6 Straffegjennomføringskapasitet i hele landet

6.1 Innledning

Regjeringen legger vekt på sikkerhet, god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet. Den norske modellen for straffegjennomføring er bygget på nærhetsprinsippet, der straff gjennomføres i nærheten av familie og nettverk. Dette har et viktig kriminalitetsforebyggende element. Regjeringen mener derfor at det fortsatt skal være en desentralisert fengselsstruktur. Det nærmeste stedet å gjennomføre straff, er i egen bolig. Regjeringen arbeider videre med et lovforslag om tiltak for å utvide adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll (fotlenke), og bruk av digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen.

6.2 Straffegjennomføringskapasiteten utfordres

I dag er det 57 fengsler, 34 friomsorgskontor og to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). I tillegg er det 12 konfliktråd, fordelt på 22 lokasjoner, se figur 6.1. Konfliktrådet og kriminalomsorgen er siste ledd i straffesakskjeden. Saksmengden avhenger av omfanget av kriminalitet i Norge, prioriteringene til politiet og påtalemyndigheten, saksbehandlingstiden i domstolene, antall domfellelser og politiske avgjørelser som endrer rammene for straff eller hva som skal straffes. Kapasiteten i straffegjennomføringen er den samlede kapasiteten i kriminalomsorgen og konfliktrådet, i fengsel og utenfor fengsel. Kapasiteten må være tilstrekkelig til at domfelte kan gjennomføre straff uten et for stort opphold, og varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet. Straffegjennomføringen skal skje på en måte som er betryggende for samfunnet, og som motvirker nye kriminelle handlinger. Dette krever blant annet at fengselskapasiteten er hensiktsmessig innrettet og sammensatt.

Oversikten er fordelt per kriminalomsorgens regioner, for å forenkle og gruppere kapasiteten. Konfliktrådet har ikke en regionstruktur, men konfliktrådskontorene er synliggjort i samme oversikt for å synliggjøre den totale straffegjennomføringskapasiteten i landet.

Illustrasjon: Anna Joëlson, Tibe.

Samtidig utfordres straffegjennomføringskapasiteten særlig i kriminalomsorgen, blant annet som følge av en økning i antall varetektinnsatte, se kapittel 3. Soningskøen er lav. Den største kapasitetsutfordringen er fengslenes bygningsmessige tilstand og egnethet. Det er også en utfordring at dagens praksis for prioritering og planlegging av fengselskapasitet ikke godt nok ivaretar hensynet til en effektiv ressursbruk, politiske prioriteringer eller forutsigbarhet for ansatte. Større strukturendringer gjøres for ofte først ved oppståtte behov, og da kanskje for sent til å løse et problem. Det er viktig å sikre forutsigbarhet og god prioritering av prosjekter for framtiden.

6.3 Framtidig kapasitetsbehov

6.3.1 Innledning

De siste 15–20 årene har det skjedd endringer i måten straff gjennomføres på, særlig ved at en større andel av de domfelte nå gjennomfører idømt fengselsstraff utenfor fengsel, se kapittel 3. Samtidig har straffen for de som gjennomfører i fengsel blitt lengre. Dette har bidratt til at behovet for fengselsplasser ikke er redusert.

Etablering og utvikling av fengselskapasitet er tid- og ressurskrevende. Kriminalomsorgen trenger gode prognoser for behovet for straffegjennomføringskapasitet framover for å kunne utføre samfunnsoppdraget på en god måte. Når kapasitetsbehovet skal estimeres, må det tas hensyn til behovet for en viss reservekapasitet, blant annet for å kunne dekke behovet for varetektsplasser. Samtidig er tilstanden til store deler av bygningsmassen i kritisk dårlig forfatning, og deler av fengselskapasiteten står i fare for å bli lagt ned på grunn av bygningsmessige mangler. Det må derfor finnes tilstrekkelig kapasitet til å plassere innsatte i andre enheter. Behovet illustreres ved at kvinnelige innsatte ble flyttet til Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, etter at Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt måtte stenges i 2024. Det er også behov for fleksibilitet i kapasiteten for raskt å kunne imøtekomme endringer i kriminalitetsbildet.

6.3.2 Mer bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak

Som straffedømt som gjennomfører sin straff gjennom et program i friomsorgen, er jeg veldig fornøyd. Det å fortsatt ha mulighet til å gå på jobb, ha et sted å bo og ikke minst opprettholde daglige kontakter med personer som er emosjonelt veldig tilknyttet til meg og mitt nærvær, er av enorm betydning.

