5 Bemanning og kompetanse i kriminalomsorgen

5.1 Innledning

De ansatte i kriminalomsorgen er avgjørende for en trygg straffegjennomføring som forebygger kriminalitet. Det er de ansatte som skaper rom for positiv endring blant domfelte. De ansatte i kriminalomsorgen ønsker å utgjøre en forskjell for mennesker og bidra til et tryggere samfunn, både på kort sikt under straffegjennomføring og på lang sikt etter løslatelse. Regjeringen ønsker å sikre at de ansatte er i stand til å realisere dette krevende samfunnsoppdraget, samtidig som de er trygge på jobb.

For tiden er det om lag 4 300 faste årsverk i kriminalomsorgen. Av dem er nesten 80 prosent knyttet til straffegjennomføring i fengsel, og rundt 10 prosent til friomsorgen. Resten av årsverkene er knyttet til fellestjenester, administrasjon og ledelse.

Kriminalomsorgen har ansatte med ulik faglig bakgrunn. Bemanningen i fengslene består i stor grad av fengselsbetjenter. Bemanningen ved friomsorgskontorene har hovedsakelig sosialfaglig kompetanse, men det arbeider også fengselsbetjenter der, blant annet med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Med straffegjennomføringsloven av 2001 ble fengsler og friomsorg lagt inn under samme ledelse.

5.2 Yrket og utdanningen som fengselsbetjent

De fleste ansatte i fengslene er fengselsbetjenter. De jobber i direkte kontakt med de innsatte, låser dem inn og ut av cellen og ivaretar andre sikkerhetsfunksjoner. I tillegg skal fengselsbetjentene være samtalepartner, rollemodell og veileder for de innsatte. De må sette grenser, og håndtere konflikter og et bredt spekter av andre problemstillinger som kan oppstå i fengselshverdagen. Yrkesutøvelsen som fengselsbetjent krever gode relasjonelle ferdigheter og kunnskap, blant annet om rettslige krav til behandlingen av innsatte. De innsatte kan være uforutsigbare, og noen ganger voldelige. Selvskading og selvmord kan også være en del av arbeidsmiljøet.

De fleste fengselsbetjentene jobber i turnus, og er organisert i vaktlag eller team. Noen er kontaktbetjenter, og kan i den forbindelse ha et særskilt ansvar for informasjon til den innsatte om rettigheter og plikter, kartlegging, og å medvirke til å utforme en plan for den innsatte. Straffegjennomføringsloven av 2001 og et forsterket forvaltningssamarbeid medførte endringer i fengselsbetjentrollen, herunder ved etablering av rollen som kontaktbetjent med et medansvar for miljø- og tilbakeføringsarbeidet.1

For å bli fast ansatt som fengselsbetjent, må en ha gjennomført utdanningen som fengselsbetjent.2 I dag er dette et toårig høgskolekandidatstudium (120 studiepoeng), akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) i 2011. Studiet er bygd opp rundt tre tematiske hovedområder; risiko og sikkerhet, straffegjennomføringsinnhold og tilbakeføring samt profesjonsforståelse, rett og etikk. De tematiske hovedområdene inkluderer praktiske ferdigheter og kunnskap fra disipliner som kriminologi, sosiologi, jus, psykologi, etikk, pedagogikk, sosialt arbeid og sikkerhet. For å bli tatt opp på studiet, må en søke stilling som fengselsaspirant. Det kreves blant annet generell studiekompetanse eller tilsvarende, at det ikke er noe å utsette på vandel, og personlige egenskaper som gjør søkeren kvalifisert for tjeneste i kriminalomsorgen. Utdanningen består dels av teori og dels av praksis med arbeid i fengsel.

Fengselsbetjentutdanningen er lønnet. Aspirantene har en årslønn på rundt 370.000 kroner (2024-kroner) pluss tillegg for ubekvem arbeidstid i praksisdelen av utdanningen. Etter å ha fullført den toårige utdanningen, følger ett års plikttjeneste.

Siden 2018 har utdanningstilbudet også bestått av en bachelor i straffegjennomføring (180 studiepoeng).3 Bachelorstudiet består av den toårige grunnutdanningen til fengselsbetjent, og et påbyggingsstudium (60 studiepoeng) som tas på deltid over to år. Det første bachelorkullet ble uteksaminert i 2020.

