8 Raskere og bedre straffereaksjoner overfor barn og unge

8.1 Innledning

Regjeringen vil bekjempe kriminalitet, og årsakene til kriminalitet. Det viktigste er å sørge for at kriminalitet og uønskede hendelser ikke skjer. Når det først begås kriminalitet, skal den møtes med en rask og treffsikker reaksjon. Dette er spesielt viktig for barn og unge. Regjeringen har derfor forbedret straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og det er vedtatt lovendringer blant annet for å sikre raskere reaksjoner og flere handlingsalternativer for domstolene. Det er også lagt til rette for at det nasjonalt kan etableres lokale hurtigspor for raskere pådømmelse av straffesaker mot gjerningspersoner under 18 år. I 2025 har regjeringen prioritert en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker for gjerningspersoner under 18 år i Agder, Oslo og Øst politidistrikt. Regjeringen vil vurdere å utvide denne innsatsen til å gjelde også øvrige politidistrikter.

Regjeringen mener at den kriminelle lavalderen på 15 år bør ligge fast. De fleste barn og unge begår ikke kriminalitet.

Det er en liten gruppe som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. For denne gruppen kommer vi til kort med dagens virkemidler. Dette var bakgrunnen for at regjeringen i 2024 satte ned en ekspertgruppe som fikk i oppdrag å utrede hvilke tilbud og tiltak, og hvilken oppfølgning, barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet har behov for i lys av hensynet til barnets beste og ivaretakelse av samfunnsvern. Ekspertgruppen leverte sin utredning i mars 2025. Regjeringen vil følge opp ekspertgruppens rapport.

De siste to årene har det vært et økt press på fengselsplasser for mindreårige. Terskelen for å fengsle barn som var under 18 år på gjerningstidspunktet, er høy. Det skal den fortsatt være. Men i noen tilfeller vil fengsling av mindreårige være tvingende nødvendig eller særlig påkrevd. Regjeringen ønsker å avvikle praksis med at barn under 18 år plasseres i fengsel for voksne når det ikke er vurdert å være til barnets beste. Regjeringen vil derfor doble antall plasser for mindreårige i 2025, og nær tredoble kapasiteten i 2026.

Barn og unge under 25 år er overrepresentert i kriminalstatistikken, og andelen med tilbakefall er høyere enn i befolkningen ellers. Når en mindreårig fyller 18 år underveis i straffegjennomføringen, blir han eller hun etter dagens regelverk definert som voksen. Domfelte og innsatte i alderen 18–24 år har behov for ulike tilpasninger på grunn av sin unge alder. Regjeringen ønsker å bedre overgangen til ordinære fengsel etter fylte 18 år, og særskilt styrke oppfølgingen av unge innsatte og domfelte i aldersgruppen 18–24 år.

8.2 Utfordringsbildet

Etter en jevn nedgang på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært en liten økning i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge siden 2016. Under pandemien var det en nedgang, men deretter økte tallene igjen i 2023, spesielt i gruppen under 15 år. Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet understreker at barne- og ungdomskriminaliteten i et historisk perspektiv ikke er på et uvanlig høyt nivå i dag, men en betydelig økning i kriminalitet begått av barn under 15 år gir grunn til bekymring. Ekspertgruppen understreker også at det er en liten gruppe som står for en betydelig del av lovbruddene.1

Samtidig er det en risiko for at særlig utsatte barn og unge rekrutteres til kriminalitet. Utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet speiler en utvikling med økt aktivitet i kriminelle nettverk i Norge. Det er en fare for at barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet kan bli involvert i hierarkisk styrte og profittmotiverte kriminelle nettverk. Fra Sverige er det dokumentert at de kriminelle nettverkene bevisst bruker uerfarne barn under den kriminelle lavalder til å begå drap og alvorlige voldshandlinger.2 Selv om omfang og alvorlighet ikke er tilsvarende for norske forhold, er det god grunn til å følge med, og arbeide for å forebygge en tilsvarende målrettet rekruttering i Norge.

Når barn og unge begår kriminalitet, er det viktig med en rask reaksjon. Blant det som ble påpekt i Nordlandsforsknings evaluering av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, var at det gikk for lang tid fra lovbrudd ble begått til straffereaksjon ble iverksatt.3 En gjennomgang fra Sekretariatet for konfliktrådene, Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet og Riksadvokaten viste også at ut fra den samlede saksbehandlingstiden fra 2017 til 2019, var det ingen av aktørene i straffesakskjeden som fullt ut overholdt fristene for saksbehandlingstid i saker knyttet til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.4 Riksrevisjonen har tidligere påpekt at det er sterkt kritikkverdig at fristen etter straffeprosessloven § 275 i 2018 ikke ble overholdt i vel halvparten av sakene i tingrettene, og i 19 av 26 saker i lagmannsrettene, i saker der siktede var under 18 år da lovbruddet ble begått.5 Riksrevisjonen konstaterte i 2023 at det fortsatt var en betydelig andel saker i tingrettene som ikke var påbegynt innen straffeprosesslovens frister når siktede er under 18 år eller varetektsfengslet når saken berammes.6

De to siste årene har det vært en økning i antall nyinnsettelser av mindreårige, se kapittel 3, og etterspørselen etter fengselskapasitet for mindreårige har økt. I 2024 var det i gjennomsnitt til enhver tid 11 personer under 18 år i fengsel, en økning fra et gjennomsnitt på 6 personer i 2023.7 Som en konsekvens av dette har det vært nødvendig å sette flere under 18 år inn i fengsel for voksne. Figur 8.1 viser at det var en særskilt stor økning i antallet mindreårige som ble innsatt i fengsel for voksne i 2024. 55 av 78 nyinnsettelser av mindreårige ble gjennomført utenfor ungdomsenhetene. Antallet innsettelser ved andre enheter enn ungdomsenhetene er høyt, selv om det store volumet døgn likevel blir gjennomført ved ungdomsenhetene. Oppholdene ved andre enheter er relativt korte før de blir overført til ungdomsenhetene. Utviklingen mellom 2023 og 2024 viser likevel et behov for flere plasser for å ivareta denne gruppen8, se punkt 8.5.1.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

8.3 Hindre rekruttering av barn og unge til kriminalitet

8.3.1 Regjeringens innsats mot barne- og ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk

Tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og målrettede budsjettildelinger er en del av innsatsen mot kriminelle nettverk. I 2022 ble det bevilget 200 millioner kroner til blant annet en varig styrket innsats mot gjengkriminalitet. Av disse midlene ble 40 millioner kroner tildelt Oslo politidistrikts innsats mot kriminelle miljøer og gjenger. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 lanserte regjeringen «gjengpakke 1», som innebar at politiets innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk ble økt med 300 millioner kroner.