Straffedømt ved Agder friomsorgskontor

Straffegjennomføring utenfor fengsel er billigere enn opphold i fengsel, og således både ressurseffektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det å tilby et godt, forsvarlig og relevant innhold for straffegjennomføring utenfor fengsel, er stadig mer aktuelt. Hovedformålet er å forebygge ny kriminalitet. Gjennomføring av ubetinget fengselsstraff med elektronisk kontroll (fotlenke), som ble etablert som en prøveordning i 2008 og gjort landsdekkende og permanent i 2014, har gitt positive resultater. Sammenlignet med gjennomføring av straff i fengsel, er det lavere tilbakefall til kriminalitet ved gjennomføring av straff med elektronisk kontroll. Gjennomføring av straff med elektronisk kontroll bidrar også til at domfelte i større grad kan delta i arbeidsmarkedet og fullføre utdanning.1 Regjeringen mener derfor at utviklingen hvor flere kan gjennomføre straff utenfor fengsel, er både riktig og viktig. På den måten sikres at domfelte i langt større grad kan opprettholde utdanning- og arbeidsforhold enn om straffen måtte gjennomføres i fengsel. Korte fengselsopphold som medfører å ta personer ut av et utdanningsløp eller yrkesaktivitet, bør så langt det er mulig unngås.

I mai 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring forslag om endringer i straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring mv.2 Bakgrunnen for forslagene er at det kan være ønskelig å utvide ordningen med bruk av elektronisk kontroll under straffegjennomføringen, å bruke digitale løsninger for å legge til rette for en kvalitativt bedre straffegjennomføring for flere, og oppnå en mer effektiv ressursbruk. Høringsnotatet hadde forslag blant annet om å utvide adgangen til å gjennomføre hele fengselsstraffen med elektronisk kontroll, men fortsatt med begrensninger med hensyn til hvilke typer lovbrudd straffen gjelder. I tillegg ble det foreslått det at straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal kunne være hovedformen for gjennomføring av siste del av straffen for alle, uavhengig av lovbruddskategori. Det overordnede målet med forslagene er å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og styrke samfunnsvernet ved løslatelse og endt straffegjennomføring. Departementet har fått mange viktige innspill under høringen. Regjeringen vil arbeide videre med et lovforslag om tiltak for å utvide adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll, og bruk av digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen. Innspillene i høringen inngår i grunnlaget for det videre arbeidet.

6.3.3 Prognoser for framtidig kapasitetsbehov

Kriminalomsorgen utarbeider årlig prognoser for framtidig kapasitetsbehov. Fengselskapasiteten er i dag på om lag 3 600 fengselsplasser, fordelt på rundt 2 500 plasser på høyt sikkerhetsnivå, og rundt 1 100 plasser på lavere sikkerhetsnivå. I tillegg er det 500 plasser for elektronisk kontroll.

Kapasitetsbehovet påvirkes av flere faktorer, som trekker i ulike retninger. Befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå tilsier at det vil være om lag like mange mennesker i gruppen som typisk begår kriminalitet om 30 år som det er i dag.3 Eventuelle lovendringer som åpner for økt bruk av elektronisk kontroll i straffegjennomføringen vil kunne redusere behovet for fengselskapasitet. Samtidig viser Kriminalomsorgsdirektoratet til at grenseoverskridende kriminalitet, som blant annet internasjonalt organisert kriminalitet, menneskehandel og radikalisering, også kan få konsekvenser for behovet for fengselskapasitet i Norge. Direktoratet vurderer at faktorer som trekker i retning av økt kapasitet, har større sannsynlighet for å inntreffe enn de som trekker i retning av redusert kapasitet.4 Sett hen til at det til enhver tid vil være behov for noe reservekapasitet, er det direktoratets anbefaling at kriminalomsorgen i overskuelig framtid bør ha en tilgjengelig kapasitet på om lag 4 000 fengselsplasser, det vil si en økning på 400 plasser fra i dag. Prognosen skiller ikke mellom behov for plasser til mannlige og kvinnelige innsatte. Kvinnelige innsatte utgjør om lag 5 prosent av alle innsatte, og andelen forventes å holde seg stabil. Det betyr et samlet behov for rundt 200 fengselsplasser for kvinner.

