7 Forebygging av isolasjon og bedre ivaretakelse av innsatte med psykiske lidelser

7.1 Innledning

Regjeringen ønsker å redusere omfanget av isolasjon i norske fengsler, og bedre ivaretakelsen av innsatte med psykiske lidelser. Som del av arbeidet med dette, hadde regjeringen i 2023 på høring forslag til endringer i straffegjennomføringslovens bestemmelser om utelukkelse fra fellesskap mv. Regjeringen arbeider videre med et lovforslag om tiltak for å redusere omfanget av isolasjon i norske fengsel. Videre nedsatte regjeringen i juni 2023 et utvalg som fikk i oppdrag blant annet å utrede hvordan innsattes helse best kan ivaretas, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget avga sin utredning NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg i mars 2025. Utredningen er nå på alminnelig høring. Regjeringen vil følge opp utredningen og høringen av den.

Andelen innsatte i fengsel med psykiske lidelser har økt. Av hensyn både til innsatte og til ansatte er det behov for tiltak for å sikre en god ivaretakelse av innsatte med psykiske lidelser. En god ivaretakelse krever godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene, og mellom justissektoren og helsesektoren mer generelt. Kvinner er kraftig overrepresentert blant innsatte med psykiske lidelser. Regjeringens innsats for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinner beskrives særskilt i dette kapittelet.

Som et tiltak for bedre ivaretakelse av innsatte med psykiske lidelser, vil regjeringen etablere en forsterket fellesskapsavdeling ved et nytt kvinnefengsel på Bredtveit i Oslo, og utrede behovet for å etablere ytterligere forsterkede fellesskapsavdelinger andre steder i landet.

I punkt 7.2.4 omtales Sivilombudets særskilte melding til Stortinget i mars 2025 om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene.1 Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling i saken 20. mai 2025, jf. Innst. 369 S (2024–2025). Forut for innstillingen, leverte justis- og beredskapsministeren sine kommentarer til meldingen i brev 14. april 2025. I brevet redegjøres det for ulike tiltak for å redusere omfanget av isolasjon. Brevet fra justis- og beredskapsministeren ble forelagt for Sivilombudet, som ga sine merknader i brev 9. mai 2025. I brevet uttaler Sivilombudet blant annet:

Uten tydeligere endringer i rammevilkårene til kriminalomsorgen, vil tiltakene ministeren peker på ikke være tilstrekkelige til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i fengslene.

I innstillingen viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til de nevnte brevene, og uttaler blant annet:

Når Sivilombudet mener at de tiltak som statsråden varsler ikke vil være tilstrekkelige for å redusere faren for menneskerettighetsbrudd, mener komiteen at statsråden bør gjennomgå både de varslede tiltak og finne nye. I dette arbeidet bør statsråden også vurdere om det kan være fornuftig å rådføre seg med Sivilombudet.

Regjeringen merker seg med alvor innholdet i den særskilte meldingen, Sivilombudets brev 9. mai 2025 og innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Rammevilkårene for kriminalomsorgen defineres gjennom blant annet regelverk og økonomi. Både regelverk, bygningsmessige forhold, bemanning og kompetanse står sentralt i regjeringens arbeid for å redusere forekomsten av isolasjon i fengsel. Regjeringens innsats for økt bemanning og kompetanse er tema for kapittel 5, mens utvikling av straffegjennomføringskapasiteten er tema for kapittel 6.

7.2 Utfordringsbildet – utvikling, omfang og kritikk

Jeg er selv innsatt i kriminalomsorgen. Hver dag opplever jeg at majoriteten av innsatte og deres psykiske helse utvikler seg i en retning som vil gjøre tilbakeføring og integrering i et A4 liv vanskelig.

Innspill til stortingsmeldingen fra innsatt

7.2.1 Høy andel innsatte med rusmiddellidelproblematikk og psykiske lidelser

Innsatte i fengsel har samme rett til offentlige helse- og velferdstjenester som andre innbyggere. Det samme gjelder domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel. Importmodellen for kriminalomsorgen innebærer at instanser som skal yte tjenester til befolkningen, skal tilby sine tjenester også til domfelte og innsatte. Modellen skal sikre at tjenestene ytes med samme kvalitet for disse gruppene som for andre. Gjennom samarbeid med de øvrige etatene skal kriminalomsorgen legge til rette for at innsatte får de tjenestene som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet, jf. straffegjennomføringsloven § 4. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ansvaret for å tilby kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i hovedsak finansiert over såkalte frie inntekter (rammetilskudd fra staten og skatteinntekter), som kan brukes fritt innenfor gjeldende lover og regelverk, og i dette tilfellet også et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. samme lov § 11-5. De regionale helseforetakene skal sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 første ledd.

Mange innsatte og domfelte har behov for helse- og omsorgstjenester. Behovet kan gjelde helseutfordringer som oppsto før domfellelse eller innsettelse, eller som oppstår eller forverres under straffegjennomføringen (eller begge deler). Riksrevisjonen beskriver i sin undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel at innsattes behov for tjenester har endret seg, ettersom gruppen med innsatte har blitt eldre og flere enn tidligere har sammensatte helseutfordringer.2

I en undersøkelse fra 2024 hvor tidligere straffedømte ble spurt om opplevde behov for, og mottak av, behandling og oppfølging under og etter straffegjennomføring, framkom det at mange oppga å ha et udekket behov for helse- og omsorgstjenester.3 Blant kvinner som opplyste at de hadde et behov for behandling for sine psykiske helseplager, oppga 58 prosent at de ikke fikk, eller fikk for lite, behandling. For mennene svarte 48 prosent det samme. På spørsmål om graden av behandling mottatt under straffegjennomføringen, svarte om lag 50 prosent at de ikke fikk, eller fikk for lite, behandling knyttet til fysiske plager og tannhelse. For behandling knyttet til rusmiddelbruk, svarte rundt 30 prosent at behandlingen de mottok ikke var tilstrekkelig. Dette samsvarer med en undersøkelse fra Senter for omsorgsforskning om innsattes helse- og omsorgsbehov i fengsel.4 Ifølge denne undersøkelsen etterlyste innsatte flere og andre typer helsetilbud. Nesten alle de innsatte som svarte, kunne vise til en situasjon der de ikke hadde fått den helsehjelpen de trengte.