I statsbudsjettet for 2025 lanserte regjeringen «gjengpakke 2», hvor det ble satt av om lag 2,8 milliarder kroner til bekjempelsen av kriminalitet. Den overordnede målsettingen med innsatsen er å identifisere aktiviteten og aktørene i kriminelle nettverk ved bedre etterretning, avdekke kriminelle handlinger og øke oppdagelsesrisikoen, øke kapasiteten til å etterforske og iretteføre kriminaliteten, inndra mer utbytte fra den kriminelle økonomien, og å hindre rekrutteringen til nettverkene. 2,4 milliarder kroner, inkludert 600 millioner kroner som en helårsvirkning av styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2024, skal gå til å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet og grunnfinansieringen av politiet, blant annet for å få flere politifolk i gatene. I tillegg er det bevilget 438 millioner kroner til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. I nysalderingen for 2024 ble det i tillegg bevilget totalt 37,5 millioner kroner for å muliggjøre en rask iverksettelse av tiltak knyttet til økt kapasitet for mindreårige i kriminalomsorgen og lovendringer om strafferettslige reaksjoner for ungdom. Regjeringen har også satt i gang flere andre tiltak, som beskrives nærmere nedenfor.

8.3.2 Målrettet forebygging av barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet er et sammensatt problem som må forebygges på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Tilsyn og utredninger har vist at det er en utfordring at hjelp og innsats til barn, unge og familier kommer for sent, at innsatsen er for dårlig koordinert, og at det i for liten grad iverksettes tiltak som har dokumentert effekt.9

I statsbudsjettet for 2025 er det, som nevnt i punkt 8.3.1, bevilget til sammen 438 millioner kroner til målrettede tiltak for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, og stoppe den negative utviklingen. Tiltakene skal være målrettet mot områder og miljøer som har hatt kriminalitetsutfordringer over tid. Det er bevilget 145 millioner kroner til bedret kapasitet for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen, se punkt 8.5.1. I tillegg er det bevilget 67 millioner kroner til forbedring av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år, se punkt 8.4.2. Det er også bevilget 10 millioner kroner til regelverksutvikling som skal bidra til å bekjempe den samfunnsskadelige, organiserte og profittmotiverte gjengkriminaliteten. Regjeringen vil blant annet utrede et forslag om å kriminalisere utnyttelse av barn og unge til å delta i kriminell virksomhet.10 Straffeloven inneholder i dag ikke noe straffebud som rammer denne type handlinger direkte, men slik utnyttelse vil etter forholdene kunne straffes som medvirkning til lovbrudd, jf. straffeloven § 15. Ettersom slike handlinger er klart straffverdige, og det er behov for effektive tiltak som bekjemper gjengkriminalitet, ønsker regjeringen å vurdere om det bør være et selvstendig straffbart forhold å involvere mindreårige i kriminell virksomhet.

Satsingen innebærer videre tiltak rettet særskilt mot barn og unge som begår kriminalitet. 26 millioner kroner er bevilget til utvidelse av tilbudet med Multisystemisk terapi (MST), som er et statlig-regionalt spesialisert hjemmebasert hjelpetiltak som leveres etter anmodning fra kommuner. Tilbudet har god effekt for målgruppen ungdom med alvorlige atferdsvansker, inkludert kriminelle handlinger.11 Tiltaket skal styrke statens bidrag til å bygge opp og vedlikeholde et godt MST-tilbud som forebyggende innsats mot barne- og ungdomskriminalitet.

Satsingen retter seg også mot mer forebyggende tiltak. Bevilgningen til beredskapsteam og skolemiljøteam ble styrket med 100 millioner kroner, inkludert 70 millioner kroner til beredskapsteam som skal støtte kommuner i en målrettet innsats mot barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø. Ordningen med skolemiljøteam er styrket med 30 millioner kroner. Skolemiljøteam bidrar til at skoler som har særlige utfordringer i skolemiljøet får ekstra ressurser til tett oppfølging.

Å vokse opp med manglende omsorg i hjemmet, gir økt risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer og kriminalitet. Mange barn og unge som utøver vold, har selv blitt utsatt for vold og overgrep.12 Det er bevilget 20 millioner kroner til foreldrestøttende arbeid som kan styrke foreldrene, slik at de kan ivareta foreldreansvaret og være gode omsorgspersoner for egne barn. Det er også bevilget 20 millioner kroner til å fortsette utrullingen av RISK, en metodikk brukt i Oslo politidistrikt til å forebygge vold i nære relasjoner, i Sør-Vest, Sør-Øst og Nordland politidistrikt. RISK bidrar til å avdekke og stanse pågående vold, og til å hindre nye voldshandlinger og drap. I tillegg er det bevilget 20 millioner kroner til å pilotere et barnevernsinstitusjonstilbud med forsterket tverrfaglig innslag innenfor dagens regelverk.