Som beskrevet i kapittel 4, skal ikke domfelte være underlagt et strengere sikkerhetsnivå enn nødvendig. Ressurser må også i større grad rettes mot de som har et særlig behov for kontroll, omsorg eller begge deler. Kriminalomsorgsdirektoratet mener det bør være et mål at flere av de som i dag gjennomfører straff i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, bør gjennomføre straff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller utenfor fengsel. Samtidig må kriminalomsorgen fortsatt ha tilstrekkelig kapasitet med hensyn til varetektsplasser, som er i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Det er derfor anslått at framtidig kapasitetsbehov fordeles på 2 600 plasser på høyt sikkerhetsnivå og 1 400 plasser på lavere sikkerhetsnivå.5

6.4 Fengslenes bygningsmessige tilstand og egnethet

6.4.1 Stor variasjon i byggenes tilstand

Det er fengsel på en rekke lokasjoner i hele Norge. Det er store variasjoner mellom fengslene, fra de som ble bygd på 1800-tallet, til fengsler og fengselsavdelinger som er åpnet de siste årene. Synet på hvordan samfunnet bør håndtere lovbrytere, har endret seg over tid. På 1800-tallet var individets rehabilitering gjennom bot og isolasjon et sentralt prinsipp, konkretisert bygningsmessig i Philadelphia-modellen. I den tidens fengsler skulle de innsatte sitte isolert på celler. Formålet med isoleringen var å hindre uheldig innflytelse fra de andre innsatte, og bidra til moralsk forbedring. Dette er langt unna dagens norske modell for straffegjennomføring, som har vekt på aktivisering og rehabilitering i kontakt med andre mennesker.

På bakgrunn av et stort vedlikeholdsetterslep og bygningsmessige begrensninger som blant annet gjør det vanskelig å motvirke isolasjon, har Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet kartlagt og vurdert fengslenes bygningsmessige tilstand og egnethet, på oppdrag fra Digitaliserings og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.6

6.4.2 Kartlegging av fengslenes tekniske tilstand

Den statlige fengselsporteføljen ble overført til Statsbygg og inkludert i statens husleieordning i 2009. Dermed ble forvaltningsansvaret for de aller fleste fengslene overført fra kriminalomsorgen til Statsbygg.7 Bakgrunnen for overføringen var at dette ville bidra til å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et godt og verdibevarende vedlikehold. Et annet formål med overføringen var å frigjøre kriminalomsorgen fra oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning, slik at ressursene i kriminalomsorgen i større grad kunne rettes inn mot kriminalomsorgens samfunnsoppdrag. Fengselsporteføljen ble overført med et betydelig vedlikeholdsetterslep, og ved overføringen var det en forutsetning at porteføljen raskt skulle oppgraderes til en bedre tilstand. Videre ble det besluttet, gitt at det ble bevilget midler til å gjennomføre oppgraderinger av fengslene, at husleien skulle beregnes som at fengslene hadde en bedret tilstand, såkalt tilstandsgrad 1. Selv om det i perioden 2009–2023 er brukt over 2,5 milliarder kroner på vedlikehold av fengslene, er det fremdeles et stort vedlikeholdsetterslep. Statsbygg har tidligere beregnet vedlikeholdsetterslepet til 6–9 milliarder kroner (2022-kroner) for å nå tilstandsgrad 1.8

Statsbygg har kartlagt og vurdert om bygningsmassen har en tilfredsstillende teknisk tilstand. Statsbygg har også kartlagt vedlikeholdsetterslepet i fengslene som inngår i Statsbyggs eiendomsportefølje. Tilstandskartleggingen viser at 50 prosent av enhetene vil ha behov for større tiltak umiddelbart eller i nær framtid (innen ti år), hvorav fem enheter har en tilstand som er kritisk for straffegjennomføringen, og har behov for større tiltak på kort sikt/umiddelbart:

• Bastøy fengsel

• Bjørgvin fengsel

• Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

• Oslo fengsel

• Trondheim fengsel og forvaringsanstalt

Statsbygg viser til at porteføljen har høy risiko, og at alvorlige bygningsmessige avvik kan medføre hel eller delvis stengning av et fengsel.9

