9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Straffegjennomføring bør ha høy kvalitet og være relevant, slik at straffedømte settes i stand til å leve gode liv uten kriminalitet etter gjennomført straff. Dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store økonomiske kostnader og betydelige menneskelige lidelser. Samfunnsøkonomisk analyse AS har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. En straffegjennomføring som bidrar til forebygging av kriminalitet vil dermed ha betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, inkludert ikke-målbare gevinster ved å ikke bli utsatt for kriminalitet.

Regjeringen ønsker en straffegjennomføring som øker tryggheten i samfunnet og er human og kriminalitetsforebyggende, og har i regjeringsperioden styrket kriminalomsorgens budsjetter hvert år. I tillegg er det gjennomført og satt i gang flere tiltak for å bedre kriminalomsorgen, blant annet flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Regjeringen har også forbedret straffereaksjonene for ungdom, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Det tas forbehold om budsjettmessig dekning for de tiltakene som presenteres i denne meldingen. Flere av tiltakene i meldingen vil blant annet kreve utredninger og vurderinger. Spørsmål om økonomiske og administrative konsekvenser for kriminalomsorgen, konfliktrådet, andre statlige virksomheter og kommunene, vil være en del av denne vurderingen. Selve utredningsarbeidet skal som hovedregel dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

9.2 Nærmere om bemanning og kompetanse

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Dette skal skje gjennom å øke antall ansatte (beholde og rekruttere), utdanne flere som kan jobbe i kriminalomsorgen og styrke kompetansen, blant annet slik at de ansatte rustes til å stå i jobben over tid. Å øke antall ansatte krever tilleggsbevilgninger og må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Regjeringen foreslår å sikre økt opptak av fengselsbetjentaspiranter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og etablere et desentralisert nett- og samlingsbasert studium. Dette har regjeringen allerede foreslått midler til i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Helårseffekten må følges opp i de ordinære budsjettprosessene.

Regjeringen foreslår også endringer i dagens fengselsbetjentutdanning. For å styrke kompetansen blant de ansatte vurderer regjeringen det som nødvendig å utvide dagens toårige grunnutdanning til en ordinær bachelor i straffegjennomføring. Dagens lønnsmidler under utdanning vil omdisponeres blant annet til å finansiere endringen i utdanningen og til å styrke kriminalomsorgen, herunder gjennom økt lønn til ansatte. Regjeringen har vurdert dagens lønnede utdanningsopplegg opp mot behovet for flere folk, styrket kompetanse og økt opptak og vurderer at det er hensiktsmessig og nødvendig med omlegging av utdanningen og omdisponering av lønnen. Studentene vil da kunne søke om ordinært lån og stipend hos Lånekassen. Nærmere innretning av midlene vil tas i de ordinære budsjettprosessene.