Det er høy forekomst av rusmiddelproblematikk og en betydelig overvekt av psykiske lidelser blant domfelte og innsatte, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Innsatte i fengsel er særlig utsatt. Selv om antallet fengselsinnsettelser er redusert over tid, sitter det om lag like mange i fengsel som tidligere. Som figur 7.1 viser, har forekomsten av psykiske lidelser og rusmiddellidelser blant de som har gjennomført straff i fengsel økt i perioden fra 2010 til 2022. Samtidig er antallet døgnplasser i psykisk helsevern redusert.

Kilde: Tverborgvik, Torill m.fl. (2024).

Forekomsten av psykiske lidelser er langt høyere blant kvinner enn menn. 78 prosent av kvinnene som hadde gjennomført straff i fengsel hadde minst én psykisk lidelse. Til sammenligning hadde 62 prosent av de mannlige innsatte minst én psykisk lidelse. Personer med psykiske lidelser kan ha særskilte behov som må oppfylles for at de skal ha en god fungering. Det samme gjelder personer med en psykisk utviklingshemming. I perioden fra 2010 til 2022 hadde i overkant av 500 personer med en slik diagnose vært fengslet. Nesten alle (94 prosent) hadde i tillegg en annen psykisk lidelse.5 Innsatte med rusmiddelproblematikk eller psykiske lidelser kan ha behov for ekstra oppfølgning fra ansatte i fengslene. Dette kan igjen gå utover tidsbruken på, og innholdet for, andre innsatte.

7.2.2 Utviklingen i bruk av særlig inngripende tvangsmidler

Bedre ivaretakelse av innsatte med psykiske lidelser har også sammenheng med kriminalomsorgens mål om å redusere bruk av tvangsmidlene sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Et økende omfang av psykiske lidelser i fengsler kan komme til uttrykk gjennom mer utagering, selvisolering, selvskading, selvmordsforsøk og selvmord. Tabell 7.1 viser omfanget av selvskading, selvmordsforsøk og bruk av de særlig inngripende tvangsmidlene sikkerhetsseng og sikkerhetscelle.

Mellom 2018 og 2023 ble antall tilfeller av selvskading femdoblet. Antallet selvmordsforsøk var nesten tre ganger så høyt i 2023 som i 2018. Omfanget av selvskading og bruk av sikkerhetsseng økte også. Antall selvmord har variert fra år til år.

I 2024 var det en nedgang både for antall selvskadinger og selvmordsforsøk, og for bruken av sikkerhetsseng og sikkerhetscelle. Selvskadingen og selvmordsforsøkene i fengsel knyttet seg i stor grad til en gruppe kvinnelige innsatte. Det var 11 kvinnelige innsatte som stod for 70 prosent av alle tilfeller med selvskading i 2024. Fra 2023 til 2024 var det en halvering av antall selvmordsforsøk blant kvinner. Bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng overfor kvinner har også gått ned6, se nærmere omtale i punkt 7.3.3.

7.2.3 Utviklingen i omfanget av isolasjon

Sosial kontakt med andre mennesker er en forutsetning for en god helse. Psykiske helseutfordringer vanskeliggjør ofte deltakelse i aktiviteter og fellesskap. Uten slik deltakelse øker risikoen for at den enkelte blir isolert, som igjen kan bidra til helseproblemer og svekke mulighetene for en god utvikling til et liv uten kriminalitet.

Internasjonalt finnes det ulike definisjoner av begrepet isolasjon. Når «isolasjon» omtales i denne meldingen, menes situasjoner hvor innsatte er innelåst alene i en celle store deler av døgnet med betydelig redusert meningsfull menneskelig kontakt. Slik isolasjon kan være et resultat av kriminalomsorgens vedtak om utelukkelse, plassering på sikkerhetscelle eller i sikkerhetsseng, domstolenes kjennelser om utelukkelse under varetekt (også kalt «fullstendig isolasjon»), eller av faktisk isolasjon uten et formelt grunnlag. Isolasjon kan innebære en stor belastning, og vil ofte ha en negativ effekt på den enkeltes psykisk helse. I FNs minimumsregler for behandling av innsatte (Mandelareglene) oppstilles det konkrete tidsmessige rammer, for på den måten å definere og regulere de mest skadelige formene for isolasjon. Etter disse reglene vil en innsatt være å anse som isolert dersom personen har mindre enn to timer meningsfull menneskelig kontakt om dagen.

En ny undersøkelse fra SERAF, om omfanget og utviklingen i isolasjon registrert av kriminalomsorgen i årene 2015–2022, viser at antall personer som var registrert med minst én isolasjonshendelse i løpet av sin fengsling falt fra 2 300 i 2015 til 1 770 i 2019.7 Dette tilsvarer en andel av de innsatte på 17–19 prosent. Tallet økte imidlertid i pandemiårene 2020 til 2022. Omkring 30 prosent av de innsatte var ifølge undersøkelsen registrert med minst én isolasjonshendelse i 2021.

