreglene og årsmøteprotokoll.

Departementet vurderer at det er tilstrekkelig at protokoll fra årsmøtebehandlingen sendes sammen med bruksreglene til statsforvalteren. I utdraget fra årsmøteprotokollen skal det fremkomme hvordan saken har blitt behandlet og vedtaket som er fattet. Protokollen vil være et viktig dokument både for distriktet og forvaltningen. Dersom det er momenter som er viktig for statsforvalterens legalitetskontroll som ikke fremkommer av protokollen, kan dette formidles til statsforvalteren av den enkelte reineier.

Departementet foreslår at det skal fremkomme i reindriftsloven § 50 annet ledd at årsmøtets avgjørelser krever alminnelig flertall av de avgitte stemmene, med mindre annet er bestemt i loven.

Videre foreslår departementet at dersom stemmetallet står likt, så treffes avgjørelsen ved loddtrekning, med mindre noe annet er bestemt i bruksreglene. Departementet vurderer at en slik regel er nødvendig for å unngå fastlåste situasjoner hvor årsmøtet ikke får truffet avgjørelser.

I høringsnotatet foreslo departementet i forslag til § 58 første ledd annet punktum å innta en bestemmelse om at beslutning om å endre bruksreglene krever et flertall av de avgitte stemmene som er representert på årsmøtet. Som følge av den foreslåtte endringen i § 50 annet ledd har departementet kommet til at det ikke er nødvendig med en tilsvarende bestemmelse i § 58.

Departementet vurderer det som hensiktsmessig at distriktsstyret fortsatt skal utarbeide forslag til bruksregler og distriktsplan i forkant av årsmøtet. Det foreslås at det fremgår uttrykkelig i reindriftsloven § 58 og § 62 at distriktsstyret har denne oppgaven. En konsekvens av at årsmøtet får myndighet til å vedta bruksregler og distriktsplan, er at det ikke nødvendigvis er distriktsstyrets forslag til planer som skal vedtas, slik høringsnotatets forslag til § 50 første ledd nummer 2 og 3 legger opp til. Under årsmøtet kan det komme forslag til endringer eller justeringer av forslag til bruksregler og distriktsplan. Departementet foreslår derfor at § 50 første ledd nummer 2 og 3 justeres, for å synliggjøre at årsmøtet kan gjøre justeringer i forslagene som legges fram for det.

Etter dagens § 58 tredje ledd skal utkast til bruksregler sendes siidaandelslederne i distriktet to måneder før årsmøtet. Departementet anser det som hensiktsmessig at fristen for å oversende forslag til bruksregler settes lik som fristen for å kalle inn til årsmøtet, jf. § 49. Det legges til grunn at alle aktuelle parter involveres ved utarbeidelse av forslag til bruksregler, i tråd med prinsippene som fremgår av reindriftsloven § 58 tredje ledd. Det vises også til merknadene til § 62 a annet ledd i punkt 11.1 om distriktsstyrets anledning til å benytte jordskifteretten dersom arbeidet med utarbeidelse av bruksreglene ikke fører frem.

Departementet viser for øvrig til foreslåtte endringer i § 58, i kapittel 9 om reindriftens tilgang til virkemidlene i jordskiftelova, se særlig punkt 9.5.

Det vises for øvrig til merknad til bestemmelsene i kapittel 11.

5.2 Distriktskasse

5.2.1 Gjeldende rett

Reindriftsloven § 46 slår fast at hvert reinbeitedistrikt skal ha en distriktskasse. Alle siidaandelene som tilhører distriktet skal betale et årlig tilskudd til distriktskassen, som beregnes etter antallet rein i siidaandelen. Midlene i distriktskassen skal dekke utgifter til administrering av distriktet, slik som for eksempel godtgjørelse til distriktsstyret, lønn til sekretær og dekning av reiseutgifter til møter.

5.2.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at distriktskassen også kan benyttes til utgifter til daglig drift, i tillegg til utgifter til administrering av distriktet.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget stiller seg positive til dette. Dette er Finnmark Fylkeskommune, Landbruksdirektoratet, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Reinbeitedistrikt 33 Spalca, Reindriftsstyret, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag.

I hovedsak peker høringsinstansene på at det er positivt at distriktet får større fleksibilitet ved bruk av distriktskassen. Norske Reindriftsamers Landsforbund uttaler at distriktet på denne måten kan få et internt styringsverktøy som kan bidra til å sikre at bruksreglene følges opp.