Det er også bevilget 10 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Tilskuddet skal gå til kommuner/bydeler som har særlige utfordringer med kriminalitet, og skal benyttes til å videreutvikle og forsterke samordningsfunksjonen i kommunen/bydelen. I tillegg er det bevilget 10 millioner kroner til å styrke områdesatsingene i Oslo sør og Oslo indre øst. Det er også bevilget 10 millioner kroner til møteplasser for gutter og unge menn som er i risiko for utenforskap.

8.3.3 Ekspertgruppe om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet

For en liten gruppe barn og unge, er dagens verktøy og virkemidler ikke tilstrekkelig. Både i justissektoren og i andre sektorer ser en behov for tiltak. Barn under 15 år kan ikke straffes, men må få hjelp. Det er viktig å finne en balanse hvor det tas hensyn både til barnets beste og til samfunnsvernet. I august 2024 nedsatte regjeringen en hurtigarbeidende ekspertgruppe ledet av Knut Storberget. Ekspertgruppen har utredet hvilke tilbud og tiltak, og hvilken oppfølging, barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet har behov for, i lys av hensynet til barnets beste og ivaretakelse av samfunnsvern, herunder et bo- og rehabiliteringstilbud.13

Ekspertgruppen leverte sin rapport 13. mars 2025. Gruppen mener at den betydelige økningen av kriminalitet begått av barn under 15 år gir grunn til bekymring, og at det særlig bør rettes tiltak inn mot å hjelpe barn under 15 år. Etter ekspertgruppens mening vil det være bedre og mer effektivt å bygge på de eksisterende strukturene i barneverns-, justis- og helsesektoren framfor å lage nye strukturer. Kompleksiteten i offentlig sektor er stor for de aktuelle barna og deres familier, og nye tiltak bør ikke komplisere og fragmentere systemet ytterligere. Ekspertgruppens forslag til tiltak tar sikte på forenklinger, avklaringer av ansvarsforhold, og bedre samhandling mellom eksisterende sektorer. Ved å utvide, justere og forbedre de eksisterende tiltakene mener ekspertgruppen at hull i dagens tiltakskjeder kan tettes på en god måte.14

Ekspertgruppens rapport er et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringens videre arbeid med barne- og ungdomskriminalitet. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 15. september 2025.

8.4 Videreutvikling av reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

8.4.1 Lovendringer for raskere og bedre reaksjoner

Det er viktig at straffegjennomføringen tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, behov og ressurser, men også setter tydelige grenser. Justis- og beredskapsdepartementet har arbeidet med å kartlegge eventuelle utfordringer og forbedringspunkter ved reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som ble innført 1. juli 2014. Nordlandsforsknings evaluering15 og øvrig kartlegging har vist at mange får hjelp til et liv uten kriminalitet, men også at reaksjonene har et forbedringspotensial.

På bakgrunn av dette utredningsarbeidet har regjeringen lagt fram to lovproposisjoner som begge blant annet skal sikre raskere og bedre reaksjoner overfor unge lovbrytere, Prop. 139 L (2022–2023) Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll) og Prop. 114 L (2023–2024) Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom).

Prop. 139 L (2022–2023) ble behandlet i Stortinget i desember 2023, jf. Innst. 86 L (2023–2024) og lov 20. desember 2023 nr. 110. De fleste lovendringene trådte i kraft 1. september 2024, og skal blant annet sikre at det går kortere tid mellom lovbrudd og iverksettelse av straff, og at domstolene har flere handlingsalternativer ved idømmelse og brudd. Videre innebærer endringene en utvidelse av virkeområdet for oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år. Regjeringen prioriterte om lag 19 millioner kroner til iverksetting av lovendringene i statsbudsjettet for 2024. I tillegg ble det åpnet for gjennomføring av varetekt utenfor fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll for alle aldersgrupper. Endringen vil tre i kraft 15. august 2025. I nysalderingen for 2024 og statsbudsjettet for 2025 er det bevilget totalt 45,5 millioner kroner til iverksetting av denne endringen.

Prop. 114 L (2023–2024) ble behandlet i Stortinget i november 2024, jf. Innst. 44 L (2024–2025) og lov 29. november 2024 nr. 73. Proposisjonen fulgte opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget vedrørende de strafferettslige reaksjonene.16 Endringene trådte i kraft 1. desember 2024, og legger blant annet til rette for at det lokalt kan etableres hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år. Endringene innebærer også en utvidelse av adgangen til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel, og bedre ettervern ved å styrke oppfølgingen av unge domfelte ved løslatelse. I tillegg er retten til offentlig oppnevnt forsvarer utvidet til også å gjelde under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging. I nysalderingen for 2024 og statsbudsjettet for 2025 er det bevilget totalt 14,7 millioner kroner til iverksetting av lovendringene.

8.4.2 Særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker for gjerningspersoner under 18 år

Lang tid mellom lovbrudd og reaksjon kan være en stor belastning både for den som begår lovbrudd og for fornærmede og pårørende, og kan utgjøre en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd. Flere av endringene som er beskrevet i foregående punkt har som formål å sikre at det går kortere tid mellom lovbrudd og iverksettelse av en reaksjon.

I Norge er det Oslo som har de største utfordringene med gjentatt og alvorlig kriminalitet blant barn og unge, og med kriminalitet begått av barn og unge med tilknytning til kriminelle nettverk og grupperinger. Oslo har flere og til dels mer alvorlige saker enn andre byer. Justis- og beredskapsdepartementet ga i oktober 2023 Domstoladministrasjonen, i samarbeid med Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene, i oppdrag å utrede etablering av et hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo hvor gjerningspersonen er under 18 år. Departementet mottok utredningen, inkludert en tilleggsrapport med vurderinger av tiltakenes ressursbehov i 2024. I utredningen pekes det på flere tiltak som kan bidra til en raskere og mer effektiv saksbehandling i den enkelte etat og i samhandlingen mellom etatene. Flere av tiltakene er allerede gjennomført innenfor virksomhetenes gjeldende budsjettrammer.