Etter pandemien er omfanget av isolasjon redusert. Det er spesielt antallet utelukkelser på over 22 timer per døgn som er redusert. Som figur 7.2 viser, har det samtidig vært en økning i antallet hele utelukkelser på under 22 timer per døgn.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Omfanget av isolasjon kan måles som antall tilfeller av utelukkelser eller antall timer med utelukkelse. Opprettholdelse av ro, orden og sikkerhet utgjorde 37 prosent av både antall tilfeller og antall timer med utelukkelse i 2024. Samtidig kan bildet av omfanget variere noe etter hva som velges som utgangspunkt for målingene. Figur 7.3 viser for eksempel at over 20 prosent av utelukkelsene i 2024 var knyttet til bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold. Samtidig utgjorde disse kun to prosent av timene med utelukkelser, da dette i gjennomsnitt er utelukkelser av kort varighet. For selvvalgt utelukkelse er bildet motsatt. Kun åtte prosent av tilfellene er knyttet til selvvalgt utelukkelse, men det tilsvarte over 30 prosent av timene.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Domfelte til forvaring utgjør bare en liten andel av de innsatte. Samtidig viser undersøkelsen fra SERAF at de forvaringsdømte står for en uforholdsmessig stor andel av det totale antall registrerte isolasjonsdøgn.8 De seks hyppigste isolasjonsårsakene for personer dømt til forvaring stod i perioden 2015 til 2022 for 12 prosent av alle registrerte isolasjonsdøgn besluttet av kriminalomsorgen. Som eksempel sto personer dømt til forvaring i gjennomsnitt for 23 prosent av alle isolasjonsdøgn begrunnet med å hindre skade på seg selv. I 2021 stod personer dømt til forvaring for 41 prosent av isolasjonsdøgn begrunnet med bygnings- eller bemanningsforhold. En gjennomgang av de lengste isolasjonsperiodene viste også en overrepresentasjon av personer dømt til forvaring. Dette gjaldt både for isolasjon i etter straffegjennomføringsloven § 17 og for isolasjon begrunnet i andre årsaker. Blant de 25 lengste isolasjonsepisodene (over 300 dager) var 10 knyttet til personer dømt til forvaring.

Under gitte omstendigheter kan isolasjon være i strid med menneskerettighetene etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), også utenfor tilfellene definert i Mandelareglene. En rekke aktører, herunder Sivilombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter, FNs menneskerettighetskomité, FNs torturkomité (CAT) og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT), har dokumentert alvorlige utfordringer knyttet til isolasjon i norske fengsler.9

7.2.4 Kritikk fra nasjonale og internasjonale aktører

Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel i 2022 konkluderte med at oppfølgingen av de innsattes behov ikke er satt i system, og at det er mangler i tjenestetilbudet. Ett av Riksrevisjonens hovedfunn var at innsatte med rusmiddelproblematikk og psykiske lidelser ikke får fullgod tilgang til helsetjenester. I undersøkelsen framkommer det at ansatte både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten vurderer at de innsattes behov for behandling av somatiske lidelser i stor grad blir dekket, men at behovet for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk i mindre grad dekkes. Riksrevisjonen viser også til at ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste i fengsel og i noen helseforetak opplever at noen innsatte, som vurderes å ha for store utfordringer knyttet til psykisk helse og/eller rusmidler til å være i fengsel, likevel ikke kvalifiserer for en behandlings- eller institusjonsplass i spesialisthelsetjenesten.10 Riksrevisjonens undersøkelse peker både på helsetjenesten og på kriminalomsorgen.

Innsatte med psykiske helseutfordringer er spesielt sårbare for skadevirkninger av isolasjon, og isolasjon kan også bidra til å øke risikoen for selvskading, selvmordsforsøk og selvmord.11 Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet) leverte i juni 2019 en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.12 Hovedbudskapet i meldingen var at det er for mye isolasjon i norske fengsler, og at det er en betydelig risiko for at de isolerte blir utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling i strid med menneskerettslige forpliktelser. I meldingen påpekte ombudet behov for regelverksendringer og andre type tiltak for å redusere omfanget av isolasjon. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite avholdt en åpen høring om meldingen. I innstillingen ba komiteen om at regjeringen iverksetter tiltak og fremmer forslag til Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra den særskilte meldingen.13

I en temarapport fra 2020 vurderte Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet) at det var en høy risiko for umenneskelig behandling ved bruk av sikkerhetsseng, og anbefalte at sikkerhetssenger avskaffes i fengslene.14 Sivilombudet publiserte videre i 2023 en rapport om selvmord og selvmordsforsøk i fengsel.15 Undersøkelsene avdekket det Sivilombudet vurderte som klare mangler ved kriminalomsorgens arbeid med å kartlegge, håndtere og følge opp innsatte med selvmordsrisiko, inkludert at det var behov for å styrke og tydeliggjøre ansvaret til etablerte kontrollinstanser, som tilsynsrådene for kriminalomsorgen og Helsetilsynet. Ombudet anbefalte blant annet også tiltak for å sikre mer pålitelig statistikk, styrke bruken av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder, og sikre systematisk, enhetlig og faglig forsvarlig kartlegging av selvmordsfare. Sivilombudet gjentok bekymringen fra 2019 for at isolasjon brukes som tiltak for å redusere selvmordsrisiko hos selvmordsnære innsatte i krise.

I mars 2025 overleverte Sivilombudet en ny særskilt melding til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene.16 Ombudet uttaler at utfordringene med innsatte som er innelåst eller faktisk isolert alene på cellen fortsatt er meget alvorlige, og retter særlig fokus mot at en betydelig andel innsatte har en fengselshverdag der de er ute fra cellen mindre enn åtte timer i døgnet, i strid med internasjonale minstestandarder. Ombudets undersøkelser viser at mange innsatte er innelåst i så mye som 19–22 timer i døgnet, og i enkelte tilfeller også mer enn 22 timer, uten formell beslutning om utelukkelse fra retten eller kriminalomsorgen, og uten at det skyldes egen atferd eller forhold ved dem selv. Sivilombudet konkluderer med at lav bemanning er en sentral årsak til den økende innlåsingen. I tillegg pekes det blant annet på manglende dagtilbud (arbeid eller skole) og manglende eller uegnede fellesskapslokaler. Sivilombudet peker også på manglende oppfølging av anbefalingen i den særskilte meldingen fra 2019 om å etablere en nasjonal standard om at innsatte hver dag skal ha mulighet til å tilbringe minst åtte timer utenfor cellen, og anbefalingen om å lage en plan for nedstenging eller tilpassing av alle fengselsavdelinger som ikke var tilrettelagt for fellesskap. For øvrig understreker ombudet at det fortsatt er bekymret for situasjonen til dem som er utelukket på formelt grunnlag, og for oppfølgingen av disse personene, uten at dette er gjort til tema for 2025-meldingen. Sivilombudet uttrykker igjen bekymring for at et betydelig antall innsatte risikerer å bli utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling og andre menneskerettighetsbrudd.

Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) gjennomførte i mai 2024 besøk (periodisk landvisitt) til Norge. I sin rapport fra besøket, avgitt 6. november 2024, anerkjenner komiteen at norsk kriminalomsorg har kunnskapsrike og motiverte ansatte.17 Samtidig gir komiteen uttrykk for flere alvorlige bekymringer. Komiteen viser blant annet til at innsatte som er utelukket av kriminalomsorgen eller domstolen er underlagt et for restriktivt regime, uten tilstrekkelig meningsfull menneskelig kontakt. Videre uttrykker komiteen bekymring knyttet til manglende helsetjenester til innsatte og tilstedeværelsen av helsepersonell i fengsel. Komiteen viser også til at det er store utfordringer knyttet til innsatte med psykiske lidelser. På denne bakgrunn kommer komiteen med en rekke anbefalinger til norske myndigheter. Anbefalingene retter seg mot både kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp anbefalingene i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

7.3 Regjeringens innsats for å forebygge isolasjon og å bedre ivaretakelsen av innsatte med psykiske lidelser

Jeg må si at isolasjon bør tas tak i, fordi det er svært skadelig for innsattes psykiske og fysiske helse.

Innspill til stortingsmeldingen fra innsatt ved Bergen fengsel

7.3.1 Innledning

Regjeringen vil at omfanget av isolasjon og bruk av særlig inngripende tvangsmidler skal reduseres betydelig. For å møte de utfordringene som både Riksrevisjonen og øvrige nasjonale og internasjonale aktører har trukket fram, er det avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning til å følge opp de innsatte. Med for få ansatte er det vanskelig å sikre tilstrekkelig aktivitet og fellesskap for de innsatte. De ansatte må også ha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og ferdigheter, blant annet når det gjelder bruk av forebyggende og mindre inngripende tiltak overfor sårbare innsatte. Regjeringen vil gjennomføre flere tiltak for å sikre tilstrekkelig antall ansatte i kriminalomsorgen, og at de ansatte får den kompetansen de har behov for, se kapittel 5.

Som ledd i arbeidet med en rekke problemstillinger vedrørende kriminalitet og alvorlig psykisk sykdom, nedsatte regjeringen det utvalget som i mars 2025 framla den nevnte NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg. Ett av punktene i utvalgets mandat var å utrede hvordan innsattes helse best kan ivaretas, med særlig vekt på innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming.18 Utvalget skulle særlig se på hvordan kvinner og barn og unge bør ivaretas.

I NOU 2025: 2 er det blant annet pekt på at det viktigste for innsatte med alvorlige psykiske lidelser som ikke har rett til innleggelse i psykisk helsevern, er at grunnbemanningen i fengslene økes slik at det blir mulig med målrettede miljøterapeutiske tiltak.19 Når det gjelder ivaretakelse av helsen til innsatte, mener utvalget at den sentrale utfordringen er å sikre at det blir tatt et helhetlig ansvar for innsatte med alvorlige psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser. Bortsett fra i tilfeller hvor innsatte etter alminnelige kriterier for innleggelse bør legges inn i psykisk helsevern, mener utvalget at fengslene må kunne ivareta innsatte med alvorlige psykiske lidelser, og de særskilte behovene som disse kan ha. Utvalget understreker samtidig at helsehjelp og innleggelse i psykisk helsevern skal være like tilgjengelig for innsatte i fengsel som for andre deler av befolkningen, og anbefaler ulike tiltak som skal å bidra til større sikkerhet for at innsatte får den helsehjelpen de har krav på.

Utvalgets utredning er et viktig grunnlag for det videre arbeidet blant annet med å sikre en bedre ivaretakelse av domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalgets utredning er sendt på høring, med frist 11. august 2025. Regjeringen vil følge opp høringen og vurdere anbefalingene fra utvalget. Utvalgets funn og anbefalinger omtales ulike steder i denne meldingen, men meldingen her går ikke inn på alle anbefalingene i utredningen.

7.3.2 Lovendringer som kan bidra til å redusere omfanget av isolasjon i norske fengsler

I februar 2023 sendte regjeringen på høring forslag om endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven.20 I høringsnotatet legges det vekt på at alle er avhengig av kontakt med andre mennesker for å ha god helse og en god utvikling. Ikke minst er dette viktig for innsatte, som også skal rehabiliteres til et lovlydig liv utenfor fengselet. Samtidig er det ressurskrevende å legge til rette for sosial kontakt for alle innsatte, herunder for innsatte med svake sosiale ferdigheter eller innsatte som utøver vold. Under henvisning til Norges menneskerettslige forpliktelser, og til målet om at opphold i fengsel skal bidra til rehabilitering og motvirke nye straffbare forhold, mente departementet at straffegjennomføringsloven bør understreke tydeligere enn i dag at alle innsatte må sikres meningsfylt menneskelig kontakt under fengselsoppholdet.

I høringsnotatet er det foreslått blant annet å lovfeste at kriminalomsorgen skal arbeide for at innsatte kan tilbringe åtte timer utenfor cellen hver dag, og at alle innsatte skal sikres tilgang til daglig minimum to timers meningsfylt menneskelig kontakt med andre personer. Videre inneholder høringsnotatet forslag til en rekke endringer i reglene om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte, og om bruk av tvangsmidler. Generelt er høringsinstansene positive til et grundig lovarbeid på området, og stiller seg bak intensjonene med høringsnotatet. Flere høringsinstanser gir imidlertid uttrykk for at forslagene ikke går langt nok. Høringen følges opp i departementet, og regjeringen arbeider videre med et lovforslag som kan bidra til å redusere omfanget av isolasjon i norske fengsler.