5.3 Utfordringsbildet

5.3.1 Generelt

I dag er det betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde personell i kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig for arbeid i fengslene. Kapittelet her er derfor innrettet mot fengselsdriften i kriminalomsorgen.

Helsepersonellkommisjonens rapport4 og Perspektivmeldingen 20245 peker på hvordan vi i årene framover får et økende underskudd på kvalifisert personell i velferdstjenestene. Dette vil også gjelde kriminalomsorgen, som har hatt en vesentlig reduksjon i bemanningen de siste årene. Det er behov for flere tiltak for å oppnå en bedre bemanningssituasjon, på både kort og lang sikt. For det første er det viktig å styrke bemanningen ved å rekruttere nye medarbeidere og beholde de som allerede arbeider i kriminalomsorgen. Det krever økt opptak til utdanningen som fengselsbetjent. I tillegg er det behov for å styrke kompetansen til de ansatte i kriminalomsorgen. Bedre opplæring og flere utviklingsmuligheter gir økt trygghet og mestring i arbeidshverdagen. I tillegg til å ivareta sikkerheten, skal de ansatte bidra til kriminalitetsforebygging for en krevende gruppe innsatte. Det forutsetter tilstrekkelig og relevant kapasitet innenfor en rekke områder.

5.3.2 Bemanningsutfordringer i kriminalomsorgen

Ifølge tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet har antall faste årsverk i fengslene gått ned med rundt 300 i løpet av de siste fire årene. Figur 5.1 viser at gjennomsnittlig antall innsatte samtidig har vært noenlunde stabilt.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Mange nyutdannede slutter i kriminalomsorgen, og mange av de ansatte nærmer seg pensjonsalder. Dette gjør det vanskelig å erstatte de som slutter. Reduksjonen i antall fast ansatte er i hovedsak kompensert med økt bruk av overtid og ufaglært arbeidskraft (timelønnede årsverk). Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet var sykefraværet i fengslene på 9,3 prosent i 2024. Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for arbeidstakere generelt i Norge. Også sykefraværet har medført økt bruk av overtid og timelønnet ufaglært arbeidskraft. Samtidig har flere fengsler utfordringer med å skaffe vikarer ved sykefravær og bemanne ledige stillinger med kvalifisert arbeidskraft.

Figur 5.2 viser at bruken av timelønnede og overtid har økt vesentlig fra 2020. Utviklingen har til dels sammenheng med pandemien, men det har vært en klar økning også etter pandemien. I 2024 var det rundt 500 årsverk som ble utført av timelønnede eller ved bruk av overtid. Dette er høyere enn i de foregående årene.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Denne utviklingen kommer i tillegg til at de innsatte som gruppe har blitt mer krevende, og behovet for tilrettelegging, aktivisering og oppfølging derfor er større. En mer omfattende bruk av ufaglærte vikarer medfører også større behov for veiledning. Resultatet er at de fast ansatte har fått mer å gjøre.

Endringer i antall hendelser og journalførte gjøremål per innsatt er en måte å måle den økte arbeidsbelastningen på. Som det framgår av figur 5.3, har gjennomsnittlig antall journalførte gjøremål per innsatt mer enn doblet seg de siste ti årene. Når gjennomsnittlig antall innsatte har holdt seg forholdsvis stabilt, innebærer dette at arbeidsbelastningen for de ansatte har økt. Bruk av sikkerhetscelle er eksempel på journalførte gjøremål. Økningen i arbeidsbelastning skyldes også at det nå stilles større krav til individuelle vurderinger og formalisering av vedtak, og en forsterket innsats mot isolasjon.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer om en framtidig underdekning på fengselsbetjenter, som i hovedsak skyldes en stadig større andel som nærmer seg pensjonsalder. Figur 5.4 viser at det er langt flere av de ansatte som er rundt pensjonsalder nå enn det var for ti år siden.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Utviklingen med redusert bemanning, høyt sykefravær, mange ufaglærte vikarer og økt arbeidsbelastning påvirker arbeidsmiljøet negativt, og kan gjøre det vanskeligere for den enkelte å mestre arbeidet og beholde motivasjonen. Undersøkelsen Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen dokumenterer blant annet utbredelsen av psykiske belastningsskader blant ansatte som jobber direkte med innsatte og domfelte.6 Den viser at ansatte i kriminalomsorgen utsettes for mange alvorlige og ubehagelige hendelser, trusler og hets. I tillegg viser tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet at det har vært en økning de siste årene i omfang av vold og trusler mot ansatte. Utviklingen kan gå ut over arbeidet med innholdet i fengselsoppholdet og medføre mindre aktivitet og felleskap for innsatte.