Også Agder og Øst politidistrikt har særskilte utfordringer hva gjelder barne- og ungdomskriminalitet. På bakgrunn av dette er det i statsbudsjettet for 2025 bevilget 53,4 millioner kroner til en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker i Agder, Oslo og Øst politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. I tillegg har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslått 3,6 millioner kroner for å styrke kapasiteten til konfliktrådet og Asker og Bærum tingrett. Den særskilte satsingen vil gjøre det mulig å ansette flere i politiet, påtalemyndigheten, domstolene, kriminalomsorgen og konfliktrådet.

Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet viser til viktigheten ved at et slikt tilbud etableres i hele landet.17 Regjeringen vil vurdere å utvide den særskilte innsatsen for hurtigere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år til landets øvrige politidistrikter, jf. også Stortingets anmodningsvedtak nr. 480, 20. februar 2025.18 Justis- og beredskapsdepartementet har fått innspill om at det er behov for et felles digitalt verktøy for et effektivt samarbeid mellom de relevante aktørene.19 Regjeringen har derfor gitt Domstoladministrasjonen i oppdrag å koordinere arbeidet med å utrede dette.

8.4.3 Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget

Norsk kriminalpolitikk og straffegjennomføring skal være kunnskapsbasert, se kapittel 4. Dette fordrer at endringer evalueres for å undersøke om effekten er som ønsket. De lovendringene som er gjort i den senere tid, bør få tid til å virke. Samtidig er det viktig å samle kunnskap om effektene av lovendringene, og av den særskilte innsatsen. Regjeringen vil evaluere endringene for å samle informasjon som kan bidra til ytterligere utviklingsarbeid på dette viktige feltet.

Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert et forsknings- og utviklingsprosjekt om bruk og virkninger av gjenopprettende prosess og ungdomsreaksjonene. Oppdraget gjennomføres av Oslo Economics, og endelig forskningsrapport leveres til departementet i 2025. Det legges opp til at denne undersøkelsen vil danne et sammenligningsgrunnlag for senere studier.

8.4.4 Behov for et styrket tverrsektorielt samarbeid

Det var en klar forutsetning da ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført i 2014, at alle relevante aktører skulle bidra med sine tjenester under straffegjennomføring.20 Konfliktrådet har kun en koordinerende rolle for straffegjennomføringen, og har ikke egne tiltak utover å tilrettelegge for gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging. Det har likevel vist seg å være en utfordring å få hjelp til ungdommene, både når det gjelder rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer, volds- og aggresjonsproblemer og skadelig seksuell atferd, men også alternativt skoleopplegg, sysselsetting eller andre meningsfulle dagaktiviteter.21 Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet viser også til at det er problematisk at barn som skal gjennomføre straff utenfor fengsel ikke får de tiltakene de behøver.22

Det er viktig å tilrettelegge for et godt tverrsektorielt samarbeid og et godt innhold, slik at reaksjonene på best mulig måte bidrar til at barn og unge som begår lovbrudd kommer seg ut av et kriminelt miljø. Derfor fikk Sekretariatet for konfliktrådene, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet i 2022 et oppdrag om å utrede hindringer og muligheter for tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I utredningen fra høsten 2023 viser de tre direktoratene til at barn og unge under straffegjennomføring ikke nødvendigvis får den hjelpen de har behov for, selv der hvor tiltak og tilbud finnes.23 Direktoratene kom til at det er behov for regelverksendringer, pedagogiske virkemidler og styrking av konfliktrådene gjennom økte ressurser og tilføring av kompetanse. Direktoratene anbefalte at konfliktrådsloven tydeliggjør konfliktrådets ansvar for å samarbeide med velferdstjenestene, og også velferdstjenestenes ansvar for å delta i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Direktoratenes anbefaling er delvis fulgt opp gjennom konfliktrådsloven § 22 a som trådte i kraft 1. september 2024. Bestemmelsen er tilpasset samarbeidsbestemmelsene i lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator).24 Imidlertid er det fortsatt behov for å utrede hvilke virkemidler som vil være formålstjenlige for ytterligere å styrke innholdet i, og samhandlingen under, gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Direktoratene viste i tillegg til at regelverket for oppfølging og ruskontroll i straffesakssporet er fragmentert, og at praksis er ulik. De anbefalte at de rådgivende enhetene for russaker25 kunne ha en kontaktpunktfunksjon overfor konfliktrådet i saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.26 Regjeringen ser potensialet i at en ordning som allerede er etablert og lovregulert utnyttes effektivt og i tråd med behovene på området. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide veiledende materiell og opplegg for støtte til kommunene, slik at disse kan legge til rette for at rådgivende enheter for russaker kan ha en funksjon i det forebyggende arbeidet, som kontaktpunkt eller samhandlingsaktør for andre relevante sektorer og aktører, herunder skolen, konfliktrådet, kriminalomsorgen, politiet, pårørende mv.27

Øvrige anbefalinger fra direktoratene er til oppfølging i Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

8.4.5 Økt bruk av mekling i konfliktråd og oppfølging i konfliktråd

Konfliktrådet skal forebygge kriminalitet og bidra til konfliktløsning. I tillegg til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, har konfliktrådet ansvar for de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd og oppfølging i konfliktråd, se også kapittel 2.

Å møtes i konfliktrådet kan bidra til å forebygge at kriminalitet og konflikter eskalerer. Reaksjonen mekling i konfliktråd er også egnet for barn og unge, og reaksjonen oppfølging i konfliktråd kan være særlig egnet for unge over 18 år.