7.3.3 Likeverdige soningsforhold for kvinner

Som nevnt har kvinnelige innsatte høyere forekomst av psykiske lidelser enn mannlige innsatte. Det er også kvinner som i størst grad omfattes av vedtak om bruk av sikkerhetsseng. Regjeringen mener at det er nødvendig å bedre kvinners soningsforhold i fengsel generelt, og samtidig styrke helsehjelpen til kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske lidelser.

I 2021 ble det opprettet et ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo. Ressursteamet skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske lidelser.

Etter en kraftig økning i kvinnelige innsatte med psykiske lidelser i 2023, ble det satt i verk en rekke strakstiltak. Sivilombudets besøk til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i mars 2023 viste også at soningsforholdene ved fengslet ikke var gode nok.21 Telemark fengsel, Skien avdeling ble omgjort til kvinnefengsel, for å bedre forholdene for kvinner generelt, og for å bidra til å avvikle at kvinner gjennomførte straff sammen med menn. Etableringen av Skien avdeling som kvinnefengsel innebar også at det ble færre innsatte ved Bredtveit. Bemanningen ved Skien avdeling ble styrket gjennom omrokkering av personell fra andre fengsler.

I 2022 og 2023 økte regjeringen kriminalomsorgens budsjett med til sammen 145 millioner kroner. Deler av styrkingen i 2023 gikk til økt bemanning av ressursteamet ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, i tillegg til selvmordsforebyggende tiltak og arbeidet med å redusere bruk av sikkerhetsseng. I revidert budsjett for 2023 ble det i tillegg bevilget 15 millioner kroner til bygningsmessige og kompetansehevende tiltak ved både Telemark fengsel, Skien avdeling og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, inkludert ansettelse av en psykologspesialist ved Skien avdeling.

For å sikre likeverdige forhold under straffegjennomføring for kvinner, ble det i budsjettet for 2024 bevilget 55 millioner kroner til en forsterket fellesskapsavdeling for kvinner ved Telemark fengsel, Skien avdeling. Midlene bidro til etablering av et forsterket team med ansatte fra både kriminalomsorgen og helsetjenesten, i tillegg til investeringer knyttet til bygningsmessige tilpasninger for etableringen av den forsterkede fellesskapsavdelingen. Arbeidet vil etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2025, slik at avdelingen vil være i drift fra 2026. Det forsterkede teamet vil da utgjøre avdelingens bemanning.

Regjeringen har også endret tilskuddsordningen til kommunene for helse- og omsorgstjenester til innsatte. Fengselsplasser for kvinner har fått høyere vekting, noe som gjør at kommuner som har ansvar for helse- og omsorgstjenester til kvinnelige innsatte, får et høyere tilskudd enn tidligere.22

Kriminalomsorgsdirektoratet mener at det er grunn til å tro at innsatsen rettet mot kvinnelige innsatte har gitt resultater. Direktoratet viser til at nedgangen i tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk blant kvinner, sammen med en nedgang i bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng mot kvinner, indikerer at kriminalomsorgen møter de kvinnelige innsatte som er særlig utagerende eller sårbare, på nye og bedre måter.23

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ble midlertidig stengt 1. mars 2024 på grunn av en brannteknisk gjennomgang som viste at opphold i bygget utgjør en fare for liv og helse. Som en midlertidig løsning ble de aller fleste innsatte flyttet til et adskilt bygg ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Det er behov for et kvinnefengsel på Østlandet med høyt sikkerhetsnivå i tillegg til Telemark fengsel, Skien avdeling. Regjeringen har gitt Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å utrede nytt kvinnefengsel på Bredtveit i Oslo, se kapittel 6.

Kriminalomsorgen har gode erfaringer med ungdomsteam, som gir styrket oppfølging av unge i aldersgruppen 18–24 år som gjennomfører varetekt eller straff i fengsel. Det finnes ikke et eget ungdomsteam for kvinner. Regjeringen vil derfor vurdere å etablere et eget ungdomsteam for unge kvinnelige innsatte, se kapittel 8.

7.3.4 Forsterkede fellesskapsavdelinger

Noen få innsatte har helt spesielle behov på grunn av sin psykiske helse. I 2020 ble det etablert en egen forsterket fellesskapsavdeling for mannlige innsatte med store atferdsutfordringer og psykiske lidelser som gjør at de ikke kan være i ordinært fellesskap og aktivitet sammen med andre innsatte. Avdelingen har plass til seks innsatte, og er bemannet med personell fra både kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. I 2023 flyttet avdelingen inn i et nytt og særskilt tilrettelagt bygg ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Kriminalomsorgen har gode erfaringer med avdelingen på Ila.

En tilsvarende avdeling for kvinner er som nevnt under etablering ved Telemark fengsel, Skien avdeling. Som beskrevet i kapittel 6, er det satt i gang et arbeid med å utrede nytt kvinnefengsel på Bredtveit i Oslo. Utredningsarbeidet omfatter også etablering av en ny forsterket fellesskapsavdeling for kvinner. Slike avdelinger vil være svært viktig for å møte behovet for oppfølgning, og sørge for at kvinnelige innsatte, herunder forvaringsdømte, kan opprettholde en god psykisk helse.

Formålet med etableringen av forsterkede fellesskapsavdelinger er å bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med store atferdsutfordringer og psykiske lidelser. Disse avdelingene tildeles ekstra bemanningsressurser for å kunne sørge for at svært dårlig fungerende innsatte får mellommenneskelig kontakt. Det er et mål at de innsatte, etter en periode, skal tilbake til en ordinær fengselsavdeling.