6.4.3 Fengslenes bygningsmessige egnethet

Flere av fengslene har et betydelig funksjonsetterslep med mangelfulle lokaler til blant annet aktivitet og fellesskap for de innsatte. Mange fengsler har utilstrekkelige muligheter til å sikre fellesskap, innhold og overføring til mindre restriktive gjennomføringsformer. Dette gjør også de ansattes arbeidsforhold utfordrende. Kriminalomsorgsdirektoratet har vurdert fengslenes egnethet, det vil si om de i dag er utformet på en måte som gjør det mulig å tilby en moderne, forsvarlig kriminalomsorg. I dette arbeidet er utforming og størrelse på boavdelinger, areal (utendørs og innendørs) og celler, utforming av arealer for særlig krevende innsatte (kun høyt sikkerhetsnivå) og geografisk plassering (kun lavere sikkerhetsnivå) vurdert.

Totalt er det 13 fengsler med høyt sikkerhetsnivå som er vurdert til å ha mangelfulle lokaler for en moderne og forsvarlig fengselsdrift, dersom omfattende tiltak ikke settes inn. Felles for flere av disse fengslene er at de er bygget på 1800-tallet, og plassert i bysentrum hvor det er begrenset tilgang på areal. Dette er også fengsler som har en dårlig teknisk tilstand. Fengslene med lavere sikkerhetsnivå scorer gjennomgående bedre enn fengslene med høyt sikkerhetsnivå på bygningsmassens egnethet. Det er 11 fengsler med lavere sikkerhetsnivå som er vurdert til å ha mangelfulle lokaler for en moderne og forsvarlig fengselsdrift, dersom omfattende tiltak ikke settes inn.10Syv av disse er utelukkende på grunn av dobbeltrom/ rom for fire innsatte.11

6.4.4 Virksomhetenes anbefaling om framtidig fengselskapasitet

Basert på vurderingene av fengslenes tekniske tilstand og bygningsmessige egnethet, har Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet foreslått hvordan framtidig behov for fengselskapasitet kan løses. De har vurdert i hvilken grad manglene ved fengslene kan og bør utbedres.

Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet anbefaler at 23 fengsler opprettholdes med nåværende utforming, og at vedlikeholdsetterslepet ved disse fengslene prioriteres. I tillegg anbefales det at 20 fengsler utvides eller får et endret bruksområde.12 Prognosene for framtidig fengselskapasitet viser at det er behov for å øke antall plasser på lavere sikkerhetsnivå. Flere av de foreslåtte endringene innebærer å utvide kapasiteten ved flere fengsler med slike plasser. Det foreslås også å fjerne dobbeltrom ved fengsler som i dag har dette. I tillegg er det foreslått å gjøre endringer ved flere fengsler for å sørge for egne enheter for kvinner. Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet understreker at vedlikeholdsetterslepet ved en rekke av disse fengslene må prioriteres.

Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet har identifisert totalt 14 fengsler hvor dagens bygningsmasse ikke er egnet for moderne fengselsdrift, uavhengig av mulige tilleggsbevilgninger til rehabilitering.13 Det kan også innebære at vedlikeholdsbehovet er så omfattende at rehabilitering vil være for dyrt og ikke lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Kapasiteten ved disse fengslene er delvis foreslått erstattet gjennom utvidelser av andre fengsler.

Den foreslåtte avviklingen av dobbeltrom vil føre til redusert kapasitet. Derfor er det også foreslått fire nye fengsler, på Haugalandet, Helgeland, Møre og Romsdal og Vestfold/ Buskerud. Ifølge Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet vil disse tiltakene redusere vedlikeholdsetterslepet, men det vil likevel gjenstå et betydelig etterslep.14 De viser derfor til at de anbefalte endringene kan medføre behov for å bevilge ekstra midler over statsbudsjettet til formålet i årene framover. Samtidig anbefaler de å utrede muligheter for at husleien i større grad kan finansiere det store behovet for funksjonsoppgraderinger og vedlikeholdsetterslep i fengselsporteføljen.

6.5 Behov for fengselskapasitet i hele landet

6.5.1 Behov for en langsiktig plan for framtidig fengselskapasitet

Regjeringen mener at en desentralisert fengselsstruktur som bidrar til å oppfylle nærhetsprinsippet, må bevares og videreutvikles. En sentralisering til betydelig færre og større fengsler ville gitt lengre avstander og svakere tilknytning til familie og nettverk, noe som svekker det kriminalitetsforebyggende formålet med straffegjennomføringen. Dette ville også økt reiseavstandene og ført til økt ressursbruk for politiet, advokater mv.