Konfliktrådet behandler også sivile saker innbrakt av private parter eller offentlige etater. Dette gir lokalsamfunnet mulighet til selv å håndtere uønskede hendelser eller konflikter. Straffesaker som er henlagt, for eksempel fordi gjerningspersonen var under 15 år på gjerningstidspunktet, kan bringes inn til konfliktrådet som en sivil sak dersom partene samtykker. Dette er hovedsakelig aktuelt for barn fra 12 år og oppover, men vurderes konkret i den enkelte sak. Meklingen er samtykkebasert, og går ut på at barnet møter den eller de som er utsatt for en krenkelse eller et lovbrudd. I dette møtet kan de snakke om det som har skjedd, hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtiden, og hvordan uretten kan rettes opp. Konfliktrådet har gode erfaringer i saker med ungdom under 15 år, og viser til at denne muligheten bør benyttes mer enn i dag, for å forebygge videre kriminalitet. Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet viser også til at mekling er et viktig tiltak som bør benyttes i større utstrekning enn i dag overfor barn under 15 år. Ekspertgruppen foreslår derfor at Justis- og beredskapsdepartementet utreder en hjemmel som innebærer at politiet kan overføre saker til konfliktrådet uten samtykke i saker der barnet er under 15 år.28 Regjeringen mener at bruk av mekling og andre reaksjoner i konfliktrådet kan være gode forebyggende tiltak og et egnet tilbud til fornærmede.

8.5 Styrket oppfølging av barn og unge i kriminalomsorgen

8.5.1 Økt kapasitet for mindreårige innsatte

8.5.1.1 For liten kapasitet i ungdomsenhetene

FNs barnekonvensjon artikkel 37 bokstav c sier at barn som er berøvet friheten skal holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være til det beste for barnet. En evaluering fra 2016 fastslo at det daværende prøveprosjektet med en ungdomsenhet og et tverretatlig team ved Bjørgvin fengsel i hovedsak oppfylte de grunnleggende kravene i FNs barnekonvensjon.29 I evalueringen konkluderes det med at ungdomsenheten og tverretatlig team burde bli et permanent tiltak. Da regjeringen tiltrådte var det totalt åtte plasser ved de to ungdomsenhetene, nærmere bestemt fire plasser ved Ungdomsenhet vest ved Bjørgvin fengsel (Bergen) og fire plasser ved Ungdomsenhet øst ved Romerike fengsel (Eidsvoll).

Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov, jf. straffegjennomføringsloven § 10 a. Ungdomsenhetene skal ha en tverrfaglig basisbemanning, i tillegg til et tverretatlig team som skal ivareta de innsattes behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse. Enhetene tilfredsstiller bygningsmessige og bemanningsmessige krav til et høysikkerhetsfengsel, men kan også tilpasses de innsattes individuelle behov.

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet blir de aller fleste mindreårige innsatt i, eller overført til, ungdomsenhetene. Der det er vurdert å være til barnets beste, kan mindreårige i noen tilfeller ha opphold i fengsel for voksne. Det kan være aktuelt for eksempel for å unngå lang reisevei til rettslokalet i forbindelse med en langvarig rettssak, eller den mindreårige og dennes pårørende ønsker plassering i et fengsel nær hjemstedet for å lette tilgangen til besøk.

At det er få og små ungdomsenheter, kan skape utfordringer ved innsettelse av mindreårige med tilhørighet til kriminelle nettverk. Strukturen medfører at det kan være vanskelig å holde disse innsatte adskilt fra hverandre, samtidig som hver av dem skal få et tilfredsstillende tilbud.

I dag er de fleste som innsettes i ungdomsenhetene, i varetekt. Innen det foreligger en rettskraftig dom på ubetinget fengsel, vil ungdommen i mange tilfeller ha fylt 18 år. Kriminalomsorgsdirektoratet har pekt på at en større tilrettelegging for en rask reaksjon etter lovbrudd, kan medføre at flere mindreårige vil gjennomføre en dom ved ungdomsenhetene.30 Dette vil bidra til å utfordre kapasiteten ved ungdomsenhetene. Regjeringen har derfor satt i verk flere tiltak for å utvide kapasiteten.

8.5.1.2 Sivilombudets undersøkelse om barn i Eidsberg fengsel

Sivilombudet har undersøkt ordningen med tre plasser31 for mindreårige i Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.32 Blant Sivilombudets hovedfunn er at mindreårige i Eidsberg avdeling plasseres sammen med voksne innsatte, og at plasseringen ikke gjøres på grunnlag av en vurdering av om fengsling sammen med voksne er til barnets beste. Ifølge Sivilombudet plasseres det mindreårige også i andre fengsler for voksne, og enkelte befinner seg i disse fengslene over lengre perioder. Videre peker Sivilombudet på at kriminalomsorgen mangler pålitelig statistikk om antall mindreårige i fengsel for voksne. Sivilombudet har anbefalt at ordningen med å plassere barn i Eidsberg avdeling opphører umiddelbart, og at det iverksettes tiltak som sikrer at mindreårige ikke plasseres i fengsel for voksne uten at dette er vurdert å være til barnets beste.

Regjeringen vil avvikle plassene for mindreårige ved Eidsberg avdeling så raskt som mulig. En slik avvikling må ses i sammenheng med behovet for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen. Som et avbøtende tiltak ble det fra desember 2024 avsatt en egen avdeling ved Eidsberg med inntil fem plasser kun for mindreårige, med et særskilt tilrettelagt tilbud gjennom et eget ungdomsteam. Tiltaket vil opphøre når elleve plasser ved Ungdomsenhet sørvest er opprettet, se punkt 8.5.1. Justis- og beredskapsdepartementet følger også opp Sivilombudets funn vedrørende regulering og styring.

For å kunne gi unge voksne i aldersgruppen 18–24 år en forsterket oppfølging ved Eidsberg avdeling, vil ungdomsteamet opprettholdes selv om plassene for mindreårige avvikles.