Utvalget bak NOU 2025: 2 er positivt til erfaringene med forsterket fellesskapsavdeling, og anbefaler å utrede nærmere behovet for flere slike enheter.24 Regjeringen mener at det er behov for å bedre tilbudet for innsatte med psykiske lidelser i andre deler av landet, og vil utrede behovet for, flere forsterkede fellesskapsavdelinger.

7.3.5 Aktiviserings- og ressursteam

Etter oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet utarbeidet Oslo Economics i 2020 en økonomisk analyse av alternative løsninger for å redusere isolasjon i fengslene. I rapporten framheves det at aktiviseringsteam trolig er det mest målrettede tiltaket for økt fellesskap.25 Aktiviseringsteam har som formål å gi et likeverdig tilbud om fellesskap og aktivitet uavhengig av funksjonsnivå til alle innsatte, og dermed bidra til å redusere isolasjon. Teamene er også ment å skape en positiv utvikling i atferd og psykisk helse, forebygge isolasjonsskader, selvskading og selvmord blant innsatte, og forebygge vold og trusler mot ansatte. Hovedmålgruppen for teamene er sårbare innsatte som enten er isolert eller som står i fare for å bli isolert. Det er utarbeidet en faglig veileder for teamene som gir anbefalinger til aktiviseringsteamene og fengselet for øvrig om hvordan en skal jobbe med innsatte som har mindre enn to timer menneskelig kontakt. En del to av veilederen, om metodiske verktøy for teamene, vil ferdigstilles i løpet av 2025.26

Etter at regjeringen tiltrådte, er det etablert fire nye aktiviseringsteam. Til sammen er det dermed etablert ti aktiviseringsteam, i følgende høysikkerhetsfengsler: Bodø fengsel, Halden fengsel, Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, Oslo fengsel, Ringerike fengsel, Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, Stavanger fengsel, Telemark fengsel, Skien avdeling, Trondheim fengsel og forvaringsanstalt og Åna fengsel. Fengsler med aktiviseringsteam er styrket med seks stillinger, og alle team har samarbeid med helsetjenesten.

Det er også etablert to ressursteam i kriminalomsorgen, ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt27 og Bergen fengsel. Ressursteamene har i hovedsak samme formål og målgruppe som aktiviseringsteamene, men i ressursteamet ved Bredtveit inngår også ressurser fra helsetjenesten, i tillegg til personell fra kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen har gode erfaringer med aktiviserings- og ressursteamene. Teamene bidrar både til at færre innsatte er isolert, og til å forebygge selvmord, selvskading og vold og trusler i fengslene.28 I NOU 2025: 2 gis det uttrykk blant annet for at aktiviserings- og ressursteam kan være en god løsning for å ha mulighet til å sette inn en ekstra innsats der hvor den alminnelige bemanningen og de alminnelige tilbudene ikke er tilstrekkelig til å ivareta innsatte.29 Det er fortsatt for mange innsatte som har for lite meningsfull menneskelig kontakt eller fellesskap. Regjeringen vil derfor vurdere å etablere flere aktiviserings- og ressursteam.

7.3.6 Nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen

Regjeringen har styrket ordningen med tilsyn med kriminalomsorgens behandling av domfelte og innsatte. Gjennom endring i straffegjennomføringsloven er mandatet til tilsynsrådet tydeliggjort. Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at alle domfelte og innsatte behandles i tråd med gjeldende rett. For personer som er innsatt i institusjoner som kriminalomsorgen har helt eller delvis ansvar for, skal det også føres tilsyn med at innsattes velferd ivaretas. De fem regionale tilsynsrådene er erstattet av ett landsomfattende tilsyn, med lokale medlemmer og en fast ledelse på tre personer. I ledelsen er det juridisk, barnefaglig og helsefaglig kompetanse. Det er opprettet et sekretariat for tilsynsrådet under Statens sivilrettsforvaltning, lokalisert i Vardø.

Regler for kriminalomsorgens tilretteleggingsplikt ved gjennomføring av tilsyn er tydeliggjort i lov og forskrift. Blant annet er det innført rutinemessig varsling ved gjentatt og alvorlig selvskading, selvmord og selvmordsforsøk. I tillegg er det gitt regler om fortrolig kontakt med tilsynsrådet, rapportering og mulighet for deling av taushetsbelagte opplysninger med andre tilsynsorganer, for at de til sammen skal kunne gjennomføre sine tilsynsoppgaver. Dagens tilsynsråd for kriminalomsorgen har vært i drift siden 1. januar 2025.

7.3.7 Advokatordning for innsatte

Personer som gjennomfører fengselsstraff er fratatt sentrale friheter, men har samtidig i behold en rekke rettigheter som det kreves ytterligere begrunnelse for å kunne begrense. Det er viktig å legge til rette for at innsatte får ivaretatt sine rettigheter. Saker knyttet til straffegjennomføringen er ikke prioriterte etter rettshjelpsloven i dag, og det er bred enighet om at innsatte har et udekket rettshjelpsbehov. I NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) foreslo Rettshjelpsutvalgets flertall at behovet for advokatbistand for innsatte dekkes gjennom en advokatordning for fengslene. I forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), traff Stortinget et anmodningsvedtak om etablering av en advokatordning for innsatte i norske fengsler innen 1. januar 2025.30

Regjeringen mener at det er mer treffsikkert og gir en mer effektiv bruk av offentlige ressurser, å ta inn nærmere bestemte sakstyper knyttet til straffegjennomføringen som prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven. I Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) foreslo regjeringen derfor å ta inn nærmere definerte tilfeller av hel utelukkelse, og bruk av sikkerhetsseng og sikkerhetscelle som prioriterte saker uten behovsprøving etter rettshjelpsloven. På bakgrunn av Innst. 468 L (2024–2025), sluttet Stortinget seg til forslaget i juni 2025. Regjeringen mener at endringen vil sikre de innsatte rett til advokatbistand i sakene av størst personlig og velferdsmessig betydning. Forslaget innebærer at innsatte får en rettighetsfestet adgang til rettshjelp i saker av stor viktighet, og at rettshjelpstilbudet på denne måten ikke begrenses av rammene og antall årsverk som ville inngått i en særskilt advokatordning.