Statsforvalteren i Nordland peker på en mulig utfordring med forslaget ved at det kan være en fare for at det fastsettes høye tilskudd til distriktskassen, slik at den økonomiske belastningen for den enkelte reineier blir veldig stor, og uttaler videre:

«Et slikt krav om å forhåndsbetale for den arbeidsinnsatsen man senere skal yte, kan føre til at noen reineiere presses ut av næringen. Slik lovendringen lyder, taler ordlyden for at distriktskassen til enhver tid skal ha nok midler til å dekke daglig drift av distriktet.»

5.2.4 Departementets vurdering

Bruk av distriktskassen er i dag begrenset til godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet, jf. reindriftsloven § 46. Departementet har blant annet under innspillsmøter fått tilbakemelding om at distriktene bør ha en større mulighet til å benytte distriktskassen, til også å dekke utgifter knyttet til daglig drift av distriktet. Daglig drift kan for eksempel være utgifter knyttet til oppføring, vedlikehold og fjerning av gjerder og anlegg eller innleie av arbeidskraft.

Departementet har også fått tilbakemelding om at det er ønskelig å kunne benytte distriktskassen som et virkemiddel som kan bidra til at bruksreglene følges opp. Et praktisk eksempel kan være at lederen av en siidaandel ikke oppfyller krav til deltakelse i siidaen i henhold til distriktets bruksregler. Dette kan føre til at siidaen påføres utgifter til å leie inn nødvendig arbeidskraft. I dag kan slike utgifter ikke dekkes av distriktskassen, men departementet har fått tilbakemelding fra reindriftsnæringen om at det bør være mulig.

Reindriftsloven av 1978 § 8 fjerde ledd siste punktum regulerte bruk av distriktskassen. Distriktskassens midler kunne anvendes til administrasjon av distriktet, i tillegg var det åpnet for at kassen kunne brukes til andre fellesutgifter for distriktet. I Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) merknadene til § 46 vises det til at bestemmelsen er en videreføring av daværende § 8 fjerde ledd. Imidlertid er ikke muligheten for å dekke andre fellesutgifter for distriktet videreført i bestemmelsen.

Departementet vurderer at det bør være mulighet for å dekke distriktets driftsutgifter med distriktskassen, slik det var etter reindriftsloven av 1978.

Departementet foreslår derfor å åpne for at distriktskassen også kan benyttes til utgifter til daglig drift, i tillegg til utgifter til administrering av distriktet.

En konsekvens av forslaget er at årsmøtet får mulighet til å fastsette regler om bruk av distriktskassen til daglig drift av distriktet, jf. forslag til § 57 annet ledd nummer 3. Eksempelvis kan distriktskassen benyttes dersom distriktet har behov for å leie inn nødvendig arbeidskraft. Videre kan slike regler også regulere at distriktskassen kan benyttes for å betale for arbeid som noen av distriktets reineiere utfører på vegne av distriktet.

Årsmøtet kan også vedta at deler av tilskuddet som siidaandelene skal betale inn til distriktskassen, skal tilbakebetales ved oppfylt arbeidsplikt. Dette kan eksempelvis være et virkemiddel som distriktet kan bruke for å motivere siidaandelslederne til å følge opp sine plikter etter bruksreglene.

En eventuell merkostnad som følge av nødvendig innleid arbeidskraft kan distriktet kreve dekket av siidaandelsleder på ordinær måte, dersom det er grunnlag for det.

Statsforvalteren i Nordland har pekt på en mulig fare for at det fastsettes høye tilskudd til distriktskassen, slik at den økonomiske belastningen for den enkelte reineier blir veldig stor. Departementet vurderer at en utvidelse av distriktskassen til å kunne dekke utgifter til daglig drift, ikke vil medføre at en del siidaandeler blir tvunget til å betale urimelige høye beløp inn til kassen. Departementet viser til at satsen som skal betales inn, skal beregnes per rein, jf. gjeldende § 46 annet ledd. Departementet foreslår ikke endring knyttet til tilskuddets størrelse, og vurderer at byrden for den enkelte siidaandel på denne måten blir forholdsmessig fordelt på siidaandelene.

Det vises for øvrig til merknad til bestemmelsene i kapittel 11.