Utredningen fra Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet viser at fengselsporteføljen har et stort behov for vedlikehold og investeringer. Fremtidig kapasitetsbehov er også forventet å øke. Det er derfor behov for å løfte tilstanden på fengselsporteføljen. Samtidig er det tids- og ressurskrevende å gjennomføre større bygge-, vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Det er derfor viktig å planlegge langsiktig, og å prioritere ressursene riktig. Det er også begrenset hvor mange utredninger og prosjekter som kan gjennomføres samtidig. Regjeringen mener derfor at det er på tide å etablere en langsiktig plan for fengselskapasiteten i Norge. I en slik plan må framtidig utvikling av strukturen for både kvinnelige og mannlige innsatte omtales. I tillegg mener regjeringen, som beskrevet i kapittel 4, at det er viktig å vurdere om det er behov for flere sikkerhetsnivåer eller andre former for differensiering av sikkerhetstiltak i enhetene.

I Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026) vil regjeringen legge fram en langsiktig plan for framtidig fengselskapasitet. Under beskrives hva som vil være nødvendig for å sikre en forutsigbar og effektiv gjennomføring av en slik plan.

6.5.2 Grunnlag for prioritering av framtidige fengselsprosjekter

Det er mange fengsler som har behov for tiltak, på kort og lengre sikt. På grunn av den forventede økningen i etterspørsel etter fengselsplasser, må det dessuten bygges ny kapasitet. Å gjennomføre slike tiltak er både tid- og kostnadskrevende, og det er behov for å prioritere framtidige prosjekter i et langsiktig perspektiv. Bygningsmassens egnethet er ikke alene nok for en slik prioritering, da mange av fengslene har de samme utfordringene. Flere andre hensyn må derfor også vurderes.

Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at det bør være en målsetting at flere gjennomfører straff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller utenfor fengsel. Dette innebærer et behov for andre typer lavsikkerhetsfengsler enn det som eksisterer i dag. Dagens fengsler med lavere sikkerhetsnivå har tradisjonelt fungert godt for innsatte som kun skal gjennomføre en kort straff. Innsatte med lengre dommer vil derimot ha et annet behov for oppfølging. Dette tilsier at utvikling av moderne enheter med lavere sikkerhetsnivå bør prioriteres, inkludert å avvikle dobbeltrom.

I enkelte fengsler er vedlikeholdsetterslepet så stort at mangel på tiltak kan føre til pålegg om stengning. Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at fengsel med varsel om stengning må prioriteres foran fengsel som isolert sett har større utfordringer med å levere en faglig god kriminalomsorg.15 Dette vil bidra til at kostbare midlertidige tiltak kan unngås. Direktoratet viser også til at størrelsen på fengselet kan påvirke behovet for tiltak. Dersom alt annet er likt, vil det være større positive effekter ved å oppgradere et større fengsel enn et mindre fengsel. Det vil da være flere innsatte som får bedre oppfølging og innholdsmessig tilbud. Flere ansatte vil også få bedre arbeidsforhold.

Geografisk plassering er av særlig viktighet for fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at en del innsatte i denne typen fengsler har ulike typer frigang for å delta på skole eller jobb utenfor fengselet.16 Det å kunne delta i samfunnet som den innsatte skal tilbake til, er viktig. Fengsel med lavere sikkerhetsnivå bør ligge nært der folk bor og arbeider slik at de innsatte har nærhet til et variert jobb- og skoletilbud. Regjeringen legger også vekt på mulighetene for et godt helse- og velferdstilbud ved eventuelle endringer i kriminalomsorgens struktur.17

Samtidig kan det forekomme endringer og hendelser som vil kunne påvirke prioriteringen av prosjekter. Regjeringen legger derfor opp til at en langsiktig plan vil være dynamisk, og at det ved behov kan forekomme endringer.

6.5.3 Utredning av muligheter for å ta ned vedlikeholdsetterslepet

Som nevnt har Statsbygg vurdert vedlikeholdsetterslepet til å være i størrelsesorden 6–9 milliarder kroner (2022-kroner). Statens husleieordning har et prinsipp om kostnadsdekkende husleie. Det innebærer at ordningen skal reflektere hva det koster for staten å stille lokalene til disposisjon for bruker. I perioden 2009–2023 har kriminalomsorgen betalt over 10 milliarder kroner i husleie. Av disse midlene har om lag 8 prosent, 750 millioner kroner, gått til vedlikehold.18 Husleien kriminalomsorgen betaler til Statsbygg er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere vedlikeholdsbehovet for disse fengslene.