For saker som ikke omfattes av det som nå foreslås inntatt som prioriterte områder etter rettshjelpsloven, vil det være mulig å søke om rettshjelp etter unntaksbestemmelsen i rettshjelpsloven § 11 tredje ledd.31 I Prop. 103 L (2024–2025) nevnes klager på andre tvangsmidler enn sikkerhetsseng og sikkerhetscelle, som blant annet kontrolltiltak som innebærer elementer av tvang, klage over vedtak om ufrivillig overføring til et annet fengsel, og klager i saker om straffavbrudd begrunnet i den innsattes fysiske eller psykiske helse. Avgjørelsen av om det skal innvilges fritt rettsråd må tas etter en helhetlig vurdering av de momentene som følger av § 11 tredje ledd.

For å sikre de innsatte økt tilgang til advokatbistand også i perioden fram til lovendringene trer i kraft, er det i statsbudsjettet for 2025 øremerket 5 millioner kroner til rettshjelptiltak som yter rettslig bistand til innsatte i fengsel. Forutsatt at forslaget vedtas, tar regjeringen sikte på at bestemmelsene om rettshjelp til innsatte i prioriterte sakstyper kan tre i kraft 1. juli 2025. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 har regjeringen foreslått 8 millioner kroner til implementering av lovendringene.

7.3.8 Stedlige spesialisthelsetjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Ved behov for spesialisthelsetjenester som ikke ytes i fengselet, vil kriminalomsorgen måtte framstille innsatte for behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette krever at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning til å følge den innsatte, og at den innsatte har en fysisk og psykisk helse som gjør det mulig å ta denne ut av fengslet.

Som beskrevet i Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling, fikk de regionale helseforetakene i 2020 i oppdrag å etablere stedlige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for innsatte. Hensikten med oppdraget var å sikre faste stedlige tjenester til faste tider innenfor begge fagområder i fengslene. Kriminalomsorgen skulle bistå i etableringen. I 2021 ble det utarbeidet en plan for styrking av helsetjenester i fengsel innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) mellom de fire regionale helseforetakene, Kriminalomsorgsdirektoratet, kriminalomsorgsregionene, kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) og Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB). I dette arbeidet ble det gjennomført en kartlegging av eksisterende tjenester og utarbeidet en oversikt over planlagt styrking av tjenestene.32

Kriminalomsorgen opplever å ha et godt samarbeid med helsetjenestene, og det jobbes for å få et enda tettere og bedre samarbeid. Noen gjennomgående utfordringer som det jobbes særskilt med, er avklaringer av roller, ansvar og informasjonsdeling for å sikre god og forsvarlig ivaretagelse av innsatte med psykiske lidelser. Samtidig viser kriminalomsorgen til at helse- og omsorgstjenestene til innsatte i fengsel er utilstrekkelig og underdimensjonert. Kriminalomsorgsdirektoratet viser blant annet til at tilbudet med stedlige spesialisthelsetjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fortsatt ikke er i tråd med dimensjoneringen som ble lagt til grunn i planen fra 2021, og at det gir grunn til bekymring at tilbudet ikke dekker behandlingsbehovet som de innsatte har i dag. Tre av kriminalomsorgens regioner rapporterer om manglende rekruttering av psykologer og psykiatere for å kunne levere stedlige spesialisthelsetjenester innen psykiatri og rusbehandling i alle landets fengsler.33

Regjeringen mener det er nødvendig med et tilstrekkelig nivå på stedlige spesialisthelsetjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til innsatte. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor, i oppdragsdokumentene for 2025, gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å evaluere stedlige tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i fengslene.34 Evalueringen skal gjennomføres innen 16. mai 2026.

For å gi et nødvendig og tilstrekkelig tilbud til innsatte med psykiske lidelser, er det behov for et tett samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene. Samarbeidet bør styrkes. Et utkast til veileder til lov og forskrift om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, som blant annet omhandler helsetilsyn for innsatte som er utelukket fra fellesskapet med andre innsatte, var på høring høsten 2024.35

7.3.9 Rusmestringstilbud for innsatte

I kriminalomsorgen er det 18 rusmestringsenheter og stifinnerenheter som gir tilbud om rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i fengsel, med til sammen 168 plasser.36 Enhetene skal sørge for god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Det skal også legges til rette for samhandling ved tilbakeføring av innsatte til samfunnet. Enhetene skal motivere og forberede innsatte med rusmiddelproblematikk på å fortsette behandling etter fengselsoppholdet.37 Rehabiliteringen kan fortsette enten ved at innsatte gjennomfører resten av straffen i behandlings- eller omsorgsinstitusjon, jf. straffegjennomføringsloven § 12, eller ved at innsatte får poliklinisk behandling etter løslatelse. Kriminalomsorgens personell tilbyr rusprogrammer, russamtaler og tilbakeføringsarbeid ved overgang til samfunnet.

Enhetene har tilgang på kompetanse hentet fra spesialisthelsetjenesten (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), men mangler ofte kompetanse fra psykisk helsevern.38 I innspill til regjeringens forebyggings- og behandlingsreform har Kriminalomsorgsdirektoratet vist til at det ved etablering av nye rusenheter eller andre rusbehandlingstilbud til innsatte bør vurderes tilbud til innsatte med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Det er flere søknader til enhetene enn det er plasser. I 2024 var det totalt 637 søknader, og til sammen 321 innsatte som fikk plass i løpet av året.39 Regjeringen vil styrke rusmestringstilbudene i norske fengsler, jf. Meld. St. 5 (2024–2025).

Barn og unge som gjennomfører straff har ofte særskilte oppfølgingsbehov, også knyttet til helse- og rusmiddelutfordringer. Se nærmere om straffereaksjoner for barn og unge i kapittel 8.