8.5.1.3 Anbefalinger fra ekspertgruppe om fengsling av barn

Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet har flere forslag knyttet til ungdomsenhetene og fengsling av barn. Ekspertgruppen viser blant annet til at det i dag er for stor variasjon mellom ungdomsenhetene, og påpeker at større ungdomsenheter med flere plasser enn tidligere, vil gjøre det krevende å få på plass tilstrekkelig bemanning og kompetanse. Ekspertgruppen anbefaler at det ikke bør være flere enn fire barn samlet på hver enhet. Ekspertgruppen foreslår at Kriminalomsorgsdirektoratet gis i oppdrag å utvikle en felles drifts- og fagmodell som skal gjelde for alle ungdomsenheter, og at oppdraget må utføres i samarbeid med aktørene som inngår i de tverretatlige teamene i ungdomsenhetene.33

Videre mener ekspertgruppen at det bør prøves ut lavsikkerhetsplasser for barn, for bedre å legge til rette for differensiering av sikkerhetsnivåer for barn i fengsel. Selv om ungdomsenhetene skal ivareta ulike sikkerhetsnivåer og gjøre tilpasninger for de innsattes individuelle behov, erfarer ekspertgruppen at barna i ungdomsenhetene i dag gjennomfører straff i et høysikkerhetsmiljø som er preget av situasjonen til det barnet som på ethvert tidspunkt har den høyeste sikkerheten. Ekspertgruppen mener også det prinsipielt er problematisk at barn i fengsel ikke har de samme mulighetene for å overføres til lavere sikkerhet som voksne innsatte har. Ekspertgruppen anbefaler derfor at det piloteres minst to lavsikkerhetsplasser ved Ungdomsenhet vest, men understreker samtidig at intensjonen med forslaget ikke er å øke den totale kapasiteten ved ungdomsenhetene ytterligere. En slik utprøving skal heller ikke føre til at terskelen for fengsling av barn endres, eller at bruken av mindre inngripende straffegjennomføringsformer enn fengsel reduseres. Ekspertgruppen mener at forslaget bør ses i sammenheng med den løpende vurderingen av det totale kapasitetsbehovet.34

Dersom vilkårene for å fengsle et barn er oppfylt, kan ikke fengslingsfristen overskride to uker, jf. straffeprosessloven § 185 andre ledd. Ekspertgruppen har erfart at fengslingsperioden på to uker i noen tilfeller oppleves som rigid, og at en fornyet prøving i domstolen hver 14. dag kan skape stor usikkerhet hos barnet. Det korte tidsperspektivet for oppholdet kan påvirke barnets motivasjon til å ta imot hjelp, og føre til at barnet ikke faller til ro. Ekspertgruppen anbefaler derfor at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det bør innføres en hjemmel for at domstolen i unntakstilfeller kan sette fengslingsfristen til fire uker for barn under 18 år.

8.5.1.4 Kapasiteten for mindreårige skal nær tredobles

På bakgrunn av kapasitetsutfordringer ved ungdomsenhetene, ble det i statsbudsjettet for 2024 satt av om lag 11 millioner kroner til å utvide kapasiteten ved Ungdomsenhet øst med to plasser. Plassene ble tatt i bruk samme år, og medførte at den samlede kapasiteten ved ungdomsenhetene ble ti plasser. Kapasitetsøkningen har blant annet bidratt til at det er enklere å holde innsatte adskilt ved behov, enten det gjelder kjønn eller andre årsaker, for eksempel at noen hører til i samme eller konkurrerende kriminelle miljø.

I en utredning av behovet for midlertidige og permanente fengselsplasser for mindreårige, anslår Kriminalomsorgsdirektoratet, i samarbeid med Politidirektoratet, at det er behov for mellom 25 og 30 fengselsplasser for mindreårige på kort sikt.35 Regjeringen vil derfor doble kapasiteten for mindreårige i 2025, og nær tredoble den i 2026.

I nysalderingen for 2024 og statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 181,5 millioner kroner til bedret kapasitet for mindreårige i kriminalomsorgen. Midlene er en del av regjeringens samlede satsing på forebygging mot barne- og ungdomskriminalitet. I 2025 skal det etableres 11 midlertidige plasser for mindreårige ved nye Agder fengsel, Ungdomsenhet sørvest (tidligere Evje avdeling). I utredningen gir Kriminalomsorgsdirektoratet uttrykk for at dette er det fengslet som det vil være enklest å omgjøre til en midlertidig ungdomsenhet, i tråd med FNs barnekonvensjon og gjeldende regelverk. Fengslet har i dag et eget separat bygg med egen luftegård og egne arealer for aktivitet og besøk. De 11 plassene vil bli fordelt på tre boenheter, for å sikre at hver av boenhetene ikke har mer enn fire plasser. De tre boenhetene vil også ha ulike sikkerhetsnivåer, inkludert plasser med høyt sikkerhetsnivå, plasser som kan benyttes med både høyt og lavere sikkerhetsnivå, og plasser med kun lavere sikkerhetsnivå. Dette skal bidra til at mindreårige innsatte kan tilbys en gradvis progresjon i straffegjennomføringen. De to første plassene ved ungdomsenheten ble tatt i bruk i april 2025, mens ytterligere to plasser vil kunne tas i bruk i løpet av første halvår 2025. De resterende plassene vil tas i bruk i løpet av 2025.

Ungdomsenhet øst skal utvides med seks permanente plasser. Store deler av eiendommen som huser dagens ungdomsenhet er ikke i bruk, og ett bygg står helt tomt. Det er behov for en rekke bygningsmessige utbedringer, inkludert etablering av flere luftegårder for å sikre at innsatte kan holdes adskilt også etter at kapasiteten økes. De nye plassene vil kunne tas i bruk i 2026. Den ordinære kapasiteten ved Ungdomsenhet øst vil dermed øke fra seks til tolv plasser. Total kapasitet ved ungdomsenhetene i kriminalomsorgen vil i 2026 være 27 plasser.