5.3.3 Behov for økt kompetanse

Dagens grunnutdanning for fengselsbetjenter sikrer ikke tilstrekkelig kompetanse. I en nylig utredning er det konstatert at kompetansen om psykisk helse ikke er god nok, samtidig som andelen innsatte med psykiske lidelser øker.7 I NOU 2025: 2 er det gitt uttrykk for tvil om grunnutdanningen på to år er tilstrekkelig og godt nok tilpasset den arbeidssituasjonen som fengselsbetjentene har, gitt de utfordringene med vold og psykiske lidelser de innsatte i dag representerer. I andre sammenhenger er det påpekt mangler ved dokumentasjonen av vedtak i fengslene.8 Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS rapporterer at ansatte selv peker på behov for økt kompetanse, og at de blir satt til å ivareta innsatte med psykiske utfordringer uten å ha den nødvendige kompetansen. Også fra FNs torturkomité og Sivilombudet er det beskrevet behov for kompetanse hos kriminalomsorgens ansatte om psykiske lidelser, psykisk helse, isolasjonsproblematikk og traumeforståelse.9

Videre har Riksrevisjonen påpekt at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene i fengslene må forbedres.10 Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte kan få tjenester som de har krav på. Det tverretatlig samarbeidet forutsetter at de ansatte i førstelinjen har innsikt i de ulike etatenes oppgaver, roller og begrepsapparat, og dessuten har god relasjons- og samarbeidskompetanse.

Med svingninger i antall domfelte, endringer i domfeltpopulasjonen og mer straffegjennomføring utenfor fengsel, vil det kunne være hensiktsmessig at mange i kriminalomsorgen har den kompetansen som skal til for å kunne arbeide med straffegjennomføring både i og utenfor fengsel. Blant annet hensynet til en god utnyttelse av ressursene kan tilsi at de ansatte bør kunne jobbe med alle former for straffegjennomføring.

Fengselsbetjenter skal både ivareta sikkerhet og utøve omsorg. Med endringer i gruppen innsatte, har begge disse sidene ved yrket blitt mer komplekse. Omfanget av vold mellom innsatte og mot ansatte har økt, og forekomsten av isolasjon, utagering, selvskading og selvmordsforsøk er betydelig. Videre har det skjedd endringer i andre sektorer med konsekvenser for kriminalomsorgen. Over tid er for eksempel døgnkapasiteten i psykisk helsevern gradvis bygget ned, til fordel for en styrking av det polikliniske og hjemmebaserte behandlingstilbudet. Disse helsetilbudene er ikke nødvendigvis godt nok tilrettelagt for innsatte.

Helsetjenestene skal gi helsehjelp, men også fengslene må kunne ivareta innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Riksrevisjonen har påpekt at noen innsatte vurderes å ha for store psykiske lidelser til å gjennomføre straff i fengsel, men samtidig heller ikke vurderes å oppfylle vilkårene for innleggelse i døgninstitusjon i psykisk helsevern.11 Enkelte innsatte skrives ut fra døgnbehandling og gjeninnsettes i fengsel etter kort tid ut fra en helsefaglig vurdering.

Utviklingen med at en større andel av de innsatte i fengsel har psykiske helseutfordringer enn tidligere, krever økt kompetanse hos de ansatte i fengslene. Dette gjelder både kompetanse til å jobbe med uhelse, utagering og selvskading, og kompetanse innen forebyggende arbeid, helsefremmende felleskap og kartlegging.

Dagens grunnutdanning for fengselsbetjenter er utviklet gjennom flere år, og den har mange bevaringspunkter. Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS mener imidlertid at det foreligger et udekket kompetansebehov, slik det er påpekt også i studier og utredninger.12 Dette gjelder særlig:

• Juridisk kompetanse, herunder grunnleggende forvaltningsrettslig kompetanse og menneskerettigheter.