Det er derfor fortsatt et omfattende vedlikeholdsetterslep for mange fengsler, som går på bekostning av en forebyggende straffegjennomføring, og sikkerhet og arbeidsforhold for de ansatte. Fengsler risikerer å måtte stenge. Konkrete eksempler på at dette har skjedd, er stengingene av Oslo fengsel, avdeling A, Sarpsborg fengsel og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Strukturelle og bygningsmessige endringer vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet i fengselsporteføljen. Regjeringen vil derfor sette i gang et arbeid med å utrede hvordan innretning på husleien i større grad kan brukes til å finansiere det store behovet for funksjonsoppgraderinger og vedlikeholdsetterslep i fengselsporteføljen. Formålet med en slik utredning vil være å etablere en løsning som sikrer en langsiktig og bærekraftig tilstand på fengselsporteføljen.

6.5.4 Behov for forutsigbare og effektive byggeprosesser

Regelverket stiller en rekke krav ved oppføring av nye fengsler og fengselsbygg. Fengselsbygg må tilfredsstille krav i tekniske forskrifter til bygg, brannvernlovgivning og krav til universell utforming. Straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter har ingen direkte regulering av hvordan et fengsel skal se ut og hvilke funksjoner det skal inneholde for å gi tilfredsstillende rammer for straffegjennomføringen.

På bakgrunn av behovet for forutsigbare og effektive bygge- og rehabiliteringsprosesser, har Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg utarbeidet Funksjons- og arealveileder for fengselsbygg. Veilederen er utformet for fengselsbygg med høyt sikkerhetsnivå, og legges til grunn i pågående prosesser og ved planlegging av nye prosjekter ved høysikkerhetsfengsler. Hensikten med veilederen er å bidra til mer tids- og kostnadseffektive planleggingsprosesser og mer effektiv drift av fengselsbyggene, samtidig som det er mulig å drive god kriminalomsorg. Agder fengsel, Froland avdeling og Mandal avdeling, er de to første høysikkerhetsfengslene for mannlige innsatte som i sin helhet er bygget i tråd med funksjons- og arealveilederen. Etterevalueringen av prosjektet viser at et fengsel utformet i tråd med funksjons- og arealveilederen, og med en kapasitet på 200 plasser eller mer, legger til rette for effektiv drift samtidig som kvaliteten i straffegjennomføringen ivaretas.19

I mange deler av landet vil det ikke være behov for en kapasitet på 200 fengselsplasser. Samtidig anbefaler Kriminalomsorgsdirektoratet at et fengsel ikke bør ha mindre kapasitet enn 40 plasser. Dette for å sikre at innsatte finner noen de ønsker å tilbringe tid sammen med, og for å legge til rette for et variert og kvalifiserende sysselsettingstilbud.20 Kriminalomsorgsdirektoratet vil utvikle lignende konsepter som er utviklet for høysikkerhetsfengsler, for mindre enheter for både kvinner og menn og for utvidelser av kapasiteten til eksisterende fengsel med lavere sikkerhetsnivå, som vil gjøre dem om til moderne enheter. Et konsept med en egen, mindre avdeling i eget bygg er utviklet i forbindelse med den planlagte utvidelsen av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Formålet med en slik avdeling er å gi et tilrettelagt tilbud for innsatte med særlige behov.

Regjeringen legger til grunn at Kriminalomsorgsdirektoratet viderefører sitt arbeid med å utvikle nye konsepter for mindre fengsel for både kvinner og menn, og konsept for bygg som utvider kapasiteten til eksisterende fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

6.5.5 Flere byggeprosjekter er allerede satt i gang

6.5.5.1 Innledning

Siden regjeringen tiltrådte i 2021 er det startet opp og gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter, både for å redusere vedlikeholdsetterslepet og for å gi innsatte et godt og tilpasset tilbud og ansatte bedre arbeidsforhold.

6.5.5.2 Vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter

Statsbygg forvalter de fleste fengslene, og har dermed også ansvaret for vedlikeholdet. Selv om vedlikeholdsetterslepet er stort, bidrar vedlikeholdsmidler fra Statsbygg årlig til mindre vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. I tillegg finansierer og gjennomfører kriminalomsorgen investeringsprosjekter knyttet til blant annet oppgraderinger og nybygg. I tabell 6.1 omtales vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter som allerede er i gang.