Tiltakene må ses i sammenheng med at det i august 2025 åpnes for gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Mange av de innsatte ved ungdomsenhetene er varetektsinnsatte. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet vil det å åpne for gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll redusere behovet for varetektsplasser ved ungdomsenhetene med mellom to og fem plasser.36

Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet støtter en kapasitetsøkning i ungdomsenhetene fra dagens nivå, forutsatt at kvaliteten i tilbudet blir tilstrekkelig god med hensyn til beliggenhet, bygningsmasse, kompetanse og innholdet i det faglige tilbudet til barna. Ekspertgruppen påpeker samtidig at det må være bevissthet i alle ledd om at økt kapasitet kan bidra til økt etterspørsel. Dette for å sikre at en utvidelse ikke fører til at terskelen for å fengsle barn senkes.37 Regjeringen understreker at etableringen av de nye plassene skal være i tråd med FNs barnekonvensjon og gjeldende regelverk, og skal ha både tverrfaglig basisbemanning og tverretatlig team som sikrer deltakelse fra helse- og velferdstjenestene. Den høye terskelen for å fengsle barn skal ligge fast.

I utredningen om behovet for midlertidige og permanente fengselsplasser for mindreårige viser Kriminalomsorgsdirektoratet til at kapasitetsbehovet på lengre sikt er usikkert. Direktoratet anbefaler derfor at det parallelt med de umiddelbare tiltakene, igangsettes en utredningsprosess for å etablere nye, permanente ungdomsenheter i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgsdirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en slik utredning. Det er lagt opp til at utredningen også skal se hen til relevante anbefalinger fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Illustrasjon: Anna Joëlson, Tibe.

8.5.2 Styrket oppfølging av unge i aldersgruppen 18–24 år under straffegjennomføring

Du får mange goder som ung innsatt, du får ulike tilbud som U25 der en blir sendt på framstilling for å gå på aktiviteter, dette er veldig positivt for oss unge som soner, dette burde være aktuelt for eldre innsatte også, dette kan få mange positive endringer for mange innsatte i fengsel.

Innspill til arbeidet med stortingsmeldingen fra innsatt i Bjørgvin fengsel

8.5.2.1 Ungdomsteam

Kriminalomsorgsdirektoratet har påpekt som en utfordring at det særskilte tilbudet til innsatte i ungdomsenhetene, langt på vei bortfaller den dagen den innsatte fyller 18 år. Mange opplever at det er en stor overgang å bli overført fra en ungdomsenhet til et ordinært fengsel ved fylte 18 år. Individuelt tilrettelagte løp kan opphøre, og negative tendenser kan bli forsterket. Et fortsatt tilbud om skole-, arbeids- og helsetjenester kan bidra til å forhindre tilbakefall til kriminalitet. Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet trekker også fram at det er en særlig utfordring med manglende kontinuitet i overgangen fra ungdomsenhet til ordinært fengsel ved fylte 18 år. Ekspertgruppen mener at økt kapasitet i ungdomsenhetene kan bidra til at innsatte kan få en mer tilpasset overgang eller anledning til å fullføre straffegjennomføringen i ungdomsenhetene etter fylte 18 år, og at situasjonen til barn som fyller 18 år i ungdomsenhetene bør tas med i vurderingen av det samlede kapasitetsbehovet.38

Total sitter det til enhver tid om lag 350 unge i aldersgruppen 18–24 år i fengsel. Personer i denne aldersgruppen kan ha samme utfordringsbilde og samme behov som personer under 18 år. Sivilombudet har også pekt på at unge er særlig sårbare for å utvikle skader fra isolasjon.39 Ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet understreker at det er i alderen 18–24 år at vi kan sikre at den innsatsen som gjøres før fylte 18 år, overføres inn i voksenlivet. Ekspertgruppen mener at det er behov for utredning og tilpasning for å utnytte mulighetene for denne aldersgruppen.40

Siden regjeringen tiltrådte i 2021 er det etablert tre ungdomsteam i kriminalomsorgen, i Oslo, Bergen og Trondheim. Ungdomsteamene er tverrfaglige, og skal styrke oppfølgingen av unge i aldersgruppen 18–24 år som gjennomfører varetekt eller straff i fengsel. Teamene skal gi de unge individuell oppfølging og legge til rette for endring, gjennom blant annet programvirksomhet og opplæring i nye ferdigheter knyttet til livsmestring. Videre skal de tilrettelegge for at andre offentlige instanser tar imot og følger opp når de unge løslates. Teamene skal særlig følge opp unge som er overført fra en ungdomsenhet til et ordinært fengsel, unge som er tilknyttet kriminelle nettverk, og unge som av ulike grunner er isolert. Erfaringene fra teamene er gode, men det er en utfordring at det ikke finnes ungdomsteam i alle regionene i kriminalomsorgen. Det er dessuten ikke et eget ungdomsteam for kvinnelige innsatte. Kriminalomsorgsdirektoratet mener at det er behov for mer informasjon om resultatene for ordningen med ungdomsteam og ungdomsansvarlige, og har derfor igangsatt en evaluering av ordningen. Evalueringen vil ferdigstilles i 2025. Regjeringen vil vurdere å utvide tilbudet med ungdomsteam til alle regionene i kriminalomsorgen, i tillegg til å etablere et eget ungdomsteam for kvinnelige innsatte.

Noen fengsler har en særskilt oppfølging av unge i aldersgruppen 18–24 år, både før innkomst, under straffegjennomføring og etter løslatelse, i samarbeid med hjemkommunen eller andre. Ett eksempel er Larvik fengsel, som over lang tid har hatt unge som målgruppe og utviklet systematisk miljøarbeid tilpasset målgruppen. Tilbudene i de ulike fengslene er imidlertid ulikt. Det hører under kriminalomsorgen å vurdere behovet for egne enheter eller avdelinger for innsatte i aldersgruppen 18–24 år.

8.5.2.2 Ungdomsansvarlige

Det er til enhver tid om lag 360 personer i aldersgruppen 18–24 år som gjennomfører straff utenfor fengsel. Også ved straffegjennomføring utenfor fengsel kan det være behov for tilrettelegging ut fra den enkeltes behov og utfordringer. I 2022 ble det etablert 10 nye stillinger som ungdomsansvarlige ved friomsorgskontorene i Akershus, Agder, Buskerud, Hordaland, Oslo, Rogaland, Tromsø, Trøndelag, Vestfold og Østfold.