• Større innsikt i de ulike straffegjennomføringsformene, herunder i samarbeid mellom fengsel og friomsorg og tverretatlig samarbeid.

• Mer kunnskap om utfordringene knyttet til psykiske lidelser blant innsatte, kvinners særskilte utfordringer og kvinnehelse, og særlige forhold knyttet til eldre innsatte, seksuallovbrytere, utenlandske innsatte og barn og unge.

5.4 Tiltak for å styrke bemanningen og kompetansen i kriminalomsorgen

5.4.1 Fortsatt behov for å styrke bemanningen

En tilstrekkelig og kompetent bemanning er avgjørende for en forsvarlig drift av fengslene, og for en god straffegjennomføring som forebygger kriminalitet. Regjeringen har prioritert bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen gjennom varig budsjettstyrking på 145 millioner kroner i 2022 og 2023. I 2024 ble det bevilget 40 millioner kroner til økt bemanning, samt en varig budsjettstyrking på 85 millioner kroner. I tillegg ble 55 millioner kroner bevilget for å bedre kvinners straffegjennomføring. I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget ytterligere 150 millioner kroner for å opprettholde aktivitet, styrke bemanningen og forbedre forholdene under straffegjennomføring. Disse budsjettøkningene har vært nødvendige for å beholde ansatte og utvikle innholdet i straffegjennomføringen. Men det er fortsatt bemanningsutfordringer i kriminalomsorgen og regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke bemanningen.

5.4.2 Økt opptak til fengselsbetjentutdanningen

For å løse de grunnleggende utfordringene i kriminalomsorgen, det nødvendig å øke opptaket til fengselsbetjentutdanningen. Dagens bemanningssituasjon og utsikten til underdekning av fengselsbetjenter framover tilsier at det bør utdannes flere. Med flere utdannede fengselsbetjenter vil det bli mulig å styrke bemanningen i kriminalomsorgen.

For fast ansettelse som fengselsbetjent, må en i dag ha fullført det toårige høgskolekandidatstudiet i straffegjennomføring ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Hvert år blir det tatt opp 175 aspiranter ved dette studiet. Kriminalomsorgsdirektoratet har utredet at det i første omgang vil være behov for å øke opptaket med 75 plasser årlig (fra dagens 175 til et opptak på 250). Studiet er populært, og det har over tid vært god tilgang på kvalifiserte søkere, se figur 5.5. Dette tilsier at det er gjennomførbart å øke opptaket til fengselsbetjentutdanningen. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 har regjeringen foreslått midler til å øke opptaket ved KRUS med 75 plasser.13

Kilde: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.

5.4.3 Etablere en desentralisert deltidsutdanning

Rekrutteringsutfordringene i kriminalomsorgen gjør seg gjeldende i fengsler over hele landet. Dette understreker behovet for å tiltrekke seg, og beholde, arbeidskraft på mange steder. En desentralisering av utdanningen bidrar til at flere kan ta høyere utdanning nær hjemstedet. For å øke rekrutteringen er det også ønskelig å gjøre studietilbudet mer fleksibelt, slik at det er mulig å bo nær arbeidsstedet og gjennomføre utdanningen i kombinasjon med jobb.

Kriminalomsorgsdirektoratet har kommet til at det er både potensiale og behov for et mer desentralisert og fleksibelt studieopplegg. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS er lokalisert på Lillestrøm, og dagens studieopplegg krever tilstedeværelse på campus. Et desentralisert deltidsstudium vil kunne bidra til økt rekruttering og bemanning til fengsler i distriktene som i dag har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert personell. Tiltaket vil også avhjelpe noe av rekrutteringsutfordringene på kort sikt, siden deltidsstudentene kan kombinere studiene med ordinært arbeid i et fengsel.

Regjeringen vil etablere et desentralisert nett- og samlingsbasert studietilbud for utdanningen som fengselsbetjent fra 2025. Dette vil dekkes av midler som regjeringen har foreslått til økt opptak i revidert nasjonalbudsjett fra 2025.14 Som nevnt i punkt. 5.4.2 er det behov for å øke opptaket med 75 plasser årlig. Regjeringen ønsker at 50 av disse plassene skal inngå i en etablert desentralisert, nett- og samlingsbasert deltidsutdanning. Studiet fordeler seg på 60 prosent studier og 40 prosent arbeid. Det meste av undervisningen vil foregå digitalt, slik at aspirantene kan studere hjemmefra. I tillegg til undervisning og innleveringer digitalt, skal det være fysiske samlinger, enten på campus ved Lillestrøm eller andre steder.