Flere rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekter er gjennomført de siste årene. Rehabiliteringsprosjektet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt ble ferdigstilt i 2023. Arbeidet har gitt en oppgradering av byggene generelt, bedre felleskapsarealer og areal for helsetjenesten. I 2023 ble Telemark fengsel, Skien avdeling gjort om til et fengsel for kvinner. Formålet var å bedre forholdene for kvinnene og avvikle praksisen i enkelte fengsler med at kvinner måtte gjennomføre straff sammen med menn. I 2023 ble det bevilget midler blant annet til å utbedre bygningene ved dette fengselet. I 2024 ble det bevilget ytterligere midler til å bedre forholdene for kvinnelige innsatte, inkludert 25 millioner kroner til ombyggingstiltak for å etablere en forsterket fellesskapsavdeling ved Telemark fengsel, Skien avdeling. Avdelingen vil være ferdigstilt innen utgangen av 2025, se også kapittel 7.

6.5.5.3 Byggeprosjekter for etablering av nye fengsler

På bakgrunn av behovet for erstatningskapasitet for både Oslo fengsel og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, pågår det i dag fire større byggeprosjekter på Østlandet. Oslo fengsel har store bygningsmessige svakheter, og det foreligger et stengningsvarsel fra Statsbygg som innebærer at Statsbygg etter 2019 ikke har kunnet garantere for fortsatt drift av fengselet uten betydelige oppgraderinger. Regjeringen besluttet høsten 2022 at dagens Oslo fengsel skal erstattes gjennom en tredelt løsning: 76 nye fengselsplasser ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, 130 nye fengselsplasser ved Innlandet fengsel, Ilseng avdeling og 144 fengselsplasser på dagens tomt på Grønland i Oslo. I tillegg til å være en erstatning for dagens Oslo fengsel, skal løsningen også erstatte om lag 20 av de 50 plassene som ble lagt ned da Drammen fengsel ble stengt i 2023. I tillegg vil 31 plasser ved Innlandet fengsel, Hamar avdeling erstattes når de nye plassene på Ilseng kan tas i bruk.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslått midler for å sikre at de første nye plassene ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling vil tas i bruk allerede i løpet av 2025. I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for nytt Oslo fengsel på Grønland. Regjeringen vil prioritere byggeprosjektet ved Innlandet fengsel, Ilseng avdeling.

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ble midlertidig stengt i mars 2024. Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomførte i 2024 en utredning om etablering av et nytt kvinnefengsel på Østlandet med 50 plasser med høyt sikkerhetsnivå som erstatning for Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, inkludert etablering av en forsterket fellesskapsavdeling.21 Både rehabilitering av dagens fengsel, nybygg på eksisterende tomt og utvidelse ved allerede eksisterende fengsler på Østlandet ble vurdert. Utredningen viste at den faglige anbefalingen er å etablere nytt fengsel på dagens tomt på Bredtveit. Dette vil best ivareta en faglig forsvarlig straffegjennomføring for kvinner, både med tanke på innhold i straffegjennomføringen og tilgang på robuste kompetansemiljøer for helse- og velferdstjenestene. Et nytt fengsel på tomten vil også ivareta nærhetsprinsippet, da over halvparten av de kvinnelige innsatte som vil innsettes ved fengselet kommer fra Stor-Oslo. Innspill fra fagforeninger, kriminalomsorgens brukerråd og politiet støtter også lokalisering av nytt kvinnefengsel på Bredtveit. Regjeringen har derfor gitt Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å utrede nytt kvinnefengsel på Bredtveit. Utredningen skal gjennomføres i 2025.

I 2025 vil regjeringen også gå i gang med utredning av nye fengsel i Ålesund- og Mosjøen-området, jf. Prop. 1 S (2024–2025) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg gitt Kriminalomsorgsdirektoratet, i samarbeid med Statsbygg, et oppdrag om å utrede muligheten for å utvide Vadsø fengsel med flere plasser med lavere sikkerhetsnivå. Oppdraget hadde frist i mars 2025, og utredningen er nå til oppfølging i departementet. I tillegg har regjeringen satt i gang en utredning av behovet for etablering av nye, permanente ungdomsenheter, se kapittel 8.