7.3.10 Ytterligere tiltak for å forebygge isolasjon, selvmord og selvskading og bruk av særlig inngripende tvangsmidler

Ivaretakelsen av innsatte med psykiske lidelser og forebygging av isolasjon, er områder som Justis- og beredskapsdepartementet følger opp i styringsdialogen med Kriminalomsorgsdirektoratet. Dette inkluderer også det selvmordsforebyggende arbeidet.

Lavt omfang av isolasjon i fengsler er ett av målene i tildelingsbrevet til kriminalomsorgen, og arbeidet med å redusere omfanget av isolasjon har vært en prioritert oppgave for etaten de senere årene. Det er gjennomført et omfattende og målrettet arbeid i kriminalomsorgen for å redusere omfanget av isolasjon. Dette inkluderer bygningsmessige endringer, en styrket internkontroll, bedre styringsinformasjon, opplæringstiltak og kulturendring i etaten. I tillegg har regjeringen gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter, blant annet for å møte utfordringene med å gi de innsatte et godt og tilpasset tilbud. Oslo fengsel har store utfordringer knyttet til isolasjon. Arbeidet med erstatningskapasitet for Oslo fengsel er derfor høyt prioritert av regjeringen, se kapittel 6.

Justis- og beredskapsdepartementet har i styringsdialogen understreket at kriminalomsorgen skal føre en offentlig tilgjengelig statistikk over omfanget av isolasjon, inkludert bruken av særlig inngripende tvangsmidler som sikkerhetsseng og sikkerhetscelle. Kriminalomsorgen har jobbet målrettet med å fase ut bruk av sikkerhetsseng, blant annet gjennom styrking av forebyggende og kompetansehevende tiltak. Som en oppfølging av Sivilombudsmannens (nå Sivilombudet) temarapport om bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler40, har kriminalomsorgen også vurdert om det bør introduseres nye tvangsmidler som alternativer til sikkerhetsseng. Vurderingen er at dette ikke vil være hensiktsmessig.

Tiltak som er iverksatt inkluderer blant annet styrking av kompetanse på forebygging av tvang i den nasjonale opplæringen for fengselsansatte, igangsetting av et prosjekt for kvinnelige innsatte og fokus i etaten på tettere samarbeid med helsetjenestene for ivaretagelse av sårbare innsatte. Telemark fengsel, Skien avdeling har, i tillegg til økt bemanning, etablert bedre rutiner og ansatt en psykologspesialist for å veilede og følge opp de ansatte. Samarbeidet med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er også styrket. Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at dette har bidratt til økt fokus og kompetanse på forebygging av situasjoner og mindre bruk av tvang. Ansettelse av en psykologspesialist for å veilede ansatte i håndtering av selvskading og selvmordsatferd trekkes fram som et særlig viktig tiltak, som ifølge direktoratet vil iverksettes ved flere fengsler.41 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS utvikler også en kompetansepakke som skal bidra til å styrke ansattes relasjonskompetanse vedrørende målgruppen, inkludert kommunikasjonsteknikker som kan forebygge eskalering av situasjoner og mulig bruk av sikkerhetsseng.

Videre er det et mål for kriminalomsorgen å utarbeide et nasjonalt system for bedre internkontroll for bruk av tvangsmidler, herunder rapporteringsrutiner. Kriminalomsorgen har igangsatt revisjon av vedtaksmalene etter straffegjennomføringsloven § 38 om bruk av tvangsmidler i fengsel. De nye malene framhever regelverket og har fokus på nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingene.42

Nedgangen i bruk av de mest inngripende tvangsmidlene, jf. punkt 7.2.2, indikerer at kriminalomsorgens innsats for forebygging, kompetanseheving, økt tilstedeværelse og tettere samarbeid med helsetjenesten, er viktig for en god ivaretagelse av sårbare innsatte.43 For å følge opp Riksrevisjonens funn ble det i 2023 gitt felles føringer til Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet om å videreføre samarbeidet for å bidra til at innsatte i fengsel mottar tjenester i henhold til sektorlovverk, basert på kunnskap om målgruppenes behov og rettigheter.

Arbeid i kriminalomsorgen kan medføre situasjoner hvor en må ta vanskelige beslutninger, og opplevelser som kan gi stress eller ubehag i ettertid. Bearbeiding, evaluering og læring er viktig, ikke minst for å forebygge selvmord, selvmordsforsøk og selvskading. Særlig når det skjer et selvmord, bør det være oppmerksomhet mot å avdekke eventuelle strukturelle svakheter og identifisere læringspunkter. God evaluering krever en kultur der det legges til rette for åpenhet og erfaringsutveksling. Kriminalomsorgsdirektoratet har igangsatt et arbeid for å etablere et nytt system for evaluering og læring av alvorlige hendelser, inkludert etablering av en gruppe eller mekanisme som har som formål å gjennomgå alvorlige hendelser og dra læring av disse.

I 2024 arbeidet Kriminalomsorgsdirektoratet med nye retningslinjer om forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading i kriminalomsorgen. Retningslinjene vektlegger en miljøfaglig tilnærming, og er utarbeidet på bakgrunn av oppdatert fagkunnskap på feltet. Retningslinjene skal ferdigstilles og implementeres i 2025.44 Det er også utarbeidet en veileder fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS som supplerer retningslinjene med utfyllende råd og anbefalinger. I tillegg er det installert pust- og bevegelsessensorer ved flere av kriminalomsorgens enheter. Et arbeid med å oppgradere eksisterende sensorer til å utløse alarm ved plutselig opphør av bevegelse ble fullført i 2024 ved Trondheim fengsel og forvaringsanstalt, Agder fengsel, Evje avdeling og Sem fengsel. Sensorene er ikke ment å erstatte eksisterende rutiner, men skal komme i tillegg til menneskelig kontakt og tilstedeværelse.