Det er ønskelig med et godt søkergrunnlag til den desentraliserte deltidsutdanningen. Det er grunn til å anta at det vil være dedikerte søkere, blant annet ut fra lokal tilknytning til steder med fengsel. God tilgjengelighet og lite reisebehov vil bidra til å gjøre utdanningen attraktiv for enda flere enn de som søker dagens fengselsbetjentutdanning.

5.4.4 Omgjøre fengselsbetjentutdanningen til treårig bachelorgrad i straffegjennomføring

Kriminalomsorgen forvalter et av statens sterkeste maktmidler, og fengselsbetjentene er nøkkelpersonell i straffegjennomføringen i fengsel. Yrkesgruppen må håndtere et bredt spekter av problemstillinger, og ha kjennskap blant annet til sentralt regelverk. Ved å gjennomføre inngripende tiltak av stor betydning for enkeltmennesker, har kriminalomsorgens oppdrag mye til felles med for eksempel politiarbeid, hvor behovet for kompetanse gjenspeiles i en treårig bachelorutdanning.

Den formelle fengselsbetjentutdanningen startet i 1937, med korte «utdannelseskurs for fengselstjenestemenn». I 1976 ble utdanningen toårig, med en teoretisk og en praktisk del. I en offentlig utredning fra 1984 om utdanning for ansatte i kriminalomsorgen, ble en treårig høgskoleutdanning for fengselsbetjenter anbefalt, og framhevet som både ønskelig og nødvendig.15 Utdanningen for politiet ble utredet parallelt, og for politiyrket ble utdanningen omgjort fra en toårig til en treårig, ulønnet høgskoleutdanning. I en innstilling om utdanningen for fengselsbetjenter fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet i 2003, ble treårig høgskoleutdanning for fengselsbetjentene anbefalt på nytt.16

For å oppnå den kompetanseøkningen i kriminalomsorgen som beskrives i meldingen her, er det vesentlig at grunnutdanningen for fengselsbetjenter gir tilstrekkelig faglig kompetanse til å kunne fungere godt i jobben. I lys av utviklingen med mer krevende innsatte, og de krav som regelverk og tilsynsorganer stiller til dagens kriminalomsorg, mener regjeringen at grunnutdanningen for fengselsbetjenter bør styrkes, slik at studentene blir bedre rustet til den viktige og krevende jobben de går til i kriminalomsorgen.

En styrking av utdanningen for fengselsbetjenter kan i utgangspunktet tenkes oppnådd på forskjellige måter. Ett alternativ kunne være å legge større vekt på noen av temaene innenfor dagens fengselsbetjentutdanning, slik som for eksempel kunnskap om psykisk uhelse og juridisk grunnkunnskap. Grunnutdanningen forutsetter imidlertid en betydelig mengde praksis gjennom utdanningsløpet. Dette begrenser sterkt muligheten til å gå dypere inn på enkelttemaer. Det er heller ikke aktuelt å gjøre endringer som går utover opplæringen i sikkerhet. En nylig utredning fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at dagens toårige utdanningsløp ikke gir tilstrekkelig rom til å utvikle grunnutdanningen nok til å dekke behovet for økt kompetanse. Etter dette synes det klart at rammene for dagens utdanning ikke gir rom for det kompetansemessige løftet som trengs.

Et annet alternativ for å styrke etatens kompetanse, er å øke antallet studieplasser på det frivillige bachelorpåbygget. Det har siden 2018 vært mulig å opparbeide seg mer relevant og oppdatert kunnskap gjennom det dette bachelorpåbygget, som har vært populært med stor søkning hvert år. Å øke antallet studieplasser her vil være et godt tiltak, men er ikke i seg selv tilstrekkelig til å svare på utfordringene. Behovet for økt kompetanse er ikke begrenset til å gjelde bare enkelte funksjoner eller enheter, men gjelder generelt for hele etaten. Som illustrasjon nevnes at det kan være like krevende å drive endringsarbeid blant innsatte i fengsler med lavere sikkerhetsnivå som ved høyt sikkerhetsnivå. Det må dessuten legges til grunn at forekomsten av psykiske lidelser vil holde seg på et høyt nivå også i framtiden. Dette trekker tydelig i retning av å styrke den generelle grunnkompetansen i kriminalomsorgen heller enn innenfor spesialiserte funksjoner. Ansatte har gitt tydelige signaler om at det er et gap mellom den kompetansen som de reelt sett trenger, og det som dagens utdanning gir. Regjeringen tar dette på alvor, og mener at det ikke vil være tilstrekkelig bare å bare øke antallet plasser på det frivillige bachelorpåbygget.