De ungdomsansvarlige har et særlig ansvar for kvaliteten og tilretteleggingen for målgruppen. De skal sikre et godt samarbeid, og følge opp samarbeidsavtaler med fengslene, ungdomsteam, konfliktrådet, kommuner, frivillige organisasjoner, politi/påtalemyndighet mv., i tillegg til å sikre et samordnet og effektivisert arbeid med personundersøkelser for mindreårige. Kriminalomsorgens oppgaver knyttet til gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ivaretas også av de ungdomsansvarlige.

Kriminalomsorgsdirektoratet erfarer at etableringen av ungdomsansvarlige blant annet har ført til kortere saksbehandlingstid ved utarbeidelse av personundersøkelser for mindreårige, og større grad av alderstilpasning under straffegjennomføringen. Det har også styrket samarbeidet med andre virksomheter, blant annet med konfliktrådet i forbindelse med ungdomsstraff. Samtidig er det i dag fem friomsorgskontorer som ikke har egne ungdomsansvarlige. Regjeringen vil vurdere å etablere ungdomsansvarlige ved de friomsorgskontorene som mangler dette tilbudet.

8.5.2.3 Særregler for unge innsatte og domfelte

Straffegjennomføring i fengsel, og overgangen fra fengsel til frihet, kan være særlig krevende for unge domfelte. Dagens lovverk har derfor en utvidet adgang til gjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenke) for domfelte som er under 18 år, jf. straffegjennomføringsloven § 16 a andre ledd. Av forskrift om straffegjennomføring § 7-2 følger det at domfelte under 18 år også er unntatt fra begrensningene der for bestemte lovbruddskategorier. Verken straffegjennomføringsloven § 16 a eller forskriften kapittel 7 gir særregler for unge i aldersgruppen 18–24 år.

I mai 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring et forslag om å utvide adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll (fotlenke), og å åpne for bruk av digitale kontrolltiltak ved blant annet permisjoner og prøveløslatelse fra fengsel og forvaring.41 I høringen foreslås det egne særregler for unge domfelte mellom 18 til og med 24 år etter en trappetrinnsmodell. Etter forslaget vil adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll være videre jo yngre den domfelte er. Overgangen fra fengselsstraff til et liv i frihet kan være sårbar. Forslagene i høringen vil legge til rette for en mer kontrollert overgang mellom fengsel og frihet.

Videre er det vedtatt enkelte lovendringer som skal sikre unge domfelte bedre ettervern ved å styrke oppfølgingen ved løslatelse, se også punkt 8.4.1. Blant annet skal kriminalomsorgen, som ledd i forberedelse til løslatelse av domfelte under 25 år, ved samtykke alltid etablere kontakt med hjelpeapparatet, og i tillegg koordinere planlegging og tilrettelegging av tiltak ved løslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 41 fjerde punktum. Videre følger det av straffegjennomføringsloven § 42 femte ledd tredje punktum at det ved vurdering av prøveløslatelse for domfelte under 25 år, skal legges vekt på domfeltes alder sammenholdt med hensynet til progresjon og behovet for oppfølging.

8.5.2.4 Oppdrag om hindringer og muligheter for tverrsektorielt samarbeid for aldersgruppen 18–24 år

Kvaliteten i oppfølgingen av unge domfelte og innsatte er avhengig av et tverrsektorielt samarbeid og tjenestetilbudet lokalt. Kriminalomsorgsdirektoratet har påpekt at det kan være utfordrende at det ikke avsettes ressurser til tverrsektorielt samarbeid, eller tilstrekkelig ressurser i velferdstjenestene. Det varierer også mellom kommunene hva de kan tilby barn og unge under og etter straffegjennomføring, for eksempel når det gjelder bolig, og det kan oppstå uklarheter om hvem som har det overordnede ansvaret for å følge opp unge over 18 år.

På denne bakgrunnen har Kriminalomsorgsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å utrede hvilke hindringer og muligheter som finnes for tverrsektorielt samarbeid for aldersgruppen 18–24 år, og for de ulike tjenestenes deltakelse før, under og etter straffegjennomføring. Oppdraget hadde frist 15. juni 2025. Det inngår i oppdraget å foreslå tiltak for at unge i alderen 18–24 år som gjennomfører straff får nødvendig hjelp og tjenester.

8.6 Barnets beste som et grunnleggende hensyn i straffegjennomføringen

Barn er mer sårbare enn voksne, blant annet fordi de er mer avhengig av voksne for å kunne vite hvilke rettigheter de har, og for å kunne ivareta sine interesser. Derfor har barn et særskilt vern etter Grunnloven og mange av de menneskerettighetskonvensjonene som Norge er bundet av.

FNs barnekonvensjon har fire generelle prinsipper om barnets beste, rett til å bli hørt, rett til ikke-diskriminering, og rett til liv, overlevelse og utvikling. Disse prinsippene har betydning for tolkningen av andre bestemmelser i konvensjonen. Ved motstrid mellom konvensjonen og andre lovbestemmelser, går konvensjonen foran, jf. menneskerettsloven § 3 jf. § 2. Ungdomsreaksjonene i konfliktrådet er utformet med mindreårige for øyet, og blant annet regulerer konfliktrådsloven § 22 b særskilt ungdommens rett til medvirkning. Også straffegjennomføringsloven har enkelte særregler om personer under 18 år.

I generell kommentar nr. 24 har FNs barnekomite oppfordret statene til å ha en helhetlig tilnærming til problemstillinger knyttet til barn i konflikt med loven. Regjeringen vil vurdere hvordan en enda bedre kan legge til rette for at barnets beste og andre grunnleggende prinsipper i FNs barnekonvensjon etterleves i vurderinger og avgjørelser etter disse lovene.