Kilde: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.

Opphold i fengsel innebærer et sterkt inngrep overfor den enkelte. Regjeringen vurderer alternativet å omgjøre dagens toårige fengselsbetjentutdanning til en treårig bachelorutdanning i straffegjennomføring som det beste. Begrunnelsen for omgjøringen er særlig det alvoret og den kompleksiteten som ligger i kriminalomsorgens oppgaver med å gjennomføre varetekt og straff i fengsel. Det må legges til grunn at omfanget av psykiske lidelser blant innsatte vil holde seg på et høyt nivå også i framtiden. Utvidelsen av utdanningen vil i større grad dekke kompetansebehovet innenfor sentrale fagområder som psykiske lidelser, konflikthåndtering og juridisk grunnkompetanse, og dermed styrke forutsetningene blant annet for å håndtere psykiske lidelser og rusutfordringer. Med økt formell og reell kompetanse styrkes også forutsetningene for et godt samarbeid med helsetjenestene og de øvrige partene i forvaltningssamarbeidet om kriminalomsorgen. Blant annet Riksrevisjonen har pekt på behov for å styrke dette samarbeidet. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), som er den største tjenestemannsorganisasjonen i kriminalomsorgen, har også pekt på behovet for å styrke kompetansen og videreutvikle utdanningen. Det er allerede stor interesse i kriminalomsorgen for det frivillige bachelorpåbygget til fengselsbetjentutdanningen, og det er grunn til å forvente at en bachelorgrad som grunnutdanning vil gjøre yrket mer attraktivt.

Ved å gjøre fengselsbetjentutdanningen til en ordinær utdanning på lik linje med andre utdanninger, vil den også inngå i Samordna opptak. Det kan gjøre utdanningen bedre kjent, og bidra til å opprettholde et høyt søkertall til utdanningen.

Som nevnt mottar aspirantene i dag lønn under utdanningen. I tillegg til at lønnen utgjør en kostnad, er ordningen også lite ressurseffektiv for kriminalomsorgen. I dag slutter om lag hver fjerde nyutdannede fengselsbetjent kort tid etter endt utdannelse. De nyutdannede kan ta med seg 120 betalte studiepoeng og bygge på for å oppnå en bachelorgrad i en annen sektor. I følge Kriminalomsorgsdirektoratet medførte dette en tapt investering for etaten på rundt 400 millioner kroner for perioden 2014–2019. En annen side ved ordningen med en lønnet utdanning er at den begrenser mulighetene for å endre utdanningskapasiteten i tråd med behovet, siden økt opptak krever vesentlige tilleggsbevilgninger.

Det å omgjøre en lønnet toårig utdanning til en ulønnet bachelorutdanning, innebærer i prinsippet en risiko for at søkningen til utdanningen reduseres. Det er imidlertid enkelte faktorer som reduserer denne risikoen. Det er svært god søkning til fengselsbetjentutdanningen i dag.17 Studentene som starter på denne utdanningen oppgir i hovedsak at lønn under utdanning ikke er avgjørende.18 Kriminalomsorgsdirektoratet oppgir at frafallet underveis i grunnutdanningen som fengselsbetjent generelt har vært lavt – mellom 3 og 11 prosent siden 2018. For høyere utdanning generelt er det omtrent én av fire som faller fra eller bytter utdanning i løpet av det første studieåret.19 Det kan tenkes at frafallet øker når det ikke lenger er lønn under utdanningen. På den annen side er det krav om egnethet og opptaksprøver for å studere ved KRUS. Dette kan tilsi at frafallet underveis i studiet uansett vil være lavere enn det som er tilfellet for høyere utdanning generelt. I praksis trenger et mulig høyere frafall heller ikke å bli et så stort problem, ettersom opptaket lettere vil kunne ta høyde for et antatt frafall når utdanningen ikke lenger er lønnet.

Ulønnet utdanning kan medføre at mange av de eldre søkerne med økonomiske forpliktelser ikke lenger vil anse studiet som aktuelt. Med et desentralisert nett- og samlingsbasert studietilbud vil det imidlertid bli mulig å kombinere utdannelsen med å ha en arbeidsinntekt. Dette tilbudet vil således kunne motvirke den negative effekten av endringen for personer som er avhengige av å ha en viss lønn.

Politiutdanningen, tollutdanningen og krigsskoleutdanningene er noenlunde sammenlignbare utdanninger som har blitt endret fra lønnede etatsutdanninger til ordinære, ulønnede høyskoleutdanninger. For krigsskoleutdanningene ble det en kortvarig nedgang i søkertallet. Politiutdanningen har vært svært attraktiv i tiden etter det ble en treårig høyskoleutdanning i 1992. Frafallet fra politiutdanningen har også vært lavt over lang tid.20 Også for tollutdanningen var endringen positiv, og utdanningen har ligget på topplisten over mest populære studier siden endringen i 2021.21

I sum mener regjeringen at en treårig bachelorutdanning i straffegjennomføring er nødvendig for å bedre kvaliteten i kriminalomsorgen og for å styrke rekrutteringen til yrket.

Ved å endre utdanningsopplegg fra en lønnet utdanning til en ordinær lånekassefinansiert utdanning, vil lønnsmidlene omdisponeres blant annet til å finansiere endringen av utdanningen og til å styrke kriminalomsorgen, herunder økt lønn for ansatte. Studentene vil kunne søke om ordinært lån og stipend hos Lånekassen.

Regjeringen vil også styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i kriminalomsorgen, for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Dette skal gjøre det lettere å beholde dyktige medarbeidere, blant annet fordi det gir utviklingsmuligheter, særlig innad i etaten. Det bør være mulig for alle ansatte i kriminalomsorgen å opparbeide seg relevant og oppdatert kunnskap, uavhengig av hvilken grunnutdanning de har. Også for ledere er det viktig med tilgang til kompetansehevende tiltak, ikke minst fordi dette kan gi positive ringvirkninger utover den enkelte leder selv.

5.4.5 Flere veier inn i utdanningen og yrket

En ny treårig bachelorutdanning vil bidra til å sikre at fengselsbetjentene er rustet for det krevende og viktige yrket de går til. For å sikre tilstrekkelig bemanning i en framtid hvor det kan bli knapphet på noen profesjoner, ser regjeringen at det også kan bli behov for ytterligere tiltak.

Det bør ikke være flere barrierer enn nødvendig for å kunne utdanne seg som fengselsbetjent. Den nye desentraliserte fengselsbetjentutdanningen er i så måte et viktig tiltak, fordi den reduserer den barrieren som stor geografisk avstand til Lillestrøm kan være. Selv om søkningen til dagens grunnutdanning er god, bør det også vurderes om det er andre tiltak som kan stimulere søkningen til utdanningen.

For å sikre et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag til kriminalomsorgen og arbeidet med innsatte, vil regjeringen videre vurdere om det bør åpnes for at også andre enn de som har gjennomført grunnutdanningen ved KRUS, i større grad skal kunne gå inn i yrket. En økt grad av tverrfaglig bemanning i kriminalomsorgen vil kunne bidra positivt til å styrke både kompetansen og bemanningen. Noe av det som kan vurderes, er å utvikle en videreutdanning for ulike profesjonsgrupper som kan kvalifisere til arbeid i kriminalomsorgen.

5.4.6 Videreutvikle Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

For å styrke kompetansen i kriminalomsorgen og legge til rette for omgjøring av fengselsbetjentutdanningen til en bachelorutdanning, er det også nødvendig å vurdere organiseringen av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Institusjoner som tilbyr høyere utdanning har ulike fullmakter til å opprette nye studier. KRUS er den eneste statlige høyskolen uten institusjonsakkreditering, og det legger klare begrensninger på mulighetene for å videreutvikle institusjonen uten å søke NOKUT om akkreditering for alle nye studietilbud.

Kriminalomsorgsdirektoratet har utredet alternative tiltak for å videreutvikle og styrke fengselsbetjentutdanningen ved KRUS. I den anledning er det sett på alternativer som å fusjonere KRUS med Politihøgskolen (PHS) og innlemme KRUS i et eksisterende universitet under Kunnskapsdepartementet. Kriminalomsorgsdirektoratet har imidlertid konkludert med at institusjonsakkreditering av KRUS er det beste tiltaket gitt dagens situasjon. Etter regjeringens vurdering er det behov for at KRUS videreutvikles som institusjon, slik at den kan gis utvidede faglige fullmakter. Med institusjonsakkreditering vil KRUS ha mulighet til å styre og etablere poenggivende studier på bachelornivå uten å måtte gå gjennom tids- og ressurskrevende akkrediteringsprosesser med NOKUT hver gang det er behov for å endre utdanningstilbudet. En akkreditering vil også gi større muligheter for å videreutvikle relevante videreutdanningstilbud. Samtidig vil en slik løsning beholde institusjonens identitet, gi kontinuitet i fagutviklingen og beholde nærhet mellom utdanningen og praksisfeltet. Etter regjeringens vurdering er det viktig å beholde institusjonens forankring i kriminalomsorgen, samtidig som den faglige kvaliteten heves.

Som et tiltak for å styrke utdanningstilbudet og det faglige grunnlaget for kriminalomsorgen som helhet, tas det derfor initiativ til en prosess for å oppnå institusjonsakkreditering for KRUS. Dette vil innebære at KRUS søker NOKUT om å bli institusjonsakkreditert som egen høyskole. En sakkyndig komité vurderer om kravene i Universitets- og høyskoleloven og forskriftene fra Kunnskapsdepartementet oppfylles på en tilfredsstillende måte før institusjonen kan akkrediteres.

5.4.7 Andre tiltak for å bedre arbeidsforholdene

Regjeringen mener at det også er behov for ytterligere tiltak for å bedre arbeidsforholdene i kriminalomsorgen. For å sikre en mer enhetlig praksis og høy faglig kvalitet i etaten, er det nødvendig med tydeligere faglige retningslinjer som gir ansatte mer veiledning i arbeidet. Straffegjennomføringsloven og andre rettslige føringer krever til dels individuelle tilpasninger i straffegjennomføringen. Samtidig kan individuell tilpasning medføre en risiko for uønsket variasjon i kvaliteten i arbeidet. Gode faglige retningslinjer og rutiner for straffegjennomføringen kan bidra til et kvalitativt likere innhold og tilbud til de innsatte, og gjøre ansatte tryggere på at individuelle vurderinger er innenfor gjeldende rammer. Kartlegging av domfeltes ressurser, risiko og behov, og utvikling av en plan for straffegjennomføringen, er blant de områder som bør være underlagt slike retningslinjer og rutiner. Slike verktøy kan gjøre dagens straffegjennomføring mer helhetlig og kunnskapsbasert, samtidig som nødvendig fleksibilitet og tilpasning bevares. De skal bidra til likeverdig behandling av de som gjennomfører straff, og bidra til forutsigbarhet for både ansatte og innsatte.

For å sikre tilstrekkelig bemanning, bør ansatte gis bedre forutsetninger for å stå lenger i jobb. Det er oppnådd enighet med partene i offentlig sektor om nye regler for tidligpensjon. Avtalen gir de med særaldersgrense fra 60 år og 63 år større fleksibilitet og mulighet til å jobbe lenger, uten at pensjonen og inntekten svekkes. Dette vil også omfatte ansatte i kriminalomsorgen, og forventes å ha en god effekt over tid.22

I tillegg til økonomiske satsinger for å bedre arbeidsforholdene i kriminalomsorgen, er det inntatt en ny bestemmelse i straffegjennomføringsloven som gir ansatte i kriminalomsorgen rett til full erstatning for skader som skyldes pålagt organisert trening i fysisk maktanvendelse.23 Det har tidligere vist seg å være vanskelig for de ansatte å få erstatning for skader påført under slik trening. Med den nye lovbestemmelsen skal de ansatte trygges til å bruke tvangsmakt, både i sitt arbeid og i øvelser hvor det er risiko for å få påført skader.